Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, konstaterer at de norske verdier med respekt for liv og menneskeverd har fått sin utforming i norsk lovgivning innenfor rammen av den nåværende grunnlov. Norge har også som forslagsstillerne skriver i sitt forslag sluttet seg til Verdenserklæringen om menneskerettighetene hvor retten til liv, frihet og personlig sikkerhet er fastslått. I tillegg er blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs internasjonale konvensjon om barnets rettigheter inkorporert i menneskerettsloven av 21. mai 1999. Bestemmelser om retten til liv er inntatt i begge disse konvensjonene. Det er således etter komiteens mening klart at en grunnleggende respekt for liv og menneskeverd gjelder og skal gjelde for det norske samfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyrekonstaterer at det foreliggende grunnlovsforslag gjelder sentrale menneskerettigheter som respekten for liv og menneskeverd, og at hensikten med forslaget er å understreke at den grunnleggende respekten for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn. Disse medlemmer vil henvise til den grunnlovfesting av menneskerettighetene som allerede er skjedd gjennom vedtakelsen av den nye § 110 c i Grunnloven, og mener derfor at det ikke er naturlig å innføre i Grunnloven en ytterligere understrekning av enkelte av de sentrale menneskerettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartietfinner at det er gode grunner for å innta en bestemmelse i Grunnloven i samsvar med det fremsatte forslag, men også gode grunner imot. Disse medlemmer konstaterer at grunnlovsforslaget i seg selv ikke vil medføre noen konkret endring i rettstilstanden idet det i henhold til tredje ledd vil være vanlig ordinær lov som skal sikre borgernes frihet, rett og rettsvern på de områder som er omtalt i grunnlovsforslaget. De pågående og fremtidige politiske diskusjoner om de avgrensninger og situasjoner som er omtalt i forslagets begrunnelse, vil således skje uavhengig av om grunnlovsforslaget innlemmes eller ikke innlemmes i Grunnloven.

Disse medlemmer er således etter en nøye og grundig overveielse kommet til at når selve grunnlovsforslaget i seg selv ikke vil medføre en konkret endring i vårt rettssystem, så bør forslaget avvises.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at kvinners lovfestede rett til selvbestemt abort er et viktig eksempel på alle menneskers rett til å bestemme over sin egen kropp, eller som det heter i forslaget, rett til legemlig integritet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter at det å grunnlovsfeste retten til liv fra unnfangelsen vanskelig kan kombineres med dagens lov om selvbestemt abort. Disse medlemmer vil derfor tilrå at forslaget avvises.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser til at respekten for livet og for menneskeverdet er eit heilt grunnleggjande trekk ved kulturarven vår, som pregar samfunnet vårt både gjennom lovgjevinga og etiske normer. Vern om menneskelivet og den personlege fridomen er slik denne medlemenser det så grunnleggjande prinsipp at desse òg bør kome til uttrykk i Grunnlova.

Denne medlemen finn det klart at mennesket ikkje oppnår sin eigenart og særlege verdi i kraft av ei bestemt utrusting eller som følgje av bestemte prestasjonar. Mennesket er gjeve ein ibuande vørdnad i kraft av at det er eit menneske.

Dette menneskesynet er for denne medlemendet viktigaste utgangspunktet i debatten om "sorteringssamfunnet", som kan vere eit resultat av stadig meir avansert fosterdiagnostikk. Det er etter kvart mogleg å fjerne foster med uønskt kjønn eller med funksjonshemmingar som Downs syndrom. Vi møter her i aukande grad spørsmål om svangerskapsavbrot som ut frå denne medlemen si vurdering inneber kvalitative vurderingar av menneskeverdet. Dette er ei utvikling som denne medlemen ikkje ønskjer.

Denne medlemen viser til at den medisinske utviklinga har ført til at ein òg står ved vanskelege etiske avvegingar mot slutten av livet. Kor lenge skal den medisinske behandlinga halde fram eller kunstig liv oppretthaldast? Kva gjer vi når pasientar ønskjer hjelp til å avslutte livet? Slike avgjerder har i stort mon vore overlete til kvar einskild lege, men denne medlemen meiner det også er eit samfunnsansvar å ta stilling til desse normative spørsmåla.

Denne medlemen ønskjer eit samfunn der retten til liv og personleg integritet er sikra heilt fram til ein naturlig død, og ikkje eit samfunn der såkalla "aktiv dødshjelp" blir sett på som eit akseptabelt alternativ. Denne medlemen er redd for at ei allmenngjering av "aktiv dødshjelp" kan føre til at døyande og alvorleg sjuke menneske kan kjenne seg pressa til å ta i bruk slik "dødshjelp", t.d. fordi dei opplever at dei er ei byrde for andre ved å leve. Det desse menneska treng, er at samfunnet prioriterar lindrande behandling.

Målet med ei ny føresegn i Grunnlova er å understreke at den grunnleggjande respekten for livet og menneskeverdet framleis skal prege samfunnet vårt. Retten til liv er den mest grunnleggjande av alle menneskerettane, og denne medlemen meiner derfor at denne retten òg bør vere ein del av Grunnlova vår.

Denne medlemen viser elles til framlegget og den grunngjevinga som er gjeve der, og vil ut frå dette stø framlegget til ny § 95 a i Grunnlova.