Ford Motor Company kjøpte el-bilprodusenten Think
for over tre år siden. Ford besluttet høsten 2002 å avslutte
sitt engasjement i Think. Både en arbeidsgruppe, med representanter
fra selskapet og de ansatte, og en aksjonsgruppe - Think Nå -
jobber for at Think skal bli drevet videre i Norge som en ledende
produsent av elektriske biler.
Som miljønasjon og stor oljeprodusent
har Norge etter forslagsstillernes mening et særlig ansvar
for å drive frem utviklingen av ny, forurensningsfri teknologi.
Veitrafikken står for 22 pst. av Norges totale CO2-utslipp. 0-utslippsbilene har ingen
forurensende utslipp fra motoren og svært lav motorstøy
sammenlignet med andre kjøretøy. Det er viktig
med fortsatt offentlig engasjement i utvikling, produksjon og tilrettelegging for økt
bruk av 0-utslippsbiler i Norge. Gjennom fortsatt drift ved Think
Nordic har Norge en reell mulighet til å produsere miljøvennlige
biler og samtidig gjøre noe for forskning på alternative
energikilder og utvikling av ny teknologi i Norge.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen så raskt
som mulig fremme forslag om tiltak som vil legge til rette for økt bruk
av 0-utslippsbiler i Norge."
Forslaget kan blant annet inneholde vurdering
av tiltak som offentlig innkjøp, økt fremkommelighet,
firmabilbeskatning og andre innkjøpsincentiver, samt krav
om at en viss andel av totalsalget av biler i Norge skal være
0-utslippsbiler.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe Fossli,
fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr,
fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve
Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge
Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem,
og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til forslag fra
stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Sylvia Brustad,
Marit Arnstad, Åslaug Haga, Inger S. Enger, Siri Hall Arnøy,
Heidi Sørensen og Inge Ryan om tiltak for å legge
til rette for økt bruk av 0-utslippsbiler i Norge, og til
brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 21. november
2002 (vedlagt).
Komiteen viser videre til at
fra oppstarten i 1990 har statlig finansiering blitt benyttet, hovedsakelig
fra SND. Det har også blitt iverksatt en rekke tiltak for å fremme økt
salg og bruk av elektriske biler i Norge. Det gjelder fritak for
merverdiavgift ved kjøp av bil, fritak for årsavgift,
fritak for bompenger og fritak for engangsavgift. El-biler parkerer
også gratis ved alle offentlige parkeringsplasser. På tross
av tiltakene har ikke salget og bruken av el-biler tatt seg opp
i den grad som var ønsket. Dette kan skyldes flere forhold,
bl.a. at det fremdeles er dyrt å gå til anskaffelse
av en el-bil, selv om det har blitt gitt kraftige avgiftsreduksjoner, samt
at markedsføring av el-biler som produkt ikke har vært
tilstrekkelig. Offentlige etater og private bedrifter har ikke kjøpt
inn like mange el-biler som var forventet. Dette kan både
skyldes at el-biler har begrenset rekkevidde og at offentlige etater
og ikke minst private bedrifter i større grad enn privatpersoner
velger å lease biler fremfor å kjøpe
dem. Leasing av el-biler er i motsetning til kjøp ikke
fritatt for merverdiavgift, dermed blir det ofte store utgifter
for den enkelte etat eller bedrift dersom man velger el-bil fremfor
bensin- eller dieselbil.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
i bakgrunnsnotatet til Dokument nr. 8:11 (2002-2003) har vist til
en rekke forslag som aksjonsgruppen Think-Nå har utfordret
Regjeringen til å gjennomføre for å tiltrekke
investorer til bedriften Think. Følgende forslag er fremmet
fra aksjonsgruppen:
– Åpning
av bussfiler for elektriske biler.
– Fjerning av firmabilbeskatning
på elektriske biler.
– En klar forpliktelse fra sentrale
myndigheter og statlige institusjoner om å velge el-bil
der det er praktisk mulig gjennom innkjøp og bruk.
– Opprettelse av et fond for å gi
direkte støtte til privatkjøpere av elektriske
biler.
– Innføring av krav fra
2004 om at minst 2 pst. av det totale salget til norske bilimportører
må være 0-utslippsbiler, samt øke andelen
lineært til 20 pst. i 2013.
I tillegg til de ovennevnte forslag har aksjonsgruppen i
ettertid foreslått at man skal fjerne merverdiavgiften på leasing
av el-biler.
Komiteen mener at Norge som miljønasjon
har et ansvar for å være et foregangsland når
det gjelder bruk av 0-utslippsbiler. Gjennom de tiltak som allerede
er satt i verk har Norge vist at man er langt fremme når
det gjelder å ta i bruk ny, miljøvennlig teknologi.
Likevel er det mulig å få til flere tiltak for å få flere
til å benytte seg av 0-utslippsbiler.
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet
fra 1. mars 2003 setter i gang en forsøksordning med at
el-biler får benytte seg av kollektivfeltet. Komiteen registrerer
også at Regjeringen vil utrede den såkalte "Californiamodellen"
som innebærer at man setter krav til bilbransjen om at
en bestemt del av salget skal være 0-utslippsbiler, og
biler med lite utslipp.
Komiteen har merket seg at Finansdepartementet vil
vurdere hvordan merverdiavgiftsfritaket kan utvides til også å gjelde
utleie og leasing av el-biler. Komiteen ber Regjeringen
om å foreta en snarlig vurdering av fritak for merverdiavgift
på utleie og leasing av el-biler.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en rask utredning av merverdiavgiftsfritak for utleie og leasing av
0-utslippsbiler."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er
enig i at det gjennom flere år er gjort mye for å legge
til rette for 0-utslippsbiler i Norge, og har merket seg de tiltak
som Regjeringen setter i gang av forsøksordninger og utredninger.
Flertallet vil imidlertid peke
på at det fremdeles er nødvendig å legge
forholdene enda mer til rette. I den forbindelse viser flertallet til de forslag som aksjonsgruppen
Think-Nå har utfordret Regjeringen på. Flertallet mener
det er grunnlag for en grundigere gjennomgang av disse forslagene,
slik at de kan få en skikkelig behandling.
Flertallet vil i tillegg peke
på at det i de fleste storbyer ikke er tilrettelagt for
lading av el-biler.
Flertallet mener det også er
mulig å gjøre mer fra Regjeringens side for å anmode
de enkelte statlige etater om å gå til innkjøp
av 0-utslippsbiler, der det er hensiktsmessig i forhold til oppgavene. Flertallet mener
at dette kan gjøres uten at det kan betegnes som utilbørlig
innkjøpsmakt. Flertallet vil i den anledning
minne om at statsråd Viktor Normann tidligere i år,
på vegne av statsansatte, fremforhandlet en reiseavtale
med et flyselskap, Norwegian, for å oppnå best mulig
pris på flybillettene.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så raskt
som mulig fremme forslag om tiltak som vil legge til rette for økt bruk
av 0-utslippsbiler."
Forslaget kan bl.a. inneholde vurdering av tiltak
som offentlig innkjøp, økt fremkommelighet, firmabilbeskatning
og andre innkjøpsincentiver, samt krav om at en viss andel
av totalsalget av biler i Norge skal være 0-utslippsbiler.
Forslagene fra aksjonsgruppen Think-Nå bes også vurdert.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringens vurdering
av at et totalt fritak for firmabilbeskatning vil bryte med prinsippet
om at naturalytelser skal beskattes på samme måte
som lønn. Myndighetene har allerede redusert avgiftsgrunnlaget
ned to prisklasser ved bruk av el-bil som firmabil.
Disse medlemmer mener at innkjøp
i offentlig forvaltning fremdeles skal være en desentralisert
oppgave. For ikke å utøve utilbørlig
innkjøpsmakt mener derfor disse medlemmer at
det skal være opp til hver enkelt etat å avgjøre
hvilke biler som til enhver tid skal kjøpes inn. Disse
medlemmer mener likevel at de enkelte fagdepartementene
bør oppfordre sine underetater til å velge 0-utslippsbiler
der det er praktisk mulig.
Disse medlemmer registrerer at
opprettelsen av et eventuelt fond for tilbakebetaling av deler av
kjøpesummen til privatpersoner som kjøper 0-utslippsbiler kan
være i strid med EØS-avtalen.
