Regjeringens prinsipielle syn er at hovedlinjene
for den vedtatte og helt nødvendige omleggingen av Forsvaret
i perioden 2002-2005 basert på Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), ligger fast. Regjeringen ser det
imidlertid som nødvendig å legge frem enkelte
nye forslag for å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser
og nødvendige bevilgninger for omstilling og modernisering
av Forsvaret. Kostnadsberegninger som er utført på basis
av Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 45, jf. Innst.
S. nr. 342 (2000-2001), gjør det nødvendig å øke
bevilgningene på forsvarsbudsjettet for 2002 for å redusere gapet
mellom struktur og finansiering, og sikre en forsvarlig finansiering
av strukturen for perioden 2002-2005. Regjeringen legger derfor
opp til et kraftig løft for nivået på forsvarsbevilgningene.
I forbindelse med oppfølgingen av Stortingets vedtak finner
Regjeringen det også nødvendig å foreslå enkelte
justeringer for å ivareta hensynet til helheten i forsvarsplanleggingen, blant
annet gjennom å foreslå tiltak som bidrar til å redusere
strukturens kostnader.
Stortinget vedtok å videreføre
en større struktur og organisasjon enn det den forrige
Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 45 (2000-2001). De oppfølgende
kostnadsberegningene av den vedtatte strukturen, har vist et betydelig
bevilgningsmessig merbehov. Sentrale innsparingsmål for
omleggingen av Forsvaret er årlige driftsinnsparinger på minimum
2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging, og
bemanningsreduksjoner på minimum 5 000 årsverk.
Disse målene ligger fast. Det er nødvendig å vurdere
nye tiltak for å oppnå disse overordnede innsparingsmålene og
sikre en tilstrekkelig grad av modernisering. De tiltak som i denne
proposisjonen omfatter endringer i fredsorganisasjon, styrkestruktur
og virksomhet, gir innsparinger på ca. 5,6 mrd. kroner
i omleggingsperioden 2002-2005 i forhold til kostnadene ved vedtatt struktur.
På noe sikt har enkelte av tiltakene et ytterligere innsparingspotensial.
Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har
vist at internasjonal terrorisme, og da spesielt knyttet til mulighetene
for bruk av masseødeleggelsesvåpen, utgjør
en alvorlig trussel mot det internasjonale samfunn og Norge. Forebygging
og bekjempelse av terrorisme er derfor blitt en akutt så vel
som en langsiktig oppgave. Forsvaret har i dag begrensede styrker
og kapasiteter til å forebygge, bekjempe og begrense effekten
av terrorisme. Det kreves derfor så snart som mulig nye
målrettede tiltak og justeringer i så vel våre nasjonale
som i NATOs samlede planer. Proposisjonen beskriver de prioriteringer
som Regjeringen har lagt til grunn for den videre utviklingen av
Forsvaret.
Kapittel 2 beskriver overordnet status for omleggingen
med vekt på hvordan Regjeringen har fulgt opp Stortingets
vedtak, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).
Kapittel 3 omhandler Forsvarets rolle generelt
i forbindelse med aktuelle tiltak mot terrorisme, og redegjør
for mulige forbedringer i Forsvarets styrker og kapasiteter for å kunne
forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme. Kapitlet
omtaler også utgiftene i forbindelse med Norges engasjement
i Afghanistan.
Kapittel 4 angir de konkrete forslag og tiltak
som berører struktur, organisasjon og virksomhet.
Kapittel 5 redegjør for de samlede
kostnadsberegningene og de økonomiske rammer som Regjeringen anser
som nødvendige for å gjennomføre omleggingen.
Samlet for 2002-2005 tilføres forsvarsbudsjettet 118,0
mrd. kroner basert på følgende opptrappingsplan etter
2002:
2003: 28,7 mrd. kroner
2004: 29,7 mrd. kroner
2005: 30,9 mrd. kroner
Det foreslås endrede bevilgninger for
2002 med 1,043 mrd. kroner på kapittel og post som bidrag
til å finansiere foreslått struktur.
Kapittel 6 inkluderer de konkrete forslag til
endringer i investeringsprosjekter.
Kapittel 7 presenterer enkelte saker som Regjeringen vil
informere nærmere om.
Til slutt, i kapittel 8, skisseres utfordringer
for Forsvaret på lengre sikt og mulige tiltak som kan bli
nødvendige i neste langtidsperiode for å møte
disse.
Tabeller, bokser, figurer og vedlegg i proposisjonen:
Boks 3.1 | Terrorisme og asymmetrisk
krigføring |
Tabell 3.1 | Eksempler på tiltak
og tilhørende kostnader som vil kunne styrke Forsvarets
evne til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av
internasjonal terrorisme |
Boks 4.1 | Suksesskriterier ifm. valg
av organisasjonsmodell for Forsvarsstaben |
Boks 4.2 | Mulige løsninger
for utviklingen av Forsvarets transportflykapasitet på sikt |
Tabell 5.1 | Kutt-/reduksjonsforslag
(mrd. kroner) |
Boks 5.1 | Årlige gjennomsnittskostnader
for vedtatt/foreslått struktur 2002-2005 |
Figur 5.1 | Bevilgninger til Forsvaret
1989-2005 (2002-kroner) |
Tabell 5.3 | De viktigste kostnadselementene
i perioden 2001-2005 (mrd. kroner) |
Figur 7.1 | Organisasjonsstruktur for
Forsvarsbygg |
Vedlegg 1 | Status for gjennomføringen
av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 342
(2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) |
Operasjonene i Afghanistan illustrerer hvilke
situasjoner vårt forsvar må være forberedt
på å møte, og som var lite tenkelige
bare for kort tid tilbake. Samtidig må Forsvaret også være
dimensjonert for andre og mangfoldige typer av utfordringer. Den
sikkerhetspolitiske utvikling etter den kalde krigen har medført
at det er større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale
sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker
som kreves. Regjeringen legger stor vekt på at Forsvarets
styrker skal ha kvalitet og reaksjonsevne sammen med høy
operativ og teknisk kompetanse. Høy kompetanse er en kritisk
faktor blant annet med tanke på om det på et senere
tidspunkt skulle bli behov for et større forsvar.
På denne bakgrunn er hovedmålene
med proposisjonen:
1. å skape
best mulig helhet i forsvarsplanleggingen,
2. å sikre stabile og forutsigbare
rammer for omleggingen,
3. å sikre tilstrekkelig evne
til å forebygge terrorisme, bidra til at effekten av eventuelle
terrorangrep som gir masseødeleggelseseffekter begrenses,
og til å kunne bekjempe terrorisme nasjonalt og internasjonalt,
4. å legge fram nye tiltak og
oppfølgende utredninger for Stortinget, bl.a. for ytterligere å sikre
den igangsatte moderniserings- og omleggingsprosessen, og
5. å få tilslutning til
politikk og rammer for investeringer (kategori 1-prosjekter).
Forsvarets virksomhet har to overordnede mål
i perioden 2002-2005, som er tett sammenvevde. Det første er å gjennomføre
en omfattende omlegging av Forsvaret. Det andre er å sikre
Forsvarets evne til å kunne løse sine oppgaver
både på kort og lengre sikt. En vellykket omlegging
er avgjørende for å sikre Forsvarets evne til å løse
sine oppgaver. Derfor er omleggingen en hovedutfordring for Forsvaret
i perioden. Dette innebærer blant annet å få kontroll
over driftsutgiftene på et nivå som kan opprettholdes
over tid. I tillegg må Forsvaret sikres nødvendig
operativ kompetanse og virksomhet for å kunne utføre
hele bredden av mulige fremtidige oppgaver, inklusive en eventuell
gjenoppbygging til en større struktur. En rekke av disse
oppgavene må kunne løses i nært samarbeid
og samspill med allierte styrker. Forsvaret må videre opprettholde
den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne
etablere den fastsatte operative struktur og sørge for å ha
tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse. For at
Forsvaret skal evne å gjennomføre omleggingen
etter hensikten, er det imidlertid en forutsetning at øvrig
aktivitet reduseres.
Omleggingen krever at det gjennomføres
en rekke helt sentrale endringer i Forsvarets omfang og organisasjon
snarest mulig og senest innen 31. desember 2005. All virksomhet
skal innen denne dato ha opphørt ved de enheter som er
vedtatt nedlagt, og nye enheter skal være fullt operative.
Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon
skal reduseres med minimum 5 000 i forhold til nivået per
1. september 2000. Omfanget av bygningsmassen skal reduseres i størrelsesorden 2
mill. m2. Eiendommer, bygg og anlegg,
samt materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være
utfaset og i størst mulig grad avhendet. Samlet skal driftsutgiftene
for Forsvaret reduseres med i størrelsesorden 2 mrd. kroner
per år, sammenlignet med et alternativ uten omlegging.
Det er en hovedutfordring å organisere
Forsvarets virksomhet på en kostnadseffektiv måte.
Det er særlig viktig å legge til rette for felles
løsninger på tvers av forsvarsgrener og våpenarter.
Vedtatte organisasjons- og strukturendringer vil bli gjennomført
så raskt som mulig. Hensikten er å redusere driftsutgiftene,
frigjøre ressurser til annen prioritert virksomhet i Forsvaret
og skape sikkerhet for de tilsattes arbeidssituasjon.
Forsvaret er i all hovedsak i rute i henhold
til fastsatt plan for gjennomføring av vedtatte endringer
i organisasjon og struktur. I vedlegg 1 i proposisjonen gis en oversikt
over status for gjennomføring av alle de vedtak Stortinget
fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001).
Det vises i denne sammenhengen også til kapittel 4 i proposisjonen.
Bemanningsreduksjoner er et viktig virkemiddel
for å nå målene med omleggingen. Samtidig
skal Forsvaret fortsatt være en god og attraktiv arbeidsplass.
Målet om å redusere bemanningen i Forsvarets militære
organisasjon med minimum 5 000 årsverk ligger fast. Foreliggende
vedtak om struktur og organisasjon for Forsvaret medfører
at dette er et ambisiøst mål. I februar 2002 var
i størrelsesordenen 3 000 av disse årsverkene identifisert
i organisasjonen.
Netto bemanningsreduksjon fra 1. september 2000 til
1. februar 2002 er 1 855 årsverk. Dette omfatter personell
som har sluttet (etter innvilget tiltak samt naturlig/tilfeldig
avgang), justert for rekruttering. Kvinneandelen blant militært
personell har økt med 0,27 pst., fra 5,37 pst. i september
2000 til 5,64 pst. i februar 2002.
Omleggingen av Forsvaret omfatter både
en omstrukturering og en modernisering. Moderniseringen skjer først
og fremst gjennom oppdatering og anskaffelse av nytt materiell som
bidrar til å styrke kritiske kapasiteter. Materiellinvesteringer
kan bidra til et redusert driftsnivå, kanskje særlig
gjennom mulighet for nye driftsmønstre og samarbeidsmønstre.
Det er samtidig en kjensgjerning at ny avansert teknologi som regel
er mer driftskrevende enn gamle og enklere systemer. En
rekke prosjekter knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA) er helt
avgjørende for å gjennomføre omleggingen.
Disse prosjektene er derfor gitt prioritet. Dette gjelder prosjekter
for å gjennomføre vedtatte relokaliseringer og øvrige
totaløkonomiske prosjekter. For øvrig er det bare
strengt nødvendige EBA-tiltak knyttet til helse, miljø og
sikkerhet (HMS) og særskilt viktig materiell som vil bli
gjennomført. Det vil bli utarbeidet helhetsplaner for å sikre
riktige og totaløkonomisk lønnsomme
investeringer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, vil innledningsvis
vise til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 og til
Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til at omleggingen av Forsvaret i perioden
2002-2005 må sees i lys av NATOs fundamentale rolle for
europeisk sikkerhet og stabilitet og de behov, krav og forpliktelser
Norges NATO-medlemskap medfører. Flertallet vil
videre vise til at forsvarspolitikkens bærebjelker er erkjennelsen
av et nytt og mer sammensatt trusselbilde og kravet om en bedre bruk
av ressursene. NATOs strategiske konsept og Defence Capabilities
Initiative fra 1999 identifiserte et omfattende behov for modernisering
av militære kapasiteter for å møte fremtidige
sikkerhetspolitiske utfordringer. Flertallet vil
understreke at terroranslagene 11. september i fjor har vist at
det er behov for å forsterke moderniseringen. Prosessen
har startet gjennom arbeidet med NATOs nye styrkemål, noe
som vil få konsekvenser også for Forsvarets struktur
og militære kapasiteter.
Flertallet har merket seg at
dette dels vil være mindre moderniseringstiltak innen ulike
militære kapasiteter som kan behandles fortløpende,
og dels justeringer i Forsvarets struktur som må behandles
på bred basis, knyttet til arbeidet med neste langtidsdokument.
Flertallet vil vise til at sikkerhetsutfordringene kjennetegnes
av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale
og mellom fred, krise, væpnet konflikt og krig. Flertallet vil
videre vise til at skillet mellom væpnet konflikt og organisert
kriminalitet som terrorisme, blir vanskelig å trekke. Flertallet vil
understreke at Forsvaret fremdeles vil ha en sterk nasjonal territoriell
funksjon i ressursovervåking og suverenitetshevdelse. Flertallet vil
imidlertid legge avgjørende vekt på grenseoverskridende
samarbeid for å redusere sårbarheten og styrke
evnen til internasjonal og alliert samhandling.
Flertallet understreker at Forsvaret
må være i stand til å aktivt bidra til å ivareta
følgende overordnede mål for norsk sikkerhetspolitikk:
– å forebygge
krig og bidra til stabilitet og fredelig utvikling, herunder bekjempelse
og forebygging av terror
– å ivareta norske rettigheter
og interesser og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk og militært
press
– å ivareta norsk suverenitet
– å forsvare norsk land,
sjø og luftterritorier mot krenkelser og angrep
Flertallet vil vise til at felles
for mange europeiske land er at Forsvaret har en for stor og gammeldags
struktur som til dels er sterkt underfinansiert. Flertallet mener
det er nødvendig med et moderne, fremtidsrettet og robust
forsvar tilpasset de nye sikkerhetsutfordringene. Flertallet mener
videre det er behov for en synkronisering mellom strukturen, volum og økonomiske
rammer. Flertallet har merket seg at Regjeringen
i proposisjonen ser det som helt nødvendig å legge
frem enkelte forslag til endringer i forhold til Innst. S. nr. 342
(2000-2001) for å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser
og nødvendige bevilgninger for omstilling og modernisering
av Forsvaret. Flertallet vil med noen få justeringer
slutte seg til proposisjonens forslag. Flertallet vil
videre slutte seg til den foreslåtte økonomiske
rammen for planperioden på 118,039 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at proposisjonen innleder med at Regjeringens prinsipielle syn er
at hovedlinjene av den vedtatte og helt nødvendige omleggingen
av Forsvaret i perioden 2002-2005, basert på Innst. S.
nr. 342 (2000-2001) jf. St. prp. nr. 45 (2000-2001), ligger fast.
Dette er ikke riktig da denne såkalte
gjennomføringsproposisjonen etter vårt syn må sees
på som et forsøk på omkamp både
når det gjelder struktur og økonomi.
Det kan ikke sees at verden har forandret seg
så mye siden 14. juni 2001 som skulle tilsi en reduksjon
på 5,6 mrd. kroner i perioden 2002-2005 i forhold til den
vedtatte struktur. Snarere tvert imot. Terrortrusselen skulle heller
tilsi økte bevilgninger til et forsvar som kvantitativt
allerede er under den kritiske masse.
Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har
vist at internasjonal terrorisme, da spesielt knyttet til mulighetene
for bruk av masseødeleggelsesvåpen, utgjør
en alvorlig trussel mot det internasjonale samfunn og Norge. Forsvaret
har i dag begrensede muligheter for å bekjempe terrorisme.
Proposisjonen er derfor håpløst selvmotsigende
og fraksjonen står derfor konsekvent fast på den
allerede vedtatt strukturen i St.prp. nr. 45 (2000-2001).
Den vedtatte struktur er et minimums forsvar,
dette innebærer at man i utgangspunktet har knappe ressurser
for å løse de oppdrag Forsvaret er pålagt.
En ytterligere svekkelse av strukturen vil medføre usikkerhet
i organisasjonen og det vil også gi signaler til NATO om at
det ikke er vilje til å opprettholde den vedtatte minimumsstrukturen. Disse
medlemmer ønsker med tanke på norsk sikkerhetspolitikk,
forsvarsevne og hensyn til de som jobber i Forsvaret, å videreføre
den vedtatte strukturen og at budsjettet tar dette som et utgangspunkt,
slik at den totale strukturkostnaden for perioden 2002-2005 utgjør
123,6 mrd. kroner (2002-kroner).
Disse medlemmer ser det som naturlig å se omleggingen
av Forsvaret i sammenheng med den sikkerhetspolitiske utvikling.
Norges sikkerhetspolitiske situasjon påvirkes av vår
geografiske beliggenhet og tilknytning til NATO. Dersom det oppstår
en konflikt som utvikler et øst/vest-perspektiv,
vil dette lett føre til en økt spenning og sensitivitet
i nordområdene. Det faktum at grense- og ansvarsforholdene
er uavklart i nord-områdene, øker risikoen for
konflikt og kriser. Dersom det skulle oppstå kriser, er
det av avgjørende betydning at vi har egne ressurser i
form av egnede styrker og materiell til å løse
oppgaven. Disse medlemmer mener det er av stor viktighet å opprettholde mobiliseringsbrigaden
i Trøndelag (BRIG 12) nettopp for å kunne opprettholde
en viss form for invasjonsforsvar og for å signalisere
til NATO at vi har evne og vilje til å opprettholde vår
suverenitet. Det er naturlig å videreføre forsvarskonseptet
bygget på følgende pilarer:
– et nasjonalt,
moderne og fleksibelt forsvar
– alliert militært samvirke
og internasjonalt forsvarsarbeid
– totalforsvaret og annet sivilt/militært
samarbeid
– verneplikt.
NATOs rolle i forhold til norsk og europeisk
sikkerhet er også avgjørende i forhold til de
oppgaver og krav som stilles til Forsvaret både nasjonalt
og internasjonalt. De krav og forpliktelser som stilles av NATO
legger grunnleggende prinsipper for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Disse
medlemmer erkjenner også at det nye og mer komplekse
trusselbildet er med på å legge nye premisser
for forsvarspolitikken. Det er gjenom NATOs strategiske konsept
og Defence Capabilities Initiative fra 1999 påvist at det
er behov for omfattende modernisering av militære kapasiteter
for å møte fremtidige sikkerhetspolitiske utfordringer.
Situasjonen etter 11. september har vist at det er behov for innovasjon
i forhold til militære operasjoner og modernisering av
styrker og materiell. Det er av stor viktighet at det teknologiske
gapet ikke blir for stort innenfor NATO, slik at alliansen på en
mest mulig effektiv måte kan løse de konflikter
og kriser som oppstår. NATOs nye styrkemål vil
legge premisser for Forsvarets struktur og militære kapasiteter.
Disse medlemmer viser til at
den stadig økende organiserte kriminaliteten medfører
at det blir glidende overganger mellom det nasjonale og internasjonale samtidig
som skillet mellom fred, krise, væpnet konflikt og krig
blir vagt. Det er derfor viktig at Norge har kapasiteter innenfor
etterretnings- og sikkerhetstjeneste som kan bidra til en bedret
kontroll og analyse av de oppdukkende situasjoner og aktiviteter.
Heimevernet er også en ressurs i forhold til kriser og
krig. Etter 11. september har man med stort hell benyttet HV i forbindelse
med tiltakene mot terror i tillegg til den rolle de er tiltenkt
ved en eventuell mobilisering. Det er derfor viktig å opprettholde
vedtaket om at Heimevernets struktur skal omfatte 83 000 soldater. Disse
medlemmer viser for øvrig til de merknader som
Fremskrittspartiet var med på i Innst. S nr. 342 (2001-2002) som
i hovedsak fortsatt er gjeldende.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at hendelsene i USA 11. september medførte en bred
erkjennelse av de utfordringer som preger dagens trusselbilde. Dette
medlem mener at dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjør
det nødvendig med en mer helhetlig sikkerhetspolitisk tenkning,
hvor det ble lagt mer vekt på andre virkemidler enn de
militære, og ser det som positivt at Regjeringen slår
fast at
"er det i langt større grad enn før
rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske
virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige,
(3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6)
informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære."
og videre at
"Bruk av militærmakt utgjør kun
ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være
det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet."
Dette medlem mener at dette perspektivet
må avspeiles også i budsjettsammenheng ved at
en ser på forholdet mellom de midler som bevilges til militære formål
og de midler som brukes i annen sammenheng for å forebygge
eller løse konflikter. Dette medlem vil
understreke at Norges mest vesentlige bidrag til å hindre
framtidige konflikter er ikke investeringer i vårt eget
forsvar, men våre økonomiske og politiske valg
i møte med blant annet økende sosiale forskjeller
og miljøkriser. Bidrag i freds- og demokratiprosesser er også investeringer
i sikkerhet.
Dette medlem viser til at det
er bred enighet om at Norge ikke står overfor noen trussel
om fiendtlig invasjon. Russlands militære kapasitet er
dramatisk svekket og sannsynligheten for militær aggresjon
fra Russland er liten. Naboskapet med Russland innebærer imidlertid
sikkerhetsutfordringer knyttet til fattigdom og dårlig
atomsikkerhet. Det vil derfor være i norsk egeninteresse å bidra
til velferdsutvikling og til en bedre håndtering av atomsikkerhetsspørsmål. Dette medlem mener
at Norges viktigste sikkerhetspolitiske utfordringer ut over dette
er knyttet til at vi har et av verdens viktigste matfat rett utenfor
kysten vår, og at vi er Europas viktigste produsent og
leverandør av petroleum.
Dette medlem viser til at det
de siste årene har skjedd en økt internasjonal
orientering av vårt forsvar. Dette medlem understreker
at dagens trusselbilde tilsier at vi må ha et sterkt internasjonalt
engasjement, og at norsk sikkerhet av og til kan trygges best ved
at vi deltar i internasjonale operasjoner, men vil presisere følgende:
– For det
første er det svært uheldig om det utvikler seg
egeninteresser i Forsvaret knyttet til deltakelse i internasjonale
operasjoner som innebærer press for at vi skal delta flest
mulig steder og med mest mulig avanserte våpen.
– For det andre er det farlig
om terskelen for å sette inn militære tiltak senkes.
– For det tredje må en
holde fast ved at det er FN som skal gi mandat for internasjonale
operasjoner, og i regelen FN som skal lede slike operasjoner.
Dette medlem mener at det er
grunn til å stille spørsmål ved en rekke
forhold knyttet til Norges innsats i Afghanistan. For det første
synes det problematisk at Norge deltar både i å sikre
freden gjennom deltakelsen i ISAF og i å forlenge krigen
gjennom deltakelsen i Enduring Freedom. Dette medlem vil også kritisere
at det i så liten grad gis informasjon om hva som er situasjonen
i Afghanistan og hvordan det norske styrkebidraget brukes. Dette
medlem har forståelse for at det skal tas hensyn
til sikkerheten for personellet som deltar, men mener at det uten å skade sikkerheten
til disse ville være mulig å informere i langt
større grad enn hva som har vært tilfellet.
Dette medlem vil på bakgrunn
av disse erfaringene fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å opprette
et offentlig utvalg for å gjennomgå Forsvarets
informasjonsrutiner og prinsipper for offentlighet. Utvalget skal fremme
forslag til forbedringer som kan føre til en bedre ivaretakelse
av offentlighetens behov for å kjenne til hvordan det norske
Forsvaret arbeider."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at det mangler en robust definisjon av Forsvarets oppgaver
og en klar prioritering av disse. Målene som ble definert
i St.prp. nr. 45 (2000-2001) var på et for lite presist
nivå til at det var mulig å operasjonalisere dette
til en enhetlig forsvarsstruktur. Det bør derfor foretas
en klarere politisk prioritering av oppgaver, definert ned på et
nivå der de kan kobles til struktur for å gi samsvar
mellom politiske målsetninger og Forsvarets struktur.
Dette medlem understreker at
Forsvarets hovedoppgave er evne til en troverdig suverenitetshevdelse. Det
utelukker selvsagt ikke deltakelse i internasjonale operasjoner.
Summen av strukturendringene i St.prp. nr. 55 og de investeringene
som skisseres framover, betyr imidlertid økt satsing på internasjonale
operasjoner og et svekket territorialforsvar. Det gjelder reduksjonen
på ytterligere 10 pst. av vernepliktige, forslaget om å tappe
Heimevernet for dets mest rutinerte befal og kompetanse og svekkelse
av fredsforsvaret gjennom redusert kystovervåkning. 11.
september viste mer enn noen annet at også Norge må være
forberedt på det uforutsigbare og utenkelige. I et slikt
perspektiv er nedbygging av overvåkningsoppgavene en underlig prioritering.
Dette medlem mener norsk deltakelse
i internasjonale operasjoner ikke kan gå foran slike hensyn, men
må underordnes nasjonale forsvarsbehov.
Dette medlem mener dette er en
dårlig løsning ikke bare for Norge, men også for
våre alliansepartnere i NATO. Vi er en energistormakt i
verdensmarkedet og er derfor i en spesielt utsatt strategisk posisjon.
Troverdig suverenitetshevdelse er en "eksport" av sikkerhet til
NATO som NATO forventer av oss.
Dette medlem mener at de største
sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge finnes i nordområdene. Derfor
må også Forsvarets tyngdepunkt ligge i Nord-Norge.
Tilstedeværelse i nordområdene er en absolutt forutsetning
for vår evne til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse
og kontroll. Det gjelder ikke minst havområdene, der 90
pst. av de totale norske havområdene er utenfor Nord-Norge.
På denne bakgrunn mener dette medlem fortsatt
at det fellesoperative hovedkvarteret bør legges til Reitan
ved Bodø.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er tilfreds med at målsettingen om årlige driftsinnsparinger
på minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten
omlegging og en bemanningsreduksjon på minimum 5 000 årsverk
videreføres. Flertallet har videre merket
seg at Forsvaret holder et høyt tempo innen moderniseringen
av styrkestrukturen og samtidig er inne i en avgjørende
periode av omstillingsarbeidet i fredsorganisasjonen. Flertallet deler
Regjeringens understreking av at manglende modernisering av militære
kapasiteter i seg selv ville kunne representere en økt
sikkerhetsrisiko i forhold til nye forsvars- og sikkerhetspolitiske
utfordringer. Flertallet vil slutte seg til at en
vellykket omstrukturering vil sikre og styrke en balanse mellom
fremdriften i omstillingen av fredsorganisasjonen og moderniseringen
av de militære kapasitetene. Flertallet har
merket seg at den foreslåtte kvantitative reduksjonen i
strukturen innebærer at det frigjøres ressurser
til modernisering.
Flertallet vil understreke proposisjonens
vektlegging av at omleggingen krever at det gjennomføres
en rekke helt sentrale endringer i Forsvarets omfang og organisasjon
snarest mulig og senest innen 31. desember 2005, samt at all virksomhet
innen denne dato skal ha opphørt ved de enheter som er
vedtatt nedlagt og nye enheter skal være fullt operative.
Flertallet mener at forslag til
langtidsplan for neste planperiode, år 2006-2008, skal
legges fram for Stortinget i 2004.
De svært ødeleggende terrorangrepene
mot USA 11. september 2001 har vist at internasjonal terrorisme
er blitt en alvorlig trussel mot det internasjonale samfunn. Selv
om terrorisme ikke er noe nytt, er omfanget av trusselen og de metoder
som anvendes nye. I dette kapitlet beskrives innledningsvis denne
nye formen for internasjonal terrorisme. Det vises i denne sammenheng
også til Justisdepartementets St.meld. nr. 17 (2001-2002)
om samfunnssikkerhet.
St.prp. nr. 45 (2000-2001) belyste hvordan risikobildet
for Norge har endret seg dramatisk og fremtrer i dag. Vi står
overfor et mye bredere og mer diffust trusselbilde enn tidligere,
kjennetegnet av glidende overganger mellom det nasjonale og det
internasjonale, og mellom fred, krise, væpnet konflikt
og krig. Norge kan i økende grad bli trukket inn i konflikter
i den lavere delen av krisespekteret, og vi kan bli trukket inn
i konflikter på en indirekte måte. I sum er de
potensielle truslene som vi står overfor som del av en
mer global verden ikke blitt borte - de er flere og mer uoversiktlige.
Terrorangrepene 11. september 2001 har vist
at internasjonal terroristnettverk har vilje og evne til å gjennomføre
terrorangrep som resulterer i massedrap og enorme ødeleggelser.
Dette har gjort det nødvendig å styrke kampen
mot terrorisme gjennom et bredt spekter av militære og
sivile mottiltak.
Terrorangrepene mot USA viste at terrorister
har tatt i bruk metoder og virkemidler som både utnytter
og øker samfunnets sårbarhet. For eksempel har
bruk av passasjerfly som "styrte bomber" vist at bygninger som ellers
var betraktet som sikre overfor både naturkatastrofer og
terrorisme, nå er blitt sårbare. Samtidig har viljen
til å begå selvmord som ledd i et terrorangrep økt muligheten
til å ramme et større antall potensielle terrormål
hvor man kan oppnå masseskade. Selvmordsviljen har ført
til at både det internasjonale og det norske samfunn er
blitt stilt overfor økt risiko for terrorangrep.
Terrorhandlingene 11. september 2001 demonstrerte for
alvor at ikke-statlige aktører er i stand til å ramme det
sivile samfunnet i et omfang som kan true nasjonal sikkerhet. Terrortrusselen
er i dag utvidet til også å omfatte en sikkerhetsmessig
utfordring som innbefatter et større spekter av trusler
mot stat, samfunn og individer enn det man tidligere har lagt til
grunn. Terrorisme er med andre ord ikke bare blitt en større,
men også en langt bredere sikkerhetsutfordring enn tidligere.
Med bakgrunn i Norges allianseforpliktelser
ble det tidlig aktuelt med norsk deltakelse i den USA-ledede kampanjen
rettet mot internasjonal terrorisme. Norge deltar i både
"Operasjon Enduring Freedom" og den internasjonale sikkerhetsstyrken
i Afghanistan (ISAF), jf. St.prp. nr. 39 (2001-2002).
Terrorisme kan generelt sies å være
systematisk bruk eller trussel om bruk av vold i den hensikt å påvirke beslutningstakere
og befolkningsgrupper for å oppnå politiske eller
ideologiske mål. Terrorisme er en del av det politiske
landskapet og reflekterer reelle politiske strømninger
som ikke ønsker - eller har - andre uttrykksformer.
For mer utførlig omtale av terrorisme
vises det til Justisdepartementets stortingsmelding om samfunnssikkerhet.
I dag står Norge overfor et langt bredere
spekter av sikkerhetspolitiske utfordringer der de potensielle trusler
og deres sannsynlige konsekvenser generelt sett er vesentlig lavere.
Videre er det i langt større grad enn før rom
for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler,
i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige,
(4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige,
(7) humanitære og (8) militære. Dette er de virkemidlene
Regjeringen rår over for også å kunne
motvirke terrorisme, nasjonalt og internasjonalt. Alle sikkerhetspolitiske
virkemidler må nyttes på en helhetlig måte
for å sikre norsk sikkerhet, også overfor internasjonal
terrorisme.
Vi står overfor terrorisme som ikke
hindres av geografi og nasjonale grenser, som ikke følger
noen form for aksepterte regler, som disponerer betydelige ressurser
og som vil kunne nytte masseødeleggelsesvåpen. Slik
terrorisme kan kun forebygges og bekjempes gjennom et bredt internasjonalt
samarbeid der man samordner alle relevante virkemidler. Bruk av
militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel og
vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende
sikkerhetspolitiske virkemidlet. Kun gjennom en meget god koordinering
av de ulike virkemidlene og innenfor en bredest mulig internasjonal
koalisjon, vil det være mulig å forebygge og bekjempe
den trusselen som internasjonal terrorisme representerer mot vår
felles sikkerhet på en effektiv måte.
Forsvaret vil ivareta flere viktige funksjoner
som er relevante i forhold til forebygging, bekjemping og begrensning
av effektene av terrorisme:
– Forsvaret
har ansvaret for sin egen beskyttelse mot terrorhandlinger nasjonalt
og ved gjennomføring av operasjoner internasjonalt.
– Forsvaret ivaretar funksjonen
som militær etterretningstjeneste.
– Enheter fra Forsvaret kan bli
satt inn internasjonalt for å bidra til å forebygge,
bekjempe og begrense effekten av terrorisme.
– Forsvaret må kunne
yte alminnelig bistand til sivile myndigheter.
– Forsvaret kan bli satt inn nasjonalt
for å yte bistand til politiet i ekstraordinære
faresituasjoner, jf. kgl. res. av 13. februar 1998.
I St.prp. nr. 45 (2000-2001) foreslo regjeringen
Stoltenberg å opprette Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
som et eget direktorat direkte underlagt Forsvarsdepartementet.
Forsvarskomiteen har i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) bedt Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med spørsmålet i
stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet. Regjeringen viser derfor
til St.meld. nr. 17 (2001-2002) når det gjelder den fremtidige
organisatoriske tilknytning til NSM.
Internasjonal terrorisme utgjør en
trussel mot Norge og det internasjonale samfunn. Regjeringen vil
i inneværende langtidsperiode iverksette ulike tiltak som samlet
vil styrke Forsvarets evne til å håndtere den
sikkerhetsutfordringen internasjonal terrorisme representerer.
Som påpekt i kapittel 3.1.1 i proposisjonen,
har den nye formen for internasjonal terrorisme endret trusselbildet.
Det er avgjørende at Forsvaret disponerer militære
styrker og enheter som effektivt og på kort varsel kan
bidra til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av
slik terrorisme nasjonalt. Dette innebærer at Forsvaret
må kunne stille riktige styrker og kapasiteter på rett
plass til rett tid - dersom behovet skulle oppstå. De aktuelle
tiltakene medfører i første rekke justeringer
av styrker og kapasiteter slik at Forsvaret bedre kan håndtere
terrorisme som en sikkerhetspolitisk utfordring. Styrkene må ha
den nødvendige kompetanse og tilpasningsevne for å kunne
møte uforutsette situasjoner. Styrkene må videre
ha den nødvendige tilgjengeligheten i form av høyt
treningsnivå, beredskap, reaksjonsevne og forflytningsevne.
Forsvaret må også disponere de nødvendige
transportmidlene, herunder lufttransport.
For effektivt å kunne bistå det sivile samfunn med å forebygge,
bekjempe og begrense effekten av terrorisme, må Forsvarets
styrker få den nødvendige interoperabilitet for å sikre
et godt og effektivt sivilt-militært samarbeid.
For innsetting i operasjoner internasjonalt
må Forsvaret legge økt vekt på at styrker
og kapasiteter må tilfredsstille NATOs styrkemål
og Defence Capabilities Initiative (DCI). God evne til forflytning
må gis høy prioritet.
Regjeringens målsetting er å øke
fleksibiliteten og tilpasningsevnen til Forsvarets styrker. Tiltakene
vil bli iverksatt som ledd i den vedtatte omstillingen av Forsvaret.
Dette vil styrke evnen til å håndtere internasjonal
terrorisme samtidig som det styrker Forsvarets evne til å løse
andre viktige oppgaver. En slik tilnærming er sammenfallende
med de grunnleggende retningslinjene i NATOs styrkeplanlegging,
herunder DCI.
Forsvarsdepartementet har i forbindelse med
arbeidet med gjennomføringsproposisjonen identifisert tiltak
som i løpet av langtidsperioden vil kunne styrke Forsvarets
evne til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av
internasjonal terrorisme. Tabell 3.1 i proposisjonen (side 19) gir
en kort beskrivelse av konkrete tiltak og kostnadene knyttet til
disse.
Regjeringen legger vekt på å styrke
anti-terrorkapasiteten også innenfor forsvarssektoren.
Denne satsingen må imidlertid skje ut fra et helhetlig
perspektiv og et forsvarlig tempo.
Et viktig mål for omleggingen av Forsvaret
er å utvikle en styrkestruktur med økt
fleksibilitet og tilpasningsevne, herunder en bedre interoperabilitet
med våre allierte og innenfor rammen av det sivil-militære samarbeidet
i Norge. Derfor vil omleggingen også generelt bidra til å styrke
Forsvarets evne i anti-terrorsammenheng. Innledningsvis vil Regjeringen
i tillegg prioritere kompetansebygging for å sikre god
tilpasningsevne til den usikkerheten internasjonal terrorisme representerer.
Samtidig vil det bli fokusert på å bedre beredskap,
reaksjonsevne og forflytningsevne for relevante styrker slik at
tilgjengeligheten på riktige styrker økes.
Komiteen har merket
seg proposisjonens understreking av at terrorister har tatt i bruk
metoder og virkemidler som både utnytter åpne
samfunn og øker samfunnets sårbarhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til
at da NATO vedtok sitt strategiske konsept i 1999 ble det nye trusselbildet tegnet:
terroristnettverk, internasjonal kriminalitet, menneskesmugling,
narkotikahandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Faren for at nukleært materiale eller kjemiske våpen
skulle falle i hendene på ustabile regimer og terrorister,
og fokus på hvilende terrorceller var en del av dette bildet
som kom i tillegg til det mer tradisjonelle trusselbildet. Flertallet vil
vise til at NATO tidlig erkjente at terrorisme kan skape internasjonal
ustabilitet og at det moderne, åpne og stadig mer teknologiske
og globaliserte samfunnet er sårbart.
Komiteen mener kampen mot terrorisme
og terroristnettverk må være langsiktig og helhetlig. Komiteen mener
videre at samfunnssikkerhet og antiterrorberedskap må bli
en sentral oppgave for Forsvaret med vekt på samarbeidet
mellom sivilt og militært beredskap innenfor et totalforsvarskonsept. Komiteen mener
det er nødvendig med en erkjennelse av bredden av samfunnsområder
som må trekkes inn i den nasjonale beredskapen mot terrorisme.
Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet
har identifisert tiltak som i løpet av langtidsperioden
vil kunne styrke Forsvarets evne til å forebygge, bekjempe
og begrense effekten av internasjonal terrorisme. Komiteen vil
slutte seg til proposisjonens understreking av at omstruktureringen
og moderniseringen av Forsvaret vil bidra til å styrke
Forsvarets evne i antiterrorsammenheng. Komiteen vil
for øvrig vise til Stortingets behandling av St.meld. nr.
17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til behovet for en styrking av Forsvarets
evne til å håndtere terrorisme. Det er derfor
nødvendig å modernisere organisasjonen for å møte
den nye trusselen på en best mulig måte. Dette
gjøres bl.a. ved å styrke HV utdanningen innen denne
type konfliktløsning og forebygging. Videre er det naturlig å styrke
spesialavdelingene både i styrke og teknologi for å være
best mulig rustet for denne type oppdrag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i atterrorangrep
i dag framstår som en trussel som Forsvaret må planlegge
i forhold til for å kunne møte på en
effektiv måte. Dette medlem viser til at
dette også krever en styrking av den sivile beredskapen,
og viser til den kommende behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002)
som bygger på anbefalingene til Sårbarhetsutvalget,
NOU 2000:24. Dette medlem viser til at Sårbarhetsutvalget
i sin utredning uttrykte følgende:
"Utvalget anser heller ikke at det er unaturlig å stille spørsmål
ved balansen i ressurstildelingen mellom den sivile og den militære
delen av samfunnets totalberedskap mot ekstraordinære påkjenninger,
gitt de grunnleggende endringene i trusselbildet."
Dette medlem støtter
utvalget i at dette er en viktig problemstilling. Dette medlem viser
for øvrig til innledende merknader om viktigheten av å møte
terrortrusselen med et bredt sett av virkemidler.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det først og fremst er økt krigskapasitet som er
det mest synlige resultatet av prioriteringene som det legges opp
til i St.prp. nr. 55 (2001-2002) - en styrking av den såkalte
"spisse ende" for å tilfredsstille NATOs krav til interoperabilitet,
mobilitet og reaksjonsevne. St.prp. nr. 45 (2000-2001) fastlegger
at "Effektiv og troverdig suverenitetshevdelse forutsetter at Forsvaret
har tilstrekkelige ressurser til å overvåke aktiviteten
i våre områder og være tilstede på kort
varsel med egnet materiell og personell". Nettopp det uklare trusselbildet
forsterker betydningen av Forsvarets fredsoppgaver, blant dem overvåkning. Dette medlem vil
i den sammenheng rette oppmerksomheten mot Regjeringens nedbygging
av kystovervåkningen, på tross av klare advarsler
mot dette fra Sårbarhetsutvalget. Dette medlem mener
at en omstilling som ikke ivaretar behovet for en troverdig kystovervåkning
ikke kan sies å være "moderne" eller tilpasset
det uoversiktelige trusselbildet vi nå står overfor.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget
14. juni 2001 at Forsvarets overkommando (FO) skulle legges ned,
og at det skulle opprettes en forsvarsstab (FST) samlokalisert med
Forsvarsdepartementet (FD) tidligst mulig og senest innen 31. desember
2004. Stortingets vedtak innebærer en halvering av det
samlede personelloppsett, fra 1600 i dagens FD og FO (FO/E
og FO/S unntatt), til 800. Stortinget ba Regjeringen om å komme
tilbake med forslag om generalinspektørenes plass i den
nye strukturen, og at lokaliseringen av den nye samlokaliserte ledelsen
skulle forelegges Stortinget.
Arbeidet med oppfølgingen av Stortingets
vedtak har vært organisert som et felles prosjekt mellom
departementet og FO. De mest sentrale problemstillingene i prosjektet
har vært hvilke arbeidsoppgaver FD og FST skal ha, hvordan
arbeidet skal organiseres, herunder generalinspektørenes
rolle og ansvar, ressurs- og kompetansebehovene samt lokalisering.
Styrking av departementets og den militære
forsvarsledelsens evne til å ivareta sine respektive funksjoner på strategisk
ledelsesnivå og kravet om 50 pst. reduksjon i personellet
har vært styrende for prosjektarbeidet.
Det utredes for tiden tre alternative forslag
til lokalisering av FD og FST: Oslo sentrum, Huseby og Akershus
festning. Kostnadsberegningene tar høyde for frigjorte
arealer i eid bygningsmasse i Oslo og forutsetter at krav til sikkerhet
og spesialutstyr - som normalt ikke finnes i kontorbygg - er ivaretatt.
Endelig fremdriftsplan og forslag til bevilgningsramme vil bli fremmet
for Stortinget senere.
Behovet for nær og hyppig kontakt mellom
statsrådene/departementene og mot Stortinget må etter Regjeringens
vurdering veie tyngst ved valg av lokalisering av det fremtidige
FD/FST. Slik kontakt er avgjørende i det daglige
arbeid og spesielt i forbindelse med krisehåndtering. Huseby
tilfredsstiller ikke disse kriteriene.
Regjeringen tar sikte på at FD og FST
samlokaliseres på Akershus festningsområde. For å søke å gjennomføre
samlokaliseringen innenfor de tidsrammer som er fastlagt av Stortinget,
vil det bli arbeidet videre med detaljplanlegging og anbudsinnhenting.
Regjeringen vil på dette grunnlag legge frem et prosjektforslag
for Stortinget basert på et forprosjekt for den fremtidige lokalisering.
Flere modeller for organiseringen av FST har
vært vurdert.
Alternativene har variert fra en styrking av
stabene i forsvarsgrenene via en flytting av styrkeproduksjonsansvaret
til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) til styring fra
FST direkte på Forsvarets produksjonsenheter. Gjennom analyse
og evaluering av disse modellene ble det besluttet å gjennomføre
en nærmere vurdering av i alt tre overordnede modeller: en
"dansk", en integrert og en desentralisert modell. For alle modellene
var det et sentralt kriterium å ivareta personellet på best
mulig måte i forbindelse med omstillingen.
Alle tre modellene er i utgangspunktet gjennomførbare
og har potensielle fordeler. Regjeringen legger imidlertid stor
vekt på at det skapes en forsvarsledelse der både
fellesinteressene og de mer forsvarsgrensspesifikke synspunkter
blir fremmet og ivaretatt ut fra et mest mulig helhetlig perspektiv.
I lys av dette anses den integrerte modellen å være den
mest hensiktsmessige. En integrert modell vil gi en strategisk og
overordnet ledelse av Forsvaret. Ved å la generalinspektørene
inngå i det øverste ledelsesnivået sammen
med lederne for de viktigste styringsprosessene for Forsvaret, legges
det til rette for en god strategisk ledelse med evne til tverrprioritering
og effektiv utnyttelse av ressursene samtidig som lederne for forsvarsgrenene
sikres en synlig rolle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
vil vise til svar fra statsråd Kristin Krohn Devold til
komiteen datert 22. april der det heter at "et integrert departement
vil muliggjøre en enda bedre koordinering og samkjøring i
den strategiske ledelsen enn tilfelle vil være i en modell
der denne ledelsen er delt i to organisasjoner".
Flertallet ønsker å styrke
ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå. Flertallet mener
dette best kan oppnås gjennom en integrering av forsvarssjefen
og hans strategiske funksjoner i Forsvarsdepartementet. Flertallet vil
gi uttrykk for at en slik løsning vil være funksjonell
og styrke Forsvarsdepartementets evne til overordnet planlegging
og ledelse. En integrert løsning vil videre sikre en administrasjon
med større evne til krisehåndtering og til internasjonalt
samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Flertallet mener at en slik reform
vil innebære en mer effektiv og rasjonell beslutningsprosess,
ved at styringslinjene blir klarere og prosessene mer oversiktlige. Flertallet legger
videre til grunn at en integrert modell vil sikre at fagmilitære
vurderinger følger arbeidet helt fram til en beslutning
skal treffes, og at dette samlet sett vil styrke forsvarssjefens
vilkår for effektiv embetsutøvelse. Flertallet påpeker
at Norges forsvarsledelse på denne måten vil få en
overordnet struktur som samsvarer med flertallet av NATO-landene
og de fleste vestlige demokratier.
Flertallet går på denne
bakgrunn inn for at forsvarssjefen integreres i Forsvarsdepartementet.
Forsvarssjefen skal ha to parallelle funksjoner, som øverste
militære rådgiver i departementet, og som etatssjef for
Forsvarets militære organisasjon.
Flertallet legger til grunn at
Forsvarets overkommando legges ned fra det tidspunkt forsvarssjefen
integreres i Forsvarsdepartementet. Samtidig opprettes det en forsvarsstab
som skal støtte forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef. Flertallet mener
at generalinspektørene bør være en del
av forsvarsstaben. Særlig av styringsmessige årsaker
går flertallet inn for at denne forsvarsstaben
ikke integreres i Forsvarsdepartementet, da dette ville innebære
at Forsvarsdepartementet fikk svært mange etater direkte
underlagt seg. Departementet skal styre Forsvarets militære
organisasjon gjennom forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef. Flertallet mener
at Forsvarsstaben skal gjennomføre pålagte oppdrag
fra departementet.
Flertallet legger til grunn at øvrige
enheter i Forsvarets militære organisasjon styres av forsvarssjefen gjennom
Forsvarsstaben.
Flertallet vil gå inn
for at forsvarssjefen som etatssjef fortsatt innehar det daglige
arbeidsgiveransvaret for personellet i Forsvarets militære
organisasjon.
Flertallet mener at det bærende
prinsipp for et nytt integrert forsvarsdepartement må være
at kompetansemiljøene samles og at oppgaver løses
i én integrert prosess. Flertallet vil understreke
at dobbeltarbeid og overlappende ansvarsområder må fjernes. Flertallet mener
derfor at det integrerte departement skal bestå av fullintegrerte
sivil-militære avdelinger.
Flertallet legger stor vekt på å opprettholde
en synlig og sterk Forsvarssjef. Flertallet er for
eksempel opptatt av at det fortsatt legges opp til at offentligheten
har tilgang på hans kvalifiserte og uavhengige fagmilitære
vurderinger. Flertallet legger også til grunn
at forsvarssjefen delegeres alminnelig kommando i tråd
med ordinære forvaltningsrettslige prinsipper.
Flertallet legger til grunn at
et integrert Forsvarsdepartement skjer med de krav til personellreduksjoner som
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
45 (2000-2001). Flertallet forutsetter at planleggingsvirksomheten
i all hovedsak skal foregå i de sivil-militære
avdelingene i departementet, og mener derfor at Forsvarsstaben skal
være av begrenset omfang.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, legger vekt på at det integrerte departement skal
ha betydelig fagmilitært innslag for å sikre fagmilitær
kompetanse i utrednings- og beslutningsprosessene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
legger stor vekt på at reformen av Forsvarets øverste
ledelse gjennomføres med hastighet, kraft og konsekvens. Flertallet mener
derfor at innføringen av et integrert departement i samsvar
med komiteens retningslinjer skal gjennomføres i tråd
med forutsatt fremdrift for samlokalisert ledelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen tar sikte på å plassere
ledelsen på Akershus festningsområde ved å reise
et nybygg, kombinert med eksisterende bygningsmasse. Dette
flertalletvil støtte
dette. Dette flertallet vil understreke viktigheten
av at utformingen og plasseringen av bygget skjer i dialog med vernemyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet går inn for at den vedtatte strukturen
for Forsvarets øverste ledelse opprettholdes i samsvar
med Stortingets beslutning 13. juni 2001. Det forutsettes at forsvarssjefen
fortsatt forblir en synlig leder av Forsvarets militære
organisasjon og fører alminnelig kommando over landets
militære forsvar. Forsvarssjefens instruks videreføres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK)
legges til Reitan."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det meget oppsiktsvekkende at regjeringen Bondevik II allerede nå snur
helt rundt på det prinsipielle standpunkt Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre sto for 13. juni 2002. Regjeringen
Bondevik II har med hud og hår slukt den argumentasjon
som regjeringen Stoltenberg stod for i fjor. Disse medlemmer ser
det slik at forsvarssjefen vil bli kneblet fra deltagelse i den
offentlige debatt om forsvarspolitikken slik at verken velgere eller
opposisjon vil få kunnskap om hvilke militærfaglige
råd som Regjeringen får av Forsvaret. Når
forsvarssjefen både skal være statsrådens øverste
militære rådgiver i departementet og etatssjef
vil disse to posisjoner ofte kollidere med hverandre og uklare ansvarsforhold
blir resultatet. Det vil også kunne oppstå situasjoner
hvor det kan bli konflikt mellom departementsråd eller
andre i ledelsen av departementet overfor forsvarssjefen som etatssjef. Det
kan også oppstå situasjoner hvor en slurvete statsråd
gir sin politiske rådgiver oppgaver med å formidle instrukser
til etatssjefen og da blir i praksis forsvarssjefen også underlagt
en politisk rådgiver eller forsvarssjefen må ta
belastningen med å forlange korrekte instrukssjonskanaler.
Disse medlemmer viser også til
at forsvarssjefen i brev av 10. juni 2002 til Forsvarsdepartementet
i sin konklusjon skriver at:
"Spørsmålet om integrering, som
er meget komplisert, må derfor gjennomgå en nøye
vurdering og diskusjon før man foretar en slik avgjørelse."
Da er det oppsiktsvekkende om Stortinget før
samlokaliseringen er gjennomført går til en modell
hvor forsvarsstaben integreres i Forsvarsdepartementet uten noen
form for vurdering og diskusjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet forutsetter lokaliseringen lagt til Huseby.
Huseby har en hensiktsmessig plassering og synes økonomisk
langt mer lønnsom enn en nylokalisering på Akershus.
Akershus festning er i utgangspunktet lite egnet til formålet,
da det er store begrensninger for bruk av området til nyetablering. Økonomisk
er det også uakseptabelt å forsvare en nyinvestering
på ca. 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Akershus festning som kulturminneområde tilsier
at man ikke fører opp nye bygninger og viser også til
avtale med Oslo kommune hvor staten har forpliktet seg til å avstå fra
forsøk på å føre opp nye bygninger. Disse
medlemmer kan heller ikke akseptere de vikarierende grunner
til lokalisering på festningen da behovet for fysisk kontakt
med andre departementer må kunne løses med telefon,
faks og e-mail og at den fysiske kontakten med Stortinget er av helt
minimal og sjelden karakter. Disse medlemmer vil
også påpeke at forsvarssjefen så sent
som i brev til departementet av 10. juni 2002 opprettholder sitt
klare syn på at samlokaliseringen burde gjennomføres
på Huseby.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Samlokalisering av forsvarsstaben
og Forsvarsdepartementet lokaliseres i eksisterende bygninger på Huseby."
"Planene for nye administrasjonsbygninger
på Akershus festning for inntil 430 personer - skrinlegges."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
med bakgrunn i de omfattende verneverdiene, samt kostnadene med
nybygg på Akershus festning, ikke anbefale at det nye integrerte departementet
lokaliseres som foreslått på Akershus. Komiteens
medlem går inn for at eksisterende lokaliteter
eller leide lokaler tas i bruk til formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at Forsvarets ledelses- og kommandostruktur er for ressurskrevende
i forhold til Forsvaret for øvrig, og vil understreke betydningen
av at målene for bemanningsreduksjon som ble fastsatt i
Innst. S. nr. 342 (2000-2001) må følges opp. Dette
medlem mener en ytterligere nedbemanning av FO utover vedtaket
av 13. juni 2001 bør være fullt mulig.
Regjeringen foreslår at Hærens
del av Forsvarets Innsatsstyrke (FIST-H) inngår i Brigade
12 og erstatter deler av dagens Brigade 12. Det vil bli arbeidet
videre med å styrke den hurtige reaksjonsstyrkens tilknytning til
en alliert enhet for internasjonale operasjoner. Telemark bataljon
videreutvikles som en avdeling med høy reaksjonsevne og
høy deployerbarhet.
Regjeringen foreslår å ta
ut 20 selvstendige infanterikompanier fra territorialforsvaret.
Regjeringen foreslår å legge
ned Haslemoen leir innen 31. juli 2004.
Forsvaret skal praktisere passiv rulleføring
av de eldre årsklasser i Heimevernet og øke utnyttelsen
av allerede utdannede soldater og eksisterende materiell i Forsvaret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil i det store og hele slutte seg til proposisjonens
forslag om omorganisering av Hæren. Flertallet har
merket seg at viktige investeringer til den foreslåtte
hærstrukturen også skal skje i neste planperiode. Flertallet forutsetter
at det sikres økonomisk rom for dette.
Flertallet er enig med Regjeringens
forslag om å legge ned Haslemoen leir.
Flertallet har med tilfredshet
merket seg at alle sivile og militære ansatte har fått
annen jobb i Østerdalen Garnison. Flertallet vil
vise til at Våler kommune har mulighet til å søke
om omstillingsmidler fra Kommunal- og Regionaldepartementet, jf.
Innst. S. nr. 342 (2001-2002). Flertallet vil videre
vise til at alternativ bruk av leiren vil kunne gi mulighet for
nye arbeidsplasser, f.eks. ved en etablering av trafikkhøyskolesenter. Flertallet forutsetter
at Forsvaret i omstillingsperioden på vanlig måte
rydder leiren og øvingsfeltet slik at det tilfredsstiller
Statens Forurensingstilsyns krav. I forbindelse med avhending av
leiren forutsetter flertallet at vanlige retningslinjer
for miljø følges.
Komiteen vil gå imot
forslaget om en passiv rulleføring av de eldste årsklassene
i Heimevernet. Komiteen mener Regjeringens forslag
betyr at Heimevernet kvitter seg med mange av sine viktigste menneskelige
ressurser og at de dyktigste av Heimevernets befalskorps forsvinner. Komiteen vil
vise til at det er i de eldste årsklassene at den bredeste
lokalkunnskapen befinner seg i tillegg til sterke lokale kontaktnett,
kvaliteter som særmerker Heimevernets avdelinger.
Komiteen vil imidlertid at det
legges vekt på følgende forhold:
I forbindelse med tiltak mot terror viser komiteen til
at Heimevernet har spesielle kvaliteter, ikke minst lokalkunnskap
og tilstedeværelse over hele landet, som gjør
at heimevernsavdelinger har potensial i seg til å være
en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteen mener
imidlertid at dersom potensialet som ligger i Heimevernet skal bli realisert,
krever dette at heimevernsavdelinger og mannskaper gis en trening
og et utstyr som gjør dem i stand til å håndtere
forskjellige typer oppgaver. Dersom Heimevernet skal ha evne til
mer fleksibelt å samarbeide med andre militære
og sivile aktører i en antiterrorberedskap, må det
innebære en kvalitetsheving med endra større vekt
enn i dag på spesialstyrker innenfor det totale Heimevernet.
Komiteen vil vise til at det
er i de store byene med stor befolkningstetthet og institusjoner
med stor symbolverdi og i sentra for industri og næringsliv,
bl.a. oljeinstallasjoner, at terrortrusselen i Norge er størst. Komiteen mener
Heimevernet bør spille en viktig rolle i et samspill med
samfunnets øvrige ressurser for å sikre slike
steder.
Komiteen vil vise til at Heimevernet
på 80-tallet fikk i oppdrag å opprette styrker
med spesialutdannelse som kunne bidra til å motvirke sabotasje
og terrortrusler. Slike ble etablert i de større byene. Komiteen mener
at de nevnte avdelinger må rustes opp og ytterligere prioriteres
innenfor norsk sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteen mener
videre at Heimevernets jegertropper bør bemannes med frivillige
og særlig egnede mannskaper blant vernepliktige. Komiteen mener
det må stilles større krav til befalet i Heimevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til de økonomiske planrammer for Heimevernet
som er beskrevet i kapittel 4.2.4, innenfor en styrkestruktur på 83
000 soldater. Flertallet vil overlate til Forsvarsdepartementet
i samarbeid med forsvarssjefen og GIHV å utforme et opplegg
for årlig trening som bedre ivaretar HVs behov enn et opplegg
basert på passiv rulleføring av de eldste årsklasser.
Flertallet ber om at Forsvarsdepartementet
holder Stortinget informert om fremdriften i dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør
vurderes en omstrukturering som bl.a. innebærer at distrikter
deler funksjoner eller slås helt sammen. Dette under forutsetning
av at de økonomiske gevinstene som oppnås går
uavkortet til å styrke heimevernsområdene og avsnittene
i de aktuelle distriktene.
På bakgrunn av at Heimevernet utgjør
det territorielle landforsvar ber komiteen om at
Heimevernets oppgaver, organisering og struktur gjennomgås.
Resultatet av dette arbeidet legges frem for Stortinget på egnet
måte i løpet av planperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten i å beholde den vedtatte struktur.
Brigade 12 opprettholdes som vedtatt og Forsvarets innsatsstyrke
bygges opp til brigadenivå på Østlandet. De
20 selvstendige infanterikompaniene beholdes som en del av territorialforsvaret.
Driften ved Haslemoen Leir fortsetter inntil videre. Heimevernet
beholder den vedtatte struktur som omfatter 83 000 soldater.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om passiv rulleføring av de eldste årsklassene
i Heimevernet. Dette vil i så fall bety at Heimevernet kvitter
seg med mange av sine menneskelige resursser og at de dyktigste
av Heimevernets befalskorps forsvinner. Det er i de eldste årsklassene
lokalkunnskap befinner seg i tillegg til sterke lokale kontaktnett,
kvaliteter som særmerker Heimevernets avdelinger. Med sin
lokalkunnskap og tilstedeværelse over hele landet, har
heimevernsavdelinger potensial i seg til å være
en viktig reserve innenfor landets sikkerhets- og beredskapsarbeid.
For at dette skal bli realisert, kreves det at heimevernsavdelinger
og mannskaper og gis trening og utstyr for å kunne håndtere
forskjellige typer oppdrag. For at Heimevernet skal ha evne til
mer fleksibelt samarbeid med andre militære og sivile aktører
i en antiterrorberedskap, bør det innebære en
kvalitetsheving med enda større vekt på spesialiststyrker
innenfor det totale Heimevernet.
Heimevernets jegertropper bør bemannes
med frivillige og særlig egnede mannskaper, også blant
vernepliktige. Det må stilles større krav til
befalet. Heimevernet utgjør i dag det territorielle landforsvar. Oppgaver,
organisering og struktur gjennomgås og legges snarest fram
for Stortinget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at plassering av FIST-H i Brig 12 vil innebære en uheldig
forskjell i organisering av FIST-H i krigstid og fredstid. FIST-H
vil ha trening, våpen, utstyr og organisasjon som til enhver
tid passer best for utenlandsoppdrag, og også til å bli
tilpasset i en ny nordisk brigade. FIST-H vil bli et fremmedelement i
en norsk brigademodell og bør heller ha en frittstående
og fleksibel organisasjonstilknytning. Man kan unngå et
nytt stabsapparat ved å innordne FIST-H til eksisterende
6. divisjon. Dette medlem vil gå inn for
at Brig 12 nedlegges, og vil be Regjeringen utrede andre alternativer
for innordning av FIST-H, og vil spesielt peke på innordning
til 6. divisjon som et aktuelt alternativ. Dette medlem vil
peke på at en plassering av FIST-H i 6. divisjon også i
fredstid, med stor sannsynlighet vil innebære innsparing
av milliardbeløp. Dette medlem vil videre
støtte Regjeringens forslag om å legge ned 20
feltkompanier.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
andre aktuelle alternativer for plassering av FIST-H, deriblant
innordning av FIST-H under 6.divisjon. Brigade 12 nedlegges i sin
helhet. Det forutsettes at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget
med saken på en egnet måte i løpet av
2002."
Dette medlem går videre
inn for at Haslemoen opprettholdes. Dette medlem mener
det er uheldig at å legge ned Haslemoen som har nyopprustet
verksted, lagerhaller, forlegninger m.m. bare 30 km fra Terningmoen.
Det er investert i dobbelt utstyr for videokonferanse, fiberoptikk
i bakken og nytt IT-utstyr på Haslemoen. Det vil ikke være
rasjonelt om tilsvarende fasiliteter som finnes på Haslemoen
må bygges opp på Terningmoen. Merkostnadene ved
dette må tas med i regningen for å vurdere lønnsomheten
av nedlegging av Haslemoen. Dette medlem mener at
med flytting av hele Østerdalen Garnison fra Terningmoen
til Haslemoen, i stedet for flytting motsatt vei, ville Forsvaret
unngått investeringskostnadene ved å bygge opp igjen
de installasjonene man allerede har på Haslemoen, og Forsvaret
kunne da utnyttet ledige mannskapsforlegninger (400) på Haslemoen
som i dag står tomme.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om opprettholdelse av Haslemoen, med sikte på en
rasjonell utnyttelse og samordning av ressursene mellom Haslemoen
og Terningmoen."
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket
seg at det er økonomiske argumenter som anføres
og ikke forsvarspolitiske vurderinger som ligger til grunn som beslutningsgrunnlag
når det gjelder omstilling av Landforsvaret i proposisjonen.
Dette medlem vil opprettholde
Brigade 12 som en fullverdig brigade, og FIST-H som en selvstendig enhet. Dette
medlem vil opprettholde Haslemoen leir. Dette medlem går
videre inn for å beholde de 20 selvstendige infanterikompaniene
i Forsvarsstrukturen. Dette medlem viser for øvrig
til merknad under 5.3.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter forhøyes med | 107 000 000 |
| | fra kr 4 354 933 000 til kr 4 461 933 000 | |
Dette medlem mener forslaget
om passiv rulleføring er uforsvarlig i forhold til oppgavene
Heimevernet skal løse. Dette medlem har
merket seg at flertallet i komiteen ønsker å opprettholde
en HV-styrke på 83 000, men innenfor reduserte økonomiske
rammer. Dette medlem mener at reduserte rammer vil medføre
en kraftig redusert øvingsaktivitet. Dette medlem vil
ikke redusere bevilgningene til Heimevernet og går imot
Regjeringens forslag om kutt i Heimevernet på 630 mill.
kroner. Dette medlem viser for øvrig til
merknad under 5.3.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 135 000 000 |
| | fra kr 699 842 000 til
kr 834 843 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at bevilgningene til Hæren for 2002 økes med 50
mill. kroner netto, som er 57 mill. kroner mindre enn Regjeringen
foreslo, og viser til alternativt bevilgningsforslag for inneværende år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at driftsutgiftene til Heimevernet må økes med
50 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter forhøyes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 699 842 000 til
kr 749 842 000 | |
Forsvaret skal administrere og drifte Hauk-klassen MTB-er
fra Haakonsvern orlogsstasjon (HOS) og videreføre Olavsvern
som base under HOS.
Regjeringen foreslår at utfasingen
av KNM Horten utsettes til senest 31. desember 2005.
Regjeringen legger ikke opp til videre norsk
deltakelse i Prosjekt Viking. Tiltaket vil gi en innsparing på 47
mill. kroner i perioden 2002-2005.
Regjeringen foreslår å fase
ut og avhende tre landgangsfartøyer. Utfasingen vil gi
en innsparing på 36 mill. kroner i perioden 2002-2005.
Regjeringen legger ikke opp til å bygge
en ny og utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen på HOS.
Sjøforsvaret vil kjøpe nødvendige verftstjenester
i åpen konkurranse på det sivile markedet.
Regjeringen legger ikke opp til å oppgradere
Kystradarkjeden i Sør-Norge (Kystradar Sør). Radarkjeden vil
bli nedlagt i løpet av 2003. Tiltaket innebærer
en innsparing på ca. 24 mill. kroner i perioden 2002-2005.
Regjeringen legger ikke opp til å etablere
en Maritim overvåkingssentral på Haakonsvern orlogsstasjon.
Tiltaket innebærer en innsparing på ca. 54 mill.
kroner i perioden 2002-2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener
det er behov for å bygge en utvidet dokk for fregattene
i Fridtjof Nansen-klassen ved Haakonsvern. Flertallet vil
vise til at fregattene som fases inn i strukturen fra 2005, må vedlikeholdes
enten ved Sjøforsvarets egne verksteder eller ved kjøp
av tjenester fra sivil side. Flertallet går
inn for at en utvidet dokk bygges. For å finansiere en
utvidet dokk til en samlet kostnad av 235 mill. kroner innenfor
denne helhetlige rammen, legger flertallet til grunn
at dokken har byggestart i 2004 og ferdigstilles i 2006.
- Utvidelse av dokken forskyves
med ett år sammenlignet med tidligere planer | 85 mill. kroner |
- Det investeres ikke i
vedlikeholdshall for plastfartøyer ved Haakonsvern
(dette medfører en ytterligere innsparing på 31
mill. kroner i 2006) | 130 mill. kroner |
- Redusert
omfang av minejaktsystem | 20 mill. kroner |
Sum | 235 mill. kroner |
Flertallet har merket seg at
Regjeringen legger opp til å avslutte kontraktsforhandlingene
for MTB Skjold-klassen i løpet av høsten 2002.
Flertallet forutsetter at Regjeringen så snart forhandlingene
er fullført, kommer tilbake til Stortinget med forslag
til anskaffelsesprosjekt slik at byggingen kan iverksettes så snart
som mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til de øvrige forslag og
tiltak som berører Sjøforsvarets struktur og organisasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil for øvrig
understreke at det er viktig å sikre en god, fleksibel
og kostnadseffektiv løsning for hvor MTB-ene skal være
stasjonert mht. driftsutgifter. Stasjoneringen må imidlertid
ikke redusere tilstedeværelsen i nord. Den sjømilitære
tilstedeværelsen i nord bør vurderes økt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten av å beholde den vedtatte struktur
for Sjøforsvaret. Disse medlemmer vil vise
til at tilstedeværelse i norske havområder både
av Kystvakten og Sjøforsvaret er av stor betydning for Norges
troverdighet som sjønasjon. Det kan påpekes at 90
pst. av Norges havområde ligger nord for Brønnøysund
og at i dette området befinner det seg naturressurser som
fisk og olje/gass. Her er også problematikken rundt
den norsk/russiske gråsone, Smutthullet, Smutthavet,
samt sokkelen rundt Svalbard. Et sterkt sjøforsvar med
flest mulig fartøyer i kontinuerlig drift vil være
viktig for norsk suverenitetshevdelse - og kanskje avgjørende
for en god og endelig avtale med Russland om delelinjen.
For å sikre Norges forhandlingsposisjon
ved nyanskaffelse av undervannsbåter, legges det opp til å sikre videre
deltagelse i Prosjekt Viking. For å sikre mobilitet og
fleksibilitet i forbindelse med oppdrag i krig og fred langs kysten,
beholdes de tre langangsfartøyene som er foreslått
faset ut.
Disse medlemmer viser til kap.
5.3 i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 2002 og Nærings-
og handelsdepartementets omtale av Tørrdokkprosjektet i
Harstad beregnet for mulig vedlikeholds- og reparasjonskapasitet
for Kystvaktskip og de nye fregatter. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen i denne sak går inn for at Sjøforsvaret
vil kjøpe nødvendige verftstjenester i åpen
konkurranse på det sivile marked. Disse medlemmer finner
det imidlertid naturlig med en noe grundigere utredning om disse
spørsmål da en fast avtale om vedlikehold og reparasjon
av stor marine og kystvaktskip i nærheten av virksomhetsområdet
kan være av strategisk betydning for en vedvarende virksomhet. Disse
medlemmer forutsetter i en slik situasjon at de ulike verft gis
samme vilkår i en eventuell anbudssituasjon for slik langsiktig
avtale hvis utredningen konkluderer med et ønske om verftskapasitet
og reparasjons- og vedlikeholdskompetanse i nærområdet
til virksomhetsområdet.
Kystradarkjeden i Sør-Norge opprettholdes.
Det etableres en maritim overvåkningssentral på Haakonsvern orlogsstasjon
bl.a. for å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til
Schengen-avtalen.
Disse medlemmer mener også fortsatt
at Olavsvern bør opprettholdes som en selvstendig
orlogsstasjon for å kunne motta utenlandske marinefartøyer
på en best mulig måte, samt sørge for
et forsvarlig tilbud i nord om vedlikehold og reparasjon av ubåter
og MTBer. På denne bakgrunn tas følgende forslag
opp:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn for forsvarsstrukturen at:
1. Norge deltar videre
i ubåtprosjektet Viking.
2. De tre landgangsfartøyene beholdes.
3. Kystradarkjeden i Sør-Norge
opprettholdes.
4. Olavsvern består som orlogsstasjon.
5. Den strategiske og operative nytteverdi
av selvstendig reparasjons- og vedlikeholdskapasitet for store kystvaktskip
og fregatter i nærområder utredes før
endelig beslutning om langsiktig løsning ferdigbehandles.
6. Det etableres en Maritim overvåkingssentral
på Haakonsvern."
Komiteen vil vise til Innst.
S. nr. 342 (2000-2001) og behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001)
i forhold til etableringen av krisestyringskommando på Reitan. Komiteen mener
en krisestyringskommando er viktig med tanke på maritim
overvåkning og etterretning. Komiteen viser
til behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) og oppfølging
av dette da meldingen omhandler samording av militære og
sivile funksjoner i et moderne demokratisk og sårbart samfunn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kystovervåkning må stå sentralt for
Forsvaret i årene framover. Norge forvalter store verdier
både når det gjelder fisk, olje og gass og har
et stort ansvar for å beskytte disse ressursene.
Dette medlem vil komme tilbake
til spørsmålet om Forsvaret skal være
med på å delfinansiere en tørrdokk i
Harstad. Forsvarets strategiske behov i denne regionen i åra
som kommer synes uavklart, særlig med bakgrunn i de omfattende
oppgavene det er å ta vare på våre store
havområder i nord. Dette medlem viser til
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2002 hvor Sosialistisk
Venstreparti legger fram forslag om at Regjeringen skal utrede om
tørrdokk i Harstad kan bidra til å styrke kystvernet
i denne regionen og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med
statsbudsjettet for 2003.
Dette medlem støtter
forslagene i proposisjonen om å legge ned Kystradar Sør,
ikke etablere Maritim overvåkingssentral på Haakonsvern
og ikke bygge ny fregattdokk på Haakonsvern Dette
medlem mener at den sivile verftskapasiteten i dette området
er tilstrekkelig til å ivareta det nødvendige
vedlikehold av Forsvarets skip, og ønsker ikke å prioritere
bygging av ny dokk på Haakonsvern.
Dette medlem viser til beslutningen
om å anskaffe 5 fregatter opprinnelig til om lag 15,4 mrd. kroner
inkludert våpensystemer, bygg og anlegg. Dette medlem mener
at det er grunn til å frykte at de nye fregattene blir
langt dyrere, og viser til at fregattprosjektets leder, kommandør
Per Erik Göranson til Dagens Næringsliv 7. mai
2002 uttalte at den samlede kostnad nå ligger an til å bli
"over 20 mrd. kroner". Dette medlem forutsetter at
forsvarsministeren vil ta initiativ som innebærer at de
rammene Stortinget har godkjent vil holdes.
Dette medlem foreslår
at bevilgningene til Sjøforsvaret økes med 50
mill. kroner netto, noe som er 36 mill. kroner mindre enn Regjeringen
foreslo, og viser til alternativt bevilgningsforslag for inneværende år.
Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om utfasing av KNM Horten til senest 31. desember
2005, og at det ikke legges opp til videre deltakelse i Prosjekt Viking. Dette
medlem viser til at det er kastet bort flere titalls millioner
på dette prosjektet. Dette medlem mener
også det er positivt at Regjeringen foreslår å fase
ut og avhende tre landgangsfartøyer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Investeringen i nye MTB-båter
og NSM sjømålsmissil skrinlegges og kontraktene
termineres."
Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret
over at Regjeringen i proposisjonen svekker kystovervåkningen,
på tross av Sårbarhetsutvalget klare advarsel
mot nedbygging. Norges mest strategisk verdifulle ressurser er samlet
langs kysten i sårbare gass- og oljeinstallasjoner og i
store fiskeriressurser. Nedbygging av overvåkningsaktiveteten
skaper økt risiko i norske farvann. For å sikre
overvåknings- og beredskapsoppgavene, går dette
medlem inn for Kystradar Sør oppgraderes og at
det etableres en maritim overvåkningssentral ved Reitan. Dette
medlem vil videre prioritere økt aktivitet Kystvakten
jf. merknad under 5.3.
Dette medlem viser til flertallets
innstilling i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) som forutsetter at "Olavsvern
underlagt Ramsund Orlogsstasjon, videreføres med redusert
bemanning for å støtte MTB-våpenet og gi
støtte til undervannsbåter ved behov." Dette medlem mener
Olavsvern må underlegges Ramsund Orlogsstasjon. Fartøyene
må få nødvendig vedlikehold i Nord-Norge.
I Harstad er næringsstrukturene rundt en slik base allerede
etablert, og dette medlem går inn for at
det bygges en beredskaps- og vedlikeholdsbase for Sjøforsvarets
fartøy i Harstad.
Dette medlem stiller seg undrende
til at Regjeringen vil fase ut de tre gjenværende landgangsfartøyene.
Denne omkampen fra St.prp. nr. 45 (2000-2001) begrunnes utelukkende
ut fra økonomi. Dette medlem går
inn for at første trinn i utvidelse av fregattdokken ved
Haakonsvern startes opp i omleggingsperioden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
for øvrig til merknad under 5.3 der dette medlems prioriteringer
i omleggingsperioden framgår samlet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter forhøyes
med | 86 000 000 |
| | fra kr 2 656 079 000 til
kr 2 742 079 000 | |
Regjeringen vil iverksette utredninger med sikte
på å identifisere operativt tilfredsstillende
og kostnadseffektive løsninger for Forsvarets totale behov
for transportflykapasitet. Regjeringen vil vurdere relokalisering
av transportflyene i 335 skvadron til en annen flystasjon og en
eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon i forbindelse med
avklaring av fremtidig løsning for Forsvarets transportfly.
Luftfartsverket har uttrykt skepsis til ny og utvidet militær
flyaktivitet ved Gardermoen. Den fremtidige utvikling på Kjeller
vil avhenge av den generelle utviklingen innen Forsvarets Logistikkorganisasjon.
Regjeringen vil iverksette hurtige utredninger
av alternative interimsløsninger med sikte på å identifisere
operativt tilfredsstillende og kostnadseffektive løsninger
for Forsvarets transportflykapasitet. Regjeringen tar sikte på at
Forsvaret skal disponere strategisk transport- og tankflykapasitet
innen 2010. En permanent løsning som også vil
omfatte fremtidig organisering, utredes nærmere.
Komiteen har merket
seg at proposisjonen viser til at fremtidig virksomhet på Gardermoen,
Rygge og Kjeller vil bli vurdert i sammenheng med utvikling av fremtidens
transportflykapasitet, og at proposisjonen ikke angir forslag til
fremtidig organisering av Luftforsvarets base- og verkstedstruktur
på Østlandet.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 342 (2000-2001), der et flertall anmodet om å få seg
forelagt forslag vedrørende fremtidig virksomhet på Rygge,
Gardermoen og Kjeller, og at forslaget skulle behandles allerede
i høstsesjonen 2001. Et flertall ønsket også en
nærmere utredning av potensialet knyttet til utflytting
av verkstedenheter fra FLO (Luft) og salg av Kjeller.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en rekke utredninger og studier har behandlet disse
forholdene både samlet og hver for seg. Flertallet mener
det vil være svært ønskelig og nødvendig
at det snarest tas en prinsippbeslutning på Luftforsvarets totale
virksomheter på Gardermoen, Rygge og Kjeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en snarlig avgjørelse på kampflyprosjektet og
ser nødvendigheten av at det treffes en prinsipiell beslutning
om en slik anskaffelse. Disse medlemmer mener det
er uheldig å binde seg til et prosjekt uten at det er innhentet
tilstrekkelig informasjon og faglige vurderinger rundt de ulike
alternativene. Valg av samarbeidsprosjekt må sees i sammenheng
med en senere anskaffelse.
Disse medlemmer viser til at
finansieringen og omfanget av norsk deltagelse i utviklingsarbeidet
og senere leveranser må være inkorporert og ferdigforhandlet
når Stortinget bli inviterte til beslutning. For disse
medlemmer er det en selvfølge at deltagelse i og
anskaffelse av nye kampfly må betales i tillegg til de
normale forsvarsbudsjettrammer og slås fast allerede nå. Disse
medlemmer viser til forsvarsministerens brev til komiteen
av 3. juni 2002 hvor det varsles at Regjeringen uten Stortingets
godkjennelse har til hensikt å inngå en utviklingsavtale
med en spesiell utenlandsk bedrift. Dette er ikke en akseptabel
fremgangsmåte da deltagelse i kun ett utviklingsprosjekt automatisk
vil medføre en viss binding når et endelig kjøp
skal avgjøres. I henhold til brevet er det heller ikke
sikret de nødvendige norske deltagelser eller leveranser
i det utpekte samarbeidsprosjekt.
Disse medlemmer ser det som nødvendig
at det også tas en snarlig avgjørelse med tanke
på nyanskaffelser av transport-/tankfly. Forsvaret
har et stort behov for en slik nyanskaffelse for å løse
sine oppdrag, spesielt med tanke på internasjonale oppdrag.
Disse medlemmer mener fortsatt
at Regjeringen burde ha fremmet forslag for Stortinget sist høst om å utnytte
den opsjon Norge mottok fra USA om å anskaffe 4 nye Hercules
transportfly utenfor tur, men konstaterer at Regjeringen foretrakk å utvise
en total mangel på handlekraft når det var mulig å bytte
ut de gamle flyene mot nye enda et slikt bytte ikke ville betydd
noen endringer i det såkalte presset i norsk økonomi.
Det eneste resultat ville vært at de samme flyvere, de
samme vedlikeholdsmannskaper og den samme administrasjon ville fått
nye fly til erstatning for de mer enn 30 år gamle man sliter
med å holde i luften. Det ville vært besparelser
ved å slippe å leie fly fra det svenske flyvåpen
og fra sivile flyselskaper.
Disse medlemmer finner det riktig å opplyse
at de tre siste forslag er identisk til forslag Fremskrittspartiet
og Høyre fremmet i Innst. S. nr. 342 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet går inn for at Gardermoen flystasjon
opprettholdes. Disse medlemmer vil peke på at
Luftforsvaret for kort tid siden har lagt ned investeringer på i
overkant av en milliard på Gardermoen. Flystasjonen sto
ferdig i 1996 og er Forsvarets mest moderne. Luftforsvarets seks
Hercules transportfly stasjoneres og vedlikeholdes her. Disse medlemmer viser
til at tidligere utredninger og praksis tilsier at dette er den
beste lokalisering i forhold til behov.
Disse medlemmer vil peke på at
relokalisering ved Rygge krever betydelige investeringer for å håndtere
transportflyene, og i tillegg vil det komme kostnader på grunn
av miljøkrav ved nybygging.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for god ressurskontroll og helhetlig behandling av nye strukturtiltak
i Forsvaret, slik at flere feilinvesteringer unngås. Når
Forsvaret allerede nå ber om en vurdering av Gardermoen,
framstår det på mange måter som en ny
feilinvestering, bare få år etter at investeringen
er foretatt.
Disse medlemmer stiller spørsmål
ved Luftforsvarets motforestillinger mot utvidet militær
aktivitet ved Gardermoen. Argumentet om at økt helikopteraktivitet
er problematisk, er vanskelig å forstå når
en sammenligner antall flygninger og kapasitet ved Gardermoen med
for eksempel Bergen lufthavn. Disse medlemmer mener
at det er ingenting nå som tilsier at det ikke er kapasitet
ved Gardermoen til økt militær aktivitet.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen
i prosessen med å klargjøre framtidig tank- og
transportflykapasitet, vektegger løsninger som kan løses
gjennom OPS. Slike løsninger gir stor grad av mobiliserbar kapasitet
i krise og krig, men til lavere kostnader i fredstid, og gir rom
for økte investeringer på andre områder
som Forsvaret ellers ikke ville kunne prioritere. OPS-løsninger
brukes for transportfly i bl.a. USA og vurderes nå for
tankfly i Storbritannia.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn
for å opprettholde Luftforsvarets drift ved Gardermoen
.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at bevilgningene til Luftforsvaret økes med 100 mill. kroner,
noe som er 95 mill. kroner mindre enn Regjeringen foreslo, og viser
til alternativt bevilgningsforslag for inneværende år.
Regjeringen foreslår å iverksette
etableringen av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon
i henhold til Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr.
55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001). Det foreslås
videre at den felles investerings- og utviklingsorganisasjonen etableres
et år tidligere enn den opprinnelige tidsplanen i ovennevnte
proposisjon og innstilling. Det vil si at den felles investerings-
og utviklingsorganisasjonen skal være ferdig etablert innen utgangen
av 2002 og ikke innen 2003 som opprinnelig ble lagt til grunn. Videre
anbefales det å etablere en såkalt "lett" investerings-
og utviklingsorganisasjon.
Arbeidet med å forberede en forsering
av fase 3 igangsettes umiddelbart og vil pågå parallelt
med fase 1 og 2. Regjeringen fremmer imidlertid ingen anbefaling
om konkrete organisasjonstiltak i fase 3 nå. Regjeringen
tar for øvrig sikte på å gjennomføre
en strategivurdering av virksomhetsområdet informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å klargjøre
hvilken rolle Forsvaret skal ha i fremtiden, bl.a. i forhold til
totalforsvaret. En slik vurdering vil gi premissene for organiseringen
og dimensjoneringen av IKT-tjenesten i Forsvaret, herunder FLO/IKT.
Regjeringen fremmer ingen konkret anbefaling
om valg av en ny tilknytningsform (forvaltningsbedrift, statsforetak,
aksjeselskap m.v) for FLO nå, men vil vurdere alternative
tilknytningsformer som en integrert del av arbeidet med den videre
organisering av alle elementene i FLO (FLO fase 2 og fase 3). En
eventuell anbefaling om å velge en annen tilknytningsform
for hele eller deler av FLO, vil bli fremmet for Stortinget i egen
proposisjon, i tråd med Stortingets føringer i Innst.
S. nr. 25 (2000-2001).
Komiteen vil vise
til at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er opprettet for å effektivisere
logistikkfunksjonene i Forsvaret, og at FLO har fått en
nøkkelrolle i effektiviseringen av Forsvaret. Komiteen vil
videre vise til at program GOLF skal gi FLO de virkemidler som er
nødvendige for å få til en effektivisering
av logistikkfunksjonene.
Komiteen vil vise til tidligere
negative erfaringer med komplekse informasjonssystemer og vil derfor
be om at alle sider løpende vurderes og at Stortinget blir informert
i de årlige statsbudsjett etter hvert som prosjektet utvikles,
herunder også de kostnadsmessige sider.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er opprettet for å effektivisere
logistikkfunksjonene i Forsvaret, og at FLO har fått en
nøkkelrolle i å innfri de forventninger som Stortinget
har til innsparinger i Forsvaret. Disse medlemmer viser
videre til at program GOLF skal gi FLO de virkemidler som er nødvendig
for å få til en effektivisering av logistikkfunksjonene,
og mener at det er grunn til å reise tvil om hvorvidt GOLF
slik det nå planlegges er kostnadseffektivt og vil kunne
bidra tidsnok.
Disse medlemmer ber Regjeringen
om å vurdere om ikke det systemet som Luftforsvaret allerede har
utviklet, og som er et identisk IT-system for lønn, økonomi-
og materiellforvaltning kan gjenbrukes og utvides for å spare
utviklingskostnader. Disse medlemmer vil også påpeke
at ved valg av nyutvikling i stedet for gjenbruk av Luftforsvarets
løsning, vil det ta lengre tid før dette systemet
er operativt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
påpeker i proposisjonen at implementering av GOLF er en
forutsetning for de innsparinger på 1,0-1,5 mrd. kroner årlig
i perioden 2004-2008. Forsinkelsen som følger av nyutvikling
i stedet for gjenbruk, kan dermed gi en betydelig merkostnad i Forsvaret
på antydningsvis 3,0-4,5 mrd. kroner i perioden 2005-2007.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre
som prinsipp at sivil kompetanse og ledelse skal ha flertall i prosjekt-
og logistikkorganisasjoner i Forsvaret, dvs. FLO (med underavdelinger),
Forsvarsbygg og de særskilte prosjektorganisasjonene."
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en gjennomgang av samtlige prosjektorganisasjoner i Forsvaret for å vurdere
hvilke som bør tilføres økt kompetanse
og om flere slike organisasjoner bør legges direkte under FLO."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til saken
om avhending av beltevogner, hvor Forsvaret valgte å destruere
sine BV 202 til store kostnader, framfor å overføre
disse til sivile hjelpeorganisasjoner osv. Disse medlemmer ber Regjeringen
om å etablere en praksis for Forsvaret hvor en søker å unngå at
materiell som er brukbart for sivile formål kastes.
Regjeringen vil benytte bortsetting av virksomhet som
et virkemiddel i omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. I
2002 skal Forsvarets konsept og metode for bortsetting være
innført.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen vil benytte seg av bortsetting som et virkemiddel
i omstillingen av Forsvaret. Komiteen viser i denne
sammenheng til Innst. S. nr. 342 (2001-2002). Komiteen vil
understreke at årsverksreduksjonene ikke må resultere
i økte kostnader ved økt bruk av eksterne konsulenter
eller bortsetting av arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt av en aktiv konkurranse
på de områder som egner seg for sivile bedrifter
som leverandører til Forsvaret. For at det militære
forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige oppgaver bør
flest mulig tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter,
men da under den klare forutsetning at det ikke dreier seg om de
tjenester Forsvaret må sikre seg en egen kompetanse på i tilfelle
krig eller krigslignende situasjoner.
Stortingets behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf.
Innst. S. nr. 342 (2000-2001), førte til en rekke endringer
av foreslått struktur og organisasjon i proposisjonen.
Under stortingsbehandlingen var det ikke mulig å fremskaffe
full oversikt over alle direkte og indirekte konsekvenser av disse
endringene. Et flertall i forsvarskomiteen anmodet derfor - umiddelbart
etter behandlingen - Forsvarsdepartementet om å fremskaffe
mest mulig nøyaktige beregninger av kostnadene ved den
vedtatte strukturen. Arbeidet ble igangsatt i nært samarbeid
med Forsvarets overkommando, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets
bygningstjeneste, nå Forsvarsbygg.
Beregningene er utført med det meget
omfattende simuleringsverktøyet "KOSTMOD" og er basert
på et meget betydelig tallmateriale. Det er enighet i Forsvaret
om at det ikke foreligger noe bedre verktøy for å foreta
slike omfattende strukturkostnadsberegninger som forslagene om økonomiske
rammer og behov er basert på. Det må imidlertid
understrekes at beregningene inneholder usikkerheter. Dette henger
blant annet sammen med det omfattende arbeid som pågår
med å utforme nye oppsetningsplaner for både styrkestrukturen
og fredsorganisasjonen. Videre er det tidligere erfart en iboende
tendens til å undervurdere kostnader i denne type arbeid
selv om man legger vekt på å styrke den sentrale
kontroll med alle inngangsdata. Usikkerheten skyldes også forhold
utenfor Forsvarets kontroll knyttet blant annet til prisstigningen
på forsvarsmateriell og på andre varer og tjenester
som Forsvaret er avhengig av. I tillegg er den påbegynte
omleggingen av Forsvaret så omfattende og krevende at ingen
kan garantere at den går nøyaktig som planlagt
eller nøyaktig hvilke innsparinger den vil gi. Beregningene
gir imidlertid så nøyaktige anslag som det er
mulig å fremskaffe ut fra det vi vet i dag.
Nye kostnadsberegninger for omleggingsperioden 2002-2005
ble oversendt Stortinget i brev av 31. august 2001 og presentert
i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Totalkostnadene var beregnet til 121,6
mrd. 2001-kroner. Omregnet til 2002-kroner tilsvarer dette 123,6 mrd.
kroner. Kvalitetssikringen av beregningene har ikke endret de kostnadene
som ble presentert i St.prp. nr. 1, men de endringsforslag som foreslås
i denne proposisjonen gir innsparinger i størrelsesorden
5,6 mrd. kroner på den totale kostnaden for perioden 2002-2005.
Totalkostnadene for perioden blir derved på 118,0 mrd.
kroner. Dette beløpet utgjør basis for Forsvarets
behov for økonomiske rammer i omleggingsperioden, og angir
hva strukturen med de endringer som foreslås i denne proposisjonen
vil koste. Kutt-/reduksjonsforslagene er gitt i proposisjonen
på side 39 (tabell 5.1)
Regjeringen legger til grunn at Forsvaret i
omleggingsperioden 2002-2005 samlet skal tilføres 118 mrd. kroner
som tilsvarer kostnadene ved den justerte struktur. I gjennomsnitt
gir dette et årlig bevilgningsbehov på 29,5 mrd.
kroner i perioden. Rammen omfatter alle utgifter over forsvarsbudsjettet,
inkludert utgifter til internasjonale operasjoner og anti-terrortiltak
(herunder aktivitet i og rundt Afghanistan). Det er imidlertid et
unntak for 2002 som følge av at Regjeringen i St.prp. nr.
39 (2001-2002) har foreslått å tilleggsbevilge
til sammen 546 mill. kroner for å finansiere norsk deltakelse
i Afghanistan og nasjonale sikringstiltak.
Ut fra de årlige behov legger Regjeringen
opp til en gradvis opptrapping av bevilgningene til Forsvaret i perioden
2002-2005. For 2002 foreslår Regjeringen at forsvarsbudsjettet øker
med 1,043 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2001-2002), slik at den ordinære ramme for inneværende år
blir på 28,7 mrd. kroner. Med de ekstra midlene som er
foreslått tilleggsbevilget til deltakelsen i Afghanistan,
blir nivået på 29,246 mrd. kroner. Dette gir en økning
på 5,7 pst. i forhold til saldert budsjett. Dessuten er
Regjeringen innstilt på å fremme forslag om en
bevilgning på ytterligere om lag 425 mill. kroner i 2002
dersom deployering av fire F 16 jagerfly til "Operation Enduring
Freedom" finner sted.
Det betyr at det i 2002 vil tilleggsbevilges
ca. 1 mrd. kroner til kampen mot terrorisme.
Forsvarsplanleggingen skal innrettes mot de økonomiske
rammene som foreslås, men Regjeringen vil tilpasse oppfølgingen
av rammene til helheten i de årlige budsjettopplegg ut
fra utviklingen i den økonomiske situasjonen.
Regjeringen legger videre opp til at forsvarsbudsjettet
i 2003 videreføres på samme nivå som
den ordinære rammen i 2002, skal øke til 29,7
mrd. kroner i 2004 og til 30,9 mrd. kroner i 2005. Økningen
fra saldert budsjett i 2002 til den foreslåtte ramme i
2005 er på 11,7 pst. Når det gjelder budsjettmidler
til Forsvaret, eksklusive merutgifter til internasjonale operasjoner,
vil det i 2002-2005 avsettes 11,8 mrd. kroner mer enn i forrige
periode. Det utgjør en økning på 11,7
pst. En slik økning på forsvarsbudsjettet innebærer
et unikt løft når det gjelder satsing på Forsvaret
etter den kalde krigens slutt.
Selv med denne satsingen på Forsvaret,
er struktur og virksomhet noe redusert i forhold til de vedtak som Stortinget
gjorde i juni 2001. Den struktur som Stortinget vedtok, ble betydelig
dyrere enn det Stortinget hadde grunnlag for å ha oversikt
over ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), og innebar
en kostnad som ville ha krevd et årlig budsjettnivå nærmere 12
pst. høyere enn dagens.
Dette, i tillegg til at det er aktuelt å tilføre
Forsvaret ytterligere om lag 1 mrd. kroner i ekstra midler til deltakelse
i Afghanistan i 2002 og til nasjonale sikringstiltak, har medført
at den struktur og virksomhet som Stortinget vedtok i juni i fjor,
vanskelig lar seg fullfinansiere.
Det er lagt vekt på å gjennomføre
justeringer av strukturen som gir rask og varig reduksjon i bevilgningsbehovet.
Det har vært viktig å unngå tiltak som skyver
på og forsterker problemene. Slike tiltak ville først
og fremst ha vært å utsette nødvendige
investeringer til etter 2005. En slik strategi vil imidlertid kun svekke
Forsvaret. I forslaget inngår likevel en utstrekning av
betalingsplanen for MTB-Skjold i tid sammenlignet med de planene
som lå til grunn for kostnadsberegningene. Dette skyldes
at leveringsperioden blir lengre enn tidligere anslått.
Rammen for investeringer vil være på 42,0
mrd. kroner i perioden. Dette tilsvarer 35,6 pst. av den totale
rammen, stigende fra 32,4 pst. i 2002 til 37,9 pst. i 2005. Økte
investeringer er et sentralt virkemiddel i omstillingen og moderniseringen
av Forsvaret. Materiellinvesteringenes del vil utgjøre
om lag 30,8 mrd. kroner. Dette utgjør 26,1 pst. av totalrammen,
men stigende fra 23,7 pst. i 2002 til 29,4 pst. i 2005. Denne kraftige økningen mot
slutten av perioden gjenspeiler satsingen på modernisering
etterhvert som EBA-investeringer som er kritiske for omstillingen,
blir igangsatt og gjennomført. Det vil også ta
noe tid å gjennomføre de nødvendige forberedelser
til de mange og viktige materiellinvesteringer som det
legges opp til å gjennomføre.
Den øvre rammen til internasjonale
operasjoner foreslås satt til gjennomsnittlig 900 mill.
kroner per år i perioden etter 2002. Dette vil bety betydelige
innskrenkninger av Norges internasjonale bidrag. Imidlertid er Forsvaret
i dag enda sterkere involvert i i internasjonale operasjoner enn
tidligere, med meget betydelige bidrag både i Kosovo og
i Afghanistan. Situasjonen som har oppstått etter terrorangrepene
11. september 2001 krever at Norge oppfyller sine allianseforpliktelser.
Det er viktig å unngå reduksjoner i nivået
på norsk deltakelse i internasjonale operasjoner som får
negative konsekvenser for samarbeid med allierte og koalisjonspartnere.
Det er avgjørende viktig å sikre
evnen til den krevende og helt nødvendige omleggingen av
Forsvaret i de fire årene fra 2002 til 2005. Regjeringen
legger derfor vekt på at det i denne perioden vil være
nødvendig fra år til år å vurdere
enkelte midlertidige tiltak. De gjennomgripende endringer i praktisk
talt alle deler av Forsvaret som følge av omleggingen,
skaper en rekke praktiske flaskehalser, for eksempel når
det gjelder omfanget av førstegangstjeneste i omleggingsperioden. Det
legges opp til at inntaket av vernepliktige reduseres midlertidig
med inntil 10 pst. av årsklassen i 4-årsperioden.
Andre tiltak vil kunne berøre trenings- og øvingsnivå og
vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg.
Regjeringen foreslår at det samlet
gis en netto rammeøkning på forsvarsbudsjettet
for 2002 på 1043,082 mill. kroner slik at budsjett øker
fra 27 656,918 mill. kroner til 28 700 mill. kroner. I tillegg er
det i St.prp. nr. 39 (2001-2002) foreslått en tilleggsbevilgning
på 546 mill. kroner fordelt med ca. 476 mill. kroner for å finansiere
norsk deltakelse i Afghanistan og ca. 70 mill. kroner til nasjonale
sikringstiltak. Regjeringen er innstilt på å øke
tilleggsbevilgningen til operasjonene i Afghanistan med ytterligere
om lag 425 mill. kroner for å finansiere eventuell deployering
av fire F-16 jagerfly.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at Forsvaret i omleggingsperioden 2002-2005 samlet
skal tilføres 118,039 mrd. kroner som tilsvarer kostnadene
ved den justerte strukturen. Dette gir et årlig gjennomsnittlig
bevilgningsbehov på 29,5 mrd. kroner i perioden. Flertallet vil
slutte seg til rammen på 118,038 mrd. kroner i planperioden
.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn de vedtak som ble fattet i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
for videreføring av den vedtatte strukturen i Forsvaret. Disse medlemmer ser
det derfor som nødvendig og naturlig å følge
opp de fattede vedtak. Dette innebærer at de økonomiske
rammer må reguleres i henhold til den vedtatte strukturen.
Regjeringen legger opp til en reduksjon i den vedtatte strukturen
som har alvorlige og dyptgripende konsekvenser for Forsvaret. Disse medlemmer går
derfor inn for å opprettholde den vedtatte strukturen og
at budsjettet tar dette som et utgangspunkt, slik at den totale
strukturkostnaden for perioden 2002-2005 utgjør 123,6 mrd.
kroner (2002-kroner). Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen i St.prp. nr. 55 (2001-2002) feilaktig påstår
at "den struktur som Stortinget vedtok, ble betydelig dyrere enn
det Stortinget hadde grunnlag for å ha oversikt over ved
behandlingen av St.prp. 45 (2000-2001)". Enda verre blir det når
Regjeringen forsøker å skjule sine brutte løfter
ved å hevde at den struktur som ble vedtatt i fjor vanskelig
lot seg fullfinansiere som følge av deltagelse i Afghanistan
og nasjonale sikringstiltak etter 11. september 2001. I brev til
Fremskrittspartiets gruppe etter fremleggelsen av Sem-erklæringen
og i Regjeringens erklæring til Stortinget som statsministeren
leste fra Stortingets talerstol ble fullfinansiering lovet og da
var det klart at Norge skulle delta i kampen mot terrorisme, samt
iverksette nasjonale tiltak og kostnaden av den vedtatte struktur
var kjent. Disse medlemmer mener at regjeringen Bondevik
IIs brutte forsvarsløfter er ynkelige og dette forsterkes
av de håpløse og helt feilaktige forsøk
på bortforklaringer. Særlig bedrøvelig
er det at Høyre svikter totalt de forslag partiet sto sammen
med Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), nemlig forslag
16 om finansiering i tillegg til rammen av kampfly, transportfly,
deltagelse i internasjonale operasjoner, samt bibeholdelse av gjenkjøpsordningen.
Disse medlemmer viser til at
etter at en Regjering på nytt har sviktet sine klare og
forpliktende løfter til befolkningen og Forsvaret er forutsigbarheten
om de budsjettmidler Forsvaret kan planlegge basert på enda
dårligere enn tidligere. Når dette sees på bakgrunn
at noe av hovedgrunnlaget for Forsvarsstudien og langtidsplanen
i St.prp. 45 (2000-2001) var å sikre nettopp forutsigbarhet
etter mer enn et tiår med uforutsigbarhet er situasjonen
verre enn noen gang.
Slik disse medlemmer ser det
er det nå tvingende nødvendig å innføre
mer forutsigbare langtidsbudsjetter for det norske Forsvaret og disse
medlemmer tar på denne bakgrunn opp følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge frem forslag om et 4-årig langstidsbudsjett for
Forsvaret, gjerne basert på en tilpassing av et tilsvarende
system i Danmark."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag :
"Stortinget legger til grunn en ramme
på NOK 123,6 mrd. kroner for forsvarsbudsjettet i perioden
2002-2005."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til forslag II.
Flertallet vil understreke at
rammen på 118,039 mrd. kroner er til for å finansiere
forsvarsstrukturen, og at operasjonene i Afghanistan finansieres
utenfor denne rammen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
vil for øvrig slutte seg til proposisjonen om at
"... Det er avgjørende viktig å sikre
evnen til den krevende og helt nødvendige omleggingen av
Forsvaret i de fire årene fra 2002 til 2005. Regjeringen
legger derfor vekt på at det i denne perioden vil være
nødvendig fra år til år å vurdere
enkelte midlertidige tiltak."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
innenfor rammen på 118,039 mrd. kroner ha en annen innfasing
enn proposisjonens forslag. Disse medlemmer vil med
unntak av bevilgningen til drift av redningshelikoptertjenesten
på 30 mill. kroner og til en økning til drift
av Heimevernet på 50 mill. kroner forskyve økningene
i budsjettet til 2003. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen foreslår en økning på budsjettet
for 2002 midt i året, og at Regjeringen legger opp til
0-vekst i 2003. Disse medlemmer er enige i Regjeringens
forslag til bevilgninger for 2004 og 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at rammen på 118 mrd.
kroner skal innfases på følgende måte:
2002 | 28,7 mrd. kroner |
2003 | 28,7 mrd. kroner |
2004 | 29,7 mrd. kroner |
2005 | 30,9 mrd. kroner |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn de vedtak som ble fattet i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
for videreføring av den vedtatte strukturen i Forsvaret. Disse medlemmer ser
det derfor som nødvendig og naturlig å følge
opp de fattede vedtak. Dette innebærer at de økonomiske
rammer må reguleres i henhold til den vedtatte strukturen.
Regjeringen legger opp til en reduksjon i den vedtatte strukturen
som har alvorlige og dyptgripende konsekvenser for Forsvaret. Disse medlemmer går
derfor inn for å opprettholde den vedtatte strukturen og
at budsjettet tar dette som et utgangspunkt, slik at den totale
strukturkostnaden for perioden 2002-2005 utgjør 123,6 mrd.
kroner (2002-kroner).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartigår ikke inn for den foreslåtte
rammen på 118 mrd. kroner i planperioden, men mener at en øvre
ramme for perioden på 100 mrd. kroner er tilstrekkelig.
Dette medlem mener at det fremdeles
er rom for betydelige innsparinger og mer rasjonell drift i Forsvaret,
og at dette potensialet må realiseres. Dette medlem vil
påpeke at det knytter seg stor økonomisk usikkerhet
til de rammene som settes i denne proposisjonen, og viser til at
det er under planlegging flere større prosjekter med sannsynlig
kostnadssprekk. Dette medlem ber Regjeringen sette
fokus på bedret prosjektstyring og samordning av ressursene
i Forsvaret slik at midlene kan utnyttes mer effektivt. Dette
medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis
stemmegivning under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001),
jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), samt Budsjett-innst. S. nr. 7
(2001-2002).
En økt vektlegging av sivil kompetanse
og deltakelse i prosjektstyringen vil etter dette medlems oppfatning
kunne bidra til en bedre styring av ressursene, og dette medlem
fremmer derfor en rekke forslag om dette jf. forslag fra mindretall.
Dette medlem mener at det er
rom for betydelige innsparinger i driften av Forsvaret gjennom mer
effektiv og rasjonell drift, og foreslår at Forsvaret pålegges en
effektiviseringsgevinst på 150 mill. kroner på de ulike
drifts- og investeringskapitlene innenfor forsvarsbudsjettet for
inneværende år, og viser til innstillingen til
St.prp. nr. 63 (2001-2002), Revidert nasjonalbudsjett under kap.
2309.
Dette medlem fremmer følgende
alternative bevilgningsforslag for inneværende år:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
| | Utgifter: | |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter økes med | 50 000 000 |
| | fra kr 4 354 933 000 til
kr 4 404 933 000 | |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 50 000 000 |
| | fra kr 2 656 079 000 til
kr 2 697 003 000 | |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 100 000 000 |
| | fra kr 3 751 976 000 til
kr 3 791 716 000 | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg, kan overføres | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold økes med | 155 000 000 |
| | fra kr 6 266 846 000 til
kr 6 421 846 000 | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn
for at Forsvaret i omleggingsperioden 2002-2005 tilføres
118,39 mrd. kroner. Dette medlem har imidlertid en
annen prioritering av disse midlene i omleggingsperioden enn det
flertallet legger opp til. Dette medlem er på mange
områder uenig i de nedskjæringer som foreslås
og de investeringsplaner som fremgår av proposisjonen. Dette
medlem viser til øvrige merknader der dette
medlems prioriteringer fremgår.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
går imot investeringer i Regionfelt Østlandet
som i omleggingsperioden er beregnet til 1 879 000 000 kroner. Dette medlem mener
videre at FO og FD bør samlokaliseres på Huseby,
noe som reduserer investeringsbehovet med ytterligere 300 000 000
kroner. Dette medlem vil omdisponere disse midlene,
samlet 2 179 000 000 kroner, til følgende områder:
– 375 000
000 kroner brukes til å opprettholde Brigade 12 som fullverdig
brigade.
– 102 000 000 kroner vil bli brukt
til å beholde de 20 selvstendige feltkompaniene i forsvarsstrukturen.
– 10 000 000 kroner avsettes til
fortsatt drift ved Haslemoen.
– 630 000 000 kroner disponeres
til å opprettholde aktiviteten i Heimevernet med langt
høyere øvingsaktivitet enn det som er mulig innenfor
rammene av flertallets forslag.
– 36 000 000 kroner settes av
til å beholde landgangsfartøyene i Sjøforsvaret.
– 24 000 000 kroner disponeres
til Kystradar Sør for å sikre best mulig overvåkning
av havområdene i sør.
– 54 000 000 kroner bevilges til
etablering av en maritim overvåkningssentral ved Reitan.
– 100 000 000 kroner settes av
til tørrdokk i Harstad for å sikre vedlikehold
av MTB-flåten i Nord-Norge.
– 150 000 000 kroner brukes til
første steg av utvidelse av fregattdokken ved Haakonsvern.
– 145 000 000 kroner settes av
til Kystvakten for å øke Kystvaktens aktivitet
i norske farvann.
– 469 000 000 kroner settes av
til å opprettholde vernepliktsandelen.
– 84 000 000 kroner brukes til å opprettholde
støtten til Det Frivillige Skyttervesen.
Dette medlem viser til at det
i St.prp. nr. 45 (2000-2001) understrekes at militær tilstedeværelse legger
grunnlaget for en effektiv myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse
i fredstid og sikrer nasjonal handlefrihet og evne til krisehåndtering.
Militær tilstedeværelse kan også brukes
til å forebygge ustabilitet og konflikter. Tilstedeværelse
i nordområdene vil fortsatt stå sentralt.
Dette medlem mener strukturen
som dette medlem foreslår innenfor samme økonomiske ramme
som Regjeringens forslag, gjør Forsvaret bedre rustet til å utføre
de oppgaver det er pålagt jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001),
enn den strukturen som foreslås i proposisjonen.
Det er planlagt kontraktsinngåelse
i 2002. Prosjektet skal fullføres innen 2007. Prosjektets
nye kostnadsramme for post 49 foreslås økt fra
804 til 980 mill. kroner. Gjennomføringskostnadene er 20
mill. kroner. Ny kostnadsramme for totalprosjektet er 1 000 mill.
kroner.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det orientert
om at Regjeringen tok sikte på å fremlegge et
bearbeidet forslag til prosjekt for Stortinget våren 2002.
Samtidig ble det bevilget 60 mill. kroner på post 47 til
fortsettelse av de innledende arbeider i første halvår
2002. Ved utgangen av 2001 er det forbrukt 130 mill. kroner til
planarbeidet, innledende undersøkelser og utgravninger.
De planlagte anleggene i Regionfelt Østlandet omfatter
skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt Sør
og Nord, slette med målområde for langdistanseskyting,
ammunisjonslager samt anlegg for strid i bebygd område.
Det er også planlagt noen mindre anlegg som nærstridsbane,
håndgranatbane, bro- og oversettingsområde, og
infrastruktur i form av veger, samband og el-/teleanlegg.
Deler av de operative anleggene kan tas i bruk i 2005, mens utbyggingen for øvrig
i hovedsak skal være ferdig i 2008.
Det ble foretatt nye kostnadsberegninger i perioden 1999-2001.
Merkostnader som følge av blant annet endringer i reglene
for merverdiavgift, ble lagt inn, og prisnivået ble oppjustert.
Prosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring.
Totalprosjektet legges frem med en kostnadsramme på 1
879 mill. kroner.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45
(2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), ble det vedtatt at
det skulle innfases 6 nye MTB-er av Skjold-klassen, inkludert forseriefartøyet.
I tråd med Stortingets beslutning skal det etableres et
eget kategori 1-prosjekt for serieleveranse av Skjold-klassen. Dette
prosjektet vil omfatte oppdatering av KNM Skjold, anskaffelse av
5 Skjold-klasse MTB-er og 6 våpensystemer. Det skal også anskaffes
opplærings- og treningssystemer, dokumentasjon og reservedeler.
Hovedvåpen vil være nytt sjømålsmissil
(NSM) som anskaffes gjennom prosjekt 6026 - NSM, og 76 m.m. kanon
av samme type som på Fridtjof Nansen-klasse fregatter.
Fartøyene planlegges levert perioden
i 2005-2009.
Ekstern kvalitetssikring er gjennomført.
Et ferdigforhandlet kontraktsutkast vil fjerne deler av den usikkerhet
som kvalitetssikringen har identifisert. Regjeringen tar derfor
sikte på å innlede kontraktsfor-handlinger
til sommeren med sikte på fullføring i løpet
av høsten 2002. Forslag til anskaffelsesprosjekt vil bli
forelagt Stortinget når forhandlingene er sluttført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg at Regjeringen tar sikte på å inngå kontrakten
om MTB Skjold i 2002 med byggestart i 2003. Flertallet forutsetter
at denne framdriften overholdes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
av den oppfatning at invasjonstrusselen mot norsk territorium er
svært liten, og at investeringen i nye MTB-båter
med NSM sjømålsmissil bør skrinlegges
og kontraktene termineres.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Investeringen i nye MTB-båter
og NSM sjømålsmissil skrinlegges og kontraktene
termineres."
Fra 2010 vil våre kampfly (F-16 MLU)
raskt nå slutten av sin operative levetid etter å ha
vært i bruk i mer enn 30 år. Skal Norge videreføre
en nasjonal kampflykapasitet etter 2015, må derfor innfasing
av en ny flytype starte så snart som mulig etter 2010.
I St.prp. nr. 45 (2000-2001) understrekes det
sterkt at videreføring av et kampflyvåpen er avgjørende
for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver i fremtiden. Ved
behandlingen av proposisjonen, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
vedtok Stortinget en forsvarsstruktur som omfatter 48 kampfly. Videre
fattet Stortinget vedtak om at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes.
Regjeringen vurderer to alternative framgangsmåter for å forberede
erstatningen av F-16 MLU flyene. Disse er:
a) delta i
ett eller flere samarbeidsprosjekter, eller
b) ikke delta i noe samarbeidsprosjekt
nå, men kjøpe et ferdig utviklet fly senere.
De aktuelle samarbeidsprosjektene er Joint Strike Fighter,
Eurofighter og Rafale.
Arbeidet med å forberede anskaffelse
av neste generasjon kampfly fortsetter. Regjeringen vil fatte en beslutning
om eventuell deltakelse i ett eller flere samarbeidsprosjekter for
utvikling av nye kampfly i løpet av 2002. Stortinget vil
bli orientert om dette. Eventuell deltakelse i et utviklingsprogram
innebærer ikke en beslutning om hvilken flytype som skal
erstatte F-16.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen har besluttet å videreføre
Norges deltakelse i det amerikanske Joint-Strike Fighter prosjektet.
Flertallet vil støtte
dette under forutsetning at det legges full vekt på å involvere
norsk industri.
Flertallet har merket seg at
Forsvarsdepartementet har klare forventninger om at leverandøren
av flyet, Lockheed Martin, og deres underleverandører,
legger forholdene til rette slik at norsk industri blir en del av programmet. Flertallet har
også merket seg at avtalen med amerikanske myndigheter
inneholder klausuler som gir Norge særlige rettigheter
til å vurdere terminering dersom norsk industri ikke gis tilfredsstillende
muligheter til deltakelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en snarlig avgjørelse på kampflyprosjektet og
ser nødvendigheten av at det treffes en prinsipiell beslutning
om en slik anskaffelse. Disse medlemmer mener det
er uheldig å binde seg til et prosjekt uten at det er innhentet
tilstrekkelig informasjon og faglige vurderinger rundt de ulike
alternativene. Valg av samarbeidsprosjekt må sees i sammenheng
med en senere anskaffelse.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en egen proposisjon vedrørende deltagelse i og anskaffelse
av nye kampfly for det norske Luftforsvaret."
"Nye jagerfly til erstatning for
dagens F-16 flåte anskaffes utenfor og som tillegg til
den ordinære budsjettramme for Forsvaret."
"Nye transportfly til erstatning
for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som tillegg
til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."
"Haslemoen leir opprettholdes inntil
videre iht. Stortingets vedtak av 13. juni 2001."
"Omfanget av gjenkjøp knyttet
til anskaffelse av nye fly vurderes med grunnlaget i presset på norsk økonomi
på det gjeldende tidspunkt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
statsråden, i den åpne høringen 13. juni
2002, hevdet at norsk industris muligheter for deltagelse i utvikling
og leveranser til JSF prosjektet var avhengig av industriens egen
dyktighet i markedsføring og kvalitet på produkter.
