Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt av Kjell Magne Bondevik og Åse Gunhild Woie Duesund, tar sikte på å innføre en egen bestemmelse i Grunnloven til vern av liv og menneskeverd. Det heter i forslaget at vern av menneskelivet og personlig frihet er så grunnleggende prinsipper at de bør komme til uttrykk i Grunnloven, og forslaget er begrunnet med at en grunnlovsbestemmelse som den foreslåtte vil understreke at den grunnleggende respekt for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn.

I begrunnelsen for forslaget er det videre vist til at Norge har sluttet til seg en rekke internasjonale konvensjoner som skal verne om menneskets liv, frihet og personlige sikkerhet.

Forslagsstillerne uttaler at retten til personlig frihet er av vesentlig betydning for den enkeltes selvforståelse og trivsel, og at denne retten i et demokrati tilhører grunnprinsippene. En grunnlovsbestemmelse som den foreslåtte vil motvirke eventuelle forsøk på å legge totalitære bånd på mennesket og frata det selvbestemmelsesretten på følsomme livsområder.

Den medisinske utvikling har ført til en situasjon hvor mennesker i større grad enn tidligere kan velge mellom liv og død, og en står overfor nye problemstillinger både ved livets begynnelse og dets avslutning. Forslagsstillerne anfører at det er behov for en sterkere bevisstgjøring av de etiske vurderinger i disse sammenhenger. Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig utgangspunkt når lovgivning på tildels nye områder skal utformes. Det blir her vist til problemstillinger knyttet til svangerskapsavbrudd og fosterdiagnostikk, hvor det i økende grad kan bli spørsmål om svangerskapsavbrudd som innebærer kvalitative vurderinger av menneskeverdet. Det vises videre til at utviklingen innen bio- og genforskning reiser ytterligere spørsmål om vern av fosteret, bruk av fostervev mv. Den raske utvikling innen moderne reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet reiser også spesielle etiske spørsmål.

Forslagsstillerne viser videre til at den medisinske utvikling også har ført til at en ved livets avslutning oftere enn før står overfor vanskelige etiske avveininger: hvor lenge skal en fortsette med medisinsk behandling eller hvor lenge skal kunstig liv opprettholdes? Det heter at det er et samfunnsansvar å sørge for en gjennomdrøfting av slike spørsmål og at det er rimelig å grunnlovfeste at retten til liv gjelder frem til en naturlig død.

I begrunnelsen for forslaget heter det avslutningsvis at menneskelivet er ukrenkelig fra begynnelse til slutt og at retten til liv og legemlig integritet må omfatte hele livsspennet fra den første begynnelse ved befruktning til døden inntreffer. Hvordan vern av livet skal utformes og hvilke nødssituasjoner som skal begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunkt, må avklares i forbindelse med lovgivningen på de enkelte felter.

Ny § 95 a skal lyde:

"Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver har Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig Død.

Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og Livsudfoldelse inden de Grændser som følger af Lov og Ret.

Nærmere Bestemmelser om Borgernes Frihed og Ret og deres Retsværn gives ved Lov."