EØS-kravet om fri bevegelighet av produkter
er av stor betydning på brann- og eksplosjonsvernområdet. Kravene
i EUs "Nye metode for regulering av helse, miljø og sikkerhet"
som innebærer at konstruksjons- og produksjonskontrollen
med direktivregulerte produkter (såkalt førmarkedskontroll)
skal utøves av produsenten selv og/eller uavhengige
tekniske kontrollorganer og ikke av offentlige myndigheter, har
medført en viktig endring på et tilsynsområde
hvor offentlige tilsynsmyndigheter tradisjonelt har vært
sterkt engasjert. Et eksempel her er trykkpåkjent utstyr
som skal benyttes i store industrielle anlegg for brannfarlig vare.
Den nye metode forutsetter at oppfyllelse av
kravene i harmoniserte standarder innebærer oppfyllelse
av direktivenes grunnleggende sikkerhetskrav. Viktige deler av den
detaljerte tekniske normeringen er således flyttet over
til private organer, de nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjonene.
Det er derfor viktig at myndighetene er representert i standardiseringsarbeidet
og at ressursene settes inn på de områder som
er av størst sikkerhetsmessig betydning for Norge.
Brann- og eksplosjonsvernområdet blir
også berørt av de generelle direktivene på arbeidsmiljø-
og ytre miljøområdet som hører under
flere forskjellige departementers og etaters forvaltningsområde.
Et viktig eksempel er EUs storulykkesdirektiv (Seveso II).
Et annet viktig område er det som innen
EU defineres som "Civil Protection" og som omfatter områder innen
det norske forvaltningssystemet som hører inn under både
brann- og eksplosjonsvernmyndighetene og sivilforsvarsmyndighetene.
Dette nødvendiggjør et nært samarbeid
mellom disse myndighetene.
Komiteen har ingen
merknader.