Innstillingen bygger på St.meld. nr.
32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden og St.meld.
nr. 18 (2002-2003) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 32 (2001-2002)
Om situasjonen i den norske mobilmarknaden.
Med bakgrunn i at St.meld. nr. 32 (2001-2002)
ikke ble behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2002, henvendte
samferdselskomiteen seg til Samferdselsdepartementet ved brev 2.
oktober 2002 med forespørsel om oppdatering på områder
som meldingen omtaler. Av brevet fremgår det at komiteen
spesielt ønsket oppdatering i forhold til utbygging og
utvikling av UMTS i Norge og i andre sammenlignbare land, og om
oppfølging av krav til utbyggingstakt overfor UMTS-konsesjonærene
i Norge og evt. vurdering av antall lisenser.
Markeds- og konkurransesituasjonen i det norske mobilmarkedet
og Utbygging av UMTS i Norge utgjør hovedtemaene i tilleggsmeldingen.
jf. hhv. kapittel 2 og 3.
Etter at St.meld. nr. 32 (2001-2002) ble lagt
frem, har departementet videre mottatt en oppsummering fra Post-
og teletilsynet av gjennomført høring om fremtidig
bruk av frekvensene som benyttes til drift av mobilsystemet NMT
450. I meldingens kapittel 4 blir det gitt en orientering om videre
forvaltning av frekvensene i 450 MHz-båndet.
St.meld. nr. 32 (2001-2002) behandlar tema som knyter
seg til mobilmarknaden spesielt, og vurderingane er såleis
spesifikke for mobilområdet.
Det er departementet sitt mål at Noreg
også i framtida skal liggje i front med omsyn til å utvikle
og ta i bruk nye tenester og ha låge prisar. Samstundes
må vi steg for steg fortsette med bygginga av ein velfungerande
og funksjonell mobilmarknad.
I meldinga vert det orientert om synet på konkurransen
i den norske mobilmarknaden, og lagt fram forslag til kva tiltak
det kan vere aktuelt å setje i verk for å auke denne.
Det blir m.a. vist til rapport frå Post- og teletilsynet
av januar 2002, der det blir konkludert med at mobilkonkurransen
ikkje kan seiast å vere verksam.
Det er vidare orientert om den utbygginga som UMTS-konsesjonærane
har gjort hittil. Marknadssituasjonen har endra seg vesentleg sidan
tildelinga av desse konsesjonane i desember 2001. Departementet gjer
ei nærmare vurdering av rammevilkåra for UMTS-konsesjonærane,
og av kva som bør skje med ein ledig konsesjon. Departementet
finn det naturleg å sjå UMTS-konsesjonane i samanheng
med konkurransesituasjonen og vurderinga av eventuelle tiltak for å betre konkurransen.
UMTS-marknaden er framtidas mobilmarknad, og dette må etter
departementet si oppfatning naturleg bli tatt omsyn til i dei vurderingane
ein gjer omkring noverande og framtidig regulatorisk politikk på mobilområdet.
Konkurransetilhøva i marknaden har
ein sentral stilling i telepolitikken. Eit viktig verkemiddel for å nå dei telepolitiske
måla er å etablere verksam konkurranse. Dette
krev ein bevisst regulatorisk tilnærming og målretta
bruk av dei verktøya som ligg i gjeldande regelverk, og
som vil ligge i kommande regelverk. Samstundes må ein ta
omsyn til at nokre av dei telepolitiske måla på mobilsida
ikkje vil følgje av konkurransedynamikken, og at dette
kan krevje ei anna regulatorisk tilnærming på nokre
områder.
EU har nyleg vedteke den såkalla "telekompakka" der
ei rekkje nye direktiv om elektronisk kommunikasjon skal erstatte
dei eksisterande direktiva som regulerer telesektoren. Dei nye EU-direktiva
skal setjast i verk i norsk rett innan 25. juli 2003, jf. Ot.prp.
nr. 58 (2002-2003) Om lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).
Selv om Regjeringens forslag i St.meld. nr.
32 (2001-2002) til grunnleggende politikk, målsettinger
og virkemiddelbruk på mobilområdet i utgangspunktet
ligger fast, mener departementet at det med grunnlag i markedsutviklingen
på mobilområdet i det drøye halvåret siden
meldingen ble lagt frem, likevel er nødvendig å justere
noen av de opprinnelige forslagene for å nå de telepolitiske
målene.
