Etter terroraksjonene i USA 11. september 2001 er det nødvendig å iverksette enkelte tiltak som skal bidra til å forebygge tilsvarende hendelser i Norge, og bidra til å redusere skadevirkningene. Etter USAs motangrep er det generelt en økt fare for nye terroranslag, men p.t. er det ingen indikasjon om konkrete angrep mot Norge.
Det er fremmet en kongelig resolusjon om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 451 Sivilt beredskap med inntil 6 mill. kroner.
Tiltak som er iverksatt innebærer at
politiet får økte utgifter til blant annet vakthold
og sikringstiltak. Merutgiftene for Oslo politidistrikt dreier seg
i all hovedsak om en betydelig økning i omfanget av ambassadevakthold.
Dette må dekkes inn ved økt bruk av overtid. Romerike
politidistrikt har utgifter i forbindelse med at det er iverksatt økte
sikkerhetstiltak ved Gardermoen lufthavn. De totale utgiftene varierer
mellom kr 790 000 og kr 2 250 000 pr. uke.
Det er vanskelig på det nåværende
tidspunkt å ha full oversikt over hvilke utgifter som påløper
resten av året. Dersom dagens trusselbilde ikke endrer
seg, kan utgiftene anslås til totalt 36 mill. kroner. Dette
baserer seg på at det vil være om lag samme nivå på sikkerhetstiltak,
vakthold m.m. som det har vært siden 7. oktober 2001.
For politiets overvåkingstjeneste anslås
merutgiftene å bli om lag 4 mill. kroner.
Det er av stor betydning at sentrale myndigheter
og politidistriktene kan kommunisere seg imellom på krypterte
kommunikasjonslinjer. Særlig gjelder dette i beredskapssituasjoner
hvor det er viktig å beskytte informasjonsutveksling mot
avlytting/innsyn.
Et fullt utbygd beredskapsnett vil innebære
at alle de 27 politidistriktene (fra 1. januar 2002) samt Justisdepartementet,
Politidirektoratet, Politiets overvåkingstjeneste og Sysselmannen
på Svalbard vil kunne kommunisere på et kryptert
nett. I dag er nettet utbygd slik at Politiets overvåkingstjeneste
samt 10 politidistrikter har et slikt beredskapsnett. Et fullt utbygd
beredskapsnett er beregnet å koste 5 mill. kroner.
Justisdepartementet foreslår på denne
bakgrunn en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner til formålet
i 2001.
Det foreslås å øke
bevilgningene under kap. 440 post 1 med 11,4 mill. kroner og kap.
441 post 1 med 29,6 mill. kroner.
På bakgrunn av den nåværende
trusselsituasjonen foreslås det at Sivilforsvarets innsatsgrupper
(IG) skal øves en gang pr. år. Forslaget medfører
behov for en tilleggsbevilgning på 5,0 mill. kroner i 2001.
Helårsvirkning av forslaget er 15 mill. kroner. Det er
beregnet at det i inneværende år kan øves
ca. 3 000 mannskaper. Det vil bli utarbeidet et øvelseskonsept
som tar utgangspunkt i den nåværende trusselsituasjonen. Bevilgningen
skal dekke utgifter til godtgjørelse, forpleining, reiseutgifter,
mv.
På bakgrunn av ovennevnte foreslår
Justisdepartementet en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner
til dekning av utgifter til opplæring i Sivilforsvaret
og nødetatene.
For å styrke den regionale og kommunale
kriseberedskapen foreslår Justisdepartementet at det i
2001 arrangeres øvelser og andre tiltak i utvalgte fylker
for alle ordførere og rådmenn. Det foreslås
at fylker i henhold til de aktuelle trusselvurderingene gis prioritet. Det
vil være behov for en styrking på 1 mill. kroner.
Det er beregnet at kostnader forbundet med informasjonstiltak
overfor publikum vil koste 300 000 kroner i 2001. Justisdepartementet
anser dette som et engangsbehov som følge av den ekstraordinære
situasjonen.
Samlet foreslås en tilleggsbevilgning
på kap. 451 post 1 på 11,3 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet har foreslått å styrke den
helsemessige beredskap mot atom-, biologiske og kjemiske våpen,
jf. St.prp. nr. 3 (2001-2002) fra Sosial- og helsedepartementet.
Sosial- og helsedepartementet har også foreslått
at det gis opplæring til personell i brann- og redningsetatene,
politiets uteledere og nøkkelpersonell i bruk av dekontamineringsutstyr.
Dersom dekontamineringsutstyr skal ha tilstrekkelig beredskapsmessig
effekt, er det nødvendig at det anskaffes utstyr både
til bruk ved sykehus og på skadested. I denne sammenheng
påpekes det at den viktigste dekontamineringen foregår
på skadested, før tilskadekomne kontaminerte personer
fraktes til sykehus. Hvis redningsmannskapene har nødvendig
verneutstyr og dekontaminering kan skje på skadestedet,
vil øvrig redningspersonell, ambulanser mv. ikke kontamineres under
transport av de skadde. På denne måten unngås behovet
for dekontaminering av transportmidler, redningsutstyr, mv. I en
situasjon hvor C-midler spres, vil personer som er kontaminert også forflytte
seg utenfor det avgrensede skadestedet. Når disse så oppsøker sykehusene,
må sykehusene ha dekontamineringsutstyr slik at nødvendig
pleie kan bli gitt.
Justisdepartementet vil på bakgrunn
av dette anbefale innkjøp av eget dekontamineringsutstyr
for bruk på skadested. Som et strakstiltak for å etablere
tilstrekkelig beredskap mot kjemiske våpen på skadested,
har Sivilforsvaret i Oslo bestilt 2 mobile dekontamineringsenheter
for hurtig levering. Begge enhetene vil være operative
i løpet av kort tid, og skal betjenes av personell fra
Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG).
I tillegg til de to enhetene med dekontamineringsutstyr
som er bestilt, vil det være behov for å kjøpe
inn enheter til fordeling utover i landet. Utplasseringen vil bli
koordinert med utplasseringen av helsemyndighetenes dekontamineringsutstyr.
Disse tiltakene er foreløpig beregnet å koste
inntil 25 mill. kroner.
Det foreslås en tilleggsbevilgning
på 25 mill. kroner i 2001 til dekning av utgifter til dekontamineringsenheter
for Sivilforsvaret. Sivilforsvarets utstyr skal kunne brukes på et
skadested hvor de tre nødetatene (politi, brann og helse)
er involvert.
Sivilforsvarets gassmasker har hittil vært
lagret ved steder man ut fra militære trusselvurderinger
har ansett som utsatt, samt ved risikoutsatt industri. Det er ønskelig å styrke
beredskapen med gassmasker noe.
På grunn av manglende leveringskapasitet
i markedet, vil det ikke være mulig å få kjøpt
mer enn 5 000 gassmasker i inneværende år. Justisdepartementet foreslår
en fullstendig utskiftning av eksisterende gassmasker med utskiftning
av om lag 50 000 gassmasker pr. år.
Justisdepartementet foreslår en tilleggsbevilgning
på 5 mill. kroner i 2001 til dekning av utgifter til utskiftning
av gassmasker for Sivilforsvaret. Helårsvirkningen av dette
forslaget er anslått til 50 mill. kroner.
Det vises til forslaget om å styrke øvelsesaktiviteten for
Sivilforsvarets innsatsstyrker (IG). Dersom det skal holdes flere øvelser
i Sivilforsvaret, vil det være behov for å styrke
bevilgningen til Sivilforsvaret slik at det kan foretas nødvendige
utskiftninger av materiell.
Justisdepartementet foreslår en tilleggsbevilgning
på 5 mill. kroner i 2001 til dekning av utgifter til utskiftning
av materiell som følge av økt satsning på øvelser av
Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG). Det er anslått at de årlige
kostnadene knyttet til nødvendig utskiftning av materiell
til Sivilforsvarets innsatsstyrker vil være 25 mill. kroner.
Justisdepartementet har vurdert Sivilforsvarets
varslingssystem i lys av terrorangrepene i USA, og vil med dette
foreslå nødvendige investeringer for å øke
dets muligheter til å varsle sivilbefolkningen i akutte
situasjoner.
På bakgrunn av den nåværende
situasjonen vil Justisdepartementet anbefale at arbeidet med oppgraderingen
av dagens varslingssystem forseres.
