Sammendrag

Arbeids- og administrasjonsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2002 under disse budsjettkapitlene:

Kap. 1590 Aetat

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1590 post 1 med i alt 31 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1592 post 70.

Kap. 4590 Aetat

Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Det foreslås å øke inntektsanslaget under kap. 4590 post 80 med 3 mill. kroner til 33 mill. kroner.

Post 81 Innfordret feilutbetalte attføringsytelser

Det foreslås å redusere inntektsanslaget under kap. 4590 post 81 med 2 mill. kroner til 12 mill. kroner.

Kap. 4591 Arbeidsmarkedstiltak

Post 2 Opplæringstjenester

Det foreslås at bevilgningen under kap. 4591 post 2 reduseres med 1,6 mill. kroner til 110 000 kroner.

Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Post 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1592 post 70 reduseres med i alt 31 mill. kroner.

Post 74 Lønnssubsidium for reaktivisering, overslagsbevilgning

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1592 post 74 reduseres med 30 mill. kroner til 6 mill. kroner.

Kap. 4593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester

Post 1 Driftsinntekter

Det foreslås å redusere inntektsanslaget under kap. 4593 post 1 med 11 mill. kroner til 19 mill. kroner på bakgrunn av utviklingen så langt i år.

Kap. 1595 Ventelønn mv.

Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen under kap. 1595 post 1 foreslås derfor økt med 100,932 mill. kroner til 376,91 mill. kroner.

Kap. 4595 Ventelønn

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås å øke anslaget med 2,478 mill. kroner til 24 mill. kroner i 2002.

Kap. 4570 Arbeidstilsynet

Post 5 Tvangsmulkt

Bevilgningen under kap. 4570 post 5 foreslås økt med 10,2 mill. kroner.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen for 2002 er på 7 011 mill. kroner. Det foreslås at kap. 2541 post 70 økes med 889 mill. kroner til 7 900 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 2542 post 70 økes med 250 mill. kroner.

Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Post 70 Attføringspenger

Det foreslås at bevilgningen under kap. 2543 post 70 reduseres med 46 mill. kroner til 6 075 mill. kroner.

Bevilgning til attføringsstønad er for 2002 på 2 067 mill. kroner. Attføringsstønad ytes kun til yrkeshemmede under gjennomføring av attføringstiltak, og ytelsen skal dekke bestemte merutgifter som tiltaksgjennomføringen medfører. Oppdatert informasjon om utgifter til attføringsstønader viser at utbetalingene har vært lavere enn regnet med. Dette må sees i sammenheng med at utbetalingene til den nye stønaden til barnetilsyn har vært lavere enn forutsatt, og at mange yrkeshemmede i avklaringsfaser i Aetat har medført at færre har fått tilbud om skoleplass mv. Det foreslås at bevilgningen under kap. 2543 post 71 reduseres med 347 mill. kroner til 1 720 mill. kroner.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Post 2 Dividende

Dividendeanslaget foreslås økt med 30 mill. kroner fra 50 til 80 mill. kroner.

Kap. 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger

Post 1 Refusjon dagpenger

Kap. 5705 post 1 foreslås økt med 14 mill. kroner.

Fullmakt til å ettergi utestående fordringer

Aetat Arbeidsdirektoratet forvalter i dag lån gitt til i alt 155 bedrifter. Totalt utgjorde utestående fordringer 186,740 mill. kroner pr. 31. desember 2001. Lånene ble gitt over tilskuddsposter i perioden 1955-1992 og skulle dekke utgifter til etablering av enkelte arbeidsmarkedstiltak og større investeringer.

Det vil etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets vurdering i praksis være lite å tjene på å drive inn fordringene.

Lånene kan imidlertid hindre viktige omstillinger i velfungerende bedrifter ved at det blir svært vanskelig å skaffe ny kapital. Dette er spesielt uheldig sett i sammenheng med det forenklingsarbeid som er gjort innenfor arbeidsmarkedstiltakene og de ulike tilskuddsordningene til tiltaksarrangører. Totalt utgjorde de utestående fordringene til arbeidsmarkedsbedrifter, arbeidssamvirker, spesielle attføringstiltak og arbeidsforberedende trening 161 mill. kroner pr. 31. desember 2001. Når det gjelder de resterende lån gitt til bl.a. bedriftsintern attføring foreslår regjeringen at disse lånene oppebæres inntil videre. Dette er fordringer staten har reelle muligheter til å kreve tilbake.

