Dokument 8:11 (2002-2003) - Tiltak for å legge til rette for økt bruk av 0-utslippsbiler i Norge

Forslag

Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig fremme forslag om tiltak som vil legge til rette for økt bruk av 0-utslippsbiler i Norge. Forslaget kan blant annet inneholde vurdering av tiltak som offentlig innkjøp, økt fremkommelighet, firmabilbeskatning og andre innkjøpsincentiver, samt krav om at en viss andel av totalsalget av elbiler i Norge skal være 0-utslippsbiler.

Vurdering

Jeg vil innledningsvis understreke at norske myndigheter allerede har lagt til rette for el-biler i Norge gjennom en rekke ekstraordinære tiltak.

Finansiering over statlige budsjetter har vært benyttet helt fra oppstarten i 1990, hovedsakelig fra SND. Ved årsskiftet 1998-1999 var det påløpt 250 mill kr i investeringskostnader, hvorav 111 mill kr var utbetalt i form av statlige tilskudd eller lån. I tillegg til dette er 32 mill kr utbetalt av offentlig partner i OFU- sammenheng.

Det har videre blitt arbeidet med, og gjennomført, en rekke tiltak for å fremme økt bruk av elbiler i Norge; herunder fritak for årsavgift og engangsavgift, fritak for bompenger og gratis parkering på offentlige parkeringsplasser.

Myndighetene har i tillegg også redusert avgiftsgrunnlaget ved bruk av elbil som firmabil ned to prisklasser. Videre ble det arbeidet med et forslag om regel­endringer som innebar at elbiler behandles likt med varebiler i forhold til merverdiavgiftene. Forslaget innebar at en avgiftspliktig ville kunne trekke fra inngående merverdiavgift i den grad kjøretøyet faktisk ble benyttet til varetransport. I forbindelse med behandlingen av budsjettet i 2001 vedtok imidlertid Stortinget at fra 1. juli 2001 skal omsetning av nye elbiler skje med nullsats (dvs fritak fra avgiftsplikt). Innføringen av nullsatsen medførte at forslaget om å likestille elbiler med varebiler i forhold til merverdiavgift mistet sin betydning, derfor ble ikke de planlagte tiltakene for å likestille elbiler med varebiler i forhold til merverdiavgiftsregelverket gjennomført. Oppsummert er følgende tiltak gjennomført for å fremme økt bruk av elbil i Norge:

• – Fritak for merverdiavgift (nullsats fra 01/07-01)

• – Fritak for årsavgift

• – Fritak for engangsavgift

• – Fritak for bompenger

• – Gratis parkering på offentlige parkeringsplasser

• – Redusert avgiftsgrunnlag ned to prisklasser ved bruk av elbil som firmabil

Konklusjonen er at når det gjelder avgiftssiden har myndighetene lagt svært godt til rette for elbiler.

Økt fremkommelighet

Samferdselsdepartementet har i høst bedt om at Vegdirektoratet fra 1. mars 2003 setter i gang en forsøksordning som gir elbiler tilgang til kollektivfeltene, noe som vil gi betydelig økt fremkommelighet for elbiler.

’California-modellen’ eller tilsvarende ordning i Norge

Miljøverndepartementet vil, i samråd med Samferdselsdepartementet, vurdere nærmere miljøkonsekvenser av å stille krav til bilbransjen om salg av en bestemt andel 0-utslippsbiler og biler med lave utslipp. Samferdselsministeren vil i tillegg invitere bilbransjen til et møte for å diskutere mulige tiltak for å øke bruken av slike kjøretøy. Et møte med bilbransjen er berammet til 29. november. Samferdselsdepartementet tar også sikte på å nedsette et ekspertutvalg som skal utrede mulige tiltak for å øke bruken av denne type kjøretøy.

Forslag om innføring av 0-utslippsteknologi i transportsektoren krever grundig analyse, og må særlig vurderes i lys av EØS avtalen.

Firmabilbeskatning

Per i dag har myndighetene redusert avgiftsgrunnlaget ned to prisklasser ved bruk av elbil som firmabil.

