Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, om endringer på statsbudsjettet for 2003 under kapitler administrert av Utdannings- og forsk­ningsdepartementet

Til Stortinget

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet foreslår enkelte endringer i statsbudsjettet for 2003. Videre foreslås statens kapital avskrevet i to selskaper, Bedriftsuniversitetet og Slemdalsveien 7 AS. NTNUs arealramme i ny universitetsklinikk er også omtalt i proposisjonen.

Under kapitlene for grunnskolen og videregående opplæring foreslår departementet å justere tilskudd og anslag som følge av endret aktivitet eller deltakelse. Forslaget om å øke tilskuddet til skolefritidsordninger skyldes etterslep i utbetalingen fra 2002.

Aktiviteten knyttet til opplæring av språklige minoriteter i grunnskolen, herunder opplæring av barn i asylmottak, har vært høyere enn forventet og gir en bevilgningsøkning på 119,1 mill. kroner. Aktiviteten ved leirskolene har vært lavere enn lagt til grunn i budsjettet for 2003, det samme gjelder opplæringsrådene. Tilskuddet til kommunale musikk- og kulturskoler foreslås økt med 4,8 mill. kroner. Flere elever enn forventet har brukt retten til opplæring i henholdsvis finsk og samisk i grunnskolen, og disse bevilgningene er derfor satt noe opp. Lavere aktivitet er grunnen til at tilskuddet til norskopplæring for innvandrere reduseres med 42,8 mill. kroner.

I samarbeid med oljeselskapene skal utstyr til klokkedykkerutdanning kjøpes inn til Statens dykkerskole, og utstyrsbevilgningen foreslås økt med 10,5 mill. kroner av en totalinvestering på 24 mill. kroner til dette.

Tilskuddet til private skoler foreslås satt ned med netto 160 mill. kroner. Bakgrunnen er blant annet at færre skoler enn forventet har fått godkjenning eller har startet opp i skoleåret 2002-2003, og at elevtallet ved eksisterende skoler er lavere. Samtidig foreslås statlig dekning av 85 pst. av økningen i pensjonsutgifter.

Når det gjelder fellesutgifter for universiteter og høyskoler, foreslår departementet at det brukes 19 mill. kroner til bevarings-, sikrings- og samlingsarbeidet ved universitetsmuseene, jf. Riksrevisjonens undersøkelse av dette. Bevilgningen foreslås økt med 3,7 mill. kroner og resterende beløp dekket ved omdisponering. Departementet foreslår også 10 mill. kroner over driftsposten til videre utbygging av gigabyte-kapasitet i forsk­ningsnettet i 2003. Satsingen dekkes gjennom omdisponering fra tiltak der aktiviteten har vært lavere enn forventet. Departementet foreslår også justeringer under Meteorologisk institutt, samt å justere tilskudd til internasjonale organisasjoner som følge av valutakursutviklingen. Til oppfølging av UNESCO-resolusjonen om kvalitet i høyere utdanning foreslås en overførbar bevilgning på 3 mill. kroner.

Antall elever og studenter som har søkt om stipend, er høyere enn forutsatt, mens tildeling av gebyrstipend har et mindre behov. De aktuelle stipendpostene og innlån til Lånekassen foreslås justert i samsvar med dette. Gebyrinntektene til Lånekassen er lavere enn forventet, innbetalt avdrag er høyere. De aktuelle postene på Lånekassens inntektskapittel justeres tilsvarende. Departementet anfører ellers at det er stor usikkerhet med hensyn til omfanget av omgjøringer av lån til stipend (konverteringsordningen) som følge av betydelig forsinket rapportering fra lærestedene til Lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til proposisjonen.

Kap. 221 Grunnskolen

Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke posten med 119,1 mill. kroner. Disse medlemmer støtter ikke denne økningen og viser til partiets syn når det gjelder morsmålsopplæring, samt foreldrenes og elevenes eget ansvar for at elever har tilfredsstillende kunnskaper innenfor det norske språk når de begynner på skolen. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2003 var bevilget over 662 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer har merket seg at det ikke synes å være problematisk å finne penger til dette området, mens det i andre sektorer blir avvist å gi tilleggsbevilgninger, eksempelvis til sykehussektoren for å slette institusjonenes gjeld. Disse medlemmer finner en slik holdning betenkelig. Disse medlemmer peker også på at budsjettposten ikke er en overslagsbevilgning og at avviket er betydelig.

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring

Komiteen viser til at posten foreslås redusert med 8 mill. kroner på grunn av at aktiviteten har vært lavere enn forventet. Komiteen viser til at tilskuddet til leirskole fra 1. januar 2003 ble innlemmet i rammetilskuddet. Lavere aktivitet kan derfor være uttrykk for at kommunene velger å nedprioritere leirskole. Komiteen mener leirskole er et viktig pedagogisk, faglig og sosialt tilbud som alle elever en gang i løpet av grunnskolen bør få tilbud om. Komiteen ber derfor departementet følge utviklingen og gi tilbakemelding til Stortinget på en egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at praksisen rundt gratisprinsippet når det gjelder leirskoleopphold har blitt praktisert svært forskjellig rundt om i de ulike kommunene. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har lagt deler av støtten til leirskoleopplæring inn i rammetilskuddet til kommunene fremfor å videreføre statlig støtte som øremerkede midler. Disse medlemmer mener dette vil svekke tilbudet til elevene, og medføre at færre elever får muligheten til å benytte seg av denne undervisningsformen. Disse medlemmer mener de 8 mill. kroner som er mindreforbruk på denne bevilgningen på grunn av lavere aktivitet enn forutsatt, gjøres overførbar til budsjettet for 2004 og øremerkes. Dette kan, slik disse medlemmer ser det, bidra til at flere kommuner har muligheten til å sende elever på leirskoleopphold. Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) der Fremskrittspartiet igjen foreslår at statlige bevilgninger til både drift av - og opphold ved - leirskoler igjen øremerkes fra og med budsjettet for 2004.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Komiteen merker seg at post 45 foreslås økt med 10,5 mill. kroner øremerket kjøp av utstyr til klokkedykkerutdanning. Komiteen viser til flertallsmerknaden under kap. 232 i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003). Flertallet ba Regjeringen komme tilbake med forslag til finansiering. Komiteen anser forslaget om å øke post 45 som svar på flertallets merknad.

Kap. 240 Private skoler mv.

Komiteen viser til at underforbruket på post 70 Tilskudd er 185,6 mill. kroner; dette er forklart med at færre skoler enn forventet har fått godkjenning. Dessuten er færre skoler startet opp enn det som var forutsatt. Komiteen viser til at underforbruket utgjør over 10 pst. av bevilget beløp.

Komiteen viser til det store underforbruket og ber departementet vurdere bakgrunnstallene som danner grunnlaget for bevilgningsforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at det er foreslått å gi private videregående skoler kompensasjon for økte pensjonsutgifter. Flertallet legger til grunn at når det foreslås å gi kompensasjon, er de økte pensjonsutgiftene for de offentlige skolene i sin helhet blitt kompensert av fylkeskommunene og fremkommer som økning i normalsatsen. Det betyr at skolen ikke er pålagt å spare inn på andre områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddsposten med netto 160 mill. kroner. Disse medlemmer har videre merket seg at begrunnelsen er at færre private skoler enn forventet har startet opp i 2002-2003. Slik disse medlemmer ser det kan dette skyldes sen søknadsbehandling eller mangelfull informasjon om de nye lovendringene som er vedtatt. Disse medlemmer mener derfor at midlene burde vært overført. Disse medlemmer viser til at post 70 er en overslagsbevilgning, men legger til grunn at tilsvarende merforbruk i 2004 møtes med tilsvarende forslag om tilleggsbevilgning tidlig i kalenderåret 2004. På denne måten mener disse medlemmer at ekstra midler kan få positiv effekt for skoleåret 2004/2005. Disse medlemmer peker på at lov om frittstående videregående skoler skal behandles våren 2004. Dette vil forhåpentligvis medføre at nye videregående frittstående skoler kan starte opp og/eller eksisterende skoler utvide virksomheten allerede fra skole­året 2004-2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot å gi private videregående skoler kompensasjon for økte pensjonsutgifter i den offentlige skole fordi det ikke er godtgjort at dette har ført til økning i normalsatsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å redusere tilskuddsposten med 185,6 mill. kroner, idet forslaget om kompensasjon på 25,6 mill. kroner over post 70 ikke tas til følge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går i sitt forslag også imot kompensasjon på 25,6 mill. kroner over post 70.

Disse medlemmer viser videre til at Musikk Instrument Akademiet ikke fikk justert sine satser ut over vanlig priskompensasjon, ved den omfattende justeringen som ble foretatt på grunnlag av nye Kostra-tall. Disse medlemmer foreslår å øke støtten over post 70 til Musikk Instrument Akademiet med 2,5 mill. kroner for 2003. Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

Disse medlemmer foreslår samlet å redusere bevilgningen over post 70 med 183,1 mill. kroner.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen av samlingene ved fem statlige museer, deriblant de tre universitetsmuseene. Undersøkelsen avdekket at de fem museenes samlinger i mange tilfeller oppbevares under forhold som gir utilstrekkelig beskyttelse mot nedbrytende faktorer (klima, lys, biologisk nedbryting, manglende renhold), og at de tiltak som er truffet for å sikre samlingene mot risikoen for tyveri og plutselige ødeleggelser er til dels utilstrekkelige. I tillegg sier Riksrevisjonen at nedbrytende prosesser forløper langsomt og at en fortsatt oppbevaring under så dårlige forhold som i dag, må forventes å medføre enda større skader på gjenstandene over tid.