Hun kunne således oppfattes som om det ikke var noen kobling
mellom norske myndigheters deltagelse i prosjektet og industriens
muligheter. Det ble også avvist at myndighetene kunne kreve
større sikkerhet for gjenkjøp og norsk industris
leveranser, slik som ellers har vært vanlig ved større
utstyrsanskaffelser, for eksempel fregattkjøpet. Disse
medlemmer konstaterer at situasjonen vedrørende
gjenkjøp og sikring av industriens deltagelse er meget
usikker og mener at Regjeringen tar alt for lett på denne
problemstilling. Det må også konstateres at det
ikke foreligger noe grunnlag for at Stortinget kan vurdere JSF-prosjektet
sammenholdt med andre konkurrerende prosjekter. Disse medlemmer finner det
uansvarlig å ta stilling til et prosjekt med kostnader på ca.
100 mill. kroner pr. år i ti år på et
så svakt grunnlag som foreligger og foreslår derfor
at Regjeringen må fremme en egen proposisjon med alle relevante
informasjoner, herunder konkretisering av gjenkjøpsarrangementer
og en sammenligning punkt for punkt med konkurrerende prosjekter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
inn for en mindre styrking enn Regjeringens forslag i økninger
på investeringsbudsjettet for Hæren og Sjøforsvaret,
og foreslår at Hæren styrkes med 70 mill. kroner
og Sjøforsvaret med 30 mill. kroner. Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om å bevilge 55 mill. kroner til innkjøp
av kammerlåser til Heimevernets våpen, og viser
til alternativt bevilgningsforslag for inneværende år.
Økt bruk av forskningssamarbeid, flernasjonale
ordninger samt bruk av leie/lease fremfor direkte nasjonale
kjøp kan på lengre sikt gjøre tradisjonelt
gjenkjøp mindre utslagsgivende for industrien enn i dag.
Regjeringen ønsker derfor nødvendig
fleksibilitet i praktiseringen av gjenkjøpsordningen. Ordningen
må legge forholdene bedre til rette for inngåelse
av flere strategiske avtaler mellom norsk og utenlandsk industri,
uavhengig av om dette medfører oppdragsmuligheter til norsk
industri på kort sikt.
Regjeringen har således besluttet å foreta
begrensede justeringer av retningslinjene for gjenkjøp.
Dette er gjort ved at ordlyden i betingelsene for når gjenkjøp skal
kreves er endret fra:
"Forsvarsdepartementet kan fravike krav om gjenkjøp
i spesielle tilfeller. Gjenkjøpsforpliktelsen skal som
et minimum tilsvare anskaffelsesverdien av det aktuelle produktet"
til:
"Forsvarsdepartementet kan, når det er hensiktsmessig,
fravike kravet om gjenkjøp. Gjenkjøpsforpliktelsen
skal som hovedregel tilsvare anskaffelsesverdien av det aktuelle
produktet".
Komiteen har merket
seg at Regjeringen ønsker en større fleksibilitet
i praktiseringen av dagens gjenkjøpsregime.
Komiteen vil vise til at gjenkjøpsavtalene
gjennom lang tid har vist seg som verdifulle virkemidler for teknologiutvikling,
konkurranseevne, sysselsetting og eksport av norskprodusert utstyr. Komiteen mener at
Forsvaret er tjent med bruk av gjenkjøpsavtaler med bakgrunn
i at det også gir Forsvaret muligheter til, i samarbeid
med norske forsknings- og utviklingsmiljøer, å få teknologiske
løsninger som er bedre tilpasset norske forhold. Komiteen vil
understreke at norsk forsvarsindustri er avhengig av en form for
gjenkjøp og har dessuten mye å bidra med. Dersom
norsk forsvarsindustri forsvinner, må alt militært
utstyr anskaffes fra utlandet, noe som har flere negative sider. Komiteen mener
at det er særskilt viktig at norsk industri involveres
i forskning- og teknologiutvikling ved større innkjøp.
Det vil blant annet inkludere kjøp av nye jagerfly.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det globale våpenmarked i særlig grad er et
myndighetsstyrt marked hvor mulighetene for å markere seg
og sikre markedsandeler er meget små med mindre man samarbeider
nært med egne lands myndigheter når det gjennomføres
våpenanskaffelser. I tillegg er utvikling av moderne våpensystemer
et meget høyteknologisk område slik at industribedrifter
som vil delta må ha et nært samarbeid med myndighetene.
Krav om gjenkjøp og samarbeid om teknologiutvikling er
således en forutsetning for å sikre en avansert
høyteknologisk våpenindustri. Disse medlemmer vil
derfor motsette seg de endringer i gjenkjøpsordningen som
Regjeringen legger opp til, men vil kunne være åpen
for at gjenkjøp i spesielle situasjoner kan frasies når
dette får en negativ virkning på presset i norsk
innenlandsøkonomi i en gitt konjunktursituasjon. Som et
langsiktig bidrag til å sikre norsk høyteknologisk
industri bør imidlertid gjenkjøpsordningen bestå.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen beholde
retningslinjene for gjenkjøp."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ber om at det vurderes om gjenkjøpsavtaler
kan knyttes til ikke-militære leveranser som romteknologi
og annen høyteknologi.
Komiteen har merket seg at totalprosjektet
for Regionfelt Østlandet er lagt frem med en totalramme på 1
879 mill. kroner. Dette er høyere enn de foreløpige anslagene
i St.meld. nr. 11 (1998-1999). Komiteen viser i denne
sammenheng til at endringene skyldes blant annet prisstigning og
endringer i MVA-lovgivingen. Økninger i avbøtende
tiltak, oppfølgende undersøkelser og kostnader
til grunn- og rettighetserverv er også årsaker
til kostnadsendringer. Komiteen viser videre til
at deler av økningen i kostnadsrammen er resultatet av
den eksterne usikkerhetsvurderingen, samt at prosjektet har lagt
inn at sannsynligheten for at rammen skal holde er økt
fra 50 til 85 pst. Komiteen viser for øvrig
til St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet. Veien til et
mindre sårbart samfunn, som er til behandling i Stortinget,
hvor bl.a. miljøforurensing og vannkvalitet er generelt
berørt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at disse hovedutfordringene skal ivaretas gjennom
den internkontrollordningen som etableres i tilknytning til Regionfelt Østlandet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Regionfelt Østlandet
ikke bør bygges ut. Kostnadsoverslaget på 1,1
mrd. kroner da Regionfelt Østlandet ble vedtatt i 1999,
er foreløpig kommet opp i 1,879 mrd. kroner. Nåværende
budsjett omfatter ikke boligerstatninger, næringserstatning,
isolering mot støyskader og prisstigning fram til 2009.
Sluttsummen blir mange ganger høyere enn det som lå til
grunn for stortingsvedtaket om utbygging.
Disse medlemmer har i tillegg
merket seg at en rekke av miljøforutsetningene som lå til
grunn for vedtaket blitt brutt. Giftutslipp til vann er mellom tre-
og firedoblet i forhold til hva som ble forutsatt. Gråfjellområdet
består av store deler myr og vann, som gjør giftutslippene
svært vanskelig å håndtere. Støyforurensingen
blir mer omfattende enn først antatt. Forsvaret planlegger
også betydelige naturinngrep i Rena-elva som tidligere
var forutsatt skjermet.
Disse medlemmer mener at i den
vanskelige ressurssituasjonen som Forsvaret nå er i, må det
prioriteres strengt for å ivareta de forsvarspolitiske
målene som er nedfelt i St.prp. nr. 45 (2000-2001). Forsvaret har
en rekke meget gode skytefelt som kan brukes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til foranstående merknad og fremmer følgende forslag
om alternativ økning under kap. 1760 Post 45:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
"1760 | | Nyanskaffelse av materiell
og nybygg og nyanlegg, kan overføres | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, økes med … | 590 000 000 |
| | fra kr 6 266 846 000 til
kr 6 856 846 000" | |
I St.prp. nr. 45 (2000-2001) varslet Regjeringen
en gjennomgang av befalsordningen. Behovet for revisjon skyldes
både kvalitative og kvantitative forhold.
Økt internasjonalt samarbeid, deltakelse
i flernasjonale styrker og krav til dybdekompetanse på en
rekke områder, bidrar til å høyne kvalitetskravene.
Den kvantitative reduksjonen av Forsvaret, inkludert mobiliseringsstyrken,
forsterker denne tendensen ved at redusert volum må søkes
oppveid av økt kvalitet på gjenværende
styrker.
Forsvarsdepartementet vil derfor gjennomføre
en bred utredning av dagens befalsordning. Befalsorganisasjonene
vil bli trukket med i dette arbeidet som det tas sikte på å sluttføre
høsten 2002.
Som en konsekvens av ovennevnte forhold, er
det også behov for modernisering og justering av gjeldende
lovverk. Departementet tar derfor sikte på å fremme
forslag til endringer i Lov om Yrkesbefal.
Omstillingen av Forsvaret har ført
til større reduksjoner i mobiliseringsoppsetningene og
en større profesjonalisering av innsatsstyrkene. Dette
gjør det naturlig å revurdere reserveoffiserenes
oppgaver i fremtiden.
Under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf.
Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe
som skal utrede det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver
og funksjoner i det fremtidige forsvar."
Forsvarsdepartementet legger opp til at Stortinget orienteres
om resultatet av utredningen senest høsten 2003 i forbindelse
med budsjettforslaget for 2004.
Under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf.
Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om statushevende tiltak for vernepliktige."
Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som
har som mandat å utrede og fremme forslag om statushevende
tiltak for militære vernepliktige. Fokus skal primært
rettes mot kvalitet og innhold av førstegangstjenesten.
Kvaliteten på den militære utdanningen og nytten
den enkelte vil ha av sin tjeneste i sitt sivile virke, vil generelt
være en vesentlig faktor for sosial status. Arbeidsgruppen
skal avslutte sitt arbeid i april 2002.
Komiteen viser til
at prinsipp om allmenn verneplikt i svært lang tid har
vært en bærebjelke i utformingen av vår
forsvars- og sikkerhetspolitikk og i organiseringen av vårt
forsvar. Komiteen har merket seg at en stadig mindre
andel norske menn gjennomfører førstegangstjenesten,
og at denne andelen ytterligere vil reduseres i inneværende
planperiode, samt fra 2004 når vi får en økning
av vernepliktsmassen. Komiteen mener dette er bekymringsfullt
både for legitimiteten til verneplikten som prinsipp, og
i forhold til likhetsprinsippet.
Komiteen har videre merket seg
rapporten fra arbeidsgruppen, statusheving for vernepliktige, og
ser at en rekke av de forslag som der legges frem er meget interessante.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særskilt
fremheve forslaget om at både kvinner og menn tas inn til
sesjon samt forslaget om å ta delstudier som gir vekttall
som en del av den nye bachelorgraden innen høyere utdanning.
Komiteen vil vise til at prognosene
for fremtidig vernepliktsandel er av en slik karakter at det gjør
det nødvendig med en bredt anlagt politisk drøfting
av alle forhold omkring den fremtidige verneplikt. Komiteen forutsetter
at Regjeringen på bakgrunn av arbeidsgruppens rapport på en
egnet måte legger frem forslag om statushevende tiltak
for de vernepliktige. Komiteen mener at Forsvarets
behov skal være styrende for fordelingen av de vernepliktige
og dimensjonerende for innkallingsstyrken.
Forsvarspolitisk utvalg foreslo å utrede
en tredje kategori verneplikt for dem som ikke gjør verken
siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste,
jf. NOU 20:2000. Forsvarskomiteen har i Innst. S. nr. 342 (2000-2001)
anført:
"En tredje kategori tjeneste vil f.eks. kunne omfatte oppgaver
knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære
oppgaver og dagens sivilforsvar. En ordning med en tredje kategori
verneplikt vil også kunne føre til en mer rettferdig
fordeling i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom
Forsvarets behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor enig
i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser
av denne, bør utredes. Flertallet anmoder om å få seg
forelagt en slik utredning senest i løpet av vårsesjonen
2002."
Forsvarsdepartementet har, med utgangspunkt
i tidligere vurderinger av det som den gang ble benevnt samfunnsnyttig
tjeneste, sett på mulighetene for å etablere en
tredje kategori verneplikt. Etter en innledende studie høsten
2001 ble det konkludert med at utredningene burde begrenses til
kostnadseffektive ordninger i forhold til samfunnets sårbarhet
uten spesielt negative ringvirkninger. Justisdepartementet har utredet
dette. Som det fremgår av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet,
har heller ikke Justisdepartementet funnet et slikt tjenestealternativ
formålstjenlig, verken innenfor sitt ansvarsområde
eller i samfunnet for øvrig.
Regjeringen anser at en tredje kategori tjeneste
vil være kostbar og komplisert å administrere.
Ordningen kan også medføre store forstyrrelser
i arbeidslivet og for utdanningsinstitusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med
Regjeringen i at en tredje kategori verneplikt vil være
kostbar og komplisert å administrere, og vil derfor gå mot
dette.
Komiteen viser for øvrig
til Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen
ikke ønsker å gå videre med forslaget
om å opprette en tredje kategori verneplikt, og at spørsmålet
også er behandlet i St.meld. nr. 17 (2001-2002). Disse
medlemmer mener at dette kan være et viktig forslag
med sikte på å kunne opprettholde verneplikten
og gi den et nyttig innhold. Disse medlemmer mener
at dette ikke har vært tilstrekkelig utredet, og viser
til at Forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) skrev følgende:
"En tredje kategori tjeneste vil f.eks kunne omfatte oppgaver
knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære
oppgaver og dagens sivilforsvar. En ordning med en tredje kategori
verneplikt vil også kunne føre til en mer rettferdig
fordeling i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom
Forsvarets behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor enig
i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser
av denne, bør utredes."
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre
en mer omfattende utredning om forslaget om å opprette en
tredje kategori verneplikt."
Ved behandlingen av St.prp. nr. 77 (2000-2001),
jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), samtykket Stortinget i at samtlige
oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning fra 1. januar
2002 ble samlet i en ny forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg (FB).
FB baserer i hovedsak sin inntjening på husleie og oppdrag
fra sine kunder, hvorav Forsvarets militære organisasjon (FMO)
er den største.
Departementet har arbeidet for å gi
FB en hensiktsmessig budsjettoppstilling, riktig åpningsbalanse
og rasjonell organisasjon i forhold til oppgavene.
Forsvarsbygg skal profesjonalisere eiendomsforvaltningen
i Forsvaret, og synliggjøre alle kostnader knyttet til
areal- og lokalbruken. Allerede fra starten blir Forsvarsbygg landets
desidert største eiendomsbesitter med ansvar for om lag
seks millioner kvadratmeter bygningsmasse.
Den nye organisasjonen er under etablering og
skal raskest mulig utvikles til en effektiv og vel fungerende enhet.
Det er utformet vedtekter for Forsvarsbygg som angir organisasjonens
formål, hovedoppgaver, den forvaltningsmessige tilknytning
og organisasjon, og beskrivelse av hvordan Forsvarsdepartementets
styring av organisasjonen skal foregå. Styret for FB er opprettet
med sikte på å komme i fullt arbeid fra våren 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til planene om at Forsvarsbygg skal profesjonalisere eiendomsforvaltningen
i Forsvaret og synliggjøre alle kostnader knyttet til areal-
og lokalbruken. I denne forbindelse burde organisasjonsformen som
statsforetak og aksjeselskap også vært vurdert
fordi da vil det være kjente organisasjonsformer med klare
lovfestede beslutningssystemer. Disse medlemmer vil
be Regjeringen vurdere disse organisasjonsformer for forvaltningsbedriften.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Forsvarsbygg er en viktig forvalter av Forsvarets ressurser,
og viser til at det i St.prp. nr. 45 (2000-2001) er lagt opp til
at Forsvarsbygg skal bygge for mellom 10 og 12 mrd. kroner i perioden
2002 til 2006. Dette medlem forutsetter at Regjeringen
har tatt høyde for at mangelen på personell i
byggebransjen kan være en kilde til forsinkelser, utsettelser
og/eller overskridelser.
Det legges opp til å gjennomføre
en grundig vurdering av Forsvarets forskningsinstitutts omfang og
virksomhet. Vurderingen vil omfatte instituttets støtte
til Forsvarets politiske og militære ledelse i forbindelse med
den langsiktige planleggingen og utviklingen av Forsvaret, og arbeidet
med konkrete materiell- og teknologiprosjekter. Dette innebærer
en gjennomgang av blant annet instituttets forskjellige satsingsområder, forholdet
mellom oppdragsinntekter og basisbevilgning, og instituttets tilknytningsform
i forhold til departementet.
Komiteen har merket
seg at det legges opp til å gjennomføre en grundig
vurdering av Forsvarets forskningsinstitutts omfang og
virksomhet. Komiteen er enig i dette og vil vise
til at FFI får svært betydelige midler over forsvarsbudsjettet.
Det bør være en målsetting å redusere
basistilskuddet med minimum 30 mill. kroner i perioden. Komiteen viser
i denne sammenheng til at dette vil utgjøre 2,5 pst. av
FFI’s totale omsetning pr. år.
Etter skytetragedien på Geilo i januar
der fire mennesker mistet livet, har Forsvaret utredet tiltak for å redusere
faren for misbruk av Heimevernets våpen. Man har vurdert
behovet for at HV-personell oppbevarer sine våpen i hjemmet,
og sett på løsninger som kan forebygge både
misbruk og tyveri.
Basert på forsvarssjefens anbefaling
skal personellet i HV fortsatt oppbevare personlig våpen
og beredskapsammunisjon. Våpnene utstyres med
kammerlås eller liknende. Nøklene oppbevares og
utleveres i henhold til retningslinjer fastsatt av forsvarssjefen.
Forsvarssjefen bestemmer også hvem som har fullmakt til å gi ordre
om klargjøring av våpen i beredskapssituasjoner. Ordningen
skal iverksettes innen ett år. Tiltaket er beregnet til å koste
ca. 50 mill. kroner.
Forsvarsdepartementet anser at tiltakene ivaretar behovet
for økt sikkerhet når det gjelder våpenlagringen
i Heimevernet. Reaksjonstid og beredskap vil ikke bli vesentlig
svekket med denne ordningen i motsetning til et alternativ basert
på etablering av sentrale våpenlagre. I gitte
situasjoner kan beredskapen økes ved at nøkler
utleveres til de HV-soldater som må møte på kort
varsel. Rutinene skal gjennomgås ved de årlige øvingene.
Forsvarets overkommando skal i samarbeid med Landsrådet
for Heimevernet, Politidirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet
gjennomgå rutinene for klarering av personell i Heimevernsnemndene.
