3.1 Sammendrag

Departementet mener at fastsettelsen av konkrete mål og strategier på brann- og eksplosjonsvernområdet på nittitallet har vært hensiktsmessig selv om de relativt ambisiøse målene ikke er oppnådd fullt ut. Myndighetenes arbeid har kommet langt når det gjelder regelverksutvikling og informasjonsarbeid. Når det gjelder samarbeid og samordning av ressursene, særlig i det brannforebyggende arbeidet der flere aktører er inne i bildet gjenstår det fremdeles en del arbeid for å kunne oppnå ytterligere resultater i brann- og eksplosjonsvernarbeidet. Et grunnleggende prinsipp som også er søkt fokusert er å sikre en uavhengig tilsynsmyndighet.

Den offisielle brannstatistikken Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har ansvaret for, viser at så mye som 35-40 pst. av brannene kan være forårsaket av elektrisitet. Tallene kan være opp mot 50 pst. hvis statistikken også hadde inkludert tilløp og branner som ikke blir meldt til DBE/Politiet. I perioden 1995-1999 omkom det totalt 311 personer som følge av brann. Av disse omkom over 20 pst. i branner med elektrisk årsak. I forhold til internasjonal statistikk er de norske tallene på dette området uforholdsmessig høye. Det må derfor settes i verk tiltak for å reversere denne utviklingen.

Det vil i den forbindelse være behov for et mer målrettet og slagkraftig tilsyns- og informasjonsarbeid spesielt rettet mot brannutsatte grupper av befolkningen.

Videre må det settes i verk tiltak for å bedre samarbeidet regionalt og lokalt mellom de ulike myndigheter som arbeider med forebygging av skader og ulykker. Her har departementet positive erfaringer når det gjelder forsøksvise samordningsprosjekter mellom de lokale eltilsyn og de kommunale brannvesen. En samlet sentral styring av tilsyn både med elektrisitetssikkerhet og brann- og eksplosjonsvernproblematikk vil imidlertid kunne gi gunstige føringer for ytterligere lokalt samarbeid.

I det brannforebyggende arbeidet har både Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) et forvaltningsansvar. En mer rasjonell utnyttelse og samling av de to etatenes ressurser med hensyn til forebygging av branner vil kunne være et viktig tiltak for å styrke innsatsen på elektrisitetssikkerhets- og brann- og eksplosjonsvernområdet. På denne bakgrunn fattet regjeringen i desember 2000 en prinsippavgjørelse om at det skal settes i gang et arbeid for å slå sammen Produkt- og Elektrisitetstilsynet med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i Tønsberg.

I meldingen gis det en nærmere beskrivelse av begrunnelsen for, og det videre arbeid, med å slå sammen de to etatene. Det gis også en beskrivelse av de nye mulighetene en samling av de to etatenes fagområder og ressurser vil kunne gi, med hensyn til en styrket og mer samordnet innsats i det brannforebyggende arbeidet.

Departementet mener at en hel eller delvis sammenslåing av DBE og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), med DBE som overordnet myndighet, vil kunne gi ressursmessige gevinster. Ifølge Statskonsults rapport "stykkevis og delt" er det stort sammenfall i virksomhetsrettede oppgaver mellom DBE og NSO.

Forholdet mellom de oppgaver DBE skal utføre etter regelverket og de oppgaver kommunene tradisjonelt har utført omtales i meldingen. Gjennom lovendringer er det lagt til rette for mer fleksible tillatelsesordninger og for overføring av enklere saksbehandlingsoppgaver til kommunene. Et eksempel her er forenklede regler for etablering av bensinstasjoner.

Regelverket for organisering og dimensjonering av brannvesenet legger, i tillegg til intensjonen om en styrking av det forebyggende arbeidet, opp til en bedre utnyttelse av de samlede beredskapsressurser og sikring av nødvendig beredskapskompetanse i brannvesenet.

Beredskap utgjør for øvrig den største andelen av kostnadene forbundet med et brannvesen. Regelverket åpner for kasernert beredskap på dagtid og hjemmevakt om natten i en del kommuner hvor det tidligere var krav til kasernert beredskap døgnet rundt. Dette medfører at flere ressurser kan legges inn i det forebyggende arbeid. Bare et fåtall av de kommuner som har mulighet etter regelverket har lagt om til en slik ordning foreløpig. Det er således et potensial for en enda bedre regional utnyttelse av ressursene. Kommunene skal i den forbindelse påvirkes til å etablere samarbeidsløsninger for å oppnå større effektivitet og kvalitet i gjennomføringen av brannvesenets oppgaver. Det skal i løpet av meldingsperioden igangsettes prøveordninger for regional gjennomføring av forebyggende tilsynsoppgaver i tilknytning til utfordrende tilsynsobjekter som tunneler, fengsler, sykehus o.l.

