3. Komiteens avsluttende merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til de svar som Regjeringen har gitt i St.meld. nr. 4 (2001-2002) samt de svar og tilleggsopplysninger Regjeringen har gitt på vedtak som komiteen har utbedt seg ytterligere forklaringer og opplysninger om.

Flertallet konstaterer at den årlige stortingsmeldingen som omhandler anmodnings- og utredningsvedtak fra foregående stortingssesjon, er en viktig del av Stortingets muligheter til å føre kontroll med Regjeringens oppfølging av denne typen saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de svar som Regjeringen har gitt i St.meld. nr. 4 (2001-2002) samt svarene Regjeringen har gitt på noen få vedtak som komiteen har bedt seg ytterligere forklaringer og opplysninger om. En gjennomgang av materiellet viser klart at det i statsforvaltningen er en altfor slapp holdning til de vedtak Stortinget fatter og det virker som om mange tror at klare vedtak kan settes til side, saboteres, treneres og sees bort fra. Disse medlemmer forventer og ber Regjeringen sørge for en gjennomgang av hele systemet for den utøvende makts oppfølging og gjennomføring av nasjonalforsamlingens beslutninger på en langt mer seriøs og ansvarlig måte enn det denne stortingsmelding klart gir inntrykk av. Stortingsmeldingen gir alt for stort grobunn til påstander om at holdningen og situasjonen i norske departementer er alt for lik den som er karikert i den britiske TV-serie "Yes, Mr. Minister" og senere "Yes, Mr. Prime Minister" enn det disse medlemmer forventer at en norsk regjering vil være bekjent av. Den kamp som ble vunnet i 1880- årene og videre om at det var Regjeringen som skulle styre forvaltningen og at Regjeringen skulle være den utøvende makt som gjennomførte de beslutninger nasjonalforsamlingen fattet burde det ikke være nødvendig å repetere, og derfor forventes det at Regjeringen på en langt mer kvalitetsbevisst, konsekvent og konkret måte følger opp Stortingets vedtak enn det St.meld. nr. 4 (2001-2002) gir inntrykk av.