Sammendrag

I Dokument nr. 8:59 (2001-2002) fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest om å fremlegge sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen havn i tråd med forutsetninger og vedtak som ble gjort da Askøybroen ble bygget, og i tråd med politiske løfter som er gitt etter at broen er tatt i bruk uten at alternativ seilingsled er bygget."

Som bakgrunn for forslaget vises til at da hovedplanen for Askøybroen ble godkjent av Vegdirektoratet den 24. september 1986 var det med en løsning om brohøyde på 62 m og en alternativ seilingsled over Herdlaflaket og gjennom "det Naue" videre til Bergen. Dette er ikke blitt gjort. Broen sto klar i 1992.

I Bergensregionen har det lenge vært arbeidet for å få gjennomført løsning i henhold til hovedplanen og i tråd med Fiskeridepartementets godkjennelse; etablering av alternativ seilingsled til Bergen havn; en seilingsled uten høydebegrensning.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Karstein Hansen og Thore A. Ni­stad, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til vedlagte uttalelse i brev av 13. mars 2002 fra Fiskeridepartementet v/statsråden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at spørsmålet om alternativ seilingsled til Bergen har vært til behandling i Stortinget flere ganger, senest i februar 2001 på bakgrunn av forslag i Dokument nr. 8:71 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 128 (2000-2001).

Som det går fram av statsrådens svar til Dokument nr. 8:59 (2001-2002), er det gjennomført et forprosjekt av Statens vegvesen om alternativ seilingsled til Bergen. Ved gjennomgåelsen av rapporten til forprosjektet kommer det fram at det fortsatt er flere forhold som er uavklarte og som må undersøkes ved en investering av en slik størrelsesorden. Statsråden informerer om at Kystverket skal gjennomføre et videre forprosjekt hvor alle forhold blir klarlagt.

Flertallet har merket seg at dette forprosjektet vil være ferdig om 1-2 år.

Flertallet ser det på denne bakgrunn som lite hensiktsmessig å realitetsbehandle forslaget i Dokument nr. 8:59 (2001-2002) og foreslår at Dokument nr. 8:59 (2001-2002) blir vedlagt protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest om å fremlegge sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen havn i tråd med forutsetninger og vedtak som ble gjort da Askøybroen ble bygget, og i tråd med politiske løfter som er gitt etter at broen er tatt i bruk uten at alternativ seilingsled er bygget."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen snarest om å fremlegge sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen havn i tråd med forutsetninger og vedtak som ble gjort da Askøybroen ble bygget, og i tråd med politiske løfter som er gitt etter at broen er tatt i bruk uten at alternativ seilingsled er bygget.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:59 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Gjermund Hagesæter og Karin S. Woldseth om bygging av alternativ seilingsled fra Hjeltefjorden til Herdlafjorden og videre til Bergen - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Fiskeridepartementet v/statsråden til samferdselskomiteen, datert 13. mars 2002.

Det vises til telefaks av 20.02.02 hvor det opplyses at Samferdselskomiteen har fått oversendt til behandling Dokument 8:59 (2001-2002), forslag fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Gjermund Hagesæter og Karin S. Woldseth om bygging av alternativ seilingsled fra Hjeltefjorden til Herdlafjorden og videre til Bergen. Komiteen ber om en uttalelse i saken.

1. Bakgrunn

Da hovedplanen for Askøybroen ble godkjent av Vegdirektoratet 24. september 1986 var det med en løsning om brohøyde på 62 meter og en alternativ seilingsled over Herdlaflaket og gjennom Det Naue.

Fiskeridepartementets godkjennelse av brohøyde i henhold til hovedplanen, ble gitt 12. januar 1990. Av de vilkår som ble stilt var bl.a. at alternativ seilingsled over Herdlaflaket skulle være ferdig og klar før arbeidet med å innskrenke eller begrense ferdsel i Byfjorden ble påbegynt.

I St.prp. nr. 1 (1994-1995) går Samferdselsdepartementet inn for å ikke foreta utgraving av seilingsleden over Herdlaflaket på bakgrunn av verneinteresser som etter hvert ble mer fremtredende. Stortinget hadde ikke merknader til dette.

Næringsstyret i Bergen og Bergen og Omland havnestyre oppfordret Statens vegvesen Hordaland til å utrede en alternativ seilingsled via Skjelangersundet i tråd med de opprinnelige forutsetningen for bl.a. dybde og bredde. Statens vegvesen Hordaland har på denne bakgrunn tatt initiativ til et forprosjekt hvor en har foretatt en kostnadsberegning av ny seilingsled.

2. Fremdrift

Forprosjektets rapport er gjennomgått. Det foreligger fortsatt en del uavklarte forhold som må vurderes, før en fatter beslutning i en sak av denne størrelsesorden.

Jeg har på denne bakgrunn besluttet at det skal utarbeides et mer omfattende forprosjekt.

Kystdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide et forprosjekt hvor alle nødvendige forhold i forbindelse med en etablering av alternativ innseiling til Bergen vurderes. I dette arbeidet må det bl.a. klarlegges om det må utarbeides konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven, om det stilles krav om at reguleringsplaner utarbeides samt en kartlegging av samfunnsmessige behov for etablering av seilingsleden, herunder en analyse av trafikkgrunnlaget for fartøy som hindres av brohøyden.

Statens vegvesen Hordaland har fremlagt kalkyler som angir et kostnadsoverslag til 300 mill. kr (+/- 25 % i 2001 kr) for en seilingsled over Skjelangersundet. Kystverket skal gjennomgå ulike kostnadsalternativer for å kartlegge om det er mulig å komme frem til en rimeligere løsning.

En sannsynlig planhorisont for det fullverdige forprosjektet er 1-2 år, avhengig av prosjektets totale omfang i forhold til ovennevnte.