I tilleggsmeldingen vises det til at Indre Finnmark
er et ressursrikt område. I utgangspunktet har regionen gode
betingelser for å øke markedsandeler i opplevelsesbasert
turisme. Indre Finnmark er også kjent internasjonalt og
har dessuten en ung befolkning. Mye positivt arbeid er på gang.
Det er bl.a. etablert kompetansemiljøer ved Høgskolen
i Finnmark og Samisk høgskole i Kautokeino. Kommunene i
Indre Finnmark vil samarbeide gjennom et eget utviklingsselskap
for å sette fokus på næringsutviklingen,
og i rapport "Oppfølging Indre Finnmark" er det arbeidet fram
en handlingsplan med konkrete tiltak for et bærekraftig
Indre Finnmark.
Målet er å ta tak i hovedutfordringene
for Indre Finnmark og å få til nyskaping og innovasjon
slik at det legges til rette for nye muligheter for den oppvoksende generasjon
i denne regionen.
Regjeringen vil legge til rette for utvikling
av samisk næringsliv. Dette gjelder særlig næringsliv
basert på samisk kultur eller som bidrar til utvikling
i tradisjonelle samiske områder. Regjeringen vil gjennom økt frihet
til næringsutøvere stimulere til virksomhet som er
tilpasningsdyktig, økonomisk og økologisk bærekraftig,
og som i liten grad er basert på offentlig støtte.
I meldingen er det gitt en kortfattet sammenstilling av
tiltakene som er foreslått av den regionale prosjektgruppen,
og en skissering av hovedutfordringer i regionen.
Kommunene i Indre Finnmark er i ferd med å gå sammen
om å etablere et utviklingsselskap som skal arbeide for økt
næringsvirksomhet i Indre Finnmark. Kommunal- og regionaldepartementet
har gitt midler til oppstarten av selskapet og bidrar i tillegg
med utviklingskapital.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2002 sette
i gang en evaluering av omstillingsprogrammet/-arbeidet
for Indre Finnmark, som ble satt i gang i 1993.
Omstillingsprogrammet/-arbeidet gikk
over lang tid, og det er behov for en oppsummering/evaluering
for å gi de deltagende kommuner erfaringsmateriale som kan
være nyttig i forhold til deres videre utviklingsarbeid
- både i egen kommune og som et ledd i et samarbeid med
andre kommuner i det aktuelle området.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at kompetanse, levekår,
omstilling og generelle rammebetingelser er sentrale utfordringer
for Indre Finnmark framover. Disse medlemmer mener
at generelle rammebetingelser er viktig i forhold til de utfordringer
Indre Finnmark har, men samtidig må det vurderes næringspolitiske
tiltak spesielt rettet mot regionen, med tanke på å utløse mer
av det store verdiskapingspotensialet som i dag er uutnyttet. Spesielt
mener disse medlemmer det er viktig å legge
til rette for utvikling av samisk næringsliv gjennom blant
annet å øke friheten til næringsutøverne,
stimulere til virksomhet som er tilpasningsdyktig, økonomisk
og økologisk bærekraftig.
Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringens målsetting om å bidra til etableringen
av et utviklingsselskap som skal jobbe med næringsvirksomhet
i Indre Finnmark er relevant og nyttig i den sammenheng. Det er
spesielt viktig at selskapet sikrer tilgang av risikovillig og kompetent
egenkapital til hele regionens næringsliv. Videre er disse
medlemmer av den oppfatning at evaluering og ev. videreføring
av omstillingsarbeidet for Indre Finnmark vil være viktig
for å få belyst om rammebetingelsene for omstillingsarbeidet kan
karakteriseres som hensiktsmessige i forhold til programmets mål
og resultater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er behov for å gi Sametinget mer ansvar for å ta
fatt i det alvorlige miljøproblemet knyttet til for mange
rein og ansvar for å gå inn i prioriteringskonfliktene
rundt dette. Disse medlemmer vil påpeke
at dette må skje under forutsetning av at statens ansvar
for å ivareta overordnede miljøhensyn og rammebetingelsene
for at næringa skal kunne leve, ikke svekkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg næringens
påpekning av at omfanget av tap av rein til rovvilt er
svært stort. Tap i et slikt omfang kan true næringens
eksistensgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ber om at Regjeringen snarest, og senest
i Revidert nasjonalbudsjett 2003, gir en samlet gjennomgang og vurdering
av rovvilttapene i reindriften og eventuelle forslag for å sikre
en balansert forvaltning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest,
og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2003, om å gi en
samlet gjennomgang og vurdering av rovvilttapene i reindriften."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er oppmerksom
på at det kan være motsetninger mellom reindriftsnæringen
og hensynet til rovvilt. Disse medlemmer er derfor
glad for at Regjeringen har tatt initiativ mht. en gjennomgang av
rovviltpolitikken også i de samiske områdene i
den varslede stortingsmeldingen om rovviltpolitikk i 2003.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen om kort tid også vil legge fram en stortingsmelding
om dyrehold og dyrevelferd. Disse medlemmer viser videre
til at et samlet Storting 16. desember 2002 sluttet seg til denne
uttalelsen ved behandlingen av Innst. S. nr. 75 (2002-2003) fra
energi- og miljøkomiteen.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til brev fra miljøvernministeren, datert 29. oktober
2002 til energi- og miljøkomiteen, der det fremgår
at spørsmål som angår dyrevern på innmark
og i utmark vil bli behandlet i den varslede stortingsmeldingen
om dyrehold og dyrevern, mens erfaringene med ulike forsøk med
delegering av myndighet med sikte på å oppnå en effektiv
organisering som ivaretar de ulike sidene i rovviltpolitikken vil
bli drøftet i den varslede meldingen om rovviltpolitikken. Disse
medlemmer slutter seg til dette, og forutsetter at stortingsmeldingene
vil gi Stortinget et godt grunnlag for å drøfte
disse spørsmål også i de områder
som berører samiske næringer i Finnmark.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fiske,
gjerne i kombinasjon med andre næringer, er et sentralt
element i den samiske kulturen. Flertallet mener
derfor at det fortsatt må være garanterte kvoter
for alle fartøy i fartøygruppe II i torskefisket
under 10 meter i Finnmark og Nord-Troms.
Flertallet viser til usikkerheten
rundt de miljømessige virkningene av kongekrabben. Flertallet mener
derfor at forskningen omkring kongekrabben må økes
vesentlig. Flertallet mener at fangsten må forbeholdes
de områder og de utøvere - også i små båter
- som har hatt ulempene med arten, og må som hovedregel
forbeholdes båter under 15 meter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 8:29 (2002-2003) fra Sosialistisk Venstreparti
om fritt fiske på kongekrabben.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Stortinget har til behandling de miljømessige- og
næringsmessige konsekvensene av utbredelse av kongekrabbe
langs Norskekysten. Dette medlem viser derfor til
merknader fra Senterpartiet i denne sak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at landbruket også har vært en viktig
næringsgren i de samiske bosettingsområdene og
dermed en del av det økonomiske grunnlaget for den samiske
kulturen. Flertallet vil peke på at samisk
næringstilpasning tradisjonelt har vært preget
av kombinasjonsnæringer. Det er derfor viktig at grunnlaget
for slike tilpasninger kan opprettholdes i disse områdene.
Flertallet mener at Regjeringen
sammen med Sametinget må sette i verk et verdiskapingsprogram
for samiske områder. Programmet må ta utgangspunkt
i de samlede utfordringene og mulighetene knyttet til jordbruk,
reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk ut fra den sterke
tradisjonelle integrasjonen som har vært mellom disse næringene
i samiske bosettingsområder.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
i verk verdiskapingsprogram for samiske områder med utgangspunkt i
den tradisjonelle samiske næringsaktivitet innen jordbruk,
reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk alene eller i
kombinasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader om ny minerallov i Innst. S. nr. 101 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjent med at Kautokeino
kommune foreløpig har valgt å ikke gå inn
i utviklingsselskapet som skal jobbe med næringsvirksomhet
i Indre Finnmark. Videre er disse medlemmer kjent
med at Kautokeino kommune har fått status som omstillingskommune.