Et nytt bidrag i beredskapssammenheng er Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG). Disse er opprettet for bedre å kunne utnytte Sivilforsvarets ressurser til oppgaver i fredstid. Disse er gitt opplæring og utstyr blant annet til innsats ved branner. FIGene kommer i tillegg til kommunenes primærberedskapsstyrke, men har i dag gjennom Sivilforsvarets skoler en langt bedre opplæringsordning enn brannvesenets deltidsstyrke, som er primærinnsatsstyrke i de fleste kommuner i landet. Samordningen av disse ressursene er imidlertid mangelfull. Departementet mener derfor at det foreligger et potensial for betydelige samfunnsmessige gevinster ved en nærmere samordning av de operative rednings- og beredskapsressursene på sentralt og lokalt nivå.

Justisdepartementet opprettet for øvrig et utvalg i 2000 for å utrede de operative rednings- og beredskapsressurser. De ovennevnte problemstillinger vil derfor være en naturlig del av dette utvalgets arbeid. I tillegg arbeides det med en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap der en del av disse spørsmålene vil bli nærmere vurdert.

Et nytt fenomen der brann kan føre til storulykke i form av mange døde, er store ungdomsfester som arrangeres i uegnede lokaler og hvor bruk av ulike rusmidler ikke er uvanlig. Disse objektene er utenfor brannmyndighetenes kontroll, samtidig som det er grunn til å anta at sikkerheten for de tilstedeværende ikke er vurdert på en tilfredsstillende måte fra arrangørenes side. Det vil derfor bli tatt initiativ til at de lokale brannvesen etablerer et samarbeid med politiet for å få bedre oversikt over slike arrangementer.

Det konstrueres stadig nye typer bygg hvor mange mennesker er samlet og hvor det således kan foreligge en risiko for tap av mange menneskeliv dersom bygget ikke er tilfredsstillende sikret. Et eksempel er kombinerte bygg som inneholder både boligenheter og handelssentre. Dette er en utfordring både for bygnings- og brannvernmyndighetene. Meldingen introduserer en utredning av nye og strengere bygnings- og branntekniske krav til bygg der det er risiko for tap av mange menneskeliv, blant annet utvidede krav til sprinkling.

Departementet vil også utrede en samordning av brannvernkravene i bygningslovgivningen med kravene i brann- og eksplosjonsvernregelverket med tanke på å samle disse i ett regelsett, fortrinnsvis bygningsregelverket. Brannvesenet skal fortsatt være tilsynsmyndighet, men det vil være naturlig også å utrede mulighetene for en nærmere samordning og bedre ressursutnyttelse av bygningsmyndighetenes og brannvernmyndighetenes ressurser på lokalt nivå.

De ovennevnte utviklingstrekk i kap. 2 gjør seg særlig gjeldende innen petroleumsvirksomheten. Mer integrerte anlegg land/sokkel, og utfordringer knyttet til virkninger av omstruktureringer, kostnadsreduksjoner og nedbemanning reiser spørsmålet om det bør settes inn en mer samordnet innsats fra helse-, miljø- og sikkerhetsmyndighetene overfor denne industrien. Tilsynserfaringer med petroleumsvirksomheten til havs viser en tendens til at tradisjonelle sikkerhetsutfordringer på teknologisiden blir forsterket gjennom de organisatoriske endringene som foretas i disse virksomhetene. På denne bakgrunn vil det være behov for å vurdere om det også på landsiden vil være behov for et tilsynsapparat som kan ivareta helheten for sikkerhet både for mennesker, miljø og materielle verdier på dette området. Departementet ser det derfor som hensiktsmessig å se på behovet for å utrede mulighetene for en bedre utnyttelse av myndighetenes totale ressurser i tilsynet med olje- og gassrelaterte industriutbyggings- og rørledningsprosjekter, og i tilsynet med drift av slike anlegg. I et slikt perspektiv vil det være naturlig å se på mulighetene av å kunne nyttiggjøre seg de ressurser, den kompetanse og erfaring Oljedirektoratet har opparbeidet seg gjennom tilsyn med tilsvarende virksomhet på den norske kontinentalsokkelen.

Regelverket for transport av farlig gods til sjøs og i luften forvaltes av andre myndigheter enn DBE. Regelverket er lite brukervennlig, og det oppstår formelle og praktiske problemer når slikt gods skal transporteres med forskjellige typer transportmidler, for eksempel i tilknytning til veg- og fergetransport. Internasjonalt diskuteres det en harmonisering av regelverket for transport av farlig gods, der både veg-, jernbane-, luft- og sjøtransport ses i sammenheng. Undersøkelseskommisjonen etter Lillestrømulykken kommer også med anbefalinger på dette området. På denne bakgrunn foreslår departementet at det settes i verk en utredning av den samlede forvaltningen av transport av farlig gods i Norge. Målene for en slik utredning må være å finne frem til ordninger som kan øke sikkerheten ved transport av farlig gods, bedre regelverket, styrke fagmiljøet og effektivisere forvaltningen på området.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det har vært riktig å formulere konkrete mål for reduksjoner på brann- og eksplosjonsområdet slik det ble gjort i St.meld. nr. 42 (1991-1992).

Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 15 (1991-1992) er konkretisert en målsetting på 30 pst. reduksjon i antall dødsbranner og 50 pst. reduksjon i antall storbranner.

Komiteenvil understreke at konkretiserte mål er viktig for evaluering og resultatmåling. Det er viktig å kunne sammenlikne status i forhold til måltallene for derigjennom å kunne vurdere effekten av de strategier og virkemidler som er satt inn i arbeidet.

Komiteen anser det også som et viktig forebyggende tiltak at virksomhetene følger opp HMS-arbeidet og har innført en systematisk og seriøs internkontroll.

Komiteen viser til brev av 15. mai 2001 fra Norsk Brannvernforening der det konkluderes med at brannsikringen i helseinstitusjoner er under enhver kritikk.

Komiteen uttrykker sterk bekymring på bakgrunn av disse opplysningene fra Norsk Brannvernforening og foreslår at Regjeringen straks iverksetter de nødvendige tiltak for hurtigst mulig å bedre sikkerheten ved alle statlige, kommunale og private helseinstitusjoner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at alle sprengningsarbeider foregår under betryggende kontroll og sikkerhet og at antall sprengningsuhell reduseres med minst 30 pst. i forhold til nivået i perioden 1995-1999.

Komiteen vil understreke at kompetanse og opplæring for brannfolk skal prioriteres. Spesielt synes det å være et behov for bedre utdanning og kompetanseheving hos deltidspersonell i brannvesenet. Når 7 000 deltidspersonell ved utgangen av 1999 fortsatt manglet grunnkurset er dette helt uholdbart og regjeringen må sørge for å bedre situasjonen hurtigst mulig. Også etter- og videreutdanningen må forbedres slik at brannmannskapene er i stand til å utføre sine oppgaver på en optimal måte både rent sikkerhetsmessig og faglig.

Komiteen mener innføring av 112 som et felles nødnummer for dagens 110, 112 og 113 er riktig.

Komiteen foreslår at arbeidet med å innføre et felles nødnummer for hele landet, 112, skjer så raskt som mulig da en slik forenkling vil ha både publikumssikkerhets- og effektivitesmessige fordeler.

Komiteen viser til at det er en tradisjon i Norge at kommuner kjøper brannvernstjenester fra andre kommuner enn fra private firmaer med eget brannvesen. Dette gjelder tjenester både av forebyggende og beredskapsmessig art. I dag er det ingen firmaer som aktivt tilbyr beredskapstjenester. Det er en rekke avtaler hvor kommuner kjøper tjenester av en annen kommune eller hvor kommunene har gått inn i et interkommunalt samarbeid om å tilsette personell til å gjøre brannfaglige oppgaver.

