Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. endringer i statsbudsjettet for 2002.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil generelt påpeke at de foreslåtte endringer til statsbudsjettet for 2002 under AAD viser at Regjeringens opplegg for arbeidsmarkedet for 2002 var dårlig begrunnet.
Flertallet vil spesielt påpeke det kutt Regjeringen gjorde for Aetat i inneværende års budsjett med 30 mill. kroner. Regjeringen økte riktignok bevilgningen til Aetat med 15 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2002, men når Regjeringen nå foreslår å øke bevilgningen til Aetat med ytterligere 31 mill. kroner, viser det med all tydelighet hvor dårlig planleggingen har vært. Flertallet vil påpeke at reduksjonen Regjeringen gjorde for Aetat for 2002 har hatt store konsekvenser for antall som har fått tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Flertallet vil her vise til at utnyttelsen for spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede har vært lavere enn forutsatt fordi en høy andel yrkeshemmede har vært i avklaringsfaser. I Budsjett-innst. S. nr. 5. (2001-2002) sa komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
"Flertallet er sterkt kritisk til kuttet i Aetat driftsbudsjett. Spesielt fordi både funksjonshemmedes, innvandrernes og de arbeidsløses organisasjoner har påpekt behovet for å styrke kompetansen og veiledningen, snarere enn å svekke den. Kutt her vil svekke muligheten til å få flere i arbeid."
De foreslåtte endringene Regjeringen nå gjør for inneværende års budsjett, viser etter flertallets mening at Regjeringen ikke tok på alvor de signaler og innspill som også ble gitt dem. Konsekvensene har vært at færre har fått tilbud om arbeidsmarkedstiltak og en mulighet til å komme i arbeid. Flertallet vil også vise til at ytelsene til yrkesrettet attføring er foreslått redusert fordi færre har fått tilbud om attføring.
Flertallet merker seg også at dagpengebevilgningen foreslås økt med 889 mill. kroner på grunn av ledighetsutviklingen de siste månedene. Flertallet vil her vise til flertallets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) hvor det påpekes nødvendigheten av flere arbeidsmarkedstiltak og ytterligere innsats for å få flere i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til de utfordrende prosesser og reformer som er knyttet til Aetat. Etter disse medlemmers oppfatning har det vært riktig å fokusere på at Aetat har hatt behov for reformer i organisering og finansiering for bedre å møte utfordringene internt og eksternt. Disse medlemmer vil understreke at disse utfordringene i etaten måtte håndteres uavhengig av størrelse på driftsbevilgningene.
Disse medlemmervil vise til Regjeringens omtale i Revidert budsjett 2002. Her ble det blant annet orientert om at det i andre halvår 2002 ville bli iverksatt en forsøksordning der Aetat ville motta et fast beløp pr. avklaring av yrkeshemmede utover budsjettert ramme. Formålet med forsøket var å øke antall avklaringer og redusere ventetiden før attføring. Etter at forsøket er blitt iverksatt, har tallet på avklaring økt og ventetiden før attføring er redusert. Dette har også bidratt til at tallet på tiltaksdeltakere har økt og utnyttelsen av tiltaksplassene er blitt bedre.
Disse medlemmer støtter den omdisponering Regjeringen har foretatt mellom kap 1590 og kap 1592 for å gjennomføre tiltaket. Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader til de foreslåtte endringene.