Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet
av Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen,
Kristin Halvorsen og Lars Sponheim, innebærer alternative
forslag til endringer i Grunnlovens bestemmelser om valg.
Forslagene er "vedtatt for fremsettelse" og
inneholder ingen premisser, bortsett fra en bemerkning om at forslagene
forutsettes vurdert nærmere når forslag til ny
valglov foreligger i neste valgperiode.
Valglovutvalgets NOU 2001:3 "Velgere, valgordning,
valgte", ble avgitt 30. januar 2001. Utvalget har utredet viktige
spørsmål vedrørende valgordningen og tatt
stilling til en del av de fremsatte grunnlovsforslagene. I Ot.prp.
nr. 45 (2001-2002) har Kommunal- og regionaldepartementet bemerket
at utvalgets forslag til endringer i valgordningen korresponderer
med de grunnlovsforslag som er fremsatt.
I § 50 første ledd, som omhandler
hvem som er stemmeberettiget, foreslås tilføyd
ordene "ved Storthingsvalg". Tilføyelsen er en presisering
og vil ikke ha noen betydning for innholdet i bestemmelsen.
Det følger av Grunnloven § 50
tredje ledd at bestemmelser om regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede
personer som på valgdagen åpenbart lider av alvorlig
sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, kan fastsettes ved
lov. Forslaget går ut på å oppheve § 50 tredje
ledd.
Grunnloven § 53 regulerer tap av stemmerett.
Ifølge punkt d tapes stemmerett ved å overbevises
om å ha kjøpt stemmer, solgt sin egen stemme eller
stemt i flere enn en valgforsamling. Bestemmelsen innebærer
at valgstyret har rett og plikt til å utelukke en som tas
i alvorlige valgmisligheter fra valget uten å avvente utfallet
av ens straffesak. Grunnlovsforslaget går ut på å oppheve
punkt d.
Forslagsstillerne foreslår en ny § 57
til erstatning for nåværende §§ 57
og 58. Disse bestemmelsene fastsetter det totale antall stortingsrepresentanter,
hvor mange av dem som skal velges som distriktsrepresentanter og utjevningsrepresentanter,
og hvordan distriktsrepresentantene skal fordeles på valgdistriktene.
Felles for de 16 alternative forslagene er at
antall stortingsrepresentanter økes fra 165 til 169. Det
skal være 150 distriktsmandater (mot 157 i dag) og 19 utjevningsmandater
(mot 8 i dag). Videre skal hvert valgdistrikt ha ett utjevningsmandat.
Felles for forslagene er også at Grunnloven ikke lenger
skal bestemme hvor mange distriktsmandater som skal velges fra hvert valgdistrikt
(fylke).
Alternativ 1 i forslag D skiller seg fra alternativ
2 m.fl. ved at fordelingen av mandatene mellom valgdistriktene bare
skal skje på grunnlag av folketallet, jf. femte ledd.
Alternativene 2 til 6 opererer med ulike arealfaktorer. I
alternativ 2 er hver kvadratkilometer gitt en verdi på 1,8
poeng. Alternativene 3 til 6 skiller seg fra alternativ 2 bare ved
at arealkomponenten i stedet for 1,8 er henholdsvis 1,6, 1,4, 1,2
og 1,0.
Etter samtlige alternativer skal nærmere
bestemmelser om blant annet stortingsmandatenes fordeling på valgdistriktene
fastsettes ved lov. I Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) er det i valgloven § 11-3
foreslått regler om hvordan mandatene skal fordeles på valgdistriktene,
forutsatt at forslag D alternativ 2 blir vedtatt.
I alternativ 7 er reglene om metode for hvordan
mandatene skal fordeles mellom valgdistriktene tatt ut av Grunnloven.
Reglene om dette skal etter forslaget isteden fastsettes ved lov,
men det blir stilt helt spesielle vilkår for at en slik
lov skal bli gyldig: Loven må vedtas av Odelstinget med
to tredjedels flertall, og i Lagtinget må et forslag til
anmerkning ikke få mer enn en tredjedel av stemmene osv.
Også i alternativ 8 er reglene om metode
for fordeling av mandatene mellom valgdistriktene tatt ut av Grunnloven.
Dette innebærer at bestemmelsene skal fastsettes ved vanlig
lov.
Etter alternativene 9 til 16 skal det i annet
ledd i alternativene 1 til 8 bare bestemmes at riket inndeles i
valgdistrikter, uten å si noe om antallet.
