Stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet for strøm
mv. er avgrenset til de sentrale energipolitiske problemstillingene
knyttet til forsyningssikkerheten vinteren 2002-2003. Meldingen
drøfter sårbarheten for svikt i nedbøren
i et vannkraftdominert kraftsystem. Meldingen tar ikke opp politikken
for å redusere faren for omfattende strømavbrudd,
og økonomiske hjelpetiltak som følge av høye
strømpriser er ikke et tema i meldingen.
Det er i meldingen gitt en teknisk beskrivelse
av kraftsituasjonen i 2002-2003. Utviklingen i tilsig, magasinfylling,
kraftproduksjon, kraftflyt og el-forbruk i Norden og Norge er beskrevet.
Det blir i hovedsak fokusert på tolvmånedersperioden
juli 2002 - juni 2003.
I en egen del av meldingen gis det en redegjørelse
for ulike forhold knyttet til opprustning av overføringsnettet
for å redusere overføringstapet, jf. stortingsvedtak nr.
552 (2002-2003).
Regjeringens politikk for å bedre forsyningssikkerheten
tar utgangspunkt i hovedlinjene i energipolitikken, som er trukket
opp gjennom energimeldingen, jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999). Regjeringens
energipolitikk skal fremme verdiskapning og er basert på målet
om en bærekraftig utvikling. Energien skal framskaffes
på en effektiv og miljøvennlig måte,
og energiforsyningen skal være sikker.
Regjeringen mener det er nødvendig
med en ytterligere økning av innsatsen og legger opp til å imøtekomme
framtidens krav til energiforsyningen med økt innsats over
et bredt felt. Det er den samlede innsatsen som vil gjøre
energiforsyningen bedre rustet i år med svikt i vannkraftproduksjonen.
Regjeringen legger i meldingen fram en tipunkts
liste med tiltak for å redusere sårbarheten for
svikt i nedbøren, og det er lagt vekt på å styrke
forbrukernes stilling i kraftmarkedet.
Regjeringen ønsker å:
1. Styrke innsatsen
for miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon.
Det vil blant annet bli lagt opp til en ny ordning for å stimulere
til investeringer i infrastruktur for fjernvarme.
2. Forbedre reguleringer og plantiltak
i energiomleggingen, bl.a. er det foreslått en strategi
for utbygging av vannbåren varme. Det foreslås
tiltak som vil bidra til mer fleksible oppvarmingssystemer.
3. Styrke grunnlaget for mer vannkraftproduksjon. Regjeringen
vil øke innsatsen for å modernisere og oppruste
vannkraftanleggene, og i tillegg prioritere å få bygd
ut et betydelig antall mikro-, mini- og småkraftverk.
4. Arbeide for å etablere et felles
norsk-svensk marked for grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon
- med oppstart av et felles marked fra 1. januar 2006.
5. Øke bruken av naturgass innenlands
på en miljøvennlig måte, bl.a. økt
bruk av naturgass og satsing på gasskraftverk med CO2-håndtering.
6. Fremme et styrket og mer forpliktende
nordisk el-samarbeid, og legge til rette for godkjenning av organiseringen
av nye overføringsforbindelser til utlandet.
7. Sikre en fortsatt effektiv konkurranse
i kraftmarkedet, slik at prisøkninger ikke blir høyere
enn nødvendig og forbrukernes interesser blir ivaretatt. Regjeringen
vil bl.a. legge til rette for et effektivt kraftmarked i Norge og
Norden.
8. Klargjøre ansvaret til rasjoneringsmyndigheten
og den systemansvarlige i svært anstrengte kraftsituasjoner.
9. Legge til rette for økt forbrukerfleksibilitet
gjennom nye kontraktsformer, toveiskommunikasjon og hyppigere avlesning
og fakturering i en anstrengt kraftsituasjon.
10. Bedre forbrukernes stilling gjennom å redusere tiden
ved skifte av strømleverandør, regulere ventetariffene,
bedre fakturerings- og avregningsrutinene, klargjøre ulike
myndigheters ansvarsområde og bedre informasjonen om kraftmarkedet.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
våren 2004 med forslag til hvordan man skal øke
bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte.
Det vises i meldingen til at Innovasjonsselskapet i Grenland vil
få i oppdrag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive
fram miljøvennlig bruk av gass til energiformål,
inkludert CO2-håndtering. Det
vil også bli vurdert en eventuell utvidelse av selskapets
virksomhet til å omfatte bruk av gass i industrielle prosesser
og løsninger for hydrogen som energibærer. Selskapet
vil bli etablert i løpet av 2004.
Regjeringen tar sikte på snarest mulig å etablere
en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk
med CO2-håndtering. Regjeringen
vil fremme en sak om dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2004.
Regjeringen vil heve ambisjonsnivået
i energiomleggingen. For 2004 økes Energifondets inntekter
med 95 mill. kroner til 565 mill. kroner. En økning av
de finansielle rammene vil gi grunnlag for å sette høyere
mål for energiomleggingen. Departementet og Enova har startet
forhandlinger om resultatmålene i avtalen. Enovas erfaringer
og innsats så langt vil bli vektlagt i forhandlingene.
Departementet viser for øvrig til at det vil bli foretatt
en helhetlig evaluering av Energifondet og Enova i 2006. I den forbindelse
vil organiseringen og styringen bli vurdert i tillegg til selve
måloppnåelsen.
Det er i meldingen gitt en gjennomgang av sentrale sider
ved utviklingen i kraftforsyningen i de nordiske landene i de senere årene.
Gjennom det felles nordiske markedet fordeles en svikt i vannkraftproduksjonen
på et større marked, og en kan dra nytte av den
fleksibiliteten som en har i dette markedet. Det nordiske kraftmarkedet
er derfor viktig for forsyningssikkerheten i Norge.
Sårbarheten for svikt i nedbøren
er blitt større i det nordiske kraftmarkedet med årene,
og kapasitetsutnyttelsen av produksjonsapparatet i Norden er blitt
vesentlig høyere enn tidligere. Det samme gjelder utnyttelsen
av det sentrale overføringsnettet.
Departementet viser til den betydelige risiko
for at evnen til å mestre en svikt i elektrisitetsproduksjonen vil
bli dårligere i de nærmeste årene. De
prosjektene i kraftsektoren som vil bli fullført i årene
fremover vil gi relativt beskjeden vekst i produksjonskapasiteten,
og det må regnes med fortsatt vekst i forbruket.
Norge har et høyt elektrisitetsforbruk
pr. innbygger sammenlignet med de andre nordiske landene, og vi har
en stor kraftintensiv industri. I tillegg blir elektrisitet benyttet
i langt større grad til oppvarming i Norge enn i andre
land. Vannkraftens dominerende rolle gjør at norsk elektrisitetsproduksjon
varierer mer enn produksjonen i de andre landene.
Norsk energiforsyning er blitt mer sårbar
for svikt i nedbøren enn tidligere, som må ses
i sammenheng med at Norge tidligere hadde et overskudd på kraft.
Det er fare for at evnen til å mestre svikt i nedbøren
vil bli videre svekket i de nærmeste årene framover.
NVE anslår at det fram til 2006 bare kan regnes med en
samlet vekst i produksjonskapasiteten fra vann- og vindkraftproduksjonen
på 2-3 TWh. Samtidig synes det grunn til å regne
med fortsatt vekst i forbruket av elektrisitet i de nærmeste årene.
Departementet viser til at en i ettertid kan
stille spørsmålet om vurderingen av kraftsituasjonen
gjennom vinteren 2002-2003 var tilfredsstillende, fordi det viste
seg å være nok vann i magasinene til å unngå en kritisk
situasjon.
Meldingen gir en vurdering av den samlede tilpasningen
vinteren 2002-2003. Det skjedde store tilpasninger i det nordiske
markedet, noe som bidro til å redusere konsekvensene av
nedbørssvikten. Denne tilpasningen skjedde uten inngrep
fra myndighetene rettet mot den aktuelle situasjonen.
Departementet viser til at de analysene som
er laget til denne meldingen ikke tyder på at det var noen
alvorlig svikt i kraftmarkedet og magasindisponeringen sist vinter.
De mer prinsipielle vurderingene gir ikke grunnlag for å peke
på noen svakheter for den samfunnsøkonomiske utnyttelsen
av vannmagasinene ved at det enkelte kraftselskap legger opp produksjonsplanene
ut fra hensynet til sin egen verdiskaping.
Prisene på elektrisitet vinteren 2002-2003
ble svært høye. I slutten av 2002 og i starten
av 2003 var prisen til tider langt høyere enn kostnadene
ved å produsere for de fleste termiske kraftverkene. Prisoppgangen
som fant sted kan også gjenspeile en forventning om at
en fortsatt ugunstig værutvikling ville medføre
behov for store forbruksreduksjoner frem til vårsmeltingen. Ulike
aktører i kraftmarkedet har imidlertid hatt varierende
vurderinger av faren for en anstrengt situasjon i løpet
av perioden. Som følge av usikkerheten om de markedsmessige
forholdene, var det i enkelte perioder store variasjoner i prisen
fra dag til dag.
Strømutgiftene utgjør en merkbar
del av husholdningens samlede utgifter og er en viktig innsatsfaktor
i store deler av næringslivet. Den vanligste kraftforsyningskontrakten
blant husholdninger er kontrakt med variabel pris, men også deler
av tjenesteytende næringer og industrien har variable kontraktspriser. Dette
innebærer at disse forbrukerne vil være eksponert
for sterke svingninger i kraftprisen, slik en opplevde vinteren
2002-2003. Som følge av perioden med tilsigssvikt 2002-2003
er det beregnet at disponibel realinntekt for Norge samlet sett
reduseres med 6,6 mrd. kroner i 2000-kroner sammenliknet med en
normal situasjon.
Tilsigssvikten satte det nordiske kraftmarkedet
på en hard prøve. Et velfungerende kraftmarked
bidro til at Norge kom ut av vinteren 2002-2003 uten svikt i kraftforsyningen.
Kraftsystemet greide derfor oppdekningen etter en usedvanlig tørr
høst.
Departementet viser til at prisutslagene som
følge av kraftsituasjonen sist vinter var svært
sterke, og prisøkningen fikk konsekvenser på flere
områder. Spesielt ble husholdningene hardt rammet fordi
de i større grad enn næringsliv og industri har
kontrakter med variabel pris.
Investeringsnivået i elektrisitetsproduksjonen
har vært lavt i de senere årene. Etter departementets
vurdering vil prisutviklingen bety mye for omfanget av nye investeringer
i produksjon og forbruk. I tillegg må det stimuleres til
miljøvennlige investeringer gjennom energipolitikken.
Departementet viser til at en større
utbygging av ny kapasitet og en omlegging av energibruken vil bidra
til å redusere sårbarheten i kraftforsyningen.
Det norske kraftsystemet vil imidlertid i lang tid fremover være dominert
av vannkraft. Det betyr at det er nødvendig å få i
stand tiltak som er rettet direkte mot å lette svært anstrengte
kraftsituasjoner.
Regjeringen har som mål å sikre
at det er tilstrekkelig elektrisitet i markedet til akseptable priser.
Dette innebærer at hensynet til forsyningssikkerheten må vektlegges
sterkere enn tidligere, og Regjeringen vil prioritere dette arbeidet.
Regjeringen baserer sin energistrategi på at
det er et velfungerende kraftmarked og at det er krafthandel mellom
landene. For å bedre forsyningssikkerheten mener Regjeringen
det er viktig å arbeide videre for å bedre effektiviteten
og fleksibiliteten i kraftmarkedet.
Kraftutvekslingen i det nordiske kraftmarkedet
er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Regjeringen
mener det er viktig med ytterligere forsterking av samarbeidet med
de andre nordiske landene om energispørsmål for å få til
hensiktsmessige løsninger om utformingen av reguleringene,
utøvingen av systemansvaret og investeringene i overføringsnettet, samt å få til
en felles innsats for å øke produksjonskapasiteten.
Sårbarheten for tørrår
gjelder hele det nordiske kraftmarkedet, men i Norge vil konsekvensene
av tørrår være mest alvorlige. Dette
skyldes særlig at elektrisiteten har en langt mer dominerende
rolle i energiforsyningen enn i andre land, og norsk energiforsyning er
helt avhengig av vannkraften.
Regjeringen vil satse sterkere på en
miljøvennlig energiomlegging. Tilgangen på fornybare
energikilder byr på mange muligheter til omlegging av energiproduksjon
og -forbruk. Høyere elektrisitetspriser enn det som har
vært vanlig i de senere årene vil støtte opp
under en slik omlegging av energibruk og -produksjon.
Omfattende ny miljøvennlig kraftproduksjon
vil også bidra til at det blir frigjort kapasitet i overføringsforbindelsene
som kan benyttes ved svikt i tilsiget, og både miljømessige
og økonomiske hensyn taler mot å basere den langsiktige
kraftbalansen på stadig økende import.
Regjeringen legger vekt på at faren
for rasjoneringsinngrep for å mestre anstrengte kraftsituasjoner skal
være redusert til et absolutt minimum, og en sikrer derfor
muligheten til å supplere markedet med ekstra sikkerhet
i slike situasjoner. Sikkerhetssystemet må bestå av
både organisatoriske og operasjonelle virkemidler, og ansvarsforholdene
må være klare. Et slikt system vil inngå som
en del av infrastrukturen for energiforsyningen.
Det vil ikke være samfunnsøkonomisk
lønnsomt å ta i bruk tiltak som fjerner enhver
risiko for at rasjoneringsinngrep fra myndighetene blir nødvendig.
Skulle imidlertid en rasjoneringssituasjon oppstå, må den håndteres
på en tilfredsstillende måte. Det vil heller ikke
være samfunnsøkonomisk lønnsomt å sikre
seg fullstendig mot svært anstrengte kraftsituasjoner.
I slike situasjoner vil man kunne oppleve betydelige prisvariasjoner
som følge av at aktørene tilpasser produksjon
og forbruk til de aktuelle tilsigene.
Departementet viser til at NVE er rasjoneringsmyndighet
i Norge. Rasjonering kan iverksettes når det på grunn
av ekstraordinære forhold er knapphet på elektrisk
energi, og det ut fra allmenne hensyn er påkrevd for å sikre
at energien blir best mulig utnyttet. Statnett SF er det systemansvarlige
nettselskapet i Norge. Foretaket er pålagt å sikre
momentan balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid, og
foreta nettinvesteringer i det sentrale overføringsnettet
når dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
For å ha mulighet til å supplere
markedet med ekstra sikkerhet i en svært anstrengt situasjon,
er det viktig at Statnett har ansvaret for løpende å vurdere
og gjennomføre andre nødvendige tiltak enn nettinvesteringer. Slike
tiltak skal være rettet mot svært anstrengte kraftsituasjoner
og må vurderes på lik linje med nettinvesteringer.
Samfunnsøkonomiske kriterier skal benyttes.
Utformingen av virkemidlene skal skje i nær
kontakt med energimyndighetene, og forslag til tiltak skal forelegges
NVE for godkjenning. Kostnadene for den systemansvarliges
virkemidler skal dekkes innenfor sentralnettets inntektsramme.
Departementet viser til at ulike former for
reservekapasitet i det norske kraftsystemet og energiopsjoner har vært
diskutert som mulige nye virkemidler for å håndtere
svært anstrengte kraftsituasjoner. Etablering av produksjonsreserver
vil bidra til økt sikkerhet i det norske kraftsystemet
ved å redusere risikoen for rasjoneringsinngrep fra myndighetene.
Slike reserver skal kun være tilgjengelig for den systemansvarlige
i en svært anstrengt kraftsituasjon, og vil på denne
måten være utenfor det ordinære markedet.
Reservene vil derfor i de aller fleste år ikke tas i bruk.
Nødvendige og gjennomførbare tillatelser og konsesjoner
etter blant annet energi- og forurensningsloven, er en forutsetning
for at slik reservekapasitet skal kunne være tilgjengelig
for systemansvarlig, og må omsøkes av den systemansvarlige
på ordinær måte. Det er viktig at en
ordning for reservekapasitet utformes i samsvar med Norges forpliktelser
etter EØS-avtalen.
Det er departementets vurdering at bruk av mobil eller
fast reservekapasitet for kraftproduksjon vil kunne være
et hensiktsmessig virkemiddel i en svært anstrengt kraftsituasjon.
Den mest aktuelle reservekapasiteten er gassturbiner. Disse kan
være eid eller leid av den systemansvarlige. Faste turbiner
gir mer sikkerhet for at anleggene vil bidra til en bedret kraftsituasjon straks
det er behov for det, enn anlegg som må leies inn i en
kritisk situasjon.
Departementet mener tiltak om energiopsjoner
er uaktuelt for inneværende vintersesong. Imidlertid er det
for tidlig å trekke endelig konklusjon om opsjoner er et
tiltak som kan oppfylle kravene til en slik ordning.
Det vises i meldingen til at rasjoneringstiltak
vil kunne bli innført gradvis og med varierende grad av markedskonsekvenser.
Opptrapping av tiltak vil skje både med hensyn til geografisk
område og de energivolumer som rasjoneringen omfatter.
Så langt som mulig vil gjeldende markedsløsninger
bli videreført også under rasjonering, men i sin
mest omfattende form vil hele markedet kunne bli ekskludert. NVE
er pålagt å sørge for at det til enhver
tid er utarbeidet planer og prosedyrer for sikker og effektiv varsling
og rapportering om iverksettelse, gjennomføring og opphør
av rasjonering.
Kontrakter, betalingsmåter og måling
er sentralt for hvordan alle grupper av forbrukere reagerer på anstrengte
kraftsituasjoner. Forbrukerne viser økt interesse for omlegging
av sitt el-forbruk og for å redusere energikostnadene.
Det skal legges til rette for at forbrukerne i større grad
skal ha et reelt valg mellom ulike energikilder. Departementet øker
derfor innsatsen for å få til mer hensiktsmessige
kontrakter, bedre regelverk og bruk av ny teknologi for å fremme økt
fleksibilitet hos forbrukerne.
Departementet ønsker å bidra
til å få utviklet nye kontraktstyper blant annet
for husholdningskunder. Særlig interessant er kontrakter
som kan være et alternativ til dagens fastpriskontrakter,
som samtidig kan være gunstige i forhold til å opprettholde
fleksibiliteten i forbruket og motivasjonen til sparing hos den
enkelte.
Toveiskommunikasjon er lite utbredt i Norge,
men flere nettselskaper og andre arbeider med å øke
bruken av toveiskommunikasjon, blant annet som følge av NVEs
arbeid på dette feltet. Departementet ønsker at toveiskommunikasjon
skal tas i bruk i kraftmarkedet, og vil bruke EBLs pågående
prosjekt til å fremskaffe kunnskap om hvordan dette best
bør gjennomføres for blant annet å unngå feilinvesteringer.
Departementet går inn for at det i
en anstrengt kraftsituasjon kan foretas måleravlesninger
og faktureres oftere enn i dag, for eksempel månedlig.
Pålegget vil kunne omfatte både kjøp
av elektrisk energi og nettjenester for alle kunder.
Melingen omtaler virkemidler som kan bidra til å bedre
forbrukernes stilling i en anstrengt kraftsituasjon. Det tar i dag
3 uker fra den første påfølgende mandag å skifte
kraftleverandør. Departementet mener fristen bør
reduseres til 2 uker. NVE arbeider nå videre med spørsmålet
med sikte på å innføre tiltaket.
Departementet går inn for at myndighetene
skal fastsette rammer for hvordan prisfastsettelsen skal være for
leveringspliktige kraftleveranser (ventetariffer).
I dag kan nettselskapet tilby fellesfakturering
overfor kraftleverandørene. Tilbudet må gjelde
alle eller ingen, fordi nettselskapene skal opptre nøytralt.
I praksis er det kraftleverandører med eiermessig tilknytning
til nettselskapet som har fellesfakturering. Departementet har bedt
NVE utrede nærmere et pålegg om felles fakturering
uavhengig av hvilken kraftleverandør kunden har.
Departementet har gått inn for at NVE
skal ta initiativ til at det utarbeides en oversikt over hvilke
oppgaver som ligger under de ulike myndighetenes/organenes
ansvars- og myndighetsområder og hvilke regelverk som kan
komme til anvendelse. Oversikten over reglene bør samles
i et felles oppslagsverk slik at det blir lettere for forbrukerne å orientere
seg om sine rettigheter. For øvrig skal NVE gjøre
generell informasjon vedrørende kraftmarkedet tilgjengelig
for allmennheten.
Det nåværende kraftskattesystemet
for vannkraftproduksjon ble innført fra og med inntektsåret
1997.
Utover skattekostnader er kraftselskapene pålagt konsesjonsbaserte
ordninger som konsesjonsavgifter og levering av konsesjonskraft.
De konsesjonsbaserte ordningene tilgodeser vertskommunene med inntekter fra
vannkraftproduksjonen, delvis som en kompensasjon for naturinngrep
og delvis fordi det har vært ønskelig at vertskommunene
skal ha en andel av verdiskapingen i kommunen. De særskilte
kraftskattereglene og de konsesjonsbaserte ordningene
bidrar i tillegg til at en stor del av grunnrenten tilfaller det offentlige.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2004 la
Regjeringen frem flere forslag til endringer i kraftskattereglene
for å legge bedre til rette for prosjekter som er samfunnsøkonomisk
lønnsomme. For 2005-budsjettet varsler Regjeringen at den
vil vurdere endringer i grunnrenteskatten for at den skal virke
mer nøytralt i forhold til investeringsbeslutninger.
I beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatten
fastsettes bruttoinntekten for året hovedsakelig ved å multiplisere
spotpris og faktisk produksjon time for time. Bruk av spotmarkedspriser
innebærer at grunnrenteskatten virker nøytralt
i forhold til produsentenes vanndisponeringer. I tillegg er det
både prinsipielle og administrative årsaker til
at grunnrenteskatten beregnes slik.
I meldingen omtales et forslag om å innføre
en maksimalpris ved beregning av grunnrenteinntekten i unntakssituasjoner
for å gi produsentene insentiv til å utsette produksjonen,
slik at noe vannbeholdning spares og knapphetssituasjoner motvirkes.
Departementet anser imidlertid dette som et lite treffsikkert virkemiddel.
Det vises i meldingen til at det i Dokument
nr. 8:15 (2002-2003) ble reist krav om at myndighetene burde innføre
krav til vannmagasinene for å regulere mulighetene for
eksport med tanke på å sikre nok ressurser i forhold
til svikt i nedbøren. Etter departementets syn vil et slikt
tiltak bli meget kostbart, med et betydelig tap av produksjon av
fornybar vannkraft. Det er også usikkert om det rettslige
grunnlaget for et slikt tiltak. Departementet legger derfor ikke
fram forslag om å vurdere slike tiltak ytterligere.
Det vises i meldingen til Stortingets vedtak
nr. 552 (2002-2003) om å lage en plan for opprustning av
overføringsnettet med sikte på å redusere
energitapene, og det redegjøres for ulike forhold knyttet
til nettap, hvordan kraftnettet er organisert, hvilke virkemidler
og regulering som myndighetene benytter, samt målsetninger
i forhold til overføringsnettet for kraft.
Departementet anser ikke energitapene i det
norske kraftnettet som unødvendig høye. Energilovens
system knyttet til planlegging og realisering av investeringer i kraftnett
og andre elektriske anlegg er etter departementets vurdering hensiktsmessig.
Krav om kraftsystemutredninger og lokale energiutredninger,
NVEs behandling av konsesjonssøknader for elektriske anlegg,
nettselskapenes økonomiske insentiver gjennom inntektsrammereguleringen,
samt krav om at nettleien skal reflektere tapet i overføringsnettet,
legger etter departementets oppfatning til rette for en samfunnmessig
rasjonell utvikling av overføringsnettet. Departementet
legger til grunn at en gjennom dette tar hensyn til energitapet
på en tilfredsstillende måte. Videre vises det
til at Statnett SF skal gjennomføre sine investeringer
etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Det er imidlertid
fra myndighetenes side viktig å følge nøye
med i utviklingen både av investeringer, nettap og leveringskvalitet
i årene som kommer, for å sikre en samfunnsmessig
rasjonell utvikling av kraftsystemet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Mette Gundersen og Knut Werner Hansen, fra Høyre, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, viser til at Regjeringen i St.meld. nr.
18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. skriver
at elektrisitetsforsyningen har blitt mer sårbar for svikt
i nedbøren, og at det er betydelig risiko for at evnen
til å mestre en svikt i elektrisitetsproduksjonen vil bli
dårligere de nærmeste årene.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, merker seg videre at overføringssystemets
evne til å motvirke en svikt i tilsiget gjennom import
har blitt betydelig svekket.
Flertallet mener derfor at det
er behov for å gjøre betydelige grep for å bedre
den innenlandske kraftforsyningen, og at Norge må ha som
mål minst å være selvforsynt med kraft
i et normalår. I tillegg må vi gjøre oss
mindre sårbare i tørrår for å unngå rasjoneringer
og høye strømpriser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er et mål
for Regjeringen å sikre at det er tilstrekkelig elektrisitet
i markedet til akseptable priser.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
10-punktsliste for en mer robust energiforsyning som er omtalt i
St.meld. nr. 18 (2003-2004) for å nå dette målet.
Disse medlemmer viser til at
mens Norge tidligere var en netto eksportør av elektrisk
kraft, er vi i dag er netto importør av elektrisk kraft
selv i år med normal nedbør. Dette skyldes at
energiforbruket i Norge har økt jevnt gjennom det siste
tiår, mens det ikke har vært tilsvarende økning
i produksjonskapasiteten. Dette har skjedd under skiftende regjeringer. Disse
medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen har gitt flere
konsesjoner til vannkraftutbygging enn det ble gitt til sammen under
alle regjeringene på 1990-tallet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at de konsesjonene til vannkraftutbygginger
Regjeringen har gitt, har hatt støtte av et flertall i
Stortinget og er prosjekter som har vært planlagt i lang
tid. For Sauda-utbyggingen kunne Regjeringen ha fått flertall
i Stortinget for en betydelig større utbygging dersom den
hadde villet det.
Disse medlemmer viser til den
jevne økning man har hatt i strømforbruket de
senere år uten at det har vært en tilsvarende økning
i strømproduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økningen i strømforbruket har skjedd til
tross for utallige advarsler fra Fremskrittspartiet om at det ville
gå galt uten en betydelig økning i produksjonen.
Tilsvarende advarsel er også kommet fra bl.a. NVE, EBL
og Statnett uten at dette har hjulpet. Flere regjeringer og stortingsflertall
har ignorert alle advarsler, og i stedet aktivt grepet inn og hindret økning
i kraftproduksjonen. Denne type "energipolitikk", som disse
medlemmer på det sterkeste tar avstand fra, har
svekket den norske forsyningssikkerheten og drevet strømprisen
oppover.
Når dagens Regjering kan vise til at
deres marginale bidrag til energiforsyningen er større
enn på 1990-tallet, så illustrerer det mer handlingslammelsen
som inntraff på 1990-tallet enn at dagens regjering er
særlig handlekraftig.
Disse medlemmer mener at man
må legge forholdene til rette for ytterligere vannkraftutbygging der
dette ikke har alvorlige konsekvenser for naturen, i tillegg til
opprusting og utvidelser av eksisterende anlegg. Forholdene må også legges
bedre til rette for mini-, mikro- og småkraftverk, da det
også her ligger et betydelig potensiale.
Disse medlemmer vil i tillegg
ta til orde for kraftproduksjon basert på gass, og mener
dette må være det viktigste bidrag til produksjonsøkning
og forsyningssikkerhet i tiden fremover, i tillegg til vannkraften.
Dette ble for øvrig bekreftet i foredrag fra Statkrafts
direktør Bård Mikkelsen på EBLs årskonferanse
der han slo fast at det eneste som monner i den sammenheng er gasskraft. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:62
(2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind
Korsberg og Per Sandberg om en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk
i Norge med samme krav til CO2-håndtering,
som i EU.
Disse medlemmer mener at man
i tillegg til økning i kraftproduksjonen også må forbedre
kraftutvekslingsmekanismene mot utlandet, og sørge for
at Statnett som systemansvarlig sikres de nødvendige virkemidler
for å sikre kraftforsyningen. Det vises for øvrig
til Dokument nr. 8:69 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg
om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen
samt sikre virkemidler til å unngå rasjonering.
Disse medlemmerer
generelt skuffet over meldingen som er en blanding av målsetninger
og ønskedrømmer om hvordan dette skal oppnås. Disse medlemmer mener
Regjeringens 10-punkts plan er mangelfull, og det meste er "gammelt
nytt". I så måte oppfatter disse medlemmer meldingen
som et godt tegn på at Regjeringen ikke har foretatt noen
kritiske endringer av den allerede etablerte "energipolitikken",
til tross for den såkalte strømpriskrisen i 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i forbindelse med strømkrisa vinteren 2002-2003 igjen
ble stor fokus på forsyningssikkerhet. Men denne grunnleggende
analysen mangler i Regjeringens stortingsmelding om forsyningssikkerheten,
og gjør at den er altfor avgrenset og mangler analyse og
brede nok tiltak for å besvare de sentrale energipolitiske
problemstillingene knyttet til vinteren 2002-2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er svært skuffet over at meldingen
ikke tar opp følgende tema som er naturlige, gitt historikken
til norsk energiforvaltning:
– økonomiske
hjelpetiltak som følge av høye strømpriser
– virkningene av energiloven med
hensyn på ressursforvaltning, forbrukere og miljø
– el-avgiften som forbruksregulerende
og energipolitisk virkemiddel
– overtapping på grunn
av strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet
– forsyningssikkerhet med hensyn
på linjebrudd
– ny politikk for energiomlegging
og effektivisering
– bruken av flerårsmagasiner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at forsyningssikkerheten i det norske el-kraftsystemet må forstås
og forbedres med utgangspunkt i at ved innføringen av energiloven
ble mye av den politiske styringen med energimarkedet endret. I
Ot.prp. nr. 43 (1989-1990) s. 53, sa departementet:
"I et markedsbasert omsetningssystem for kraft er
det unødvendig med en oppdekningsplikt for regulering av kraftanskaffelse.
Nødvendig oppdekning vil følge av energiverkenes
forretningsmessige ansvar overfor kundene."
Disse medlemmer viser til at
det på 1980- og 90-tallet var kraftoverskudd, slik at tanken
på energimangel og sikring i tørrår ikke
var så aktuell som i dag. Kraftoverskuddet eksisterte på grunn
av en historisk overutbygging og var samfunnsøkonomisk
svært kostbart og miljømessig kritikkverdig. Dereguleringen førte
til at det ble slutt på overkapasiteten i det norske kraftsystemet
og at det ble færre nye kraftutbygginger. Men energiloven
la ikke til rette for tiltak for å redusere økningen
i kraftforbruket i Norge og for å øke fleksibiliteten
i energisystemet, slik at det kunne bli robust uten å måtte
ha et stort kraftoverskudd. Dette har vært en fundamental
feil ved norsk energipolitikk siden 1990. Disse medlemmer mener
derfor at hensynet til langsiktig forsyningssikkerhet kom i bakleksa
da kraftbransjen ble deregulert.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av forsyningssikkerheten
i det norske kraftsystemet i sin helhet, fra produksjon til sluttbruker.
Denne vurderingen skal inneholde evalueringer av følgende
tema:
– økonomiske
hjelpetiltak som følge av høye strømpriser
– virkningene av energiloven med
hensyn til ressursforvaltning, forbrukere og miljø
– el-avgiften som forbruksregulerende
og energipolitisk virkemiddel
– overtapping på grunn
av strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet
– forsyningssikkerhet med hensyn
på linjebrudd
– ny politikk for energiomlegging
og effektivisering
– bruken av flerårsmagasiner."
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti på denne bakgrunn har utarbeidet
en rekke dokumenter som analyserer og fremmer tiltak for å bedre
forsyningssikkerheten i det norske kraftmarkedet. Dette innebærer
en ny energipolitikk for Norge hvor målet er en energibalanse
med naturen.
Disse medlemmer mener det er
en mer helhetlig tilnærming ikke å snakke om Norges
kraftbalanse, men om energibalanse. Forskjellen er at hvis man snakker om
kraftbalanse, så er det lett å overse at de viktigste tiltakene
i Norge handler om å bli bedre til å bruke riktig
type energi til formålet, at vi må skaffe oss
flere energibein å stå på, og at vi må utnytte
det store potensialet for fornybar energi i Norge. Det vil gi økt
fleksibilitet, mindre prissvingninger på strøm
og mindre press på overføringskapasitet og nye
utbygginger. For eksempel mener disse medlemmer det
er viktig å gjenerobre styringa med strømmarkedet
og inkludere miljøformål i energiloven. Den må revideres
for å legge til rette for at folk og bedrifter velger enøk
og fornybare energiformer. Rammebetingelsene må bli slik
at vannbåren varme og ny fornybar energi gir en bærekraftig
energibruk og lønnsomme arbeidsplasser.
Disse medlemmer er i tillegg
overbevist om at en slik helhetlig energiomlegging vil være
lønnsom og bidra til et bærekraftig energisystem
i tråd med våre internasjonale klimaforpliktelser.
Komiteen viser til at Norge er
en energinasjon og et land som fra naturens side er rikt på naturressurser.
Komiteen viser til at så godt
som all norsk kraftproduksjon og om lag halvparten av nordisk kraftproduksjon
er basert på vannkraft.
Komiteen viser til at dette gjør
hele den nordiske kraftforsyningen sårbar når
det er lite nedbør.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det i Norden vinteren 2002/2003, i tillegg til økt
import fra Russland, Tyskland og Polen, ble startet opp blant annet flere
kullkraftverk og oljekondenskraftverk for å kompensere
for svikt i vannkraftproduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at i tillegg til at dette miljømessig er en svært
dårlig løsning, fastsettes prisen i markedet ut
fra produksjonskostnadene i slike kraftverk. Dette bidro derfor
til at strømprisene i det nordiske markedet økte betydelig
vinteren 2002/2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at den økte importen
og utnyttelsen av produksjonskapasitet i Norden bidro til lavere
strømpriser i det nordiske markedet enn vi ellers ville
ha hatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at Norge minst må være
selvforsynt med elektrisk kraft i et normalår, og bli mindre
sårbare i år med mindre nedbør slik at
vi unngår rasjoneringer og så høye strømpriser
som oppsto vinteren 2002-2003.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at den norske produksjonen av kraft i et normalår er på om
lag 119 TWh, importen er på 5-7 TWh. Dette tilsvarer et
strømforbruk i Norge på om lag 125 TWh i et normalår. Dette flertallet viser
til økningen i strømforbruket i Norge med om lag
1,2 pst. pr. år i perioden 1992-2002. Økningen
i produksjonen har vært betydelig mindre. Dette har gjort
oss avhengig av å importere kraft i normal- og i tørrår.
Men også i Norden for øvrig har forbruket økt betydelig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser også til at strømforbruket
i Norge fra februar 2003 til 2004 har økt med 8,8 pst. Disse
medlemmer mener at, på tross av forbruksreduserende
tiltak som må settes i verk, vil strømforbruket øke
i årene fremover. Disse medlemmer har merket
seg at selv om Regjeringen i St.meld. nr. 18 (2003-2004) forventer
vekst i forbruket, har den ikke prognoser over hvordan utviklingen
i kraftforbruket vil utvikle seg fremover, og at den heller ikke
på spørsmål fra disse medlemmer har lagt
frem slik en slik prognose. Disse medlemmer mener
det er uheldig at Regjeringen ikke har kunnet legge frem slike prognoser,
da slike er en viktig forutsetning for å legge premissene
for en robust og sikker kraftforsyning. Disse medlemmer må derfor
vise til fremskrivinger gjort av andre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at NVE estimerer kraftforbruket i
2015 til om lag 142 TWh. I NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen
mot 2020, viser alle de fire ulike fremskrivingene vekst i kraft
i forbruket. NordEl stipulerer det norske underskuddet i et normalår
til om lag 10 TWh i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
igjen påpeke den politiske handlingslammelse som har medført
at forholdet mellom tilbud og etterspørsel på kraft
blir forverret for hvert år, og at dette medfører
at vi må hente inn store kraftmengder fra andre land, kraft
som ofte er produsert i sterkt forurensende kullkraft- eller kjernekraftverk. Regjeringens
"tiltak" i stortingsmeldingen vil ikke på noen måte
løse disse utfordringer, og disse medlemmer mener
det må helt andre og langt mer offensive tiltak for å sikre
kraftbalanse, effekt og forsyning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en forutsetning for sikker strømforsyning er at forbruket
ikke øker mer enn det produksjonssystemet kan ta unna.
Det er rimelig å forvente at det innenlandske forbruket
vil fortsette å øke, dersom det ikke satses sterkere
på energisparing og energiomlegging enn det Regjeringa
legger opp til.
Disse medlemmer vil vise til
at Norge til nå statistisk sett ikke har et underskudd
på kraft i et år med normal nedbør. Norge
eksporterer i gjennomsnitt mer strøm enn vi kjøper
fra utlandet. Eksempelvis hadde Norge i 2002 en nettoeksport på 9,7
TWh.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er enig med Regjeringen i at det er grunn til å regne
med fortsatt vekst i forbruket av elektrisitet de nærmeste årene. Veksten
i inntekter og forbruk, utviklingen i den kraftforedlende industrien,
prisutvikling på strøm, nye petroleumsanlegg på land,
og om vi får utviklet teknologi for å levere strøm
fra land til plattformer på sokkelen og eventuell elektrifisering
av norsk kontinentalsokkel, vil være viktige faktorer.
