Utkast til innstilling av 6. juni 2002 ble oversendt samferdselskomiteen til uttalelse. Samferdselskomiteen har i brev av 11. juni 2002 følgende merknader til innstillingen:
"Samferdselskomiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknadene frå dei respektive partia i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er politisk enighet blant alle partier om at Bjørvika skal "byutvikles", hvilket medfører svært omfattende endringer for avviklingen av trafikken over Oslo Havn. Byutviklingen i Bjørvika gjør at deler av havnevirksomheten må flyttes til andre områder i Oslo Havn, slik Oslo Bystyre har vedtatt. Uenigheten går på hvem som skal betale for byutviklingen, og hvem som skal bære risikoen under utbyggingen.
Disse medlemmer viser til at det i Ot.prp. nr. 90 (2001-2002) foreslås at store verdier tilhørende havnekassen til Oslo Havn investeres i byutviklingsprosjektet Bjørvika. Lovendringen i proposisjonen må ses på som en spesiallaget lovendring for å få ut verdiene av Oslo Havn slik at disse kan anvendes til formål som ikke har noe med havnevirksomhet å gjøre.
Grunnlaget i St. meld. nr. 28 (2001-2002) er at utbyggingsselskapet skal finansiere utbygging av bygninger og anlegg, og hele infrastrukturen i området, bortsett fra riksveiene. Fra pkt. 4.3 siteres:
"Oslo Havn må tillates å opptre som ordinær grunneier for slik å kunne realisere den potensielle verdi eiendommene har . .. (og) tillate havnevesenet å skille ut disse eiendommene i et eget AS."
Dette betyr at Oslo Havn skal investere verdien av eiendommene, uten at det er foretatt noen risikovurdering av prosjektene. I bystyrets behandling av Bjørvikasaken i november 2001 ble det antydet maksimalt 12 etasjers byggehøyde, og slik byggehøyde på bare en liten del av området.
Det ble antydet en begrensning på ca. 900 000 m2 utbygging inkludert de prosjektene som skal bygges på Sørenga. Dette er en svært forsiktig utnyttelse, som vil gjøre infrastrukturkostnadene svært høye pr. m2 utbygget bygningsmasse. Utgangspunktet for lønnsom utbygging blir dermed vanskelig.
Oslo Havn vil på denne måten bli tvunget ved stortingsvedtak til å delta i et særdeles usikkert, ja spekulativt, byutviklingsprosjekt. Om det hele skulle gå galt, vil verdien av eiendommene være tapt for Oslo Havn, som i sin tur vil måtte kreve dette tilbake fra havnebrukerne, det vil si alle vareforbrukere og fergepassasjerer i Østlandsområdet.
Disse medlemmer stiller seg tvilende til ombyggingsplanene for hovedveisystemet i området. E18 krysser området i øst-vest-retning i fire felt i dag. Veisystemet ble bygget i 1970, og fungerer tilfredsstillende selv om trafikkmengdene er adskillig større en man så for seg da veisystemet ble bygget. Midt i området er en kryssløsning i tre plan ("Bispelokket") med riksvei 4, Nylandsveien/Trondheimsveien. I meldingen skisserer Regjeringen en seksfelts tunnel under Bjørvika/Bispevika, med kryssløsninger på begge sider. Rv 4-trafikken og 20-25 pst. av E18-trafikken (punkt 3.1, side 5) foreslås ført inn i bygatene i det fremtidige Bjørvika. Alt dette skal koste ca. 2 800 mill. kroner, som skal skaffes til veie ved salg av veiarealer i dagen (300 mill) som frigjøres, bompenger (1 200 mill), statsbevilgninger (1 150 mill) og et tilskudd på 150 mill. fra Oslo kommune. Det er ikke laget noen plan for hva som skal gjøres hvis kostnadsrammen ikke overholdes.
Fremskrittspartiet har tidligere - lokalt - påpekt at det planlagte hovedveinettet har betydelige svakheter, og vil til dels fungere dårligere enn det nåværende. Dette gjelder både fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og transportøkonomi.
Disse medlemmer vil derfor gå i mot hele prosjektet, og be Regjeringen fremme en ny sak der eiendommene i Bjørvika søkes omregulert til byggeområder for kontor, næringsliv, boliger og infrastruktur mv, og at eiendommene deretter kan selges fritt og bygges ut av de fremtidige eierne."