Det er usikkerhet knyttet til hvor mye av varslingssystemet
som kan oppgraderes i inneværende år, men beregninger
viser at det kan foretas oppgraderinger for ca. 5 mill. kroner i
2001. Den foreslåtte oppgraderingen av varslingssystemet
er foreløpig beregnet å koste inntil 30 mill.
kroner totalt. Justisdepartementet foreslår på bakgrunn
av dette en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner i 2001
til oppgradering av varslingssystemet.
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning
på 40 mill. kroner på kap. 451 post 45 Større
nyanskaffelser i 2001.
Med bakgrunn i en fornyet vurdering av risikoen
for terrorvirksomhet mot bygninger og institusjoner i Norge etter
hendelsene i USA 11. september 2001, har Regjeringen kommet til
at sikkerheten for departementene og statsministerens kontor bør
styrkes.
For å forbedre sikkerheten umiddelbart
er det behov for utstyr som muliggjør bedre og mer kontinuerlig overvåkning
av alle fasader i Regjeringskvartalet. Videre er det behov for kortsiktige
tiltak for å styrke IT-sikkerheten i Regjeringskvartalet,
og det vil være behov for utstyr som gir bedre samlet kontroll
med post- og varelevering til de ulike resepsjonene. Til umiddelbar
styrking av sikkerheten i og rundt Regjeringskvartalet foreslår
Regjeringen en tilleggsbevilgning på til sammen 5 mill.
kroner til nevnte tiltak.
I tillegg til tiltak i Regjeringskvartalet som
bør iverksettes snarest mulig, vil en komme tilbake til
styrking av arbeidet generelt på sikkerhetsområdet.
Den mer langsiktige planleggingen for sikkerheten i Regjeringskvartalet
er igangsatt.
Forsvarsdepartementet har utviklet et kryptert mobiltelefonsystem
for bruk i Forsvaret og øvrige deler av forvaltningen.
Systemet (GSM kryptotelefon) skal kunne anvendes nasjonalt og internasjonalt,
og være basert på tilgjengelig kommunikasjonsnett,
bl.a. GSM-nettet. GSM kryptotelefon skal kunne beskytte tale og
data på alle graderingsnivåer til og med HEMMELIG.
Systemet vil kunne benyttes i fredstid og kriser. Det vil også kunne
anvendes i fredsbevarende operasjoner utenfor Norge, forutsatt at
kommunika-sjonsnett er tilgjengelig.
Ordinær kommersielt tilgjengelig mobiltelefon
kan avlyttes. I dag kan gradert samband kun skje gjennom fastmonterte
systemer. Det eksisterer i dag ikke sikkerhetsgodkjente mobiltelefoner
for overføring av gradert informasjon. Behovet for slike
løsninger er imidlertid sterkt økende, og ikke
minst aktualisert i forbindelse med terroranslagene mot USA med
påfølgende opptrapping av norsk kriseberedskap.
Deler av statsforvaltningen har gitt klart uttrykk for behovet for
et kryptert mobiltelefonsystem. Ifølge rapport som er utarbeidet
av Nasjonal sikkerhetsmyndighet er behovet anslått til
nærmere 1 000 enheter i statsforvaltningen, inklusiv Forsvaret.
Utviklingsprosjektet har en ramme på 53
mill. kroner, og er finansiert over forsvarsbudsjettet. Prosjektet ferdigstilles
i løpet av høsten 2001. Serieproduksjon og levering
av telefonen vil kunne starte etter dette. Enhetspris ved serieleveranse
er beregnet til vel 40 000 kroner inklusiv merverdiavgift. Prisen
vil imidlertid avhenge av antall enheter som anskaffes og tilleggsutstyr
for oppkobling mot fasttelefon. For å sikre leveranse av
telefonen snarest mulig, er det nødvendig å stille
til disposisjon midler for å inngå de nødvendige kontraktsmessige
forpliktelser. Det foreslås derfor at 50 mill. kroner på forsvarsbudsjettet
kap. 1792 Norske styrker i utlandet, post 1 Driftsutgifter omdisponeres
til kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg,
post 45 Større utstyrsanskaffelser. Prognose for forbruk
på kap. 1792 Norske styrker i utlandet viser at det kan
bli et mindreforbruk på 350-400 mill. kroner. Dette skyldes
i hovedsak ubrukte reserver avsatt til formål som ikke
har oppstått, og lavere utgifter til styrkeproduksjon som
følge av endret kontraktsmodell.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen, Marit Nybakk, Gunnar Halvorsen og Leif Lund, fra Høyre,
Kari Gløersen og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen,og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til
at terrorangrepet mot USA har satt fokus på det nye trusselbildet
og samfunnets sårbarhet. Komiteen viser
at det er nødvendig å styrke beredskapen ved å iverksette
tiltak for å forebygge tilsvarende hendelser i Norge.