Disse medlemmer foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Dokument nr. 8:11 (2002-2003) - forslag fra
stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Sylvia Brustad,
Marit Arnstad, Åslaug Haga, Inger S. Enger, Siri Hall Arnøy,
Heidi Sørensen og Inge Ryan om tiltak for å legge
til rette for økt bruk av 0-utslippsbiler i Norge - vedlegges
protokollen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en rask utredning av merverdiavgiftsfritak for utleie og leasing
av 0-utslippsbiler.
II
Stortinget ber Regjeringen så raskt
som mulig fremme forslag om tiltak som vil legge til rette for økt bruk
av 0-utslippsbiler.
Stortinget ber Regjeringen så raskt
som mulig fremme forslag om tiltak som vil legge til rette for økt bruk
av 0-utslippsbiler i Norge. Forslaget kan blant annet inneholde
vurdering av tiltak som offentlig innkjøp, økt
fremkommelighet, firmabilbeskatning og andre innkjøpsincentiver,
samt krav om at en viss andel av totalsalget av elbiler i Norge
skal være 0-utslippsbiler.
Jeg vil innledningsvis understreke at norske
myndigheter allerede har lagt til rette for el-biler i Norge gjennom
en rekke ekstraordinære tiltak.
Finansiering over statlige budsjetter har vært
benyttet helt fra oppstarten i 1990, hovedsakelig fra SND. Ved årsskiftet
1998-1999 var det påløpt 250 mill kr i investeringskostnader,
hvorav 111 mill kr var utbetalt i form av statlige tilskudd eller
lån. I tillegg til dette er 32 mill kr utbetalt av offentlig
partner i OFU- sammenheng.
Det har videre blitt arbeidet med, og gjennomført,
en rekke tiltak for å fremme økt bruk av elbiler
i Norge; herunder fritak for årsavgift og engangsavgift,
fritak for bompenger og gratis parkering på offentlige
parkeringsplasser.
Myndighetene har i tillegg også redusert
avgiftsgrunnlaget ved bruk av elbil som firmabil ned to prisklasser.
Videre ble det arbeidet med et forslag om regelendringer
som innebar at elbiler behandles likt med varebiler i forhold til
merverdiavgiftene. Forslaget innebar at en avgiftspliktig ville
kunne trekke fra inngående merverdiavgift i den grad kjøretøyet
faktisk ble benyttet til varetransport. I forbindelse med behandlingen
av budsjettet i 2001 vedtok imidlertid Stortinget at fra 1. juli
2001 skal omsetning av nye elbiler skje med nullsats (dvs fritak
fra avgiftsplikt). Innføringen av nullsatsen medførte
at forslaget om å likestille elbiler med varebiler i forhold
til merverdiavgift mistet sin betydning, derfor ble ikke de planlagte
tiltakene for å likestille elbiler med varebiler i forhold
til merverdiavgiftsregelverket gjennomført. Oppsummert
er følgende tiltak gjennomført for å fremme økt
bruk av elbil i Norge:
– Fritak
for merverdiavgift (nullsats fra 01/07-01)
– Fritak for årsavgift
– Fritak for engangsavgift
– Fritak for bompenger
– Gratis parkering på offentlige
parkeringsplasser
– Redusert avgiftsgrunnlag ned
to prisklasser ved bruk av elbil som firmabil
Konklusjonen er at når det gjelder
avgiftssiden har myndighetene lagt svært godt til rette
for elbiler.
Samferdselsdepartementet har i høst
bedt om at Vegdirektoratet fra 1. mars 2003 setter i gang en forsøksordning
som gir elbiler tilgang til kollektivfeltene, noe som vil gi betydelig økt
fremkommelighet for elbiler.
Miljøverndepartementet vil, i samråd
med Samferdselsdepartementet, vurdere nærmere miljøkonsekvenser
av å stille krav til bilbransjen om salg av en bestemt andel
0-utslippsbiler og biler med lave utslipp. Samferdselsministeren
vil i tillegg invitere bilbransjen til et møte for å diskutere
mulige tiltak for å øke bruken av slike kjøretøy.
Et møte med bilbransjen er berammet til 29. november. Samferdselsdepartementet
tar også sikte på å nedsette et ekspertutvalg
som skal utrede mulige tiltak for å øke bruken
av denne type kjøretøy.
Forslag om innføring av 0-utslippsteknologi
i transportsektoren krever grundig analyse, og må særlig
vurderes i lys av EØS avtalen.
Per i dag har myndighetene redusert avgiftsgrunnlaget
ned to prisklasser ved bruk av elbil som firmabil.
