Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt
av Kjell Magne Bondevik og Åse Gunhild Woie Duesund, tar
sikte på å innføre en egen bestemmelse
i Grunnloven til vern av liv og menneskeverd. Det heter i forslaget
at vern av menneskelivet og personlig frihet er så grunnleggende
prinsipper at de bør komme til uttrykk i Grunnloven, og
forslaget er begrunnet med at en grunnlovsbestemmelse som den foreslåtte
vil understreke at den grunnleggende respekt for liv og menneskeverd
fortsatt skal prege vårt samfunn.
I begrunnelsen for forslaget er det videre vist
til at Norge har sluttet til seg en rekke internasjonale konvensjoner
som skal verne om menneskets liv, frihet og personlige sikkerhet.
Forslagsstillerne uttaler at retten til personlig
frihet er av vesentlig betydning for den enkeltes selvforståelse og
trivsel, og at denne retten i et demokrati tilhører grunnprinsippene.
En grunnlovsbestemmelse som den foreslåtte vil motvirke
eventuelle forsøk på å legge totalitære
bånd på mennesket og frata det selvbestemmelsesretten
på følsomme livsområder.
Den medisinske utvikling har ført til
en situasjon hvor mennesker i større grad enn tidligere
kan velge mellom liv og død, og en står overfor
nye problemstillinger både ved livets begynnelse og dets
avslutning. Forslagsstillerne anfører at det er behov for
en sterkere bevisstgjøring av de etiske vurderinger i disse
sammenhenger. Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig utgangspunkt
når lovgivning på tildels nye områder skal
utformes. Det blir her vist til problemstillinger knyttet til svangerskapsavbrudd
og fosterdiagnostikk, hvor det i økende grad kan bli spørsmål
om svangerskapsavbrudd som innebærer kvalitative vurderinger av
menneskeverdet. Det vises videre til at utviklingen innen bio- og
genforskning reiser ytterligere spørsmål om vern
av fosteret, bruk av fostervev mv. Den raske utvikling innen moderne
reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet
reiser også spesielle etiske spørsmål.
Forslagsstillerne viser videre til at den medisinske utvikling
også har ført til at en ved livets avslutning
oftere enn før står overfor vanskelige etiske
avveininger: hvor lenge skal en fortsette med medisinsk behandling eller
hvor lenge skal kunstig liv opprettholdes? Det heter at det er et
samfunnsansvar å sørge for en gjennomdrøfting
av slike spørsmål og at det er rimelig å grunnlovfeste
at retten til liv gjelder frem til en naturlig død.
I begrunnelsen for forslaget heter det avslutningsvis at
menneskelivet er ukrenkelig fra begynnelse til slutt og at retten
til liv og legemlig integritet må omfatte hele livsspennet
fra den første begynnelse ved befruktning til døden
inntreffer. Hvordan vern av livet skal utformes og hvilke nødssituasjoner
som skal begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunkt, må avklares
i forbindelse med lovgivningen på de enkelte felter.
Ny § 95 a skal lyde:
"Menneskeværdet skal være ukrænkeligt.
Enhver har Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig
Død.
Enhver Borger har Ret til personlig
Frihed og Livsudfoldelse inden de Grændser som følger
af Lov og Ret.
Nærmere Bestemmelser om Borgernes
Frihed og Ret og deres Retsværn gives ved Lov."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig
Folkeparti, Modulf Aukan, konstaterer at de norske verdier
med respekt for liv og menneskeverd har fått sin utforming
i norsk lovgivning innenfor rammen av den nåværende
grunnlov. Norge har også som forslagsstillerne skriver
i sitt forslag sluttet seg til Verdenserklæringen om menneskerettighetene
hvor retten til liv, frihet og personlig sikkerhet er fastslått.
I tillegg er blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK) og FNs internasjonale konvensjon om barnets rettigheter inkorporert
i menneskerettsloven av 21. mai 1999. Bestemmelser om retten til
liv er inntatt i begge disse konvensjonene. Det er således
etter komiteens mening klart at en grunnleggende
respekt for liv og menneskeverd gjelder og skal gjelde for det norske
samfunn.
