I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at fylkeskommunene etablerer regionale opplæringskontor for små og verneverdige fag, i samarbeid med skole og partene i arbeidslivet. Regjeringen bes i forbindelse med Revidert budsjett for 2004 fremme forslag om at etableringsstøtten skal omfatte de første 12 månedene. I tillegg til det gjeldende lærlingtilskuddet må det gis driftstilskudd per lærling."
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til dokumentet.
Komiteen viser til at små og verneverdige fag i løpet av perioden 1996-2002 har hatt en tilbakegang i antall lærlinger på ca. 35 pst. Tilbakegangen skyldes flere faktorer, men noe av forklaringen ligger i Aetats utfasing av fag på tiltak, og synkende årskull, jf. brev fra departementet 18. februar 2004. Komiteen viser til at dette er fag som forvalter historiske teknikker og tradisjoner. Fagene besitter en viktig kompetanse som det er verdt å verne for fremtiden, både ut i fra fagenes egenart og ut i fra bredere kultur- og næringspolitiske hensyn.
Komiteen mener at utfordringen
for de små og verneverdige fagene først og fremst
er knyttet til rekruttering av lærlinger. Skal fagene kunne
overleve, er det behov for et jevnt og stabilt antall nye utøvere. Komiteen er
kjent med at fagenes størrelse og særegenhet
gjør det vanskeligere å sikre rekruttering, og vil
understreke viktigheten av å finne frem til løsninger som
legger til rette for god rekruttering også i framtiden.
I dag er det 35 forskjellige håndverksfag
som er definert som små og verneverdige. Økt tilskudd
er et av virkemidlene som er iverksatt for å opprettholde
aktiviteten i fagene. I 1997 ble det på bakgrunn av vedtak
i Stortinget opprettet et eget sekretariat for små og verneverdige
fag (SSV) på Lillehammer. Sekretariatets mandat har vært å styrke
de små håndverksfagenes stilling, blant annet
gjennom å koordinere arbeidet med opprettelser av opplæringskontor/-ringer,
drive informasjons- og markedsføringsarbeid, holde kontakt
med og oversikt over fagmiljøene og legge til rette for samarbeid
mellom private aktører og offentlige organer. Komiteen mener
at opprettelsen av et sekretariat som sammenholdt den nasjonale
innsatsen overfor små og verneverdig fag var et viktig
og nødvendig virkemiddel for å ivareta og videreutvikle
disse håndverksfagene.
Komiteenmener
det er viktig å sørge for at informasjon om mulighetene
for yrkesopplæring i små håndverksfag
når så bredt som mulig, og støtter derfor sekretariatets
arbeid med opprettelsen av en database. Men komiteen vil
samtidig påpeke at de fylkesvise skjevhetene i fagrekrutteringen
tilsier at dette arbeidet ikke er tilstrekkelig for å sikre
en jevn tilstrømming til fagene.
Komiteen merker seg at utviklingen
i antall lærekontrakter i små og verneverdige
fag har sunket fra 161 kontrakter i 1996 til 102 kontrakter i 2002.
Dette er løpende kontrakter. Kun 64 av kontraktene inngått
i 2002 var nytegnede, mot 72 i 1996. Lærekontraktene fordeler
seg også ulikt rundt omkring i landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til Innst. S. nr. 180 (1999-2000) der flertallet
i komiteen uttalte:
"Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, viser til at det med dagens organisering
berre er nokre få fylke som er dekka med eigne opplæringskontor
for ivaretaking av gamle handverks- og industrifag. For å sikre
alle same rett til opplæring uavhengig av bustad meiner
flertalet at det bør etablerast fleire kontor som til saman
dekker heile landet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen ser at fleksibilitet og tilrettelegging
fra det offentlige vil være viktig for å bevare
den kompetansen som ligger i de små håndverks-
og industrifagene. All den tid fagene og kompetansen forvaltes av
en svært begrenset krets av personer, kan en ikke uten
videre forutsette at disse også skal være oppdatert
på de organisatoriske rammevilkårene i læreplaner
og lignende. Derfor er det viktig at disse fagpersonene på en
enkel og grei måte kan komme i kontakt med et faglig kompetent
miljø som med smidighet og fleksibilitet kan hjelpe og
legge til rette for den enkelte med de nødvendige organisatoriske
rammetiltakene. På denne bakgrunn er disse medlemmer bekymret for
en oppsplitting av opplæringskontorer uansett om dette
begrunnes ut ifra geografi eller det enkelte fag. Disse medlemmer mener
en oppsplitting vil kunne medføre en mindre oversiktlig
situasjon for den enkelte bruker som skal henvende seg til og bruke
disse tjenestene. Samtidig med dette er det åpenbart at
en oppsplitting i mange små opplæringskontorer
vil medføre at en uforholdsmessig stor andel av midlene
vil gå til administrasjon. Dette vil igjen redusere de
ressurser som kan benyttes til å hjelpe de respektive fag
og brukere.
Disse medlemmer vil også vise
til at små fag kan ha problemer med å opprette
prøvenemnder med høy faglig kompetanse etter de
ordinære ordninger. Dette kom klart frem ved utdanningen
til storurmaker. Det måtte en
stor grad av personlig engasjement til for å kunne få mulighet
til å avlegge prøve for på den måte å sikre
denne kompetansen i Norge. Dette viser at en må vise fleksibilitet
og smidighet fra det offentlige dersom en reelt sett ønsker å ta
vare på den kompetansen som ligger i de små fagene.
Komiteen er kjent
med at små fag, som ofte utøves i små virksomheter,
stiller store krav til rekruttering og opplæring. De har
ikke store kontaktflatene å støtte seg på,
og for mange bedrifter er det både tids- og ressurskrevende å påta
seg ansvaret for en lærling alene. Komiteen er
derfor opptatt av at det etableres miljøer rundt disse
fagopplæringene som samordner og organiserer arbeidet,
og som støtter opp om både bedriftenes og lærlingenes
behov. For bedriftene kan dette være en større
bistand i arbeidet med for eksempel regelverk, yrkesteori og vurdering
av lærlingene, for lærlingene hjelp til å skaffe
kvalifiserte læreplasser og lærekrefter, tilstrekkelig
teoriundervisning og informasjon om videre utdannings- og yrkesmuligheter.
For begge betyr det å kunne ta del i et større
utdanningsmiljø.
Komiteen mener at en organisering
av fagopplæringen bør ha som mål å styrke
miljøene rundt de små og verneverdige håndverks-
og industrifagene. Komiteen vil understreke at det
viktigste ikke er hvordan organiseringen av større miljøer
rundt de små fagene etableres, men at det etableres egnede
miljøer.
Komiteen mener at elevenes interesser
må danne utgangspunkt for en samordnet innsats, slik at
alle potensielle elever og lærlinger får tilstrekkelig
informasjon om fagene og mulighetene for opplæring.
Komiteen ber derfor Regjeringen
vurdere ulike modeller for samarbeid og/eller samhandling
for å styrke rekruttering og opplæring i små og
verneverdige fag, og fremlegge dette for Stortinget på en
egnet måte.
Komiteen mener at for en del
fag må man se utfordringen i et nordisk perspektiv. Felles
problemer og utfordringer krever ofte felles løsninger.
Ved en intensivering av det internasjonale samarbeidet omkring små og
verneverdige fag, kan man oppnå store fordeler i forhold
til utviklingen av fagmiljøer med nødvendig kvalitet,
størrelse og stabilitet. En internasjonalisering vil gi
større rekruttering og flere kontaktpunkter.
Komiteen viser i den anledning
til rapporten "Små hantverksyrken" som ble utarbeidet av
Nordisk skolesamarbeid i Nordisk Ministerråd i 1999, og
som tok for seg 36 fag i de fem nordiske landene. I konklusjonen ble
det uttrykt et sterkt ønske om økt samarbeid og felles
løsninger i forhold til læresteder, fagmiljøer, materielltilgang
og rekruttering. Komiteen mener det finnes enkelte
gode løsninger som man kan bygge videre på.
Komiteen vil dessuten peke på at
det finnes gode tradisjoner for en rekke håndverksyrker
i land utenfor Norden. Det ligger også en mulighet for
utveksling av kompetanse og erfaring med disse landene, i forhold
til å opprettholde og videreutvikle yrker som faller inn under
gruppen små og verneverdige.
Komiteen vil be Regjeringen ta
de nødvendige skritt for et økt samarbeid både
innen Norden og EØS-området, med tanke på felles
løsninger på utfordringer i tilknytning til små og
verneverdige fag.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:21 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Reikvam, Lena Jensen, Øystein Djupedal og Kjetil Bjørklund om å etablere nettverk og opplæringskontorer for lærlinger i små og verneverdige fag - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 22. april 2004
Rolf Reikvam
leder |
Ursula Evje
ordfører |