Grunnloven § 59 første og
annet ledd bestemmer at enhver kommune utgjør et særskilt
valgsogn, at valgtingene holdes særskilt for hvert valgsogn
og at det på valgtingene stemmes direkte på stortingsrepresentanter for
hele valgdistriktet. Forslaget går ut på å flytte
disse bestemmelsene til Grunnloven § 58. Det foreslås
at begrepet "valgsogn" tas ut. Bak forslag E ligger en forutsetning
om at et av alternativene både under forslag D og F blir
vedtatt.
Bestemmelsen regulerer valget av distriktsrepresentanter.
Etter forslaget gjentar første ledd
i Grunnloven § 59 nåværende tredje ledd
om at distriktsmandatene skal fordeles mellom partiene etter St.
Laguës modifiserte metode, dvs. med delingstallene 1,4-3-5-7
osv. I alternativ 1 er annet ledd innholdsmessig i samsvar med de to
første punktum i nåværende fjerde ledd.
Tredje punktum i nåværende fjerde ledd er utelatt,
trolig fordi dette er forutsatt regulert ved lov.
Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 når
det gjelder annet ledd, ved at det bare har med første
punktum i alternativ 1, mens det som står i annet punktum
trolig er forutsatt regulert ved vanlig lov.
Både alternativene 1 og 2 opprettholder
bestemmelsen i nåværende sjette ledd om at intet
parti kan tildeles noe utjevningsmandat uten at det har fått
minst 4 pst. av det samlede stemmetall for hele riket.
Alternativene 3 og 4 foreslår å sette
sperregrensen for utjevningsmandatene til 3 pst.
Flere av alternativene foreslår en
ny "sperregrense" for distriktsmandatene.
Alternativene 5 og 6 foreslår minst
3 pst. av det samlede stemmetall for hele riket. Alternativene 7
og 8 foreslår minst 4 pst. av det samlede stemmetall for
hele riket mens alternativene 13 og 14 foreslår at partiet
må ha fått minst 4 pst. av stemmene i hele riket,
bortsett fra at et parti likevel kan få mandat i valgdistrikt
hvor det har fått minst 12 pst. av stemmene.
Alternativene 17 og 18 foreslår at
partiet må ha fått minst 4 pst. av stemmene i
hele riket, bortsett fra at et parti likevel kan få mandat
i valgdistrikt hvor det har fått minst 10 pst. av stemmene.
Alternativene 21 og 22 foreslår at
partiet må ha fått minst 4 pst. av stemmene i
hele riket, bortsett fra at et parti likevel kan få mandat
i valgdistrikt hvor det har fått minst 8 pst. av stemmene.
Samtlige av disse alternativene går
inn for å opprettholde sperregrensen for utjevningsmandatene
på 4 pst.
Flere alternativer kombinerer en ny sperregrense
for distriktsmandatene med endring av sperregrensen for utjevningsmandatene.
Alternativ 9 og 10 går inn for 3 pst. sperre på landsbasis
for både distriktsmandatene og utjevningsmandatene. Alternativene
11 og 12 går inn for 4 pst. sperre for distriktsmandatene
og 3 pst. sperre for utjevningsmandatene. Alternativene 15 og 16
kombinerer en sperre på 4 pst. for distriktsmandatene -
bortsett fra at partiet likevel kan få mandat i valgdistrikt
hvor det har fått minst 12 pst. av stemmene - med en sperre
for utjevningsmandater på 3 pst. Alternativene 19 og 20
kombinerer en sperre på 4 pst. for distriktsmandatene -
bortsett fra at partiet likevel kan få mandat i valgdistrikt
hvor det har fått minst 10 pst. av stemmene - med en sperre
for utjevningsmandater på 3 pst. Alternativene 23 og 24
kombinerer en sperre på 4 pst. for distriktsmandatene -
bortsett fra at partiet likevel kan få mandat i valgdistrikt
hvor det har fått minst 8 pst. av stemmene - med en sperre
for utjevningsmandater på 3 pst.
Bestemmelsene om hvordan utjevningsmandatene skal
fordeles mellom valgdistriktene er i alle alternativer foreslått
tatt ut av Grunnloven (nåværende siste ledd i § 59).
I sjette ledd i alternativ 1-25 er slike bestemmelser foreslått
gitt ved vanlig lov.