Komiteens medlemmer fra Høyrekonstaterer at det foreliggende grunnlovsforslag
gjelder sentrale menneskerettigheter som respekten for liv og menneskeverd,
og at hensikten med forslaget er å understreke at den grunnleggende
respekten for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt
samfunn. Disse medlemmer vil henvise til den grunnlovfesting
av menneskerettighetene som allerede er skjedd gjennom vedtakelsen
av den nye § 110 c i Grunnloven, og mener derfor at det
ikke er naturlig å innføre i Grunnloven en ytterligere
understrekning av enkelte av de sentrale menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartietfinner
at det er gode grunner for å innta en bestemmelse i Grunnloven
i samsvar med det fremsatte forslag, men også gode grunner
imot. Disse medlemmer konstaterer at grunnlovsforslaget
i seg selv ikke vil medføre noen konkret endring i rettstilstanden
idet det i henhold til tredje ledd vil være vanlig ordinær
lov som skal sikre borgernes frihet, rett og rettsvern på de
områder som er omtalt i grunnlovsforslaget. De pågående
og fremtidige politiske diskusjoner om de avgrensninger og situasjoner
som er omtalt i forslagets begrunnelse, vil således skje
uavhengig av om grunnlovsforslaget innlemmes eller ikke innlemmes
i Grunnloven.
Disse medlemmer er således
etter en nøye og grundig overveielse kommet til at når
selve grunnlovsforslaget i seg selv ikke vil medføre en
konkret endring i vårt rettssystem, så bør
forslaget avvises.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
at kvinners lovfestede rett til selvbestemt abort er et viktig eksempel
på alle menneskers rett til å bestemme over sin
egen kropp, eller som det heter i forslaget, rett til legemlig integritet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter
at det å grunnlovsfeste retten til liv fra unnfangelsen
vanskelig kan kombineres med dagens lov om selvbestemt abort. Disse
medlemmer vil derfor tilrå at forslaget avvises.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti viser
til at respekten for livet og for menneskeverdet er eit heilt grunnleggjande
trekk ved kulturarven vår, som pregar samfunnet vårt
både gjennom lovgjevinga og etiske normer. Vern om menneskelivet og
den personlege fridomen er slik denne medlemenser det så grunnleggjande prinsipp
at desse òg bør kome til uttrykk i Grunnlova.
Denne medlemen finn det klart
at mennesket ikkje oppnår sin eigenart og særlege
verdi i kraft av ei bestemt utrusting eller som følgje
av bestemte prestasjonar. Mennesket er gjeve ein ibuande vørdnad
i kraft av at det er eit menneske.
Dette menneskesynet er for denne medlemendet viktigaste utgangspunktet i debatten
om "sorteringssamfunnet", som kan vere eit resultat av stadig meir
avansert fosterdiagnostikk. Det er etter kvart mogleg å fjerne
foster med uønskt kjønn eller med funksjonshemmingar
som Downs syndrom. Vi møter her i aukande grad spørsmål
om svangerskapsavbrot som ut frå denne medlemen si
vurdering inneber kvalitative vurderingar av menneskeverdet. Dette
er ei utvikling som denne medlemen ikkje ønskjer.
Denne medlemen viser til at den
medisinske utviklinga har ført til at ein òg står
ved vanskelege etiske avvegingar mot slutten av livet. Kor lenge
skal den medisinske behandlinga halde fram eller kunstig liv oppretthaldast?
Kva gjer vi når pasientar ønskjer hjelp til å avslutte
livet? Slike avgjerder har i stort mon vore overlete til kvar einskild
lege, men denne medlemen meiner det også er
eit samfunnsansvar å ta stilling til desse normative spørsmåla.
Denne medlemen ønskjer
eit samfunn der retten til liv og personleg integritet er sikra
heilt fram til ein naturlig død, og ikkje eit samfunn der
såkalla "aktiv dødshjelp" blir sett på som
eit akseptabelt alternativ. Denne medlemen er redd
for at ei allmenngjering av "aktiv dødshjelp" kan føre
til at døyande og alvorleg sjuke menneske kan kjenne seg
pressa til å ta i bruk slik "dødshjelp", t.d.
fordi dei opplever at dei er ei byrde for andre ved å leve.
Det desse menneska treng, er at samfunnet prioriterar lindrande
behandling.
Målet med ei ny føresegn i
Grunnlova er å understreke at den grunnleggjande respekten
for livet og menneskeverdet framleis skal prege samfunnet vårt. Retten
til liv er den mest grunnleggjande av alle menneskerettane, og denne
medlemen meiner derfor at denne retten òg bør
vere ein del av Grunnlova vår.
Denne medlemen viser elles til
framlegget og den grunngjevinga som er gjeve der, og vil ut frå dette stø framlegget
til ny § 95 a i Grunnlova.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Dokument nr. 12:15 (1999-2000) - forslag fra
Kjell Magne Bondevik og Åse Gunhild Woie Duesund om ny § 95
a i Grunnloven. (Vern av liv) - vert vedteke.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 12:15 (1999-2000) - forslag fra
Kjell Magne Bondevik og Åse Gunhild Woie Duesund om ny § 95
a i Grunnloven. (Vern av liv) - bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 18. desember 2003
Ågot Valle
leder |
Carl I. Hagen
ordfører |