Det forutsettes at man kommer frem til løsninger som sikrer
bedre kontroll av skikkethet samtidig som personvernet blir tilfredsstillende
ivaretatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet,
vil vise til debatten om utplassering og sikring av HV-våpen. Flertallet mener
at bruk av kammerlåser ikke er den mest effektive eller hensiktsmessige
måten å forebygge eventuelle ulykker i fremtiden
på. Flertallet vil understreke det ansvaret
som ligger hos HV-nemndene, og vil spesielt understreke behovet
for et nærmere samarbeid mellom HV-nemndene, lokale myndigheter,
helsevesenet og politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartietønsker
ikke å fremheve den ene løsningen fremfor noen
annen, men ser problemet som Forsvaret ønsker å løse. Disse
medlemmer ser det som problematisk å innføre
en løsning som innebærer en øket reaksjonstid
ved en eventuell mobilisering. En løsning som krever at
flere personer må møtes for å gjøre
våpnene operative, virker lite hensiktsmessig da dette
blir et sårbart system.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det har forekommet en rekke
tragiske hendelser med hvor våpen fra Heimevernet har vært
involvert, og at Sosialistisk Venstreparti lenge har arbeidet for
en bedre sikring av disse våpnene.
Dette medlem mener at innføring
av kammerlås er et egnet virkemiddel for å forhindre
misbruk og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
innføringen av kammerlåser på HV-våpen
i private hjem."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
kvinneandelen i Forsvaret er for lav. Flertallet har
merket seg at kvinneandelen blant militært personell i
Forsvaret har økt med 0,2 pst. til 5,64 pst. fra september
2000 til februar 2002. Flertallet påpeker
at målsetningen om 7 pst. andel kvinnelige befal og 13
pst. andel kvinnelige sivile ledere i Forsvaret innen 2005 ligger
fast. Flertallet mener derfor at Forsvaret må jobbe
aktivt både for å bedre rekrutteringen, og for å beholde
kvinnene som allerede er i Forsvaret. Arbeidet med integrering av
kvinnene må prege hele organisasjonen. Flertallet mener
at Forsvaret må være villig til å ta
i bruk utradisjonelle og nye virkemidler for å nå disse målene. Flertallet ser
derfor på forslaget i vernepliktsutvalget om sesjon for
kvinner med interesse, og ønsker at det iverksettes tiltak
for å øke rekrutteringen av kvinner i forkant
og etterkant av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke obligatorisk sesjon for kvinner. Disse medlemmer mener
at dagens system med full frivillighet fra kvinnenes side, er en
god løsning. At kvinneandelen i Forsvaret er for lav, er
mulig, men å benytte en form for tvungen sesjon for å oppnå en høyere
kvinneandel synes uheldig. Disse medlemmer vil derfor
opprettholde dagens ordning.
Komiteen viser til
den viktige dugnadsinnsatsen som gjøres i regi av DFS,
noe som bl.a. bidrar til bygging, vedlikehold og oppradering av
skytebaner og klubbhus. Støtten over forsvarsbudsjettet
er et viktig incitament for denne innsatsen. Komiteen vil
videre vise til at DFSs skytebaner i stor utstrekning også benyttes
av Heimevernet som uten denne muligheten selv ville måtte
investere i skytebaner og steder å øve. Komiteen har
også merket seg at de klubbhusene som er reist gjennom
dugnad og frivillig innsats også benyttes i lokalsamfunnet
til et utall av aktiviteter. Komiteen vil dessuten
vise til at 5 av de årlige millionene benyttes tilmiljøtiltak,
herunder støydempende tiltak. Komiteen vil
på denne bakgrunn opprettholde den årlige støtten
til DFS og foreslår en ramme på 84 mill. kroner
i perioden 2003 til 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at støtten
til DFS er finansiert innenfor rammen.
De økonomiske ressurser Regjeringen
legger opp til å tilføre forsvarsbudsjettet i årene
fremover, innebærer en meget betydelig satsing på Forsvaret.
Samtidig bør det påpekes at Forsvaret like fullt
vil stå overfor svært krevende utfordringer på sikt.
En utfordring er knyttet til de overordnede
innsparingsmålene for omleggingen: en reduksjon på minimum
5 000 årsverk, 2 mill. kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg
og minimum 2 mrd. kroner i årlige driftsutgifter. Selv
med de tiltak som skisseres i proposisjonen, er langt fra alle de
konkrete innsparingstiltakene identifisert. For at målene
for omstillingen skal nås, må med andre ord nye
konkrete tiltak identifiseres og gjennomføres.
En annen utfordring gjelder Forsvarets ressursbehov etter
omstillingsperioden. Selv med den kraftige budsjettøkningen
som anbefales i proposisjonen, vil Forsvaret fortsatt måtte
skyve nødvendig modernisering foran seg i de nærmeste årene.
Det vil for eksempel bare kunne gjennomføres begrensede
investeringer i Hærens brigadestruktur. Dette henger sammen
med gjennomføringen av den ekstraordinære omstillingen
i inneværende 4-årsperiode. De utsatte investeringene vil
måtte tas igjen før eller senere. Dessuten er
den underliggende prisveksten for materiell, varer og tjenester
som Forsvaret er avhengig av, høyere enn kostnadsveksten
i samfunnet for øvrig. Til sammen øker dette presset
for ytterligere relative budsjettøkninger etter 2005. I
tillegg kommer erstatningen av jagerflyflåten i perioden
etter 2010, som vil kreve ekstraordinær finansiering.
En tredje hovedutfordring er knyttet til behovet
for ytterligere modernisering av Forsvarets styrkestruktur. Den
militærfaglige utviklingen gjør at et moderne
forsvar må være i stadig utvikling for ikke å bli
akterutseilt. Kuwait-krigen, Kosovo-krigen og krigen mot al-Qaida
i Afghanistan, har alle illustrert hvilke dramatiske forskjeller
som kan gjøre seg gjeldende når en moderne og
velutstyrt krigsmaskin møter mer gammeldagse militære
styrker. For å unngå å havne i sistnevnte
kategori, må Forsvaret settes opp med fleksible militære
styrker, moderne utstyrt og med godt trent personell med høy
kompetanse.
Dersom ikke disse tre utfordringene
håndteres på en fullgod måte - og de
vanskelige valgene tas i tide - vil Forsvaret ubønnhørlig
gli inn i en situasjon med nye ubalanser. Disse ubalansene
vil i så fall gjøre Forsvaret gradvis mindre egnet
til å løse sine oppgaver, og samtidig fremtvinge
nye kutt i styrkestrukturen og virksomheten. Etter hvert kan hele
sektorer måtte legges ned.
Samtidig er det Regjeringens syn at Forsvarets
struktur og organisasjon må gjennomgås på nytt
for hver planperiode, med sikte på å modernisere
og rasjonalisere Forsvaret ytterligere og i tråd med fremtidige behov.
Med dette siktemål er arbeidet med grunnlaget for neste
langtidsplan for Forsvaret allerede igangsatt. Hovedfokus ved neste
korsvei vil ligge på å rasjonalisere Forsvarets
produksjonsprosesser slik at en større del av Forsvarets
ressurser kan benyttes til å drive og fornye styrkestrukturen.
Samtidig vil det være nødvendig å sikre
handlefrihet til å kunne innføre helt nye styrker
og systemer i Forsvaret. Eventuelle endringer i styrkestrukturen
vil bli anbefalt med det siktemål å gi Forsvaret økt
evne til å løse sine oppgaver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, deler Regjeringens oppfatning om at de strukturelle,
organisatoriske og økonomiske grep som beskrives i St.prp.
nr. 55 sammen med Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr.
45, gir et godt grunnlag for omleggingen av Forsvaret i planperioden.
De økonomiske ressursene i årene fremover innebærer
en meget betydelig satsing på Forsvaret. Flertallet vil
understreke behovet for å fortsette arbeidet i neste planperiode
med å omorganisere og videreutvikle Forsvaret til et moderne
sikkerhetspolitisk verktøy i et åpent, demokratisk,
teknologisk og globalisert samfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at den struktur som Stortinget vedtok 14. juni 2001 ville
vært akseptabel som grunnlag for omstillingen i Forsvaret,
men konstaterer at Regjeringen og regjeringspartiene følger
opp uforutsigbarheten ved å bryte høytidelige
løfter i Stortingssalen 13. og 14. juni 2001, gitt i Sem-erklæringen,
i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe og i Regjeringens tiltredelseserklæring.
Når flertallet over heller ikke er enig om rammen for 2002,
idet Arbeiderpartiet overfører regninger til senere år
i perioden, er heller ikke flertallets ramme på NOK 118,039
mrd. særlig troverdig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at manglende omlegging av Forsvaret har kostet Norge mange milliarder
i bortkastede investeringer, samtidig som vi ikke har hatt et tidsmessig
forsvar.
Dette medlem viser til at det
de siste årene er gjennomført en rekke materiell-
og byggeprosjekter i Forsvaret som har hatt store kostnadsoverskridelser, eller
som har vist seg å være unyttige investeringer. Dette
medlem mener at det er grunn til å reise spørsmål
ved Forsvarets forvaltning og bruk av de økonomiske ressursene,
og understreker at en burde kunne forvente at Forsvaret gjorde mer
for å forutse de kostnadsoverskridelser eller endringer
som overflødiggjør investeringer, og justere sine
prosjektplaner.
Dette medlem mener det er uheldig
at det innad i Forsvaret synes å herske stor grad av "rivalisering" mellom
forsvarsgrenene, og understreker at viktigheten av å styrke
helhetsforståelsen for Forsvarets behov i alle parallelle
og tverrfaglige prosjekter, og styrke ansvarsfølelsen i
forhold til Forsvarets helhetlige økonomi.
Dette medlem vil peke på at
hyppig rotasjon av Forsvarets personell kan påvirke gjennomføringen
av prosjekter i Forsvaret, og ber Regjeringen om å vurdere
hvilke tiltak som motvirker at utskifting av personell påvirke
prosjektstyring i negativ retning.
Dette medlem vil også understreke
at det er uheldig om Stortinget lar andre hensyn enn forsvarsfaglige ligge
til grunn i forsvarsavgjørelser, og at for eksempel sterke
distriktspolitiske hensyn kan ha hatt en fordyrende virkning for
Forsvaret.
Dette medlem viser til at de
største overskridelsene av kostnadsrammer, og feilinvesteringer,
skjer på investeringssiden, og vil som eksempel trekke
fram kystfortene Rødbergodden og Malangen som ble rustet opp
rundt år 2000 for henholdsvis 50 mill. kroner og 259 mill.
kroner for deretter å bli nedlagt så å si
umiddelbart. Videre vil dette medlem vise til innkjøp
av overflødig utstyr til Kystartilleriets torpedobatterier
og minefelt, ubrukelige stålcontainere, samt prosjekt Viking
som det i denne proposisjonen foreslås at Norge trekker
seg ut av men hvor det allerede har påløpt betydelige
kostnader.
Dette medlem vil advare mot at
en rekke langsiktige prosjekter som er under planlegging hvor gjennomføring
kan medføre ny sløsing med midler, og økte kostnader
i forhold til forutsetningene, og viser til fregattkjøpet
(jf. tidligere merknad) og byggingen av Regionfelt Østlandet
som eksempler. Det er antydet at de totale kostnadene for Regionfelt Østlandet
kan komme opp i over 5 mrd. kroner når alle utgifter er inkludert.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad under pkt. 2.4 og 5.3 samt til Senterpartiets forslag
under kapittel 9.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Samlokalisering av forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet
lokaliseres i eksisterende bygninger på Huseby.
Forslag 2
Planene for nye administrasjonsbygninger på Akershus
festning for inntil 430 personer - skrinlegges.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter forhøyes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 699 842 000 til
kr 749 842 000 | |
Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre
en mer omfattende utredning av forslaget om å opprette
en tredje kategori verneplikt.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Forslag 5
Stortinget forutsetter at det iverksettes byggestart
for MTB i løpet av 2003.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen beholde retningslinjene for
gjenkjøp.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Forslag 7
Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) legges til Reitan.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å stanse
arbeidet med Regionfelt Østlandet. Det anlegges ingen nye øvingsfelter
for noen våpengrener. Det inngås i stedet avtaler med
naturlige samarbeidsland om felles bruk av øvingsfelt hvor
det er behov.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for
forsvarsstrukturen at:
1. Norge deltar videre
i ubåtprosjektet Viking.
2. De tre landgangsfartøyene beholdes.
3. Kystradarkjeden i Sør-Norge
opprettholdes.
4. Olavsvern består som Orlogsstasjon.
5. Den strategiske og operative nytteverdi
av selvstendig reparasjons- og vedlikeholdskapasitet for store kystvaktskip
og fregatter i nærområder utredes før
endelig beslutning om langsiktig løsning ferdigbehandles.
6. Det etableres en Maritim overvåkingssentral
på Haakonsvern.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen fremme en egen proposisjon
vedrørende deltagelse i og anskaffelse av nye kampfly for
det norske Luftforsvaret.
Forslag 11
Nye jagerfly til erstatning for dagens F-16
flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære
budsjettramme for Forsvaret.
Forslag 12
Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes
utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme for
Forsvaret.
Forslag 13
Haslemoen leir opprettholdes inntil videre iht.
Stortingets vedtak av 13. juni 2001.
Forslag 14
Omfanget av gjenkjøp knyttet til anskaffelse
av nye fly vurderes med grunnlaget i presset på norsk økonomi
på det gjeldende tidspunkt.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag om et 4-årig langstidsbudsjett for Forsvaret, gjerne
basert på en tilpassing av et tilsvarende system i Danmark.
Forslag 16
Stortinget legger til grunn en ramme på NOK
123,6 mrd. for forsvarsbudsjettet i perioden 2002-2005.
Forslag 17
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
| | Utgifter: | |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter økes med
| 610 000 000 |
| | fra kr 4 354 933 000 til
kr 4 964 933 000 | |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med
| 360 000 000 |
| | fra kr 2 647 003 000 til
kr 3 007 003 000 | |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med
| 390 000 000 |
| | fra kr 3 691 716 000 til
kr 4 081 716 000 | |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med
| 366 415 000 |
| | fra kr 699 342 000 til
kr 1 065 757 000 | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg, kan overføres | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold økes med | 1 366 585
000 |
| | fra kr 6 266 846 000 til
kr 7 633 431 000 | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med
| 50 000 000 |
| | fra kr 191 896 000 til
kr 241 896 000 | |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med
| 99 918 000 |
| | fra kr 1 242 385 000 til
kr 1 142 467 000 | |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om opprettholdelse av Haslemoen, med sikte på en
rasjonell utnyttelse og samordning av ressursene mellom Haslemoen
og Terningmoen.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen utrede andre aktuelle alternativer
for plassering av FIST-H, deriblant innordning av FIST-H under 6.
divisjon. Brigade 12 nedlegges i sin helhet. Det forutsettes at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken på en
egnet måte i løpet av 2002.
Forslag 20
Investeringen i nye MTB-båter og NSM
sjømålsmissil skrinlegges og kontraktene termineres.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen om å innføre
som prinsipp at sivil kompetanse og ledelse skal ha flertall i prosjekt-
og logistikkorganisasjoner i Forsvaret, dvs. FLO (med underavdelinger),
Forsvarsbygg og de særskilte prosjektorganisasjonene.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en gjennomgang av samtlige prosjektorganisasjoner i Forsvaret for å vurdere
hvilke som bør tilføres økt kompetanse
og om flere slike organisasjoner bør legges direkte under FLO.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
innføringen av kammerlåser på HV-våpen
i private hjem.
Forslag 24
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
| | Utgifter: | |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter økes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 4 354 933 000 til
kr 4 404 933 000 | |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 2 656 079 000 til
kr 2 707 003 000 | |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 100 000 000 |
| | fra kr 3 751 976 000 til
kr 3 851 976 000 | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg, kan overføres | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold økes med | 115 000 000 |
| | fra kr 6 266 846 000 til
kr 6 381 846 000 | |
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen om å opprette
et offentlig utvalg for å gjennomgå Forsvarets
informasjonsrutiner og prinsipper for offentlighet. Utvalget skal
fremme forslag til forbedringer som kan føre til en bedre
ivaretakelse av offentlighetens behov for å kjenne til
hvordan det norske Forsvaret arbeider.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 26
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter forhøyes
med | 107 000 000 |
| | fra kr 4 354 933 000 til
kr 4 461 933 000 | |
Forslag 27
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter forhøyes
med | 86 000 000 |
| | fra kr 2 656 079 000 til
kr 2 742 079 000 | |
Forslag 28
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1760 | | Nyanskaffelse av materiell
og nybygg og nyanlegg, kan overføres | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, økes med | 590 000 000 |
| | fra kr 6 266 846 000 til
kr 6 856 846 000 | |
Forslag 29
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 135 000 000 |
| | fra kr 699 842 000 til
kr 834 843 000 | |
Forslag 30
Stortinget forutsetter at gjenkjøpsavtaler
fortsatt skal underlegges politisk behandling.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
|
|
Utgifter: |
|
1731 |
|
Hæren |
|
|
1 |
Driftsutgifter økes med |
107 000 000 |
|
|
fra kr 4 354 933 000 til kr 4 461 933 000 |
|
1732 |
|
Sjøforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter, økes med |
86 000 000 |
|
|
fra kr 2 656 079 000 til kr 2 742 079 000 |
|
1733 |
|
Luftforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter, økes med |
195 000 000 |
|
|
fra kr 3 751 976 000 til kr 3 946 976 000 |
|
1734 |
|
Heimevernet |
|
|
1 |
Driftsutgifter, økes med |
95 000 000 |
|
|
fra kr 699 842 000 til kr 794 842 000 |
|
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, kan overføres |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes med |
630 000 000 |
|
|
fra kr 6 266 846 000 til kr 6 896 846 000 |
|
1791 |
|
Redningshelikoptertjenesten |
|
|
1 |
Driftsutgifter, økes med |
30 000 000 |
|
|
fra kr 191 896 000 til kr 221 896 000 |
|
1792 |
|
Norske styrker i utlandet |
|
|
1 |
Driftsutgifter, reduseres med |
99 918 000 |
|
|
fra kr 1 718 481 000 til kr 1 618 563 000 |
|
II
Stortinget legger til grunn en ramme på 118,039 mrd. kroner for forsvarsbudsjettet i perioden 2002-2005.
III
Forsvarssjefen og de strategiske funksjonene i Forsvarets overkommando integreres i Forsvarsdepartementet. Samtidig opprettes det en Forsvarsstab av begrenset størrelse til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon.
IV
Støtte til Det Frivillige Skyttervesen videreføres.
V
Det investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern.
VI
Det foretas følgende justeringer i Forsvarets styrkestruktur:
-
1. Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FISTH) inngår som en del av Brigade 12.
-
2. 20 selvstendige infanterikompanier tas ut av strukturen.
-
3. De resterende tre landgangsfartøyene tas ut av strukturen og avhendes.
VII
Haslemoen leir legges ned senest 31. juli 2004.
VIII
Olavsvern videreføres som base under Haakonsvern orlogsstasjon.
IX
Utfasingen av KNM Horten utsettes til senest 31. desember 2005.
X
Stortinget samtykker i at det etableres en investerings- og utviklingsorganisasjon innen Forsvarets logistikkorganisasjon slik Regjeringen anbefaler.
XI
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan:
-
1. Starte opp nytt investeringsprosjekt som presentert under nye eiendoms-, bygg- og anleggprosjekter i foreliggende proposisjon, innen de kostnadsrammer som er anført.
-
2. Endre tidligere godkjente prosjekter som anført i foreliggende proposisjon, herunder endrede kostnadsrammer.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 13. juni 2002
Marit Nybakk
leder og ordfører |
Bjørn Hernæs
sekretær |