Komiteen viser til at det foreslås å øke post 1 med 3,7 mill. kroner. Komiteen stiller seg positiv til at bevilgningene økes, men vil samtidig understreke at flere av de mest vesentlige mangler ved oppbevaringsforholdene ved de undersøkte museene ikke vil kunne rettes på uten at det foretas betydelige større investeringer i bygningsmassen. Dette skyldes blant annet at flere av museumsbygningene er verneverdige.

Komiteen vil understreke at departementene har det overordnede ansvar for å påse at samlingene bevares og sikres på en forsvarlig måte, og forutsetter at det gjennomføres styringsmessige forbedringer på alle nivåer i styringskjeden fra departement til museum. Komiteen har merket seg at departementene allerede har satt i gang en del utbedringsarbeid, og forutsetter at dette videreføres og forankres i alminnelige aksepterte faglige normer.

Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004), jf. nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen viser til omtale av selskapet Protevs AS i budsjettet for 2002 og 2003. Nødvendig og lovet selskapskapital mangler fortsatt. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner på ny post 61 Tilskudd til egenkapital i selskapet Protevs AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at bygging av nytt odontologibygg er prioritert som nr. 2 blant de 8 byggeprosjektene som er omtalt i Regjeringens budsjett for 2004 innen U&H-sektor. Disse medlemmer er kjent med at bygget forutsettes oppført på tomten der det fraflyttede PKI-bygget står, og bevilger derfor på post 1 Driftsutgifter et beløp på 6 mill. kroner øremerket riving av dette bygget. Beløpet forutsettes overførbart.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringens tilleggsbevilgning på dette kapitlet er svært betydelig. Disse medlemmer støtter de økede bevilgningsforslag som Regjeringen har lagt frem, men har merket seg at budsjettavvikene på de enkelte poster er betydelige. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette en redegjørelse for hvordan budsjettanslagene for Statens lånekasse for utdanning beregnes.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen:

Forslag 1

Kap.

Post

Formål

Kroner

281

Fellesutgifter for universitet og høgskoler

61 (Ny)

Tilskudd til egenkapital i selskapet Protevs AS, bevilges med

10 000 000

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 2

Kap.

Post

Formål

Kroner

240

Private skoler mv.

70

Tilskudd, reduseres med

185 600 000

fra kr 1 811 356 000 til kr 1 629 256 000

Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen:

Forslag 3

Kap.

Post

Formål

Kroner

221

Grunnskolen

66

Tilskudd til leirskoleopplæring, kan overføres, bevilges med

90 300 000

281

Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

1

Driftsutgifter, økes med

9 736 000

fra kr 433 132 000 til kr 442 868 000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

Kap.

Post

Formål

Kroner

240

Private skoler mv.

70

Tilskudd, reduseres med

183 100 000

fra kr 1 811 356 000 til kr 1 638 256 000

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter:

221

Grunnskolen

60

Virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres, reduseres med

872 000

fra kr 10 870 000 til kr 9 998 000

63

Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, økes med

4 555 000

fra kr 159 679 000 til kr 164 234 000

65

Opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen, økes med

119 104 000

fra kr 662 613 000 til kr 781 717 000

66

Tilskudd til leirskoleopplæring, reduseres med

8 021 000

fra kr 90 300 000 til kr 82 279 000

67

Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning, økes med

4 787 000

fra kr 91 059 000 til kr 95 846 000

223

Videregående opplæring

1

Driftsutgifter, reduseres med

550 000

fra kr 6 888 000 til kr 6 338 000

71

Tilskudd til drift av opplæringsråd, reduseres med

874 000

fra kr 8 353 000 til kr 7 479 000

224

Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring

64

Tilskudd til opplæring i finsk, økes med

933 000

fra kr 7 341 000 til kr 8 274 000

68

Det samiske utdanningsområdet, kan overføres, økes med

1 527 000

fra kr 35 712 000 til kr 37 239 000

232

Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

1

Driftsutgifter, økes med

3 500 000

fra kr 103 354 000 til kr 106 854 000

45

Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres, økes med

10 500 000

fra kr 3 873 000 til kr 14 373 000

240

Private skoler mv.

