Regjeringen legger i proposisjonen fram en melding om
den akuttmedisinske beredskapens organisering, finansiering og lovforankring.
Regjeringen vil stille krav til at den akuttmedisinske beredskapen
skal planlegges og utføres under hensyn til at:
– Befolkningen
skal ha tilgang på nødvendige helsetjenester uansett
hvor i landet de bor og innenfor en akseptabel og forutsigbar tidsramme.
– De faglige krav som stilles,
skal være godt dokumentert ut fra erfaringsgrunnlag eller
forskning.
– De økonomiske og personellmessige
ressurser skal utnyttes best mulig.
– De akuttmedisinske tjenestene
skal være en del av den ordinære helsetjenesten
og inngå som en del av helseregionenes helseplaner som
skal vedtas av Sosial- og helsedepartementet.
Det opplyses at meldingens vurderinger og forslag tar
utgangspunkt i innstillingene til to utvalg som ble oppnevnt i 1997
for å vurdere ulike sider av den akuttmedisinske beredskapen,
"Luftambulanseutvalget" (jf. NOU 1998:8 "Luftambulansetjenesten
i Norge") og "Akuttutvalget" (jf. NOU 1998:9 "Hvis det haster - Faglige
krav til akuttmedisinsk beredskap".) Det redegjøres for
hovedtrekkene i disse to innstillingene.
Det redegjøres for de ulike leddene
i den akuttmedisinske kjeden og for omfanget av virksomheten ved
de ulike tjenestene.
Det uttales at den overordnede målsetningen
er en akuttmedisinsk beredskap som har en høy faglig standard
med klare avsvarsforhold, hensiktsmessig organisering, innarbeidede
rutiner og gode tekniske løsninger, og som gir et mest
mulig likeverdig tilbud til hele befolkningen. Etter departementets
syn er det behov for en gjennomgang av dagens organisering av de akuttmedisinske
tjenestene med fokus på om økonomiske og personellmessige
ressurser brukes på en fornuftig og rasjonell måte.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, mener meldingen gir en god og utførlig
beskrivelse av de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og
sammenhengene mellom disse. Meldingen omhandler en rekke tiltak
som tar sikte på å styrke den akuttmedisinske
beredskapen, herunder akuttmedisinsk kommunikasjon, akuttberedskap
i kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten
og akuttberedskapen i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen slutter seg til den
overordnede målsettingen om høy faglig standard
og et mest mulig likeverdig tilbud, forutsigbare ledd i den akuttmedisinske kjede,
en mer stabil helsepersonellsituasjon og effektiv bruk av ressurser.
Komiteen vil understreke at den
medisinske akuttberedskapen må gi et mest mulig likeverdig
tilbud til hele befolkningen. Organiseringen av tjenesten må ta hensyn
til at bosettingen i deler av landet er spredt,og at det mange steder
er lang avstand til spesialiserte helsetilbud. I denne sammenheng
vil komiteen peke på at det må være
aksept for at forutsetningene er forskjellig, og at tjenestene derfor
vil ha ulik utforming i ulike deler av landet.
Komiteen viser til at meldingen
inneholder en rekke forslag som hver for seg kan bidra til at den akuttmedisinske
beredskap kan bli bedre.
Komiteen viser videre til at
akuttmedisinsk beredskap ivaretas av et stort antall aktører
med forskjellige oppgaver og organisatorisk tilhørighet,
den såkalte akuttmedisinske kjede. Imidlertid mangler meldingen etter komiteens mening
tilstrekkelig fokusering på tiltak som kan sikre at alle
leddene i kjeden samhandler på best mulig måte. Komiteen viser
her til hovedmålsettingene som bl.a. forutsetter klare
ansvarsforhold, hensiktsmessig organisering, innarbeidede rutiner
og gode tekniske løsninger. Komiteen har merket
seg at det i NOU 1998:9 påpekes at det er stort behov for økt
samarbeid innen og på tvers av forvaltningsnivåene,
og at oppgavene må løses i et regionalt perspektiv.
Videre påpekes det at også dokumentasjon er mangelfull,
og et behov for enhetlige registreringer av volum og kvalitet i
tjenesten.
Komiteen mener det må stilles
konkrete krav til at det etableres klare ansvarsforhold og egnede
samarbeidsfora som forplikter alle ledd i den akuttmedisinske kjede,
slik at best mulig samhandling kan finne sted når situasjonen
gjør det påkrevet. For å kunne samhandle
kreves egnede kommunikasjonssystemer, innføring av enhetlige
systemer som kan sikre at nødvendig informasjon kan hentes
der den finnes, og raskt bringes til hjelpepersonellet, samtidig
som systemet sørger for registrering av data til dokumentasjon
og kvalitetsutvikling.
Komiteen mener den akuttmedisinske
kjeden må knyttes sammen ved hjelp av tilgjengelig informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT) i form av integrert, enhetlig og
standardisert system for kommunikasjon. Dette kan, etter komiteens oppfatning, sikre
at alle ledd i kjeden på en trygg og sikker måte kan
utveksle enhver nødvendig informasjon, herunder tale, journalopplysninger,
undersøkelsesresultater, bilder m.m. Komiteen viser
her til den statlige handlingsplanen "Si @ !" (I-1018-B).
Grunnlaget for tjenesten må være
at øyeblikkelig hjelp-tjenestene i kommunene er velfungerende
og forsvarlige. Komiteen vil understreke at der avstandene
til sykehus er lange, er det viktig at dette kompenseres med å stille
faglige krav til ambulanse- og luftambulansetjenesten.
Komiteen viser til at helseregionene
i dag har ansvar for spesialisthelsetjenesten og for at de ulike ledd
i den akuttmedisinske kjeden har en faglig høy standard
og er rett dimensjonert i forhold til hverandre.
Komiteen viser til behandlingen
av Ot.prp nr. 66 (2000-2001) og forslaget om at staten fra 1. januar 2002
tar over ansvaret for spesialisthelsetjenesten, herunder ambulansetjenesten.
Komiteen vil understreke viktigheten
av forutsigbarhet i de ulike ledd i den akuttmedisinske kjeden.
Tid er ofte en kritisk faktor, og det er svært viktig at
tilbudene, organiseringen og den faglige kvaliteten innenfor det
enkelte ledd i den akuttmedisinske kjeden er forutsigbar, både
for befolkningen og helsepersonell. Det samme gjelder når
situasjonen nødvendiggjør et samarbeid over kommune-
og fylkesgrenser, spesielt i forbindelse med ulykker og hvor et
stort antall skadede er involvert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil også peke på at
mange lokalsykehus har store problemer med å rekruttere
medisinske spesialister og er avhengig av å benytte leger
i korttidsvikariater.
Komiteen mener dette
er svært uheldig og er med på å svekke
den akuttmedisinske beredskapen. Helsepersonell er nøkkelpersoner
i den akuttmedisinske kjeden, og komiteen vil understreke
at organiseringen av de ulike tjenestene må skje på en
måte som kan virke rekrutterende og stabiliserende i forhold
til helsepersonellsituasjonen.
Komiteen vil bemerke at det brukes
store ressurser, både økonomiske og personellmessige,
i den akuttmedisinske kjeden. Antall leger og sykepleiere har økt betydelig
de siste årene, og komiteen mener at deres kompetanse
kan utnyttes på en mer effektiv måte. Komiteen mener
det er behov for en gjennomgang av organiseringen av de medisinske
tjenestene, både de økonomiske og personellmessige
ressurser, slik at de kan brukes på en mer fornuftig og
rasjonell måte.