Komiteen mener at det er viktig å ikke uthule det at myndighetsutøvelse innen brannvesenet skal skje av et kommunalt organ eller av personell som har fullmakt til dette. I departementets forslag til ny lov om brann- og eksplosjonsvern blir det presisert at dersom kommunen helt eller delvis overlater brannvesenets oppgaver og ledelse til andre, må det sikres at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser et behov for å legge en strategi om dette og beholde fagkompetansen innen kommunen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det i Danmark er åpnet opp for kjøp av tjenester fra private aktører for å dekke opp brannvesenets beredskap. Det foregår en kontinuerlig diskusjon i Danmark om kvaliteten på branntjenestene er bedre fra de private enn fra det kommunale brannvesen. Ut fra resultatene så langt er det ingen ting som tyder på at det er noe vesentlig bedre med private løsninger enn kommunale. Både i Sverige og Finland drives brannvesenet i kommunene med kommunalt tilsatt personell.

Komiteen ser positivt på at det skal skje en skjerping i forhold til at kommunen skal kunne stille krav om en ansvarshavende arrangør til de som arrangerer ungdomsfester på uegnete lokaler. Komiteen mener det er viktig å få til en kombinasjon av disse elementene, god opplysning og informasjon overfor ungdom samtidig med skjerpet årvåkenhet og eventuelle strafferettslige reaksjoner.

Komiteen er enig i at det blir viktig å forenkle eksisterende regelverk om transport av farlig gods. Det er et bra signal at det skjer en opptrapping av krav til sikkerhetsrådgiver for virksomheter som håndterer transport av farlig gods på veg eller jernbane. Komiteen ser at sikkerhetsrådgivere kan være med på å opprettholde en god kompetanse både når det gjelder å ha inngående kjennskap til et komplisert regelverk og håndteringen av dette i praksis. Samtidig blir det naturlig ut fra komiteens syn å trappe opp kontrollvirksomheten, som nevnt tidligere. Komiteen mener det gjennomføres for få kontroller sammenlignet med omfanget av transport av farlig gods.

Komiteen vil be Regjeringen vurdere en opptrappingsplan for flere kontroller utført av politi, vegkontor, tollvesen og DBE.

Komiteen peker på at brannvernmyndighetene mangler hjemmel for å kunne gi pålegg til utbygger i forbindelse med utbygging av lange tunneler. Slik det er i dag forutsettes det at utbygger og kommunale brannmyndigheter har et nært samarbeid i planprosessen. Komiteen ber Regjeringen vurdere en endring i lov- og forskriftsverket, som sikrer brannmyndighetene en eksplisitt hjemmel for å stille krav på et tidlig tidspunkt i prosjektering og bygging av tunneler når det gjelder brannsikkerhet.

Komiteen støtter at Regjeringen foretar en utredning i forhold til håndteringen av farlige stoffer på jernbaneterminaler, havner og andre omlastingsterminaler, der det kan være en risiko for storulykker. Virksomheter på disse områdene kommer i dag ikke innunder storulykkesforskriften.

Komiteen slutter seg til forslaget om å sammenslå DBE og PE.

Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil imidlertid ikke på det nåværende tidspunkt anbefale en sammenslåing av DBE og NSO. Årsaken er at NSO i dag har et vesentlig bredere arbeidsområde enn DBE ifølge sivilforsvarsloven og når det gjelder beskyttelse mot kriminelle handlinger som datakriminalitet og industrispinonasje.

Flertallet mener en eventuell sammenslåing av DBE og NSO ikke må gjennomføres før Justisdepartementets stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap (jf. NOU 24:2000 Et sårbart samfunn) foreligger.

Flertallet forutsetter at Regjeringen ikke foretar organisatoriske endringer på dette fagområdet som foregriper den politiske behandlingen av Sårbarhetsutvalgets innstilling.

Komiteen vil understreke at jevnlig kontroll av trykkpåkjent utstyr er viktig for sikkerheten i flere bedrifter. Slikt utstyr finnes i mange bedrifter og utgjør flere tusen enheter som har behov for årlig kontroll og tilsyn. Mesteparten av dette kontrollarbeidet utføres i dag av avdelingen for tilsyn og kontroll (TKT) i DBE. TKT kontrollerer årlig 2 000 bedrifter med mer enn 7 000 trykkpåkjente utstyrsenheter for damp. Det spesielle med TKTs landsdekkende tilsynsarbeid er at de tar lik pris pr. kontroll uansett hvor i landet bedriften som får kontrollert dette utstyret er lokalisert.

Komiteen har merket seg at Statskonsult, DBE og departementet vil fjerne avdelingen for tilsyn og kontroll (TKT) i DBE og la et uavhengig teknisk kontrollorgan få overta kontroll- og sertifiseringsvirksomheten av trykkpåkjent utstyr.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser i denne sammenheng til de nye rammebetingelsene som følge av nytt EØS-direktiv om at et uavhengig tredjepartsorgan, teknisk kontrollorgan, skal forestå kontroll og sertifisering av denne type utstyr.

Komiteen merker seg at departementet mener at det ikke vil være hensiktsmessig å bygge opp DBE til å bli et slikt teknisk tilsynsorgan.

Komiteen har på den andre siden merket seg at avdelingen for tilsyn og kontroll i DBE, (TKT), selv ønsker å bli meldt som et teknisk kontrollorgan for å kunne fortsette som sertifiseringsorgan også i fremtiden under det nye EØS-direktivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, finner etter en samlet vurdering det riktig å støtte departementets syn i saken og viser til rapporten fra Statskonsult og synspunktene til DBE i denne sammenheng.

Flertallet mener også det vil være i strid med direktoratets uavhengige rolle som tilsynsmyndighet dersom direktoratet selv skal få utføre kontrollarbeidet.

Flertallet forutsetter at prisnivået for kontrollvirksomheten ikke vil øke vesentlig for bedrifter i distriktene selv om denne omorganiseringen vil finne sted, og flertallet vil derfor følge med på denne utviklingen fremover.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med avdeling for tilsyn og kontroll i DBE, (TKT-distrikt), at denne avdelingen blir meldt som teknisk kontrollorgan for å kunne fortsette som sertifiseringsorgan også i framtiden. Disse medlemmer vil peke på at avdelingens 11 ansatte i dag er til stede i: Hamar, Moss, Drammen, Tønsberg, Kristiansand, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø.

Avdelingen betjener i dag ca. 2 000 bedrifter. Dette dreier seg i hovedsak om små bedrifter. Å legge ned TKT-distrikt vil først og fremst redusere sikkerheten. Dernest vil det bety en kostnadsøkning for bedriftene. Forslaget om nedleggelse er næringslivsfiendtlig og distriktsfiendtlig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprettholde TKT-distrikt som i dag."

Disse medlemmer er bekymret for at antallet brannsyn som utføres bare er halvparten av det nivået lovgivningen fastsetter. Mangel på kompetent personale til å utføre brannsynet, kan blant annet minskes ved å gi bedre muligheter for etter- og videreutdanning blant de ansatte.

Disse medlemmer vil legge avgjørende vekt på at det opprettholdes en god beredskap, selv om det koster mer penger. Tiden det tar fra en sambandsvakt mottar en melding om brann eller annen ulykke, og til brannmannskapene kan begynne sin slokke- eller redningsinnsats, bør være så kort som mulig. Dette er ikke minst viktig om natten. Da er sannsynligheten for å omkomme som følge av brann størst. For å få hentet ut personer som befinner seg i en brennende bygning, bør brannmannskaper generelt, og røykdykkere spesielt, komme så raskt til brannstedet som mulig.

Disse medlemmer vil påpeke at overgang fra kasernert mannskap til hjemmevakt vil føre til svekket beredskap, først og fremst fordi tiden fra meldingen mottas, til slokke- og redningsinnsatsen på skadestedet begynner, øker. Ved et branntilfelle kan det føre til at brannmannskapenes mulighet til å redde liv svekkes. En styrking av innsatsen på det brannforebyggende området, må derfor ikke svekke beredskapen om natten.

Disse medlemmer ønsker å styrke brannfolks utdanning. Bedre utdannede, og dermed mer kompetente brannfolk vil føre til at branner slokkes raskere, noe som reduserer skadeomfanget. En god utdannelse, realistiske øvelser og lang erfaring, er viktig for at brannfolk skal kunne handle riktig i farlige og stressede situasjoner. Dette gjelder ikke minst ved røykdykking. Utdanningskapasiteten må derfor økes. I tillegg må det være gode muligheter for å arrangere realistiske brannøvelser.

Disse medlemmer vil påpeke at en eventuell lov som åpner for privatisering av brannvesenets beredskap og forebyggende arbeid, senere vil bli lagt fram for Stortinget. Disse medlemmer påpeker at en beslutning om brannvesenet helt eller delvis kan privatiseres ikke kan komme før etter utredningen. Disse medlemmer vil uttrykke at disse partier har prinsipielle innvendinger mot privatisering av brannvesenet.

Disse medlemmer vil vise til at det i meldingen står at lovutkastet skal åpne "adgang for kommunene til inngå avtale med privat firma om at dette skal gjennomføre brannvesenets forebyggende og/eller beredskapsmessige oppgaver".

Disse medlemmer vil påpeke at en slik privatisering kan/vil ha flere ulemper. For å hindre at branner oppstår og slokke dem raskt, er det en stor fordel med et tett samarbeid mellom de som går på vakt og de som utfører brannsyn. I tillegg er det viktig med fleksible organisasjonsformer slik at de som går på vakt kan utføre brannsyn i perioder og vice versa. En slik utveksling gir brannfolk en bedre erfaringsbakgrunn og hever deres kompetanse. En kommunal beredskap og et privat brannsyn, vil vanskeliggjøre samarbeid og kompetanseøkning.

Disse medlemmer ønsker å styrke brannberedskapen og det forebyggende arbeidet. Utviklingen av et stadig bedre brannsyn og brann- og ulykkesberedskap, skjer best i samarbeid mellom politiske myndigheter, ansatte og innbyggerne i den enkelte kommune. Privatisering vil i tillegg føre til at ansvaret for brannsikkerheten pulveriseres.

Disse medlemmer er positiv til at HMS (helse, miljø og sikkerhet) skal ligge som en helhetlig "rød tråd" gjennom meldingen, men etterlyser flere konkrete tiltak til rundt hvordan HMS skal integreres i brann- og eksposjonsvern.

Disse medlemmer er skeptisk til for raske endringer og en for enkel saksbehandling i forhold til etablering av bensinstasjoner i nærområder. Det er viktig at katastrofeplaner og et operativt system blir like velutviklet som tilgangen til nye bensinstasjoner.

Det å ha en beredskap utgjør den største andelen av kostnadene forbundet med et brannvesen.

Disse medlemmer ser at vi står overfor betydelige utfordringer med den "nye" type bygningsmasse vi har fått i Norge. Kombinerte bygg med handelssenter og boliger i samme kompleks krever nøye planer og oppfølging av gjeldende lover og forskrifter til både bygnings- og brannvernmyndighetene. Disse medlemmer er positive til at det skal være en utredning av nye og strengere bygnings- og branntekniske krav - der det er en bygningsmasse hvor mange mennesker er samlet og hvor det kan bli en totalkatastrofe med tap av mange menneskeliv ved brann.

Disse medlemmer vil oppmuntre de nødvendige etater til å lage en handlingsplan hvor også brannsikkerheten til eldre kombinerte bygg blir vurdert i forhold til sikkerhet. Det kan være nødvendig å måtte komme med pålegg om utbedringer og eventuelt ta i bruk dagbøter for manglende utbedringer.

Disse medlemmer ser ikke at det bare er ved utvidet krav til sprinkling som er eneste mulige løsning for å imøtekomme krav om sikkerhet. Det er viktig å være åpen for annen ny internasjonal og nasjonal teknologi som finnes på markedet. Samtidig vil disse medlemmer peke på at det er mange aktører i markedet, som gjør det til tider vanskelig å finne ut av hva som kan være de beste løsningene. Det er viktig å opprettholde en god og trygg faglig instans og ikke la markedskreftene få turnere fritt. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten med å opprettholde en høy faglig kompetanse, som gjør at de rette instanser kan gjøre de rette valgene for sine behov. I kjølvannet av dette blir det viktig med en tverrfaglig kompetanseutveksling.

Det ville være helt naturlig at bygnings- og brannvernsmyndigheter drar nytte av hverandres kompetanse, men samtidig sørge for at den rene brannfaglige kompetansen ikke blir dårligere av et tettere samarbeid.

Disse medlemmer ser det er registrert en betydelig økning av antall dødsofre i aldersgruppen over 60 år. Stadig flere eldre og funksjonshemmede bor i egne eller spesielt tilrettelagte boenheter uten døgnkontinuerlig vakt. Disse medlemmer ser med bekymring på denne utviklingen at så mange eldre omkommer i brann og krever at det blir utviklet en brannslukkings-, varslings- og redningsstrategi for alle disse boligenhetene som sikrer beboerne på en mer tilfredsstillende måte enn i dag. Sikkerhet koster penger, men penger og tap av menneskeliv må aldri etter disse medlemmers mening være forhold som blir satt opp imot hverandre.