Alternativene 26-49 skiller seg fra de foregående
ved at reglene om fordeling av utjevningsmandatene mellom valgdistriktene
skal gis ved en lovbehandling hvor det skal gjelde spesielle krav
til kvalifisert flertall som vilkår for gyldigheten av
loven, tilsvarende som i forslag D alternativ 7.
Grunnloven § 61 bestemmer at ingen
kan velges til representant uten at en i 10 år har oppholdt
seg i riket og er stemmeberettiget. I grunnlovsforslag G er vilkåret
om 10 års botid i riket tatt ut. Dette forslaget støttes i
Ot.prp. nr. 45 (2001-2002).
Stemmerett blir etter dette Grunnlovens eneste
vilkår for valgbarhet. I Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) er
det som en videreføring av den tidligere valgloven foreslått
tatt inn i valgloven § 2-1 første ledd bokstav
c at det også er et vilkår for stemmerett ved
stortingsvalg at man "er, eller har noen gang vært, folkeregistrert
som bosatt i Norge" (med unntak for ansatte i diplomatiet eller
konsulatvesen og deres husstand).
Grunnloven § 62 første ledd
regulerer hvilke grupper som er utelukket fra å kunne velges
til stortingsrepresentanter.
Annet ledd bestemmer at regjeringens medlemmer ikke
kan møte på Stortinget så lenge de har
sete i regjeringen og at statssekretærene ikke kan møte
på Stortinget så lenge de bekler sine embeter.
Etter forslag H er det fremsatt fire alternative
forslag om endringer i § 62:
Alternativ 1 går ut på at
blant de ansatte i departementene skal bare embetsmennene være
utelukket fra valg (med unntak av statssekretærene). Det
foreslås i tillegg at Høyesteretts medlemmer skal
utelukkes. Heller ikke politiske rådgivere i departementene
skal kunne møte på Stortinget så lenge
de innehar sine stillinger. Tjenestemennene i departementene skal
ikke lenger være utelukket fra valg og heller ikke hoffets betjenter
og pensjonister.
Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 ved
at heller ikke andre tjenestemenn i departementene enn politiske
rådgivere kan møte på Stortinget så lenge
de innehar sine stillinger.
Alternativ 3 skiller seg fra de foregående
ved at det ikke sier noe om politiske rådgivere, men bare
bestemmer at tjenestemenn i departementene ikke kan møte
på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger.
Ettersom politiske rådgivere må regnes som tjenestemenn,
innebærer dette bare en forskjell i ordlyden og ikke i
innholdet.
Etter alternativ 4 er alle tjenestemenn ansatt
i departementene med unntak av statssekretærene og de politiske
rådgiverne, utelukket fra valg. Fordi statssekretærene
er inkludert blant tjenestemennene, må begrepet "tjenestemenn"
forstås annerledes i dette alternativet enn i de foregående
alternativene, men på samme måte som i gjeldende § 62.
Felles for de fire alternativene er følgende
endringer i forhold til gjeldende § 62: Politiske rådgivere
i departementene blir valgbare til Stortinget, men de kan ikke møte
så lenge de innehar sine stillinger. Hoffets betjenter
og dets pensjonister blir valgbare. Høyesteretts-dommere
blir ikke valgbare.
Grunnloven § 63 bestemmer i første
ledd at enhver som velges til representant, er pliktig til å motta
valget, med mindre vedkommende omfattes av ett av unntakene a til
d. Forslaget går ut på å oppheve § 63
første ledd bokstav c, som bestemmer at den som har fylt
60 år senest i det år valget holdes, ikke er pliktig
til å motta valget. Den tidligere valgloven bestemte at
fylte 60 år innen utløpet av valgåret
også ga rett til å kreve seg fritatt for å stå på en
liste ved stortingsvalg.
Forslag J gjelder folkeavstemninger. Det angår
ikke valgordningen ved stortingsvalg, og skiller seg således fra
de andre forslagene i forslag nr. 7.
Forslag J alternativ 1 går ut på at
Stortinget kan bestemme (med vanlig flertall) at en sak som krever avgjørelse
etter § 93 skal forelegges de stemmeberettigede i en folkeavstemning.
Saker som krever avgjørelse etter § 93 er saker
hvor Stortinget skal samtykke i at en internasjonal sammenslutning
som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig
begrenset område skal kunne utøve beføyelser
som etter Grunnloven ellers tilligger statens myndigheter. Stortinget
skal etter forslaget bestemme hvorvidt det skal være folkeavstemning
i slike tilfeller. Resultatet av avstemningen vil være
bindende for Stortinget dersom minst 50 pst. av de stemmeberettigede
har avgitt stemme.
Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 når
det gjelder hva slags saker Stortinget kan beslutte folkeavstemning
om. Kriteriet skal være "en Sag, der vurderes at være
af særdeles stor Vigtighed".
Alternativene 3 og 4 skiller seg fra alternativene
1 og 2 ved at det kreves minst 70 pst. deltakelse i folkeavstemningen
for at den skal være bindende for Stortinget, mens alternativene
5 og 6 skiller seg fra alternativene 1 og 2 ved at det kreves to
tredjedels flertall i Stortinget for vedtak om folkeavstemning.
Avstemningen blir bindende ved minst 50 pst. deltakelse. Etter alternativene
7 og 8 kreves både to tredjedels flertall i Stortinget
for vedtak om folkeavstemning og minst 70 pst. deltakelse i folkeavstemningen
for at den blir bindende.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti,
Modulf Aukan, viser til de fremsatte forslag til endringer
av Grunnloven som med ett unntak, gjelder bestemmelser knyttet til
valgordningen. Flere av forslagene vil også bli kommentert
i komiteens merknader til valgloven. Dette gjelder spørsmålet
om å innføre en arealfaktor, fordeling av mandater
mv.
Komiteen har følgende
merknader til de enkelte forslag:
Komiteen har merket
seg at forslaget til endring er en ren presisering av bestemmelsens
nåværende innhold. Tilføyelsen innebærer
ingen realitetsendring.
Komiteen anbefaler at forslaget
bifalles.
Komiteen viser til ovennevnte
bestemmelse hvoretter "regler om Stemmerett for ellers stemmeberettigede
Personer som paa Valgdagen aabenbart lide av alvorlig sjælelig
Svekkelse eller nedsatt Bevidsthet, kunne fastsættes ved
Lov". Bestemmelsen kom inn i Grunnloven ved vedtak av 17. januar
1980 og ble fulgt opp ved behandlingen av valgloven i Ot.prp. nr.
22 (1982-1983). I sin begrunnelse i NOU 1982:6 skrev det daværende
Valglovutvalget bl.a.:
"Utvalget vil peke på at en her har å gjøre
med et saksfelt hvor det er vanskelig å gi lovregler som
på en hensiktsmessig måte kan regulere hvilke
velgergrupper som bør falle inn under Grunnlovens bestemmelse.
For det andre bør en unngå å ta inn i
loven bestemte kriterier som skulle medføre tap av stemmerett".
Og videre "Utvalget holder fast ved at det ikke bør gis
materielle regler om stemmerett for disse grupper. I stedet bør
en konsentrere seg om å gi prosedyreregler for hvordan stemmestyret
bør gå fram dersom de mener velgeren lider av
manglende tilregnlighet."
Komiteenhar
merket seg at Valglovutvalgets forslag ble fulgt opp og nedfelt
i lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven)
av 1. mars 1985 nr. 3 § 41 annet ledd, som bestemte at
slike stemmer skulle legges i egen omslagskonvolutt og undergis
særskilt prøving av valgstyret etter at stemmegivningen
på valgtinget var avsluttet.
Komiteen finner ikke grunn til å endre
dagens ordning og anbefaler at forslaget ikke bifalles.
Komiteen anser bestemmelsen i
Grunnloven § 53 pkt. d som lite aktuell.Komiteen legger
til grunn at alvorlige misligheter i tilknytning til valg vil rammes av
de ordinære straffebestemmelser og foreslår at
forslaget til opphevelse av § 53 pkt. d bifalles.
Antall representanter på Stortinget,
herunder hvor mange distriktsrepresentanter og utjamningsmandater, bør
etter komiteens mening fortsatt ligge i Grunn-loven.
Likeledes bør prinsippene for fordeling
av mandater mellom valgdistriktene, være forankret i Grunnloven. De
konkrete bestemmelser om fordeling av stortingsmandatene mellom
fylkene basert på prinsippene for dette i Grunnloven, bør
derimot ligge i vanlig lov.
Komiteenslutter
seg til forslaget om å fjerne navn på valgdistriktene
i Grunnloven. I en tid med store endringer og hvor det kan bli aktuelt
med justeringer av grensene for valgdistriktene, bør den
type endringer kunne skje basert på vanlige flertallsvedtak.
