1. Innledning

I samsvar med Grunnloven § 75 k har Riksrevisjonen lagt frem for Stortinget antegnelser med svar og forslag til desisjon av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard sammen med ekstrakt av regnskapene for 2002.

Det er tatt opp i alt 20 saker, 15 antegnelser og 5 saker til orientering. Det er ikke tatt opp saker under Helsedepartementet, Fiskeridepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet.

Riksrevisjonen har ikke godkjent regnskapene til Universitetet i Oslo, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Hedmark, Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) og Forbrukerombudet.

Det vises til at Norges veterinærhøgskole har nedlagt et betydelig arbeid med å rette opp de feil og mangler som gjorde at regnskapet for 2001 ikke kunne godkjennes. Også Skattedirektoratet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på skatteetatens regnskaps- og økonomiforvaltning. Riksrevisjonen har godkjent begge regnskapene for 2002.

For regnskapsåret 2002 har Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfattet 400 regnskaper. Etter avtale foretar Riksrevisjonen også revisjon av deler av 18 fylkesvegregnskaper som regnskapsføres ved vegkontorene.

Til departementene og alle virksomhetsregnskaper som inngår i statsregnskapet, er det avgitt revisjonsbrev. 247 revisjonsbrev er uten merknader, 81 med enkelte merknader, 34 med betydelige merknader og 6 med så vesentlige merknader at regnskapet ikke kunne godkjennes. Det er avgitt ordinær revisjonsberetning til 10 nordiske virksomheter og 20 stiftelser, samt til Norsk Tipping AS og Statens Bankinvesteringsfond.

Fremdeles er det betydelige feil og mangler knyttet til anskaffelsesvirksomheten i staten. Manglene synes dels å skyldes for lav kompetanse på området og dels at det ikke er etablert tilfredsstillende rutiner for oppfølging av gjeldende regelverk. Det vises her spesielt til Forsvaret, Forsvarsbygg og Oslo Politidistrikt som alle har omfattende anskaffelsesvirksomhet.

Det er avdekket svikt i internkontrollen ved flere virksomheter. Det er av vesentlig betydning at det etableres en tilfredsstillende internkontroll som reduserer risikoen for feil og mangler i regnskapene samt at det forebygger misligheter. Det er i denne sammenheng viktig at fagdepartementene i styringsdialogen legger vekt på at det iverksettes tiltak for forbedringer, og at det følges opp at tiltakene gir den forventede effekt.

Revisjonen av trygdeetatens regnskap og stønadsordninger viser fortsatt mangler ved internkontrollen, og det er registrert flere brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Det er påpekt at det er viktig at den lovpålagte internrevisjonen i trygdeetaten er etablert som en kontrollenhet uavhengig av linjeorganisasjonen i samsvar med økonomiregelverket og internasjonalt anerkjente standarder.

Statens institutt for forbruksforskning har i forbindelse med flytting til nye lokaler finansiert nytt laboratorium gjennom en leieavtale som er vurdert å være en kredittkjøpsavtale og således i strid med bevilgningsreglementet.

Riksrevisjonen ser alvorlig på flere påtalte forhold innen generell IKT-sikkerhet ved Brønnøysundregist­rene.

Riksrevisjonen legger stor vekt på å ha en god dialog med departementene og reviderte virksomheter. For­uten en formell kommunikasjon, innebærer dette også god kontakt og veiledning i tilknytning til revisjonens utførelse. Det legges også vekt på å ha en dialog om de risikovurderinger Riksrevisjonen legger til grunn for sitt arbeid.

Komiteens behandling av dokumentet

I forbindelse med komiteens behandling av dokumentet ble det 25. februar 2004 rettet en henvendelse til Nærings- og handelsdepartementet hvor komiteen ba om å få departementets redegjørelse for status når det gjelder omfanget av manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Det ble her vist til blant annet komiteens merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 1. for 2000, jf. Innst. S. nr. 101 (2001-2002). Komiteen brev samt departementets svar av 1. mars 2004 ligger vedlagt innstillingen.

1.1 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at det fremlagte dokument danner grunnlaget for Stortingets behandling av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 2002 samt saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, anser de fremlagte opplysninger for å være av interesse, men ber Riksrevisjonen vurdere om det kan være aktuelt å utvide Dokument nr. 1 med ytterligere informasjon. Dette kunne for eksempel være opplysninger som viser om bevilgede midler faktisk er brukt til de formål Stortinget har forutsatt, hvorvidt det er samsvar mellom ressurser og pålagte oppgaver, og hvorvidt vedtatte mål er nådd. Videre kunne en vurdering av realismen i budsjetteringen, endringer i anslag i løpet av budsjettåret og bruk av fullmakter, være temaer av interesse for Stortinget.

