Departementet går i meldingen inn for
at det skal satses på å heve kvaliteten og styrke
vilkårene for forskning framfor å øke
tilførselen av fast vitenskapelig personale ved universiteter
og høyskoler. De endringer departementet foreslår
forutsetter at institusjonene legger større vekt på strategisk
utvikling av sine forskningsmiljøer og i langt
større grad tilgodeser forskningsvilkår i disponeringen
av sine budsjetter. Departementet legger til grunn at universiteter
og høyskoler prioriterer slik at en relativt mindre andel
av de økonomiske rammene blir bundet til lønnsutgifter
for fast personale.
Bakgrunnen for meldingen er Stortingets behandling av
kvalitetsreformen av høyere utdanning og forskning, jf.
Innst. S. nr. 337 (2000-2001), og den opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene
som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Ifølge opptrappingsplanen
må investeringene i forskning og utvikling øke
med anslagsvis 10 mrd. kroner innen utgangen av 2005 for å nå målsetningen
om gjennomsnittlig OECD-nivå. Stortinget vedtok i juni 2001 å be
Regjeringen om å legge fram en vurdering og drøfting
av rekrutteringssituasjonen i universitets- og høyskolesektoren,
sett i lys av den kraftige veksten som var planlagt i både
undervisnings- og forskningsinnsats de nærmeste årene.
Meldingen bygger bl.a. på et innhentet
bakgrunnsnotat fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning
(NIFU) om rekrutteringssituasjonen for universitets- og høyskolesektoren.
Vurderingene av behovet for kvalifisert personale til forsknings-
og undervisningsstillinger i universitets- og høyskolesektoren
og til forskerstillinger i instituttsektoren og næringslivet referer
seg til personer med doktorgrad. For mer enn en tredjedel av de
faste faglige stillingene i universitets- og høyskolesektoren
er det imidlertid ikke krav om doktorgrad. Departementets drøftinger
gjelder derfor det samlede undervisnings- og forskningspersonalet, med
eller uten doktorgrad.
Departementet peker på at universiteter
og høyskoler står foran store endringer som følge
av kvalitetsreformen og økningen av forskningsinnsatsen
til OECD-nivå. Departementet foreslår en opptrappingsplan
for doktorstipendiatstillinger fram til 2007. Hvis planen følges
opp, vil antallet doktorgradsstipendiater øke med 1 600
over 5 år. Dette tilsvarer et totalvolum på omkring
5 000 stipendiatstillinger i sektoren. Departementet legger opp
til at det i løpet av de nærmeste årene skal
utdannes 1 100 doktorander årlig. Dette målet
tilsvarer en økning på 60 pst. i tidsrommet 2001-2007. Nivået
vil dermed være sammenlignbart med det som fins i våre
naboland.
Departementet ønsker med dette også å øke
rekrutteringen av doktorander til andre virksomheter. For å gjennomføre
det departementet ser som en nødvendig omstilling til et
mer FoU-intensivt næringsliv, er det behov for langt flere
forskere med doktorgrad i næringslivet. For å stimulere
til nyskapning trengs også forskere blant beslutningstakere
i hele prosessen, fra ideer til nye produkter og tjenester.
Departementet legger til grunn at de fleste
faglige stillingene ved universiteter og høyskoler som
tidligere skal være kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger.
Departementet mener videre at institusjonene i større grad
må utnytte bredden i stillingssystemet og fleksibiliteten
i avtaleverket. Det er også departementets oppfatning at
institusjonene må bli mere dristige i bruk av virkemidler
for å rekruttere og beholde de dyktigste medarbeiderne,
selv om dette vil føre til mer forskjellsbehandling enn
det er tradisjon for i sektoren. Når det gjelder høyskolene,
går departementet inn for at tilknytningen til yrkesfeltet
skal styrkes, og at høyskolene skal satse på kompetanseheving
av personalet ved profesjonsutdanningene.
Departementet vil øke kvinneandelen
blant professorene ved at institusjonene tar ansvar for kompetanseutvikling
av sitt faglige personale og legger bedre til rette for sammenhengende
tid til forskning. Departementet foreslår videre at doktorgradsstipendiater
skal få rett til forlenget åremålstilsetting
ved svangerskapspermisjon og andre lov- og avtalefestede permisjoner.
Departementet understreker også betydningen av at institusjonene
legger til rette for internasjonal rekruttering av faglig personale.
Departementet viser til at opptrappingsplanen
for forskning vil kreve en vekst i den årlige forskningsinnsatsen
på 10 mrd. kroner, hvorav minst 4 mrd. kroner forutsettes å komme
som vekst i offentlige forskningsbevilgninger. Departementet vil
komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige forslagene
til statsbudsjett. Det samme gjelder vurderingen av behovet for ytterligere
omstillingsmidler knyttet til gjennomføringen av kvalitetsreformen,
jf. også Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).
Departementet anser den økningen i
antall doktorgradsstipendiater i perioden fram til og med 2007 som er
foreslått i meldingen, som en konkretisering innenfor den
planlagte opptrappingen av forskningsbevilgningene. Doktorstipendiatstillingene
vil dermed utgjøre en større andel av den planlagte
forskningsopptrappingen enn tidligere foreslått. Departementet
vil komme tilbake til konkrete forslag om nye doktorstipendiatstillinger
i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett.