I Dokument nr. 8:102 (2002-2003) fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som bedrer muligheten for skognæringen til økt transport av massevirke, flis og skogindustriprodukter på tog."
Som bakgrunn for forslaget vises det til at godstransporten på tog er i Norge karakterisert som "skognæringens hovedpulsåre". For innlandsfylkene Hedmark og Oppland er skognæringen et av fundamentene i næringsutviklingen i innlandet. Transportkostnadene for tømmer og flis er beregnet til over 30 mill. kroner pr. år om man tvinges til å flytte all transport fra tog til veg bare i Hedmark. En økning av transportkostnadene for skognæringen utover i dag, vil kunne gjøre uttak av tømmer til ulønnsom næringsvirksomhet. Dette vil kunne få alvorlig konsekvens for bl.a. sagbruksindustrien, og igjen for sysselsettinga i innlandet.
Skulle en i dag flytte den transport av tømmer og flis som går på tog over på veg, ville det innebære over 60 000 nye vogntog på våre veger med den trafikksikkerhetsmessige og miljømessige problematikk dette innebærer.
Myndighetene bør derfor fortsatt sikre slik transport på tog, og dessuten utvide mulighetene for transport på tog særlig av skogindustriprodukter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt
og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre
J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og lederen Petter Løvik,
fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen,
fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, viser til vedlagte uttalelse av 21. oktober
2003 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden
i saken.
Komiteen vil understreke at det
må være et mål å få større
andel av tømmer og trelastprodukter transportert med jernbane,
akkurat som det må være et mål at andre
varer og produkter transporteres på en miljøvennlig
måte.
Komiteen vil videre vise til
at konkurransefortrinnet for jernbanen er avhengig av de rammevilkårene som
myndighetene fastsetter og at det er naturlig å drøfte
endringer i rammevilkårene i forbindelse med rulleringen
av Nasjonal transportplan og behandlingen av de årlige
statsbudsjett. Komiteen har for øvrig merket
seg at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 foreslår
at el-avgiften for jernbane fjernes, noe som vil gi en besparelse
på 13 mill. kroner for CargoNet AS.
Komiteen vil dessuten vise til
at det fra 15. mars 2003 ble åpnet for konkurranse innen
godstransport på hele det norske jernbanenettet. Dette
vil kunne muliggjøre en fortsatt vognlastdrift på utsatte
strekninger dersom andre godsoperatører finner det lønnsomt
og ønsker å satse på slik virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
for øvrig til at Samferdselsdepartementet i svarbrevet
av 21. oktober 2003 redegjør for utviklingstrekkene innenfor
godstransport med jernbane, og at departementet konkluderer med
at det ikke er riktig med spesielle tiltak rettet mot skognæringens transport
av trevirke, flis og skogindustriprodukter med jernbane nå. Flertallet støtter
denne konklusjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning
at kjørevegsavgiften kan gi grunnlag for konkurransevridning
mellom vognlast på tog og lastebil. Kjørevegsavgiften
gir heller ingen stimulering for å få godsoperatører
til å gå over fra veg til bane.
Disse medlemmer er kjent med
Regjeringens arbeid for å få andre enn CargoNet
AS til å bruke jernbanenettet for godstransport. Disse
medlemmer støtter dette, men mener at om dette
skal bli en realitet, må kjørevegsavgiften bort. Disse
medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med
behandlingen av budsjettet for 2004.
Disse medlemmer ønsker å være
aktive i å tilrettelegge for gods over fra veg til bane,
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa iverksette
tiltak som legger til rette for økt godstransport generelt
og vognlasttransport på jernbanen spesielt."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Stortinget ber Regjeringa iverksette tiltak
som legger til rette for økt godstransport generelt og
vognlasttransport på jernbanen spesielt.
Komiteens tilråding fremmes av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:102 (2002-2003) - forslag fra
stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Sylvia Brustad, Bjarne Håkon
Hanssen, Sigrun Eng og Knut Storberget om tiltak for å få større
andel av tømmer og trelastprodukter transportert på jernbane
- avvises.
Jeg viser til brev av 13.05.03 fra Stortingets
samferdselskomite. Samferdselsdepartementet blir her bedt om å gi
en uttalelse til forslaget om å be Regjeringen legge frem
for Stortinget forslag som bedrer muligheten for skognæringen
til økt transport av massevirke, flis og skogindustriprodukter
på tog. Samferdselskomiteen ber også om en oversikt
over den totale kjørevegsavgiften spesifisert på ulike
transporter, herunder tømmertransport. Jeg beklager den
lange saksbehandlingstiden i departementet.
I dag driver CargoNet AS tradisjonell vognlast
for industrien, kombinerte transporter av ferdigvarer slik som tekstiler
og innbo og systemtog hvor et spesielt vareslag transporteres for
en kunde. Utviklingen i næringslivets behov for godstransport
i de senere år har gått fra å være
tradisjonelle vognlasttransporter til mer transport av ferdigvarer
slik som tekstiler, innbo, dagligvarer m.v. Denne utviklingen har
vært særlig markert de senere årene.
Vognlasttransporten har i praksis vært et tilbud til industrien
og har tradisjonelt omfattet bl.a. trelasttransportene. Det har
tidligere vært til dels en betydelig vognlasttrafikk på bl.a.
Røros- og Solørbanen i form av transport av trelast
fra sagbrukene langs banene. I 2000 la CargoNet AS ned dette vognlasttilbudet,
og fra og med nyttår 2003/04 vil selskapet legge
ned all sin vognlastvirksomhet i Norge. NSB mener at grunnen til
at vognlastvirksomheten med tog ikke kan drives lønnsomt
er reduksjonen i den tradisjonelle industrien i Norge. Store deler
av norsk industri er i dag lokalisert i havneområder som
gjør skipsfart til et bedre egnet alternativ for godstransport
av tradisjonelle industrivarer.
Med utgangspunkt i at totalmarkedet for tradisjonell vognlast
er synkende, mens markedet for transport av ferdigvarer er stigende,
har CargoNet i de senere år satset på kombinerte
transporter. Dette omfatter transport av containere, vekselflak
og semitrailere som inneholder ferdigvarer. Denne typen transporter
omfatter henting/utkjøring av containere med lastebil
på korte avstander kombinert med jernbanetransport over
de lengre avstandene. Frakt av gods med lastebil har generelt sett
sitt konkurransefortrinn på korte distanser, mens frakt
av gods med jernbanen er kostnadsmessig gunstigere på lengre
avstander med store volum og klart gunstigere jo større
avstandene blir. Gjennom kombinerte transporter er man i stand til å utnytte
ulike transportmidlers fortrinn i transportmarkedet og på samme
tid styrke samspillet mellom disse. I løpet av de siste
10 årene har CargoNets frakt av containere økt
fra om lag 90 000 til om lag 300 000. Mens godstransporten på jernbane
i Europa har hatt en betydelig nedgang har CargoNet gjennom satsing
på kombinerte transporter vært i stand til å beholde
markedsandelene av det totale godsmarkedet i Norge.
Selv om konkurransekraften til CargoNet er størst innen
containerfrakt og kombinerte transporter, satser selskapet også på Systemtog.
Denne transportformen retter seg spesielt inn mot tømmer-
og flistransporter. Et viktig område for denne typen transporter
er Røros- og Solørbanen. CargoNet arbeider aktivt
sammen med aktører innen skogbransjen for å sikre
og utvikle tømmertransporten. CargoNet og skogbruket har
blant annet etablert et felles selskap for å sikre tømmertransport
på jernbane fra Hedmark til treforedlingsindustrien. Dette
er et tiltak som bidrar til å sikre fortsatt bruk av Røros-
og Solørbanen til transport av tømmer, og som
sparer veinettet på Østlandet for 50 000 trailere
pr. år bare på transport av denne typen gods.
Etableringen av tømmervognselskapet
vil være et viktig bidrag for å sikre effektiv
og miljøvennlig transport av skogindustriprodukter med
jernbane. Ønsket om å samarbeide med CargoNet
er også et viktig signal fra skognæringen om at
jernbane er en transportform det vil satses på i fremtiden.
Etableringen av selskapet har også vært en viktig
forutsetning for at CargoNet skal satse på tømmertransport.
CargoNet vil sammen med skognæringen investere om lag 40
mill. kr i nytt togmateriell for tømmertransport, noe som
i stor grad vil bidra til å styrke og utvikle tømmer-
og flistransport på Røros- og Solørbanen.
Fra og med 15. mars 2003 ble det åpnet
for konkurranse innen godstransport på hele det norske
jernbanenettet. Det ble åpnet for nasjonal godstransport
for virksomheter som har tillatelse fra Statens jernbanetilsyn.
Videre ble det åpnet for internasjonal godstransport på det
transeuropeiske jernbanenettet for godstransport (TERFN) for virksomheter
som har lisens samt har fått utstedet et sikkerhetssertifikat
fra Statens jernbanetilsyn. Den norske delen av TERFN-nettet omfatter
de fleste jernbanestrekningene i Norge. Åpningen av det
norske jernbanenettet for andre godsoperatører vil kunne
muliggjøre en fortsatt vognlastdrift dersom andre godsoperatører
finner det lønnsomt og ønsker å satse
på en slik virksomhet.
På bakgrunn av ovennevnte utviklingstrekk
innenfor godstransport med jernbane mener Samferdselsdepartementet
at det ikke er riktig med spesielle tiltak rettet mot skognæringens
transport av massevirke, flis og skogindustriprodukter med jernbane.
Transport av massevirke, flis og tømmer er ikke et regulert
transportmarked. Konkurransefortrinnet til frakt av skogindustriprodukter
med jernbane er imidlertid bl.a. avhengig av de rammebetingelsene
som myndighetene fastsetter. Tiltak som knytter seg til endringer
i rammevilkår med sikte på bl.a. å bedre
muligheten for økt transport av gods på jernbane,
herunder skogindustriprodukter er etter Samferdselsdepartementets
mening naturlig å drøfte i forbindelse med Regjeringens arbeid
med Nasjonal transportplan og årlige statsbudsjetter.
I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen blant annet
at el-avgiften for jernbane fjernes, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Selv om Røros- og Solørbanen er dieseltogstrekninger
hvor det ikke påløper strømutgifter er
det anslått at en fjerning av el-avgiften gir en besparelse
på 13 mill. kr totalt for CargoNet AS i 2004.
På forespørsel fra Samferdselskomiteen
presenteres en oversikt over den totale budsjetterte kjørevegsavgiften
som CargoNet regner med å betale i 2003, spesifisert på ulike
transporter, herunder tømmertransport.
Kjørevegsavgift
CargoNet | i mill. kr |
Tømmer- og flistransport | 5 |
Tradisjonell vognlast | 9 |
Systemtog | 5 |
Totalt | 19 |
Oslo, i samferdselskomiteen, den 6. november 2003
Petter Løvik
leder |
Odd Holten
ordfører |