Regional statsforvaltning er sentral i gjennomføringen
av nasjonal politikk, og er et virkemiddel i statens styring av
kommunesektoren. Også i omfang er regional stat en betydelig
del av offentlig forvaltning. Fornyelse av regional statsforvaltning
er av den grunn en sentral del av Regjeringens reform av ansvars-
og oppgavefordelingen.
Regjeringen ønsker en regional statsforvaltning
som er samordnet, effektiv og tydelig. Regional stat må organiseres
slik at statens så vel som innbyggernes, næringslivets
og kommunesektorens behov imøtekommes. Organiseringen av
regional statsforvaltning må legge til rette for en effektiv
bruk av ressurser på alle tre forvaltningsnivå.
Regjeringen ønsker å redusere
den statlige detaljstyringen av kommunesektoren, og gi fylkeskommunene økt
ansvar for samfunnsutviklingen i regionen. Det betyr at det også må gjøres
endringer i regional statsforvaltnings organisering, oppgaver og
virkemåte. Det understrekes at det samtidig må tas
hensyn til verdiene knyttet til rettssikkerhet og et likeverdig
tjenestetilbud i alle deler av landet.
Regjeringen vil foreta en gjennomgang av regional statsforvaltning
innenfor rammen av det løpende arbeidet med fornyelse av
offentlig sektor. Hensikten med gjennomgangen er å fastsette
prinsipper og gjennomføre tiltak som kan bedre kostnads-
og formålseffektiviteten i regional statsforvaltning.
Kommunesektoren har i mange sammenhenger hevdet
at staten på regionalt nivå er sektorisert, utydelig
og i mange tilfeller gir motstridende styringssignaler. Regjeringen ønsker å samordne
statens styring av kommunesektoren bedre, og foreslår av
den grunn å integrere fylkeslegen og statens utdanningskontor
i fylkesmannsembetet.
De foreslåtte endringene i oppgavefordelingen
og organiseringen på regionalt nivå, vil styrke
og samtidig legge til rette for å videreutvikle fylkesmannens
rolle som rettssikkerhetsinstans. Fylkesmannen vil på regionalt
nivå være en garantist for at innbyggerne mottar
de tjenester og behandles på den måten som de
etter loven har krav på, og at kommuner og fylkeskommuner
overholder lover og regelverk.
Komiteen viser til
beskrivelsen av den regionale statsforvaltnings organisering, oppgaver
og virkemåter framover. Komiteen slutter
seg til målet om en samordnet, effektiv og tydelig regional
statsforvaltning og er således enig i at gjennomgangen
av forvaltningen rettes inn mot de fire målene Regjeringen
har skissert og redegjort for; nemlig bedre organisering av regional statsforvaltning,
styrket samordning, videreutvikling av fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans
og økt effektivisering av virksomhetene.
Komiteen peker på at
Oppgavefordelingsutvalget tilrådde å integrere
fylkeslegen og statens utdanningskontor i fylkesmannsembetet av
hensyn til brukervennlighet, rettssikkerhet, effektivitet og en
samordnet og enhetlig behandling av kommunesektoren. Komiteen har
merket seg at kommunene og fylkeskommunene i høringsrunden
har sagt seg enige. Komiteen støtter således
Regjeringens tilråding om en slik integrering. Komiteen legger
vekt på at slik integrering vil effektivisere organiseringen
av regional statsforvaltning og ikke minst være forenklende
for brukerne av offentlige tjenester.
Komiteen mener videreutviklingen
av fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans er viktig og riktig.
Det er svært viktig at det finnes en garantist for at innbyggerne
mottar de tjenester og behandles på den måten
som de etter loven har krav på, og at kommuner og fylkeskommuner
overholder lover og regelverk. Komiteen vil peke
på at når ansvaret for klagebehandlingen samles
hos fylkesmannen vil det bli enklere for innbyggerne å orientere
seg i forvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet,
er enig i Regjeringens vurdering av at forslaget vil videreutvikle
fylkesmannen som samordningsinstans overfor kommunesektoren.
Flertallet viser til Regjeringens
forbehold om at den før gjennomgangen er foretatt, vil
være tilbakeholden med å etablere nye selvstendige
enheter på regionalt nivå, dette slutter flertallet seg
til.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener fylkesmannsembetet kan reduseres
i forhold til i dag. Ikke bare gjennom å flytte oppgaver
til andre forvaltningsnivå, men først og fremst
gjennom å forenkle lover og regelverk slik at behovet for
veiledning og hjelpearbeidet overfor kommunene blir mindre. Disse
medlemmer vil understreke at fylkesmannen som klageinstans
skal utøve legalitetskontroll, ikke skjønnsutøvelse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at den regionale statsforvaltningens
oppgaver bør være tilsyns- og kontrolloppgaver,
samt veiledning i forhold til lover og regelverk. Disse medlemmer mener
at utøvende oppgaver må overføres til
regionnivået.
Disse medlemmer mener den regionale
statsforvaltningen må samles under ledelse av statens øverste
embetsmann i regionen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at det er fylkeskommunene som folkevalgt organ som skal
ha samordningsrollen på regionalt nivå. Fylkesmannen
skal innenfor dette samarbeidet koordinere og samordne statens innspill og
agering. Dette medlem vil vise til at uten å sette fylkeskommunen
i førersetet på så vesentlige punkter, vil
ikke den foreslåtte reformen kunne bidra med noe nytt og
vesentlig.