Det er gitt fritak for merverdiavgift ved omsetning
av elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Nordland
og Troms. Fritaket i merverdiavgiftsloven er hjemlet i § 16
første ledd nr. 9, og ble vedtatt samtidig med innkrevingen
av merverdiavgiften i 1970. Fritaket ble først og fremst
begrunnet i de klimatiske forholdene i Nord-Norge.
Alternative energiformer som for eksempel fjernvarme
er ikke innrømmet tilsvarende fritak ved omsetning i de
tre nordligste fylkene. Konsekvensen av dette er en konkurransevridning
til fordel for elektrisk kraft som energikilde. Forslagsstillerne
vil peke på behovet for likebehandling både ut
fra prinsipielle betraktninger så vel som ut fra det faktum
at konkurransevridningen gjør at fjernvarmeutbygginger
som ville ha vært lønnsomme ved avgiftsmessig
likebehandling, fortrenges til fordel for elektrisk kraft - på tross
av klare miljømålsettinger om økt
bruk av fjernvarme. For å nå målsetningen
om 4 TWh vannbåren varme må vi ha med Nord-Norge.
Konsekvensen av manglende likebehandling er
i verste fall at verdifull fjernvarme vil ligge ubenyttet rett
under boligområder, fordi nye boligområder bygges
ut med elektrisk oppvarming. Det er under planlegging over 5 000
nye boliger i disse fylkene, blant annet i Alta, Karasjok, Lakselv,
Hammerfest, Tromsø, Mosjøen, Brønnøysund,
Sandnessjøen, Bodø og Svolvær.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge fram for Stortinget de nødvendige lovendringsforslag
for å sikre at energi levert fra alternative energikilder
som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven
blir likebehandlet med elektrisk kraft i Finnmark, Troms og Nordland."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
viser til at dokumentet ble forelagt finansministeren til uttalelse
16. april 2002. Uttalelsen 23. april 2002 er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for forslaget er at det gis fritak for merverdiavgift ved omsetning
av elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Nordland
og Troms. Alternative energiformer som for eksempel fjernvarme er
ikke innrømmet tilsvarende fritak ved omsetning
i de tre nordligste fylkene. Konsekvensen av dette er
en konkurransevridning til fordel for elektrisk kraft
som energikilde.
Komiteen slutter seg til ønsket
om like konkurransevilkår både ut fra prinsipielle
betraktninger og ut fra det faktum at konkurransevridningen gjør
at blant annet fjernvarmeutbygginger som ville ha vært
lønnsomme ved like konkurransevilkår, fortrenges
til fordel for elektrisk kraft - på tross av klare miljømålsettinger
om økt bruk av fjernvarme.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, fastholder at like konkurransevilkår best oppnås
ved å gi det samme fritak for merverdiavgift som er gitt
for elektrisk kraft, og fremmer følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge fram for Stortinget de nødvendige lovendringsforslag
for å sikre at energi levert fra alternative energikilder
som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven
blir likebehandlet med elektrisk kraft i Finnmark, Troms og Nordland."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere
hvordan like konkurransevilkår best kan sikres, og komme
tilbake til Stortinget med forslag om dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram for Stortinget forslag som sikrer at energi levert fra alternative energikilder
som fjernvarme, biobrensel og varmepumper sikres like konkurransevilkår
med elektrisk kraft i Finnmark, Troms og Nordland."
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget forslag som sikrer at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper sikres like konkurransevilkår med elektrisk kraft i Finnmark, Troms og Nordland.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram
for Stortinget de nødvendige lovendringsforslag for å sikre
at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel
og varmepumper i merverdiavgiftsloven blir likebehandlet med elektrisk
kraft i Finnmark, Troms og Nordland.
Jeg viser til brev av 16. april 2002 hvor ovennevnte forslag
oversendes for uttalelse. Videre vises til mitt brev av 9. januar
2002 til representanten Morten Lund om det samme. Jeg legger til
grunn at det som foreslås er et merverdiavgiftsfritak,
0-sats, for energi som leveres fra fjernvarmeanlegg til husholdninger
i Finnmark, Troms og Nordland tilsvarende fritaket for elektrisk kraft
i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 9.
Generelt mener jeg det ikke er ønskelig å bruke
merverdiavgiften til å støtte ulike formål.
Som jeg redegjorde for i mitt brev av 9. januar 2002 vil
et slikt merverdiavgiftsfritak for fjernvarme m.v. innebære
at det innføres en ordning med nullsats. Det vil føre
til at merverdiavgiftsregelverket blir mer komplisert og uoversiktlig,
og det vil føre til økte administrative kostnader
både for avgiftspliktige og for myndighetene. Det er også et
argument mot å bruke merverdiavgiften til støtte
at man er bundet til merverdiavgiftssystemet når det gjelder
hvem støtten gis til og hvordan og på hvilket
nivå den gis. Dette kan lett bli vilkårlig ift. målene
med støtten. Når det gjelder støtten
til fjernvarme m.v. i Finnmark, Troms og Nordland, vil for eksempel
en løsning med nullsats ikke gi ekstra incentiver for avgiftspliktige
næringsdrivende til å benytte alternative energikilder
som for eksempel fjernvarme. Videre vil aktørene måtte
forholde seg til både særregler på avgiftsområdet
og andre støtteordninger som er opprettet for å stimulere
det samme formålet. Velger en løsning gjennom
merverdiavgiftssystemet kan en også tenke seg at det oppstår
problemer fordi ordningen kun er rettet mot en del av landet.
Dette er problemer som i stor grad kan unngås
dersom en i stedet velger støtteordninger over budsjettets utgiftsside.
Dersom målet er å stimulere til fjernvarme m.v.
i Nord-Norge, mener jeg utfra det overstående det vil være
en bedre løsning å gjøre dette gjennom
tilskuddsordninger enn gjennom merverdiavgiften. Om dette bør
gjøres gjennom etablerte ordninger, som Enova, eller nye
ordninger, er et spørsmål som må avklares
nærmere.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er ønskelig med
tiltak i den grad dagens merverdiavgiftsregler fører til
at alternative energikilder som for eksempel fjernvarme ikke blir
realisert i Nord-Norge. Mitt syn er imidlertid at det finnes bedre
og mer effektive løsninger på dette enn å innføre
flere særregler i merverdiavgiften, og vil derfor tilrå at
en i stedet vurderer nærmere mulige tilskuddsordninger.
Oslo, i finanskomiteen, den 14. mai 2002
Siv Jensen
leder |
May Britt Vihovde
ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |