Det er en viktig oppgave for Regjeringen å motvirke negative
holdninger og intoleranse i forhold til samer gjennom å øke
kunnskapen om samiske forhold både i forvaltningen og hos
allmennheten. Regjeringen vil blant annet utarbeide undervisningsmateriale
som er utformet med tanke på å skape gjensidig
respekt og forståelse mellom samer og nordmenn, både
i grunnskolen og i videregående skole.
Statskonsult har i samarbeid med Sametinget
og Regjeringen startet en kvalitativ undersøkelse for å undersøke
holdninger til samiske spørsmål, og finne ut hva
som får samer til å registrere seg i samemanntallet.
Regjeringen ønsker også å kartlegge
eksisterende kunnskaper og forskning om årsaker til negative
holdninger til samer og det samiske, og hvordan de kan motvirkes.
I den grad det er behov for det ønsker Regjeringen i tillegg å igangsette
videre FOU-virksomhet på området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
fornorskningspolitikken som ble ført i Norge fram til slutten
av 1960-tallet, førte til at samisk kultur og samisk språk
av mange ble stigmatisert og sett på som mindreverdig,
og at følgen av dette var at mange samer ble assimilert
inn i den norske kultur og noen fornektet sin samiske bakgrunn. Flertallet er
kjent med at de siste tiårs samepolitiske utvikling har
ført til en sterk revitalisering av samisk politikk, kultur
og språk. Dette har ført til at det har vokst
opp aktive samiske miljøer som gjør seg gjeldende
i lokalsamfunnet, blant annet ved at det er blitt bygget samiske
kulturhus som ligger som håndfaste bevis på samisk
tilstedeværelse og den status samisk kultur og språk
har i området.
Flertallet er videre kjent med
at det i noen lokalsamfunn har vært konflikter, blant annet
har dette kommet fram i debattene om samisk læreplan og
rett til forvaltning av land og vann i Finnmark.
Flertallet ser det som viktig
at det føres en kunnskaps- og kulturpolitikk som gjør
hver enkelt trygg på sin egen og andre menneskers kulturelle
identitet. Mange ungdommer føler et press på å måtte
velge mellom en samisk og en norsk identitet. Flertallet ser det
som en utfordring å legge til rette slik at den enkelte føler
frihet til å velge sin egen identitet, samtidig som man
føler seg velkommen og har en plass i samfunnet - enten
man snakker om det samiske samfunnet eller i det norske storsamfunnet. Økt
tilrettelegging for tospråklighet i barnehagen og skolen,
mer kunnskap om samisk samfunn og historie, bedre synliggjøring
av samisk kultur og flere kulturelle og sosiale møteplasser,
vil etter flertallets syn bidra til dette.
Ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger
kan sitte i lenge. Flertallet mener derfor det er nødvendig
med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene
av slik politikk. Dette gjelder både i forhold til det
samiske folkets selvfølelse, og i forhold til oppfatninger
og holdninger i samfunnet for øvrig. Flertallet mener
derfor det er behov både for informasjon og holdningsskapende
tiltak, og en aktiv politikk for revitalisering av språk
og kultur.
Flertallet mener at staten i
samarbeid med Sametinget har et klart informasjonsansvar om samiske
forhold. Det er viktig at det lages informasjonsstrategier og iverksettes
tiltak som bidrar til økt, balansert innsikt i samiske
spørsmål.
Utfra målsettingen om å skape
gjensidig respekt og forståelse mellom samer og nordmenn
og å motvirke negative holdning og intoleranse i forhold
til samer, mener et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
det er viktig å iverksette en holdnings- og informasjonssatsing
om samer og om samiske forhold.
Spesielt ber dette flertallet Regjeringen
vurdere tiltak som vil øke faktainformasjon i samfunnet
om samene, herunder om deres ulike nærings- og yrkestilknytning.
Dette flertallet er på denne
bakgrunn enig i at det bør utarbeides undervisningsmateriale
både i grunnskolen og videregående opplæring
med tanke på dette. Dette flertallet mener
videre det er viktig å kartlegge eksisterende kunnskaper
og forskning om årsaker til negative holdninger til samer
og det samiske, og hvordan det kan motvirkes.
Dette flertallet vil vise til
Innst. S. nr. 5 (2002-2003) der det ble bevilget 2,5 mill. kroner
til informasjonstiltak under kap. 541 Tilskudd til samiske formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at det
bør igangsettes videre FoU-virksomhet på området
i den grad det er behov for det. Flertallet mener
det må stilles økonomiske ressurser til rådighet
for nødvendig FoU og kartlegging av nødvendig
kunnskap om årsaken til negative holdninger og hvordan
de kan motvirkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.