Komiteener
videre enig i forslaget om å utvide antall representanter
til 169 fordelt med 150 distriktsmandater og 19 utjamningsmandater.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, anser forslaget om å foreta
beregning av hvilket antall de ulike valgdistriktene skal tildeles,
basert både på en person- og en arealfaktor, som
hensiktsmessig. Dette gir en bedre balanse mellom hensynet til prinsippet
om at hver stemme skal telle mest mulig likt og viktigheten av bred
representasjon fra hele landet, enn dagens ordning.
Flertallet vil på denne
bakgrunn anbefale at forslag D alternativ 2 bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er uenige i forslaget om å innføre
en helt ny mandatberegningsmetode hvor fylkenes areal skal grunnlovsfestes
som en viktig faktor for hvor mange stortingsmandater hvert enkelt
fylke skal få. Disse medlemmer mener prinsipielt
at hver stemme skal telle likt og finner derfor innføring
av en arealfaktor som betenkelig. Disse medlemmer viser
til at uformingen av en valglovgivning for fremtiden må være
slik at det gir en fleksibilitet og mulighet for å sikre
at landet til enhver tid har en representativitet i nasjonalforsamlingen,
som i større grad er tilpasset endringene i befolkningsutviklingen
i ulike deler av landet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn anbefale at forslag D alternativ 1 bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden
2001-2005 hvor det er slått fast at hver enkelt stemme
skal telle likt over hele landet uavhengig av hvor i landet stemmen
er avgitt. Disse medlemmer vil derfor opprettholde
sitt syn om at arealfaktor ikke skal tillegges vekt ved fordelingen
av mandater. Disse medlemmer er på prinsipielt
grunnlag imot at en arealfaktor skal tillegges vekt ved fordelingen
av mandater til Stortinget. Disse medlemmer ser imidlertid
at det foreliggende forslaget med en foreslått arealfaktor
på 1,8 retter opp noe av den skjevdelingen av mandater
som de gjeldende regler for fordeling av mandater medfører,
selv om det foreliggende forslag også inneholder urimeligheter, som
for eksempel at Finnmark fylke skal ha fem mandater. Etter en helhetsvurdering
har disse medlemmer konkludert med at de subsidiært
vil støtte det foreliggende forslag, da dette vil bidra
til en noe mer rettferdig fordeling av mandater og dermed rette
opp noe av den ubalanse som det gjeldende regelverk inneholder.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer subsidiært stemme for forslag D alternativ
2.
Komiteen mener at
det bør innføres en bestemmelse i Grunnloven som
sikrer at hvert valgdistrikt skal ha en minimumsrepresentasjon på fire
mandater. Et slikt grunnlovsendringsforslag må fremmes
på ordinær måte innen de frister som
Grunnloven fastsetter.
Komiteen viser til
merknadene til § 57 ovenfor og anbefaler at forslaget til
endring av § 58 bifalles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, anbefaler at forslag F alternativ 1
bifalles. Bestemmelsen fastslår at valg av distriktsrepresentanter
skal foregå som forholdstallsvalg og mandatene fordeles
etter reglene i bestemmelsen. Likeledes foreslås sperregrensen
for å få utjamningsmandat på 4 pst. av
de totale stemmer på landsbasis opprettholdt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti mener sperregrensen ved valg til
Stortinget bør være 3 pst., da dette etter disse
medlemmers syn er tilstrekkelig. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn anbefale at forslag F alternativ 3 bifalles.
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte dagens ordning med en sperregrense på 4
pst.
Komiteen er enig i
at kravet om ti års botid for å være
valgbar til Stortinget tas ut av Grunnloven og anser stemmerett
som et tilstrekkelig vilkår. Komiteen anbefaler
at forslaget til endring av Grunnloven § 61 bifalles.
Komiteen mener det
er behov for en revisjon av reglene for hvem som er utelukket fra å kunne
velges til Stortinget. Slik det er i dag er ansatte i departementene,
hoffets ansatte og dets pensjonister, samt ansatte i diplomatiet
og konsulatvesenet ikke valgbare til Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har foretatt
en vurdering av de aktuelle forslag til grunnlovsendringer. Etter flertalletssyn er det ikke naturlig at andre enn
embetsmennene (med unntak av statssekretærene) i departementene
skal være utelukket fra å kunne velges til stortingsrepresentanter. Heller
ikke hoffets betjenter og pensjonister har stillinger av en slik
karakter at valg til Stortinget bør være utelukket.