Dersom elbil som firmabil fritas helt fra fordelsbeskatning, mener Regjeringen at dette vil bryte med et viktig prinsipp i skattesystemet; nemlig at naturalytelser som arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver skal beskattes på samme måte som lønn.

Det ville også måtte vurderes hvorvidt et eventuelt særskilt skattefradrag for el-bil som firmabil vil være forenelig med EØS-avtalen.

Offentlige innkjøp av nullutslippsbiler

Innkjøp i statlig/offentlig sektor er i prinsippet et desentralisert ansvar. Hver enkelt statlige virksomhet er ansvarlig for egne anskaffelser ut fra en vurdering av behov og budsjettrammer. En sentralisering av innkjøpene kan medføre en fare for at staten kan utøve en innkjøpsmakt som reduserer konkurranse og effektivitet, og dermed gir dyrere innkjøp for staten på sikt. Alle statlige/offentlige oppdragsgivere skal i hovedregel følge innkjøpsregelverket slik det er utformet i Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Lovens hovedprinsipp er at alle offentlige/statlige anskaffelser skal skje etter åpen og fri konkurranse; og på en slik måte at det ikke gis fortrinnsrett til enkeltleverandører på teknisk eller nasjonalt grunnlag.

Regjeringen mener på bakgrunn av dette at det bør være den offentlige/statlige etats eget ansvar å vurdere om tilbudet på nullutslippsbiler, både når det gjelder teknologi og pris, dekker de behov som etaten måtte ha når de går til anskaffelse av nye kjøretøy. Et eksempel i denne sammenheng er Oslo kommune, som i oktober 2001 inngikk rammeavtale med Miljøbil Grenland om leveranse av 180 elbiler av typen Renault Kangoo. Leverandører og produsenter av nullutslippsbiler har også en viktig rolle når det gjelder markedsføring av sine varer. Fagdepartementene kan på sin side oppfordre sine underliggende etater til å tenke grønt også i transportsammenheng.

Andre innkjøpsincentiver

Et nytt forslag som aksjonsgruppen ThinkNÅ fremmet for departementet i møte 30/10-02 er nå til vurdering hos Finansdepartementet. Forslaget gjelder fritak for merverdiavgift på leasing/leie av elbiler og batterier. Finansdepartementet vil vurdere nærmere hvordan en evt. utvidelse av mva-fritaket for elbiler til også og omfatte utleie og leasing kan utformes.

Merverdiavgiftsloven § 16 nr. 14 oppstiller fritak (0-sats) for omsetning av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift. Det er således klart at fritaket ikke omfatter utleie/leasing av disse kjøretøyene. Et fritak for merverdiavgift på utleie/leasing av elbiler og separate batterier vil kreve lovendring.

Fritaket omfatter i utgangspunktet bare utstyr som kan anses som en del av elbilen og som omfattes av det konkrete salget. Utstyr som ble ansett som en del av kjøretøyet ved salget, avgifts­belegges på vanlig måte ved senere kjøp i forbindelse med vedlikehold, reparasjon etc. Dette innebærer blant annet at separate salg av batterier vil utløse plikt til å svare merverdiavgift. Tilsvarende gjelder ved utleie og leasing.

Det har tidligere fra Fords side vært fremmet forslag om opprettelse av et fond for å gi direkte støtte til privatkjøpere av elektriske biler. En slik refusjonsordning kan sidestilles med direkte subsidiering av produksjonen av elektriske biler. Bestemmelsene om offentlig støtte i EØS-avtalen innebærer at all konkurransevridende offentlig støtte til næringslivet som hovedregel er forbudt. Den foreslåtte refusjonsordningen vil derfor være i konflikt med EØS-avtalen, dersom en slik ordning ikke faller inn under unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen for små og mellomstore bedrifter, miljø, m.v. Jeg vil frarå at man går inn på slike ordninger, også ut i fra de betydelige økonomiske uttellinger dette vil innebære for myndighetene.