I St.meld. nr. 55 (2000-2001) er det gitt en
omtale av nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til samisk
språk.
Ansvaret for ivaretakelse av samisk språk
innenfor de ulike sektorer tilligger de angjeldende fagdepartementer
i samarbeid med Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet har et
generelt og overordnet forvaltningsansvar for samisk språk
gjennom forvaltning av samelovens språkregler.
Regjeringen ønsker mer aktiv bruk av
samisk, og vil legge forholdene til rette for økt bruk
av samisk i offentlige rom.
En arbeidsgruppe som hadde i oppgave å se
nærmere på kommunenes og fylkeskommunenes utgifter
knyttet til tospråklighet la fram sin rapport i mai 2002.
Beregningene som ligger til grunn i rapporten, viser at kommunene
og fylkeskommunene har utgifter som overstiger de statlige tilskuddene.
Regjeringen vil følge opp arbeidsgruppens rapport.
Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på å legge fram
en odelstingsproposisjon høsten 2002 om ny organisering
av arbeidet for samisk språk, bl.a. på bakgrunn
av Sametingets nye organisasjonsstruktur.
Stedsnavneloven med forskrifter gjelder fastsetting av
skrivemåte for norske, samiske og finske stedsnavn. Av
forarbeidene framgår det at språklige minoriteter
til vanlig bør ha rett til å få sine
egne stedsnavn tatt i bruk, dersom ikke "særlige praktiske
eller tekniske vanskar" taler mot det. En arbeidsgruppe nedsatt
av Kulturdepartementet har levert en rapport om erfaringer med hvordan
regelverket har virket i de ti årene etter at loven trådte
i kraft. Rapporten inneholder også endringsforslag som
særlig tar sikte på forenkling av saksgang og
saksbehandling, endring av bestemmelser som har vist seg å være
uhensiktsmessige, og klarere definisjoner. En undersøkelse
i forkant av evalueringsrapporten viser at lov og forskrifter har
vært lite kjent i kommuner og andre offentlige organer.
Regjeringen vil følge opp evalueringsrapportene om stedsnavnetjenesten
og jobbe for å synliggjøre samisk kultur og historie og
samiske stedsnavn.
Som en del av arbeidet for å synliggjøre
samisk og kvensk kultur og språk, vil Regjeringen legge
til rette for flerspråklige kommune- og fylkesnavn for
de kommuner og fylker som ønsker det. I offentlig språkbruk vil
man heretter bruke parallelle navn.
Endringer som er foretatt i navneloven innebærer
at samer og nasjonale minoriteter vil få større
muligheter til å ta etternavn med rot i sin kultur.
Det offentlige har en særlig oppgave
i forhold til å legge til rette for ytringsfrihet og demokratisk
deltakelse for minoriteter. Tilskuddsordningen til samiske aviser
over Kultur- og kirkedepartementets budsjett har som mål å opprettholde
grunnlaget for utgivelse av samiske aviser. De samiske avisene har
stor betydning både som informasjonskilder og ytringskanaler
og for bevaring av samisk språk. Regjeringen går
derfor inn for at tilskuddet i noe større grad rettes inn
mot de samiskspråklige avisene. Regjeringen er åpen
for å diskutere en eventuell overføring av tilskuddsordningen
for samiske aviser fra Statens medieforvaltning til Sametinget.
Regjeringen vil stimulere til utgivelse av litteratur
på samisk. Regjeringen ser det som viktig med nordisk samarbeid
på dette området.
Regjeringen vil i samråd med Sametinget
vurdere hensiktsmessige ordninger for å stimulere flere
samer til å søke videregående opplæring.
Regjeringen vil styrke samisk opplæring i skolen ved å heve
lærernes kompetanse i samisk språk og kultur,
jf. St.meld. nr. 16 (2001-2002).
Samisk språk inneholder en omfattende
og detaljert terminologi i tilknytning til rein og reindrift. I
henhold til Konvensjon om biologisk mangfold artikkel 8j, forplikter
partene seg til innsamling, formidling og bevaring av tradisjonell
urfolks kunnskap. Disse forholdene gjør det viktig å opprettholde
og styrke samiskkompetansen i reindriften og i reindriftsforvaltningen.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid
med Sametinget følge opp rapporten "Samisk tegnsett og
IT".
Sametinget vil igangsette arbeidet med å utvikle
en eSapmi-plan, hvor døgnåpen
forvaltning og offentlig servicekontor inngår som en del
av en større satsing. Sametinget etablerer et pilotprosjekt
over tre år under eSapmi-planen,
som tar sikte på å framskynde og koordinere en
gjennomføring av de tiltak som er foreslått i Rapport
om samisk tegnsetting og IT etter oppdrag fra eNorge.
I tilleggsmeldingen vises det til at det er
en utfordring å stimulere til at originalspråket
i forsknings- og utredningsarbeider i større grad er på samisk.
Det er derfor viktig at det utvikles gode fagmiljøer med
god samisk kompetanse, og at det samiske språket anvendes
mer i forskningssammenheng og at språket utvikles som vitenskapsspråk
med bl.a. terminologiutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker at
det settes et særlig fokus på det samiske språk.
Dette på bakgrunn av at Norge har forpliktet seg internasjonalt
når det gjelder regions- eller minoritetsspråk
gjennom å ratifisere Europarådets pakt av 5. november
1992 Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Flertallet viser til artiklene
i Den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk.
Dette forplikter Norge også i det praktiske arbeidet med
samisk språk i Norge.
Flertallet anser det språklige
mangfoldet som en berikelse for Norge blant annet ut fra det faktum
at når språk forsvinner, forsvinner også kunnskapen
som bevares og formidles i språket. Flertallet vurderer derfor
mer aktiv bruk av samisk som et virkemiddel blant annet for å sikre
at flere samiskspråklige kan lære å lese
og skrive samisk. For å rekruttere samiskspråklige
medarbeidere til den sentrale reindriftsforvaltningen, bør
Regjeringen komme frem til konkrete tiltak som sikrer forvaltningen
støtte i de samiskspråklige vitenskapelige miljøer.
Flertallet vil videre vise til
at også andre forvaltningsorganer enn den sentrale reindriftsforvaltningen, har
behov for å rekruttere samiskspråklige medarbeidere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at kommunenes
og fylkeskommunenes arbeid knyttet til tospråklighet (samisk og
norsk) er viktig når det gjelder å gjøre
samisk til et levende språk i alle sammenhenger, og å sikre
enkeltmenneskets rettigheter i møtet med det offentlige.
Flertallet understreker betydningen
av at kommunene, fylkeskommunene og statlige myndigheter oppfyller
samelovens krav når det gjelder tospråklighet. Flertallet ser
det positivt at bevilgningene for å dekke merutgiftene
ved tospråklighet er økt, og ser behov for ytterligere
satsing på dette området.
Flertallet er kjent med at Kommunal-
og regionaldepartementet i januar 2001 opprettet en arbeidsgruppe som
ble gitt i oppgave å se nærmere på kommunenes og
fylkeskommunenes utgifter knyttet til tospråklighet. Arbeidsgruppen
la fram en rapport som Regjeringen vil følge opp i det
videre arbeidet om tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner. Flertallet sier
seg enig i dette. Flertallet er videre enig i at
Sametinget forvalter de midler som i dag gis til kommuner og fylkeskommuner
som har merutgifter til tospråklighet. Flertallet er
positiv til at Sametinget har en jevnlig dialog med de aktuelle
kommuner og fylkeskommuner om strategier, målsettinger
og resultater for utviklingen av tospråklig forvaltning
og tjenesteyting.
Av forutsigbarhetshensyn legger flertallet vekt
på at Sametinget i samråd med kommunene og fylkeskommunene,
har etablert tildelingskriterier for ordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet forutsetter at tilskuddsordninger som etableres
for å dekke utgifter til tospråklighet dekker
reelle kostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens ønske om å synliggjøre
samisk kultur og historie, både i det offentlige rom og
i skoleverket. Flertallet mener at stedsnavnloven
kan bidra til dette. Flertallet har imidlertid merket
seg at stedsnavnloven med forskrifter har vært lite kjent
i kommuner og andre offentlige organer, og at bl.a. bruk av flerspråklige
navneskilt, kart osv. i samiske områder er lite utbredt. Flertallet har
merket seg at dette også kan henge sammen med tekniske
vansker og økte kostnader eller at holdninger til samisk
språk og kultur har vært et hinder for at stedsnavnlovens
regler blir fulgt i de samiske områdene. Flertallet mener
derfor at det er viktig at det arbeides videre for å synliggjøre
samisk kultur og historie og samiske stedsnavn.
For å bevare reindriftstermer, stedsnavn
og termer knyttet til andre samiske næringer, mener flertallet arbeidet
med innsamling og systematisering av dette materialet bør
prioriteres.
Flertallet vil påpeke
at navnekonsulenttjenesten må ha tilstrekkelig kapasitet
til å fylle sin oppgave.
Regjeringen foreslår videre å synliggjøre
samisk kultur gjennom flerspråklige kommune- og fylkesnavn
for de kommuner som ønsker det. Komiteen vil
her vise til komiteens behandling av Ot.prp. nr.
111 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 5 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
det på bakgrunn av Sametingets nye organisasjonsstruktur
og som en oppfølging av de prinsipper som er lagt til grunn
i St.meld. nr. 55 (2000-2001) er behov for å endre samelovens kapittel
3 når det gjelder organisering av arbeidet for det samiske
språk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at samelovens språkbestemmelser
bør evalueres for å se om loven virker etter lovens
målsettinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at offentlige
myndigheter har en særlig oppgave i forhold til å legge
til rette for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse for minoriteter. Flertallet ønsker
i den sammenheng å fokusere på økt bruk
av samisk i det offentlige rom og satsing på presse- og
litteraturutgivelse på samisk. Etter flertallets vurdering
har de samiske avisene stor betydning både som informasjonskilder,
ytringskanaler og for bevaring av samisk språk. Flertallet mener
i den forbindelse at tilskuddsordningen til samiske aviser er helt
nødvendig for å opprettholde grunnlaget for utgivelse
av slike aviser. Flertallet er kjent med at Sametinget
ved flere anledninger har reist spørsmålet om å overføre
forvaltningsansvaret for denne tilskuddsordningen fra Statens medieforvaltning
til Sametinget. Flertallet kan være åpen
for en slik løsning, men da forutsettes det at tilskuddsforvaltningen gir
den nødvendige avstand og uavhengighet i forholdet mellom
samiske politiske myndigheter og samisk presse.
Flertallet viser til brev av
23. september 2002 fra Sametinget til Statens medieforvaltning,
Fredrikstad der det heter:
"Det vil være et stort behov for at avistilbudet
på lule- og sørsamisk styrkes, og det vil også være
behov for en bredere redaksjonell dekning i de lule- og sørsamiske
områdene. Sametinget ser derfor positivt på initiativ
om etablering og styrking av avistilbud på lulesamisk.
Sametinget stiller seg av den grunn også positiv til planene
til lokalavisa Nord-Salten om etablering av et lulesamisk avistilbud."
Flertallet vil anbefale at det
kan gis offentlig støtte til lulesamisk innstikk i norskspråklig
lokalavis.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen går inn for at tilskuddet til samiske aviser
i noe større grad skal rettes inn mot de samiskspråklige
avisene. Flertallet er enige i at det er sterke grunner
til å øke støtten til de samiskspråklige
avisene. Flertallet vil likevel peke på at
mange samer ikke kan lese samisk. Det er derfor behov for aviser
innrettet mot den samiske befolkningen selv om de skriver på norsk. Flertallet mener derfor
at en styrking av støtten til samiskspråklige
aviser ikke må finansieres ved reduksjon i støtten
til samiske aviser som skriver på norsk.
Flertallet er videre av den oppfatning
at det er en offentlig oppgave å stimulere til utgivelse
av litteratur på samisk. Flertallet er kjent
med at et av hovedproblemene knyttet til litteratur på samisk
i dag, er at bøkene som utgis oppnår lave salgstall. Flertallet mener
derfor at det må fokuseres på alternative løsninger
som kan stimulere etterspørselen, for eksempel et nordisk
samarbeid og å ta i bruk moderne formidlingsformer som
IKT.
Flertallet vil vise til Nærings-
og handelsdepartementets plan, eNorge 2005, der det også er
satt fokus på arbeidet med å utvikle IKT innenfor
det samiske området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at stipendordningen
til fulltidselever i videregående opplæring, som
tar samisk som fag, er et godt tiltak for å stimulere flere
samer til å ta slik opplæring. Flertallet mener
at videregående opplæring er viktig basis også for
den samiske befolkning, og sier seg derfor enig i at Regjeringen,
i samråd med Sametinget vurderer flere hensiktsmessige ordninger
for å stimulere flere samer til å ta videregående
opplæring.
Lærernes kompetanse i samisk språk
og kultur er etter flertallets vurdering av stor
betydning når det gjelder fremming av samisk språk
i skolen. Flertallet viser til St.meld. nr. 16 (2001-2002)
Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning og merknad i Innst.
S. nr. 262 (2001-2002) der det legges opp til å heve lærernes kompetanse
i samisk språk og kultur.
Flertallet vil peke på at
svært mange med samisk bakgrunn har mistet språket,
eller ikke hatt mulighet til å lære å lese
og skrive eget språk. Flertallet ser det som
viktig at det tilrettelegges tilbud for voksne samer som ønsker å lære
språket.
Flertallet viser til at det utenfor
det samiske språkområdet kreves minimum 10 elever
for å opprette en samisk klasse. Flertallet er
gjort kjent med at i flere kommuner, bl.a. i Troms, er dette kravet
for høyt for det enkelte årskull, men at det i
praksis blir mange elever med samisk som morsmål som ikke
får mulighet til å gå i samisk klasse. Flertallet vil
derfor be Regjeringen vurdere å senke kravet til antall
elever som kreves for å opprette en klasse og komme tilbake til
Stortinget med dette i løpet av 2003.
Flertallet vil i den forbindelse
vise til Sametingets behandling av dette tema i november 2002, sak
46/02 hvor det bl. a. heter i Samerådets innstilling
til Sametinget:
"Sametinget mener at prinsipielt bør alle
elever med samisk som førstespråk ha lovfestet
rett til opplæring på samisk. For å nå denne
målsetningen, må det iverksettes en rekke tiltak,
bl.a. endring av opplæringsloven. Sametinget vil foreslå at
Opplæringslovens § 6-2, andre ledd, endres til:
Utenfor samiske distrikt har minst 5 elever i en kommune som ønsker
opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring
så lenge det er minst 3 elever igjen i gruppa."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det må være
et mål at samisk språk skal kunne brukes i all
IKT-sammenheng, da IKT gir nye muligheter for minoritetsspråk
i en situasjon med stadig økende globalisering. Flertallet er kjent
med at Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte en arbeidsgruppe
med utgangspunkt i de problemer man møter med samisk tegnsett
i IT-sammenheng. Videre er flertallet kjent med at
arbeidsgruppen har levert rapporten "Samisk tegnsett og IT" og at denne
rapporten nå er på bred høring. Flertallet har merket
seg at Regjeringen vil følge opp rapporten, dvs. arbeidsgruppens
anbefalinger og innkomne høringsuttalelser i sitt videre
arbeid med Samisk IT.
Flertallet er videre kjent med
at Sametinget vil igangsette arbeidet med å utvikle en
samisk IT-plan, hvor døgnåpen forvaltning og offentlige
servicekontor inngår som en del av en større satsing.
Etter flertallets vurdering vil dette være
et viktig bidrag til arbeidet med modernisering, effektivisering
og forenkling av offentlig sektor generelt, og ikke minst forbedre
tilgjengeligheten til offentlige tjenester for samene spesielt.
Flertallet vil understreke at
det må utvikle samisk innhold til den nye informasjons-
og kommunikasjonsteknologien. Det er viktig at samiske barn og ungdom kan
finne samisk innhold på Internett og ved bruk av andre
moderne medier. Flertallet mener at utvikling av
samiske dataspill, elektroniske læremidler mv. må få like
stor oppmerksomhet som for eksempel oversetting av kommunale sakspapirer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.