Branner og eksplosjoner medfører store
kostnader for samfunnet, både med hensyn til skadeforebyggende
og reparerende tiltak. Departementet ønsker i den forbindelse å se
nærmere på ulike kostnadskategorier, kartlegge
disse og se på hvordan disse påvirker hverandre.
Dette vil kunne gi en bedre bakgrunn for å finne frem til
de strategier og tiltak som bør prege den samlede innsats
på brann- og eksplosjonsvernområdet. Departementet ønsker
også å rette økt fokus på samfunnsmessige
sektorovergripende aspekter ved brann og eksplosjon. Erfaring fra
granskning av branner viser at de menneskelige faktorer spiller
en stor rolle som årsaksfaktorer til branner og eksplosjoner.
FoU-virksomheten på dette området vil derfor bli
styrt mer over på humaniora (adferd, sosiologi, befolkningsstruktur og
- trender) enn tidligere.
Videre har departementet gjennom Norges forskningsråd
etablert et strategisk forskningsprosjekt for risiko- og sikkerhetsforskning.
Prosjektet vil bli sentralt også for den tverrfaglige forskningen
som bør gjennomføres på brann- og eksplosjonsvernområdet. Gjennom
resultatene fra den samlede FOU-aktiviteten på området
vil departementet kunne få ny viten som kan komme til nytte
både med hensyn til regelverksutvikling, informasjon og
holdningsskapende arbeid for de ulike samfunnsgrupper og individer
som er spesielt utsatt med hensyn til brann.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning
at meldingen har en meget lav miljøprofil. Det står
ingenting om hva slags gifter omgivelsene blir utsatt for når
en brann blir slukket med f.eks. skum og hvilke konsekvenser dette har
for miljøet med tanke på nedbrytningstid og andre skadevirkninger
på miljøet. Dette dreier seg om store mengder
kjemikalier som blir brukt i et oppdrag.
Disse medlemmer vil også påpeke
at stortingsmeldingen tar hensyn til det åpenbare behovet
for forskning spesifikt på bruk av kjemikalier
og et miljøperspektiv.
Disse medlemmer ønsker
at Regjeringen skal utrede bruk av annen ny teknologi som ikke inneholder giftige
kjemikalier, og vurdere effektiviteten og sikkerheten oppimot det
utstyret vi bruker i dag. Det finnes for eksempel teknologi som
bruk av vanntåke, som har en mer skånsom effekt
på miljøet.