Det foreslås at Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å ettergi disse lånene, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. endringer i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil generelt påpeke at de foreslåtte endringer til statsbudsjettet for 2002 under AAD viser at Regjeringens opplegg for arbeidsmarkedet for 2002 var dårlig begrunnet.

Flertallet vil spesielt påpeke det kutt Regjeringen gjorde for Aetat i inneværende års budsjett med 30 mill. kroner. Regjeringen økte riktignok bevilgningen til Aetat med 15 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2002, men når Regjeringen nå foreslår å øke bevilgningen til Aetat med ytterligere 31 mill. kroner, viser det med all tydelighet hvor dårlig planleggingen har vært. Flertallet vil påpeke at reduksjonen Regjeringen gjorde for Aetat for 2002 har hatt store konsekvenser for antall som har fått tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Flertallet vil her vise til at utnyttelsen for spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede har vært lavere enn forutsatt fordi en høy andel yrkeshemmede har vært i avklaringsfaser. I Budsjett-innst. S. nr. 5. (2001-2002) sa komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

"Flertallet er sterkt kritisk til kuttet i Aetat driftsbudsjett. Spesielt fordi både funksjonshemmedes, innvandrernes og de arbeidsløses organisasjoner har påpekt behovet for å styrke kompetansen og veiledningen, snarere enn å svekke den. Kutt her vil svekke muligheten til å få flere i arbeid."

De foreslåtte endringene Regjeringen nå gjør for inneværende års budsjett, viser etter flertallets mening at Regjeringen ikke tok på alvor de signaler og innspill som også ble gitt dem. Konsekvensene har vært at færre har fått tilbud om arbeidsmarkedstiltak og en mulighet til å komme i arbeid. Flertallet vil også vise til at ytelsene til yrkesrettet attføring er foreslått redusert fordi færre har fått tilbud om attføring.

Flertallet merker seg også at dagpengebevilgningen foreslås økt med 889 mill. kroner på grunn av ledighetsutviklingen de siste månedene. Flertallet vil her vise til flertallets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) hvor det påpekes nødvendigheten av flere arbeidsmarkedstiltak og ytterligere innsats for å få flere i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til de utfordrende prosesser og reformer som er knyttet til Aetat. Etter disse medlemmers oppfatning har det vært riktig å fokusere på at Aetat har hatt behov for reformer i organisering og finansiering for bedre å møte utfordringene internt og eksternt. Disse medlemmer vil understreke at disse utford­ringene i etaten måtte håndteres uavhengig av størrelse på driftsbevilgningene.

Disse medlemmervil vise til Regjeringens omtale i Revidert budsjett 2002. Her ble det blant annet orientert om at det i andre halvår 2002 ville bli iverksatt en forsøksordning der Aetat ville motta et fast beløp pr. avklaring av yrkeshemmede utover budsjettert ramme. Formålet med forsøket var å øke antall avklaringer og redusere ventetiden før attføring. Etter at forsøket er blitt iverksatt, har tallet på avklaring økt og ventetiden før attføring er redusert. Dette har også bidratt til at tallet på tiltaksdeltakere har økt og utnyttelsen av tiltaksplassene er blitt bedre.

Disse medlemmer støtter den omdisponering Regjeringen har foretatt mellom kap 1590 og kap 1592 for å gjennomføre tiltaket. Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader til de foreslåtte endringene.

Komiteens tilråding

Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt over tilskuddsposter i perioden 1955-1992 til arbeidsmarkedsbedrifter, arbeidssamvirker, spesielle attføringstiltak og arbeidsforberedende trening i tilfeller der formålet med slike lån var å dekke utgifter til etablering av enkelte arbeidsmarkedstiltak og større investeringer.