Det er nødvendig å skille
mellom to faser når det gjelder økonomiske og
administrative konsekvenser av forslagene i meldingen. Første
fase er knyttet til selve gjennomføringen av forslagene,
mens den andre og viktigste fasen gjelder de langsiktige virkningene
av forslagene. I dette kapitlet omtales ikke økonomiske og
administrative konsekvenser for fylkeskommunene av Regjeringens
forslag om å statliggjøre spesialisthelsetjenesten.
Omstilling i tråd med Regjeringens
forslag vil kreve ressurser til gjennomføringen av endringene.
Utgiftene vil være knyttet både til overføring
av oppgaver og ansvar mellom forvaltningsnivåene, og til
integrering av statens utdanningskontor og fylkeslegeembetene i fylkesmannsembetene.
Videre vil det være omstillingskostnader knyttet til eventuelle
frivillige endringer i fylkesinndelingen. Dette er engangsutgifter
i forbindelse med omstilling til nye enheter.
Redusert statlig styring: Både
for staten og kommunesektoren vil Regjeringens mål om å redusere
statens styring medføre administrative og økonomiske
besparelser. For staten vil besparelsene være knyttet til
at mindre ressurser benyttes til å utarbeide og følge
opp ulike styringsinstrumenter, for eksempel øremerkede tilskudd
og statlige handlingsplaner. Regjeringen mener videre at det er
samordningsgevinster og administrative besparelser å hente
ved at statens utdanningskontorer og fylkeslegeembetene integreres
i fylkesmannsembetene.
For kommunesektorens del vil effektivitetsgevinstene
være knyttet til to forhold. Kommunesektoren vil kunne
bruke mindre administrative ressurser på å imøtekomme
statlige krav om for eksempel utarbeidelse av handlingsplaner, dokumentasjon
i forhold til øremerkede tilskudd og rapportering. Videre
vil kommunesektorens økte frihet gi den muligheter til å tilpasse
tjenestene til lokale forhold og foreta ønskede prioriteringer
mellom sektorer. Både ut fra et lokalt perspektiv og ut
fra nasjonaløkonomiske hensyn er de uheldige effektene
på prioriterings- og kostnadseffektiviteten av statens
styring i dag bekymringsfull.
Mulige administrative stordriftsfordeler
på regionalt nivå: Det er vanskelig å gi
anslag på de mer langsiktige økonomiske og administrative
konsekvensene av endringer i fylkesinndelingen, da slike endringer
vil være et resultat av hvilke regionale initiativ og beslutninger som
blir tatt.
Imidlertid vil sammenslåinger til større
administrative enheter kunne gi stordriftsfordeler både
innenfor den sentrale administrasjonen og innenfor tjenesteytingen.
Endringer i oppgavefordelingen:
Det er vanskelig å måle de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av forslagene når det gjelder regionale utviklingsoppgaver. Regjeringen
mener imidlertid at forslagene vil legge til rette for en mer effektiv
ressursbruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til redegjørelsen
for de økonomiske og administrative konsekvensene av de
forslagene som ligger i meldingen. Flertallet har
spesielt merket seg at en viktig konsekvens av omleggingene som
nå foreslås er at ressurser vil frigjøres
fra administrasjon til produksjon. Veksten i offentlig sektor gjør
oss avhengig av økt tilgang på arbeidskraft og
dermed er det viktig at det ryddes plass for økt innsats
på de områder behovet er størst.
Flertallet viser til at beregninger
av de økonomiske konsekvensene vil bli gjort i forbindelse
med nødvendige oppfølgingsproposisjoner til Stortinget. Flertallet vil
understreke at staten forplikter seg til å dekke alle nødvendige
kostnader som oppstår i forbindelse med sammenslåingsprosesser
i fylkeskommunene.
Flertallet slutter
seg til tidsplanen det legges opp til i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
omfattende endringer som foreslås i fordelingen av oppgaver
mellom stat, fylker og kommuner. Disse endringene vil måtte
medføre betydelige endringer også i finansiering
og rammeoverføringer for kommunene. Nye oppgaver betinger nye
ressurser. Selv om det antas at reformen også vil kunne
frigi administrative ressurser i kommuner og fylker, er det liten
tvil om at de nye oppgavene vil innebære et betydelig ressursbehov.
Etter disse medlemmers vurdering vil dette kreve
en gjennomgang av finansieringssystemet og rammeoverføringsordningen
i forhold til kommunene. Nye indikatorer som omfatter samferdsel,
miljø og landbruk må innarbeides, og gis en vekting
i rammeoverføringssystemet som innebærer at oppgavene
blir fullfinansiert på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Disse
medlemmer ber Regjeringen legge et opplegg for endringer
i rammeoverføringssystemet fram for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet foreslår både avvikling
av fylkeskommunen og avvikling av fylkesplanarbeidet. Dette vil
gi personellmessige og økonomiske besparelser. Både
direkte og indirekte vil dette gi besparelser både i offentlig
og privatsektor, særlig på lang sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Dokument nr. 8:05 (1999-2000) og andre forslag fra Fremskrittspartiet
angående de store potensielle innsparingene som en opphevelse
av fylkeskommunene som forvaltningsledd kan gi, hovedsakelig gjennom
reduserte utgifter til et overflødig og lite smidig byråkrati. Disse
medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets
mange tidligere merknader og forlag i løpet av inneværende
stortingsperiode om innsparingspotensialet i kommunesektoren, gjennom effektivisering,
rasjonalisering og konkurranseutsetting.