Flertallet vil også peke på at realkapitalen bør fremgå av dokumentet. I den forbindelse vises til finanskomiteens flertallsmerknad til budsjettet, jf. Innst. S. nr. 6 (2003-2004), hvor det på side 9, 1. spalte heter:

"Flertallet mener at det er særlig behov for mer informasjon om statens beholdning av realkapital, som bygninger, veier og jernbane, og kostnadene ved å opprettholde denne kapitalen. Flertallet mener at slik informasjon vil legge grunnlag for en diskusjon om hvordan staten bør forvalte sin realkapital."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på disse spørsmål: om bevilgninger er brukt til de formål Stortinget har forutsatt, hvorvidt vedtatt mål er nådd, realismen i budsjetteringen, endringer i anslag i løpet av året og bruk av fullmakter allerede i dag er gjenstand for Riksrevisjonens kontroll både i Dokument nr. 1 og Dokument nr. 3.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen ikke skal drive politisk revisjon, og at dette tidligere er lagt til grunn både i Stortinget og av Riksrevisjonen. Spørsmålet om samsvar mellom ressurser og pålagte oppgaver vil vanligvis være av ren politisk natur.

Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen, etter hvert som statlige virksomheter settes i stand til å aktivere sin realkapital, bør kunne gi opplysninger om denne i Dokument nr. 1.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke har kunnet godkjenne regnskapene til seks virksomheter. Fire av disse er under Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde. Komiteen har merket seg at Norges veterinærhøgskole har nedlagt et betydelig arbeid for å rette opp de feil og mangler som gjorde at regnskapet for 2001 ikke kunne godkjennes. Komiteen har videre merket seg at Skattedirektoratet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på skatteetatens regnskaps- og økonomireglement. Komiteen er tilfreds med dette arbeidet, og at det har medført at Riksrevisjonen har kunnet godkjenne begge etatenes regnskaper for 2002.

Komiteen viser til at det fremdeles er betydelige feil og mangler knyttet til anskaffelsesvirksomheten i staten. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring for at det ikke er tilfredsstillende rutiner i Forsvaret, Forsvarsbygg og Oslo Politidistrikt siden dette er virksomheter med omfattende anskaffelsesvirksomhet. Komiteen viser til at feil og mangler ved anskaffelsesvirksomheten er påtalt ved Stortingets behandling av statsregnskapet i flere år. Dette gjelder forvaltningen av fellesskapets ressurser, og komiteen mener det må etableres tilfredsstillende rutiner og kompetanseoppbygging slik at regelverket kan følges opp på en tilfredsstillende måte.

Komiteen viser til nærings- og handelsministerens brev til komiteen, mars 2004, der statsråden gir en oversikt over status for tiltak som er satt i verk for å sikre at retningslinjene for anskaffelsesvirksomhet blir fulgt opp. Komiteen ber om at Stortinget på en egnet måte holdes orientert om fremdriften i dette arbeidet.

Komiteen viser til Riksrevisjonens påpekning av svikt i internkontrollen ved flere virksomheter. En god internkontroll er viktig for å forebygge misligheter og reduserer risikoen for feil og mangler i regnskapene. Komiteen ber derfor om at fagdepartementene i sin styringsdialog legger vekt på at det iverksettes tiltak for forbedringer og at tiltakene følges opp.

Årsregnskapet for 2002 avdekker gjentatte mangler i de interne kontrollrutiner i statsforvaltningen. Komiteen viser til at ansvaret for dette tilligger Regjeringen.

Komiteen viser til korrespondanse med statsministeren vedrørende statens regelverk for representasjon. Komiteen har mottatt statsministerens svarbrev av 27. januar 2004 med presiseringer og endringer av gjeldende regelverk. Komiteen er med dette orientert om kontrollrutiner for reglene om representasjon og bevertning, og om endringene i Statens personal-håndbok, med sikte på å klargjøre hva som ligger i begrepet representasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at Riksrevisjonen på vanlig måte kontrollerer at departementenes håndheving av reglene om representasjon og bevertning skjer i tråd med de presiseringer og endringer som fremkommer i statsministerens brev av 27. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at klargjøringen innebærer en innstramming i forhold til Arbeids- og administrasjonsdepartementets tidligere praktisering. Disse medlemmer antar at Riksrevisjonen kontrollerer at statsrådenes håndheving av reglene om representasjon og bevertning er og har vært tråd med de presiseringene som fremkommer i statsministerens brev av 27. januar 2004.

Komiteen har merket seg de orienteringssaker som fremkommer under de ulike departementene.

Komiteen vil i de følgende kapitler komme nærmere inn på enkelte av sakene vedrørende de ulike departementene hvis virksomhet er omhandlet i Dokument nr. 1 (2003-2004). Når det gjelder de andre sakene for de aktuelle departementene, slutter komiteen seg uten nærmere kommentarer til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

Neste kapittel