Tilleggsmeldingen tar ikke opp nye temaer, og
slik departementet ser det, vil høringsuttalelsene som
er gjengitt i St.meld. nr. 32 (2001-2002) fortsatt være relevante
og dekke de temaer som tas opp i St.meld. nr. 18 (2002-2003).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Jan Petter Rasmussen og Tor-Arne
Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre
J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen Petter Løvik,
fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Kenneth Svendsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen,
fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl og fra Senterpartiet,
Jorunn Ringstad, registrerer at utbredelsen av mobiltelefoni
i Norge er nærmere 80 pst. og at forbruket av mobiltjenester
er av de høyeste i internasjonal sammenheng.
Komiteen er enig i departementets
ambisjon om at Norge skal ligge i front når det gjelder
lave priser og å utvikle og ta i bruk nye tjenester. Utbyggingen
av UMTS-nett vil bidra til å frambringe nye mobiltjenester.
Komiteen vil vise til at Stortinget
ved flere anledninger har slått fast at virksom konkurranse
er en forutsetning for å nå de telepolitiske målsettingene
om at hele landet skal ha kvalitativt gode teletjenester til lavest
mulig pris.
Komiteen mener at det norske
mobilmarkedet skal være innovativt, gi likeverdige og lave
priser i hele landet. Et godt utbygd mobilnett er en forutsetning
for en god distriktspolitikk.
Komiteen vil peke på den
muligheten mobilsektoren gir for å utvikle næringsliv
og arbeidsplasser i andre samfunnsområder. Komiteen mener
samtidig at det ligger et stort potensial i å skape næringsvirksomhet
for bruk i mobilsektoren, både som innholdsleverandør
og som "hardware" utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil
understreke at de viktigste bidragene for å stimulere til
en slik næringsutvikling er en stram finanspolitikk og økt
satsing på FOU.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at telebransjen må behandles
på linje med annet næringsliv. Norge ligger langt
framme når det gjelder bruk av IT og tele både
i næringslivet og i telemarkedet. Telenæringen
har selv mye forsknings- og utvik-lingsaktivitet, og bransjens FOU
ligger langt over det som er gjennomsnittet i norsk næringsliv.
Dette er fortrinn vi kan bruke til å bygge opp et nytt
kunnskapsbasert næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen i meldingen skriver at meldingen bare omhandler
mobilsektoren. Disse medlemmer mener at det ikke
lenger finnes strenge skiller mellom mobiltelefoni og andre teleområder.
I framtiden vil skillene bli borte.
Disse medlemmer vil se utbyggingen
av UMTS i en større telepolitisk sammenheng hvor alle typer telefoni
inngår. Disse medlemmer finner det derfor
nødvendig å presisere at i denne innstillingen
vil disse medlemmer også vurdere utbygging
av UMTS opp mot andre typer nett for elektronisk kommunikasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg i hovedsak til Regjeringens konklusjoner når det gjelder
utviklingen av UMTS (Universal Mobile Telecommunications System)
eller "3. generasjons mobiler" ("3G").
Disse medlemmer mener 3G-teknologien
vil bli tatt i bruk av et stort antall mennesker relativt raskt
etter at nettverkstilgang og 3G-telefoner blir tilgjengelig.
Fordelen med 3G er at mobiltelefonen blir å sammenligne
med en nettilkoblet PC, som inneholder internett, e-post, tekstbehandling,
grafikk, foto, regneark, kort sagt et apparat med alle de elektroniske
tjenestene vi bruker i hverdagen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at det vil vere nødvendig å bruke fleire typar virkemiddel
for å sikre heile landet kvalitativt gode teletenester
til låg pris. I dei områda av landet der utbygging
av nett blir rekna som ulønnsamt, kan det vere nødvendig
med statleg medfinansiering av nettutbygginga. Ei slik ordning finst
mellom anna i Sverige.
Denne medlemen fremmar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa leggje
til rette for statleg medfinansiering av nettutbygging i dei områda
i landet som ikkje får tilfredsstillande tilbod om teletenester
på annan måte."