At høyesterettsmedlemmer utelukkes, anses derimot som en
riktig og fornuftig ordning.
Flertalletvil
anbefale at forslag H alternativ 1 bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti slutter seg til Valglovutvalgets
og Regjeringens forslag om og begrunnelse for å oppheve
bestemmelsen som utelukker ansatte ved hoffet og dets pensjonister
fra stortingsvalg. Disse medlemmer slutter seg videre
til forslaget om og begrunnelsen for at høyesterettsdommere
bør være utelukket fra valg til Stortinget.
Disse medlemmer vil uttrykke
skepsis til Valglovutvalgets forslag om at forbudet mot valgbarhet
for ansatte i departementene, bør begrenses til å gjelde dem
som er embetsmenn i Grunnlovens forstand. Disse medlemmer slutter
seg her til proposisjonen og til Justisdepartementets høringsuttalelse
og vil spesielt peke på at skillet mellom embetsmenn og
tjenestemenn ikke trenger å være avgjørende
for hva slags arbeidsoppgaver som legges til stillingen. Tillitshensyn taler
for at heller ikke alminnelige tjenestemenn eller kontoransatte
som deltar i forberedelsen av saker for den politiske ledelsen/regjeringen,
bør ha anledning til å stille til valg til Stortinget.
Disse medlemmer vil spesielt
peke på den uheldige situasjonen som kan oppstå dersom
en tjenestemann i et departement skulle bli valgt til vararepresentant
til Stortinget. En situasjon der for eksempel en saksbehandler vekselvis
skulle møte i Stortinget og arbeide i et departement ville
føre til vanskelige lojalitetskonflikter når det
gjelder håndtering av intern informasjon, særlig
i tilfeller der en ansatt måtte tilhøre et annet
parti enn statsråden i det departementet vedkommende arbeider.
Valglovutvalget framhever at dagens bestemmelse innebærer
at rengjøringspersonale og sjåfører behandles
likt med ekspedisjonssjefer. Dette er bare et stykke på vei
riktig, siden langt de fleste som arbeider med tekniske støttetjenester
(postombæring, trykking, rengjøring, vakthold
osv.) er ansatt i Forvaltningstjenesten, som er en underliggende
etat, og ikke i det enkelte departement. Disse medlemmer forstår
det slik at kategorien "ansatte ved Statsrådets kontorer"
inkluderer de ansatte i departementene og ved Statsministerens kontor,
mens de ansatte i Forvaltningstjenesten faller utenfor.
På denne bakgrunn støtter disse
medlemmer at en opprettholder dagens rettstilstand for så vidt
gjelder de ansatte i departementene, men slik at politiske rådgivere
skal behandles likt med statssekretærer og ikke lenger
være utelukket fra valg. Disse medlemmer vil
dermed anbefale at grunnlovsforslag H alternativ 4 bifalles.
Komiteen er enig i
at alder ikke lenger skal være fritaksgrunn for valg til
Stortinget. Komiteen viser til sine merknader i forbindelse
med behandlingen av den delen av valgloven som gjelder kommune-
og fylkestingsvalg hvor man på prinsipielt grunnlag avviste alder
som fritaksgrunn. Komiteenanser
det som et viktig mål å øke deltakelse
i styre og stell i alle lag av befolkningen. Forslaget til endring
av § 63 første ledd bokstav c anbefales bifalt.
Komiteen viser til
de foreliggende forslag om å grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger.
Spørsmålet om bindende folkeavstemninger angår
ikke valgordningen for stortingsvalg direkte.
Komiteenanbefaler
at forslag til endring av § 82 ikke bifalles.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Forslag H alternativ 4 bifalles.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Forslag D alternativ 1 bifalles.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Forslag F alternativ 3 bifalles.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 12:7 (1999-2000) - forslag fra
Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen,
Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven §§ 50,
53, 57, 58, 59, 61, 62, 63 og ny § 82. (Valgordningen):
Forslagene A, C, D alternativ 2, E, F alternativ
1, G, H alternativ 1 og I bifalles.
Forslagene B, D alternativ 1 og 3-16, F alternativ
2-49, H alternativ 2-4 og J bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 22. mai 2003
Ågot Valle
leder |
Kjell Engebretsen
ordfører |