Dersom elbil som firmabil fritas helt fra fordelsbeskatning,
mener Regjeringen at dette vil bryte med et viktig prinsipp i skattesystemet;
nemlig at naturalytelser som arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver
skal beskattes på samme måte som lønn.
Det ville også måtte vurderes
hvorvidt et eventuelt særskilt skattefradrag for el-bil
som firmabil vil være forenelig med EØS-avtalen.
Innkjøp i statlig/offentlig
sektor er i prinsippet et desentralisert ansvar. Hver enkelt statlige
virksomhet er ansvarlig for egne anskaffelser ut fra en vurdering
av behov og budsjettrammer. En sentralisering av innkjøpene
kan medføre en fare for at staten kan utøve en
innkjøpsmakt som reduserer konkurranse og effektivitet, og
dermed gir dyrere innkjøp for staten på sikt.
Alle statlige/offentlige oppdragsgivere skal i hovedregel følge
innkjøpsregelverket slik det er utformet i Lov om offentlige
anskaffelser med tilhørende forskrifter. Lovens hovedprinsipp
er at alle offentlige/statlige anskaffelser skal skje etter åpen
og fri konkurranse; og på en slik måte at det
ikke gis fortrinnsrett til enkeltleverandører på teknisk
eller nasjonalt grunnlag.
Regjeringen mener på bakgrunn av dette
at det bør være den offentlige/statlige
etats eget ansvar å vurdere om tilbudet på nullutslippsbiler,
både når det gjelder teknologi og pris, dekker
de behov som etaten måtte ha når de går
til anskaffelse av nye kjøretøy. Et eksempel i
denne sammenheng er Oslo kommune, som i oktober 2001 inngikk rammeavtale
med Miljøbil Grenland om leveranse av 180 elbiler av typen
Renault Kangoo. Leverandører og produsenter av nullutslippsbiler
har også en viktig rolle når det gjelder markedsføring
av sine varer. Fagdepartementene kan på sin side oppfordre
sine underliggende etater til å tenke grønt også i transportsammenheng.
Et nytt forslag som aksjonsgruppen ThinkNÅ fremmet
for departementet i møte 30/10-02 er nå til
vurdering hos Finansdepartementet. Forslaget gjelder fritak for
merverdiavgift på leasing/leie av elbiler og batterier.
Finansdepartementet vil vurdere nærmere hvordan en evt.
utvidelse av mva-fritaket for elbiler til også og omfatte
utleie og leasing kan utformes.
Merverdiavgiftsloven § 16 nr. 14 oppstiller
fritak (0-sats) for omsetning av kjøretøy
som bare bruker elektrisitet til fremdrift. Det er således
klart at fritaket ikke omfatter utleie/leasing av disse
kjøretøyene. Et fritak for merverdiavgift på utleie/leasing
av elbiler og separate batterier vil kreve lovendring.
Fritaket omfatter i utgangspunktet bare utstyr
som kan anses som en del av elbilen og som omfattes av det konkrete
salget. Utstyr som ble ansett som en del av kjøretøyet
ved salget, avgiftsbelegges på vanlig måte ved
senere kjøp i forbindelse med vedlikehold, reparasjon etc.
Dette innebærer blant annet at separate salg av batterier
vil utløse plikt til å svare merverdiavgift. Tilsvarende
gjelder ved utleie og leasing.
Det har tidligere fra Fords side vært
fremmet forslag om opprettelse av et fond for å gi direkte
støtte til privatkjøpere av elektriske biler.
En slik refusjonsordning kan sidestilles med direkte subsidiering
av produksjonen av elektriske biler. Bestemmelsene om offentlig støtte
i EØS-avtalen innebærer at all konkurransevridende
offentlig støtte til næringslivet som hovedregel er
forbudt. Den foreslåtte refusjonsordningen vil derfor være
i konflikt med EØS-avtalen, dersom en slik ordning ikke
faller inn under unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen for
små og mellomstore bedrifter, miljø, m.v. Jeg
vil frarå at man går inn på slike ordninger, også ut
i fra de betydelige økonomiske uttellinger dette vil innebære
for myndighetene.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. desember 2002
Olav Akselsen
leder |
Silja Ekeland
ordfører |
Ivar Kristiansen
sekretær |