Komiteen har merket seg og har
forståelse for at det påløper ekstra
utgifter knyttet til kapitlene 440 og 441, samt at fremtidige trusselvurderinger
vil kunne påvirke tiltak og kostnadsnivå.
Komiteen har merket seg at merutgiftene
for Politiets overvåkingstjeneste (POT) er anslått
til om lag 4 mill. kroner.
Komiteen har merket seg behovet
for å få til et fullt utbygd beredskapsnett og
at det er nødvendig med en tilleggsbevilgning til dekning
av utgifter til opplæring i Sivilforsvaret og nødetatene.
Komiteen er enig i at den regionale
og kommunale kriseberedskapen styrkes i den aktuelle situasjonen.
Komiteen har merket seg at det
allerede har vært nødvendig å bestille
2 mobile dekontamineringsenheter, og at det vil bli nødvendig å kjøpe
inn flere enheter til fordeling utover i landet. Komiteen er
enig i den foreslåtte tilleggsbevilgningen på 25
mill. kroner til dekning av utgifter til dekontamineringsenheter
for Sivilforsvaret.
Komiteen har merket seg at Justisdepartementet vurderer
behovet for innkjøp av vernemasker til 50 000 pr. år,
men at det ikke vil være mulig å få kjøpt
mer enn 5 000 vernemasker i år.
Komiteen har merket seg at Justisdepartementet legger
opp til en forsert oppgradering av eksisterende varslingssystem,
og er enig i dette.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
er kommet til at sikkerheten for departementene og statsministerens
kontor bør styrkes, og at det må iverksettes en generell
styrking av arbeidet på sikkerhetsområdet. Komiteen er
enig i dette.
Komiteen har merket seg at behovet
for kryptert mobilt samband i statsforvaltningen har økt
etter terroranslagene mot USA og opptrappingen av norsk kriseberedskap. Komiteen har
merket seg at utviklingsprosjektet skal finansieres ved
en omdisponering innenfor forsvarsbudsjettets kapitler for investeringer og
internasjonale operasjoner. Komiteen har ingen merknader
til en slik omdisponering da den er gjort mulig gjennom et større
mindreforbruk på budsjettkapitlet for norske styrker i
utlandet.
Komiteen har merket seg at både
den avtroppende regjeringen Stoltenberg og den nye regjeringen Bondevik
har signalisert en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap
som oppfølging av NOU 2000:24 Et sårbart samfunn. Komiteen imøteser dette
i lys av den aktuelle situasjonen og viser til merknader i Innst.
S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001).
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
|
|
|
|
440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med |
11 400 000 |
|
|
fra kr 4 858 999 000 til kr 4 870 399 000 |
|
441 |
|
Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) |
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med |
29 600 000 |
|
|
fra kr 1 015 812 000 til kr 1 045 412 000 |
|
451 |
|
Sivilt beredskap (jf. kap. 3451) |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
11 300 000 |
|
|
fra kr 256 120 000 til kr 267 420 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser, kan overføres, forhøyes med |
40 000 000 |
|
|
fra kr 15 855 000 til kr 55 855 000 |
|
1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser, kan overføres, forhøyes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 10 481 000 til kr 15 481 000 |
|
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser, kan overføres, forhøyes med |
50 000 000 |
|
|
fra kr 6 318 461 000 til kr 6 368 461 000 |
|
1792 |
|
Norske styrker i utlandet |
|
|
1 |
Driftsutgifter, reduseres med |
50 000 000 |
|
|
fra kr 1 922 000 000 til kr 1 872 000 000 |
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 1. november 2001
Marit Nybakk
leder og ordfører |
Kari Gløersen
fung. sekretær |