70

Tilskudd, reduseres med

160 000 000

fra kr 1 811 356 000 til kr 1 651 356 000

254

Tilskudd til voksenopplæring

60

Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, reduseres med

42 845 000

fra kr 890 916 000 til kr 848 071 000

256

VOX - Voksenopplæringsinstituttet

21

Spesielle driftsutgifter, økes med

2 663 000

fra kr 13 492 000 til kr 16 155 000

269

Norges musikkhøgskole

1

Driftsutgifter, økes med

4 900 000

fra kr 109 948 000 til kr 114 848 000

273

Statlige kunsthøgskoler

1

Driftsutgifter, reduseres med

400 000

fra kr 185 334 000 til kroner 184 934 000

274

Statlige høgskoler

1

Driftsutgifter, reduseres med

250 000

fra kr 71 764 000 til kr 71 514 000

21

Spesielle driftsutgifter, økes med

2 000 000

fra kr 3 321 000 til kr 5 321 000

279

Norges veterinærhøgskole

1

Driftsutgifter, økes med

6 400 000

fra kr 190 571 000 til kr 196 971 000

281

Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

1

Driftsutgifter, økes med

3 736 000

fra kr 433 132 000 til kr 436 868 000

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

180 000

fra kr 1 299 000 til kr 1 119 000

73

Tilskudd til internasjonale programmer, økes med

433 000

fra kr 61 908 000 til kr 62 341 000

76

Tilskudd til NORDUnet, kan overføres, reduseres med

7 919 000

fra kr 9 930 000 til kr 2 011 000

283

Meteorologisk institutt

1

Driftsutgifter, reduseres med

7 000 000

fra kr 251 104 000 til kr 244 104 000

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

7 900 000

fra kr 68 263 000 til kr 60 363 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

1 000 000

fra kr 9 751 000 til kr 10 751 000

72

Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres, reduseres med

4 000 000

fra kr 42 129 000 til kr 38 129 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med

2 000 000

fra kr 137 018 000 til kr 139 018 000

75

UNESCO, reduseres med

2 583 000

fra kr 18 179 000 til kr 15 596 000

76 (Ny)

UNESCO-resolusjonen om kvalitet i høyere utdanning, kan overføres, bevilges med

3 000 000

2410

Statens Lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

139 000 000

fra kr 1 482 200 000 til kr 1 621 200 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

445 500 000

fra kr 4 514 500 000 til kr 4 960 000 000

71

Andre stipend, overslagsbevilgning, reduseres med

13 200 000

fra kr 824 200 000 til kr 811 000 000

90

Lån til Lånekassen, overslagsbevilgning, økes med

907 000 000

fra kr 10 018 000 000 til kr 10 925 000 000

Inntekter:

3221

Grunnskolen

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med

25 341 000

fra kr 41 243 000 til kr 66 584 000

3232

Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

2

Salgsinntekter, økes med

3 500 000

fra kr 5 412 000 til kr 8 912 000

3254

Tilskudd til voksenopplæring

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter, reduseres med

16 507 000

fra kr 25 836 000 til kr 9 329 000

3256

VOX - Voksenopplæringsinstituttet

1

Inntekter fra oppdrag, økes med

2 663 000

fra kr 9 520 000 til kr 12 183 000

3269

Norges musikkhøgskole

2

Salgsinntekter, økes med

4 900 000

fra kr 312 000 til kr 5 212 000

3273

Statlige kunsthøgskoler

2

Salgsinntekter, reduseres med

400 000

fra kr 4 532 000 til kr 4 132 000

3274

Statlige høgskoler

1

Inntekter fra oppdrag, økes med

2 000 000

fra kr 3 366 000 til kr 5 366 000

2

Salgsinntekter, reduseres med

250 000

fra kr 715 000 til kr 465 000

3279

Norges veterinærhøgskole

2

Salgsinntekter, økes med

6 400 000

fra kr 20 369 000 til kr 26 769 000

3281

Fellesutgifter for universitet og høgskoler

1

Inntekter fra oppdrag, reduseres med

180 000

fra kr 180 000 til kr 0

3283

Meteorologisk institutt

1

Inntekter fra oppdrag, reduseres med

7 900 000

fra kr 68 143 000 til kr 60 243 000

2

Salgsinntekter, reduseres med

7 000 000

fra kr 22 926 000 til kr 15 926 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

72

Gebyr, reduseres med

7 000 000

fra kr 143 000 000 til kr 136 000 000

90

Avdrag, økes med

500 000 000

fra kr 5 000 000 000 til kr 5 500 000 000

93

Innbetaling fra konverteringsfond, økes med

90 000 000

fra kr 872 000 000 til kr 962 000 000

II

  • 1. Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet i forbindelse med avvikling av Bedrifts­universitetet kan gi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo fullmakt til å dekke statens andel av underdekningen i selskapet. Statens kapitalinnskudd på kr 7 500 000 i selskapet avskrives.

  • 2. Stortinget samtykker i at statens kapitalinnskudd på kr 2 457 000 i Slemdalsveien 7 AS avskrives.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 9. desember 2003

Rolf Reikvam

leder og ordfører