Komiteen mener at
Stortinget og Regjeringen må ta høyde for at vi
klarer å opprettholde aktiviteten i den kraftforedlende
industrien, og ikke satse på at kraftbalansen blir bedret
av at det vil bli nedlegginger i denne industrien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener i tillegg
at hvor mange tiltak som kan settes inn for å dempe veksten
i forbruket, vil være avgjørende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at norsk kraftforedlende industri
er helt i verdenstoppen både med hensyn til miljø og
energieffektivitet. Det er avgjørende at denne type industri
får rammevilkår som gjør den i stand
til å konkurrere i et internasjonalt marked. Tilgang på kraft
til konkurransedyktige priser er i tillegg til harmoniserte rammebetingelser
med de land vi konkurrerer med, de viktigste virkemidler for å få dette
til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet tar på det sterkeste avstand
fra forsøk på utfasing av denne type industri, for å frigjøre
kraft til alminnelig forsyning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at økt satsing på energisparing
og energiomlegging, samt en omlegging av strukturen i forbrukermarkedet
for elektrisitet vil kunne redusere norske privatforbrukeres sårbarhet
overfor prissvingninger på kraftbørsen. I tillegg
vil en slik endring av strukturen i forbrukermarkedet kunne føre
til at norske produsenters magasintapping tar større hensyn
til forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Disse
medlemmer viser for øvrig til forslag fremmet i
Dokument nr. 8:65 (2003-2004).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg Regjeringens beskrivelse og vurdering av situasjonen 2002-2003,
som viser at kraftforsyningen i Norge og Norden ikke er tilfredsstillende,
og at den nordiske kraftforsyningen er svært sårbar
for svikt i nedbøren.
Flertallet viser til at knappheten
på vannkraft førte til oppstart av sterkt forurensende
kullkraftverk og oljekondensverk i Sverige og Danmark med svært høye
produksjonskostnader, samt til økt import til det nordiske
markedet. Flertallet viser i denne sammenheng til
tabell 4.2 i St.meld. nr. 18 (2003-2004) Produksjon, forbruk og
handel i Norden 1. oktober-1. april. De høye strømprisene
førte til en vanskelig situasjon for mange.
Komiteen viser til
at husholdningene fikk økt sine strømutgifter
betydelig og mange fikk problemer med å betale strømregningene. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 18 (2003-2004) skriver:
"husholdningene i de laveste inntektsgruppene har minst
mulighet for å tilpasse seg økte kraftpriser ved
en overgang til andre energibærere. Denne gruppen har i minst
grad tilgang på annet oppvarmingsutstyr".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener dette viser at høye strømutgifter
rammer de med lavest inntekt mest, og at Regjeringen ikke tok situasjonen
som oppsto vinteren 2002/2003 nok på alvor. Olje-
og energiminister Einar Steensnæs avviste i Stortinget
16. oktober 2002 at strømprisene ville øke opp
mot 30 pst., slik flere da spådde. Denne antagelsen viste
seg å slå fullstendig feil og strømprisene
ble i perioder det doble.
Flertallet mener også at
Regjeringen for sent la frem avbøtende tiltak for å hjelpe
de med størst problemer med å håndtere
de økte strømprisene, og viser til at et flertall
på Stortinget gikk inn for å utbetale et engangsbeløp
over bostøtteordningen på 2 500 kroner. Flertallet mener
heller ikke at en henvisning til sosialkontorene slik Regjeringen
la opp til, er en tilfredsstillende løsning for de som
ikke klarer å betale strømregninga.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de strakstiltakene
som ble vedtatt for å avhjelpe de akutte problemene som
en god del forbrukere fikk som følge av de store svingningene i
strømprisen vinteren 2003:
– 2 500
kroner i støtte gjennom bostøtta.
– Støtte til installasjon
av varmepumper, pelletskaminer og strømstyringssystemer.
– Garantiordning for utbygging
av vannbåren varme ble vurdert.
– Nedsetting av et utvalg som
skulle vurdere differensiert el-avgift.
– Norges vassdrags- og energidirektorat
gikk ut med en bredt anlagt informasjons- og rådgivningskampanje
for å hjelpe publikum med fornuftige energisparetiltak.
– Det ble sendt rundskriv til
namsmennene hvor det ble presisert at personer under gjeldsordning
som får store ekstrakostnader, kan få fastsatt økte
livsoppholdssatser.
– Det ble holdt nær kontakt
med energiselskapene for å oppmuntre til at de skulle tilby
sine strømkunder en fornuftig oppdeling av strømregningen og
fleksible løsninger for kunder som får problemer
med betalingen.
– Økt satsing på toveiskommunikasjon
i strømnettet ble behandlet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti vinteren 2002-2003 fikk flertall
for mange av sine tiltak for energiomlegging. Blant annet for å støtte
alle husstander som ville investere i varmepumper og pelletskaminer.
Ordningen var en suksess. Dessverre forsvant ordningen, som snø for
sol, med våren. Dessverre preger denne lite langsiktige,
kriseorienterte holdningen flere områder av Regjeringens
politikk for aktiv energiomlegging. Disse medlemmer mener
dette er kortsiktig og feil og mener tvert imot at blant annet en
ny, bredere og langsiktig støtteordning bør prioriteres.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2003-2004) hvor dette ble anerkjent:
"Flertallet har merket seg at det åpenbart
er interesse for energiøkonomisering og omlegging blant
norske boligeiere. Flertallet viser i denne sammenheng til den massive
interessen for den tidsbegrensede ordningen med investeringsstøtte
til varmepumper, pelletskaminer og energistyring for private husholdninger
hvor over 50 000 søknader om opp til 20 pst. investeringsstøtte
(maksimum 5 000 kroner) ble levert til ENOVA."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet påpeker at det er et stort behov
for å tilrettelegge for økt bruk av energiplanlegging
og overgang til fleksible energisystemer i kommunene. Dette vil
kreve økte ressurser til kommunal energiomlegging og økte
andeler infrastruktur for fornybar energi. I tillegg vil disse
medlemmer endre plan- og bygningsloven slik at kommuner
kan stille krav til enøk, vannbåren varme og klimaregnskap i
byggeprosjekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at næringslivet etter vinteren 2002/2003 fikk
betydelige økte utgifter og fikk svekket sin konkurranseevne
ytterligere. Situasjonen førte også til at deler
av den kraftforedlende industri stengte ned sin produksjon, permitterte
ansatte, og solgte kraften i stedet. Nedgangen i denne produksjonen
bidro til at situasjonen i kraftforsyningen ble mindre alvorlig
enn den ellers kunne blitt.
Komiteen mener at man ikke kan
basere seg på at kraftforedlende industri stenges ned over
lengre perioder for å håndtere en svak kraftbalanse.
Samtidig er det viktig med fleksibilitet i forbruket i anstrengte kraftsituasjoner.
Komiteen viser også til
at internasjonale konjunkturer bidro til at det var lavere produksjon
i industrien i denne perioden, og at forbruket av kraft derfor var forholdsvis
lite, og at dette også bidro til å gjøre
situasjonen bedre enn hva den ellers kunne ha blitt. Komiteen viser
til at konjunkturene nå er endret og at produksjonen og
kraftforbruket i industrien nå er sterkt økende.
Komiteen har merket seg at strømforbruket
ble redusert vinteren 2002/2003, men at det ikke førte
til en reduksjon i det totale energiforbruket. En reduksjon i elektrisitetsforbruket
førte blant annet til økt forbruk av fyringsolje. Komiteen viser
til at strømforbruket nå er på vei opp
igjen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiviser
i tillegg til at høye kraftpriser gjør det lønnsomt
for industrien å redusere forbruket i gitte situasjoner.
Disse medlemmer vil understreke
at det nordiske kraftmarkedet viste seg å fungere tilfredsstillende. Tilsigssvikten
satte markedet på en hard prøve, men kraftmarkedet
bidro til at Norge kom ut av vinteren 2002/2003 uten svikt
i kraftforsyningen. Kraftsystemet greide oppdekningen
etter en usedvanlig tørr høst, selv om husholdninger
og næringslivet opplevde svært høye priser
i en periode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at St.meld. nr. 18 (2003-2004)
er utarbeidet på bakgrunn av knapphetssituasjonen som oppstod
høsten 2002 og vinteren 2003. Sammenfallet av nedbørsfattig
og kald høst og rask nedtapping av vannmagasinene, skapte
en vanskelig forsyningssituasjon. Prisen på elektrisk kraft steg
i løpet av høsten og vinteren kraftig, noe som
rammet alle uten fastprisavtale (det vil i hovedsak si vanlige forbrukere) økonomisk.
Man fikk også illustrert hvordan kunder rammes når
en kraftleverandør stanser virksomheten og kunden havner
på ventetariff.
Disse medlemmer vil vise til
at meldingen legger vekt på at markedet fungerte godt i
denne situasjonen, knappheten skyldtes manglende utbygging og klimatiske
forhold. Både energiloven, regulerings-myndighetene
og selskapene frikjennes for mulig medansvar. Disse medlemmer vil
i denne sammenhengen peke på at man for året 2002
hadde et betydelig produksjonsoverskudd. Den raske og vedvarende
nedtappingen av magasinene kan ikke tilskrives kun flomfare og manglende
kunnskaper om været, all den stund nettoeksporten fortsatte
til like før nyttår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
på det sterkeste avstand fra den "energipolitikk" som er
blitt ført gjennom de senere år, og som har medført
mangel på kraft og kraftig prisøkning. Denne "politikk"
fikk vi for alvor oppleve konsekvensene av i fjor vinter, der forsyningen
var nær ved å bryte sammen, og strømprisene
tvang mange til å gå den tunge veien til sosialkontoret,
der bare de færreste fikk hjelp. Økningen i strømprisen
medførte at den norske stat også fikk kraftig økning
i sine inntekter som følge av økte momsinntekter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
i nysalderingen av statsbudsjettet der Regjeringen fikk de nødvendige
fullmakter til å tilbakeføre disse ekstrainntekter,
men som ble nedstemt av de øvrige partier. Videre vil disse
medlemmer vise til Dokument nr. 8:44 (2002-2003) fra Fremskrittspartiet om å fjerne
el-avgift og moms på elektrisitet i perioden 1. januar
til 30. april 2003. Alle øvrige partier nektet å ta
dette opp til behandling i Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
kraftforedlende industri bidro sterkt til at forsyningen ikke brøt
sammen sist vinter. Dette skyldes både oppfordring og selvfølgelig
at det var mer lønnsomt å selge kraften i markedet
enn å bruke den i produksjonen. Det må etter disse
medlemmers mening satses betydelig på utbygging
av kraftproduksjon/effekt, slik at vi unngår lignende
situasjoner i fremtiden.
Komiteen har merket
seg Regjeringens tipunktsliste med tiltak for å redusere
sårbarheten for svikt i nedbøren.
Komiteen har merket seg at på flere
av punktene viser Regjeringen til at den vil komme tilbake til Stortinget
med nærmere konkretiseringer og forslag. Gjennomføringen
av tiltakene som er nevnt i St.meld. nr. 18 (2003-2004) er derfor
avhengig av hva Regjeringen vil foreslå på et
senere tidspunkt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
støtter tiltakene i Regjeringens tipunktsliste.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener imidlertid at tiltakene langt fra
er tilstrekkelige. Dette flertallet vil også understreke
at flere av tiltakene burde være mer konkrete og forpliktende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet mener det må flere tiltak
til for å tette det stadig økende gapet mellom
det vi produserer innenlands og det vi bruker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers
merknader og forslag i denne innstillingen, som i langt større
grad vil bidra til å bedre kraftsituasjonen enn hva Regjeringen
legger opp til i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens energipolitikk
tar sikte på å fremme verdiskaping og baserer
seg på målet om en bærekraftig utvikling. Energien
skal fremskaffes på en effektiv og miljøvennlig
måte, og energiforsyningen skal være sikker. Regjeringen
har allerede gjennomført tiltak som bidrar til å bedre
forsyningssikkerheten, og det er vist til disse i stortingsmeldingen.
Disse medlemmer viser til at
den fremlagte tipunktslisten som er presentert i meldingen er en videreføring
av denne innsatsen. Denne listen består dels av tiltak
for en mer robust kraftforsyning og dels av tiltak for å mestre
framtidige situasjoner med svikt i tilsiget. Noen av tiltakene er
rettet mot å få til mer investeringer, mens andre
tiltak er rettet mot å få markeder, reguleringer
og kontrakter til å virke bedre i anstrengte kraftsituasjoner.
Det er lagt vekt på å styrke forbrukernes stilling
i kraftmarkedet. Disse medlemmer vil særlig
peke på:
– styrket
innsats for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
– forbedrede reguleringer og plantiltak
i energiomleggingen
– økt innsats for å modernisere
og oppruste vannkraftanleggene, samt tiltak som gjør det
enklere å bygge ut et betydelig antall mikro-, mini- og småkraftverk
– etablering av et felles norsk/svensk
grønt sertifikatmarked
– økt bruk av naturgass
på en miljøvennlig måte
– styrking av det nordiske el-samarbeidet
– sikring av en fortsatt effektiv
konkurranse i kraftmarkedet
– klargjøre ansvaret
til rasjoneringsmyndigheten og den systemansvarlige i svært
anstrengte kraftsituasjoner
– legge til rette for økt
forbrukerfleksibilitet
– bedre forbrukernes stilling
i kraftmarkedet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
vanskelig se at Regjeringen har skjønt hvor alvorlig situasjonen
har vært og er mht. forsyningssikkerhet. Til tross for
den situasjonen vi hadde sist vinter, og som ble utløst
av to tørre høstmåneder, er de tiltak
som Regjeringen legger opp til langt fra tilstrekkelige. Et eksempel
er satsingen på kraftproduksjon basert på vindmøller.
Strømproduksjon fra vindmøller er svært
ustabil og i stor skala vil den skape store utfordringer for systemoperatør,
både driftsmessig og økonomisk. F.eks. vil de
planlagte vindmølleparkene i Finnmark medføre
investeringer i milliardklassen i nytt linjenett. Dagens vindemølle-teknologi
krever også økonomiske støtteordninger
for å vise lønnsomhet. Vindmøller er
heller ikke uten konflikter i lokalmiljøene, blant annet
fordi de etter manges mening er visuell forsøpling.
Satsingen på vindkraft er derfor etter disse
medlemmers mening svært lite gjennomtenkt. Det
vises for øvrig til Dokument nr. 8:70 (2003-2004) Forslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg
om å lage en samlet plan for eventuell bygging av vindkraftanlegg
i Norge.
Disse medlemmervil
heller legge forholdene til rette for kraftproduksjon basert på gass.
Det vises i den forbindelse til Dokument nr. 8:62 (2003-2004) Forslag fra
stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg
og Per Sandberg om en tiltaksplan for bygging av gasskraftverk i
Norge med samme krav til CO2-håndtering som i EU. I tillegg
må det også tillates noe mer vannkraftutbygging
der dette ikke har alvorlige konsekvenser for naturen, samt legges
til rette for opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk.
Det må også legges til rette for små-,
mini- og mikrokraftverk, og disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:71 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg
om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon,
samt Innst. S. nr. 277 (2002-2003), der Stortinget sluttet seg til
noe av denne satsingen.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en utredning og sammenligning av rammevilkårene for bygging
og drift av gasskraftverk i landene innen EØS-området. Utredningen
skal blant annet fokusere på relevante miljøkrav,
prisnivå på råstoff og tilgjengelige økonomiske
insentiver. Utredningen fremlegges i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det bør arbeides med å utforme
byggforskriftene på en slik måte at det blir mer
regningssvarende å investere i ENØK og i anlegg
for fornybar energi. Bedre isolering har vist seg å være
ett av de beste ENØK-tiltakene i bolighus. Det vises til
prosjekter der det har vært mulig å halvere energibehovet
til oppvarming. Det er dyrere å bygge et hus med for eksempel
ekstra god isolering, vannbåren varme eller anlegg for
solvarme, men både de privatøkonomiske og de samfunnsmessige
gevinstene blir store på lengre sikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
er enig i at gevinsten ved ENØK-tiltak i bygg er store. Flertallet viser
til at Regjeringen har nedsatt et bygningslovutvalg som skal levere
sin innstilling sommeren 2005. Flertallet viser videre til
at i mandatet til utvalget heter det:
"Utvalget bør vurdere i hvilken grad klare
miljøkrav skal inntas i plan- og bygningsloven. Utvalgets
oppgave blir i så fall å vurdere selve lovkravet,
mens de konkrete valg av løsninger hører inn under
et forskriftsarbeid. Dette forutsetter en avklaring i forhold til andre
myndigheter og annet regelverk."
Flertallet mener det vil være
riktig å avvente eventuelle endrede krav i plan- og bygningslovgivningen
til utvalget har levert sin innstilling, slik at endringer kan sees
i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at 6 av 10 nordmenn er for flere
vindmølleparker langs norskekysten (Nationen 13. april
2004). Enda flere (3 av 4) vil at det skal brukes mer penger på å utvikle
alternative energikilder generelt. I den landsomfattende målingen
Norsk Gallup har gjennomført for Norges landbrukshøgskole,
støtter 60 pst. utbygging av vindkraft i lite konfliktfylte
områder langs kysten. Det er ti ganger så mange
som de som mener vi skal bygge forurensende gasskraftverk. Den samme
undersøkelsen viser nemlig at bare 6 pst. er for utbygging
av de forurensende gasskraftverkene det er gitt tillatelse til å bygge
i Norge, som vil slippe ut klimagasser. Hvis gasskraft kan bygges
uten utslipp av drivhusgasser, er 46 pst. for.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
dette er en stor støtte til grunnideene og retningen i
Sosialistisk Venstrepartis energipolitikk, som kan sikre miljøvennlig
lys og varme til folk og elektrisitet til industrien, til forutsigbare
og stabile priser.
Disse medlemmer mener det er
et blindspor å kreve subsidier til gasskraft når
Norge innen 2010 kan ha en komfortabel energibalanse ved å utløse
det lønnsomme energieffektiviseringspotensialet i industri og
bygninger, og ved å stoppe veksten i elektrisitetsforbruket
ved å bruke mindre elektrisitet til oppvarming, og å bygge
og produsere energieffektivt. Disse medlemmer minner
om at Norge blir store på ny fornybar energiproduksjon
og således får flere lønnsomme bein å stå på som
energistormakt.
Disse medlemmer mener at 20 nye
TWh er med målrettet politikk lett tilgjengelig innen 2010
og at det vil skape enormt mange flere arbeidsplasser, enn de få og
ulønnsomme arbeidsplassene som de upopulære gasskraftverkene
ville gitt.
Disse medlemmer mener at en omforent
energipolitikk langs disse linjene vil være en direkte
og konsekvent oppfølging av forlikene mellom Sosialistisk
Venstreparti og regjeringspartiene om klimapolitikk og i gassmeldinga,
hvor et pliktig marked for grønne energisertifikater og
en utredning av en garantiordning for vannbåren varme ble
vedtatt. Norge kan på denne måten komme i energibalanse
og unngå å bygge forurensende gasskraftverk. På denne
måten kan Norge bli netto eksportør av grønn
vann- og vindkraft og tjene gode penger på det, samtidig
som vi bidrar til å redusere bruken av atom- og kullkraft
i våre naboland.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen vil legge opp til en ny ordning for å stimulere
til investeringer i infrastruktur for fjernvarme, og at denne ordningen skal
bidra til utbygging av infrastruktur tilsvarende 4 TWh vannbåren
varme pr. år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
har fjernet el-avgiften for næringslivet, og at dette har
skapt stor usikkerhet i varmebransjen. Flere prosjekter er nå stoppet
opp, eller lagt på is. Flertallet har merket seg
at Regjeringen nå er kommet med et forslag til en ny modell
for av el-avgiften for næringslivet, og vil understreke
at det nå må legges opp slik at den bidrar til økt
utbygging av vannbåren varme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det fra varmebransjen er et sterkt ønske om at det opprettes
en garantiordning for utbygging av vannbåren varme, og
at Stortinget i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen (St.meld.
nr. 9 (2002-2003)) ba Regjeringen vurdere opprettelsen av en slik
garantiordning. Regjeringen har i St.prp. nr. 1 (2003-2004) avvist
dette med bakgrunn i administrative konsekvenser. Disse medlemmer mener
derimot at en slik garantiordning vil være et viktig virkemiddel
for økt utbygging av vannbåren varme og mener
at fordelene vil være større enn ulempene. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen opprette en slik garantiordning.
Disse medlemmer viser til arbeidet
med etablering av et grønt sertifikatmarked, og mener det
kan være et løft for den videre utbyggingen av
vannbåren varme om denne energiformen blir en del av dette
markedet, når den er basert på fornybar energi.
Disse medlemmer viser også til
at det i dag er krav til at alle statlige bygg på over
1 000 m2 skal ha vannbåren varme. Disse
medlemmer mener det må stilles krav til dette i
alle nye bygg over 1 000 m2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er positiv til bruk av vannbåren
varme, men disse medlemmer mener at også andre
løsninger vil kunne være gode løsninger
for å sikre god energieffektivisering og miljøgevinster. Disse
medlemmer er opptatt av å finne gode løsninger
for energieffektivitet som også kan oppnå gode miljøgevinster.
Når det gjelder spørsmålet
om å bruke grønt sertifikatmarked for å støtte
varmeproduksjon, legger disse medlemmer utredningene
i St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. (Gassmeldingen),
til grunn. Her er det lagt vekt på at:
"… et sertifikatmarked som omfatter varme
ikke vil være forenlig med et fremtidig internasjonalt
sertifikatmarked for fornybar el i Europa."
Disse medlemmer legger vekt på at
Stortinget ved behandlingen av Gassmeldingen ba "Regjeringen ta
initiativ til - fortrinnsvis - et felles norsk-svensk sertifikatmarked
som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked,
jf. anmodningsvedtak VII i Innst. S. nr. 167 (2002-2003).
Disse medlemmer viser også til
at et sertifikatmarked som støtteform for varme vil være
mindre effektivt enn for elektrisitet. I forbindelse med Gassmeldingen
ble dette spørsmålet utredet. Departementet har
fremhevet at:
"(…) varmemarkedet er vesentlig mer sammensatt enn
elektrisitetsmarkedet. Det vil være betydelige måle-
og kontrollproblemer knyttet til en sertifikatordning for varme.
(…) Utredningene konkluderer med at måle- og kontrollproblemene
i varmemarkedet kan håndteres ved å ta i bruk
sjablonmessige løsninger. Slike løsninger kan
imidlertid føre til at en mister viktige effektivitetsgevinster
ved et sertifikatmarked."
Disse medlemmer er enig i at
Norge bør ta del i et internasjonalt sertifikatmarked.
Et internasjonalt marked vil være best egnet til å dra
ut fordelene ved å ta i bruk et sertifikatmarked for å stimulere
til økt energiproduksjon.
Disse medlemmer legger også vekt
på at Enova SF, som startet sin virksomhet så sent
som sommeren 2002, fortsatt skal spille en sentral rolle i satsingen
på fornybar varmeproduksjon. Støtteordninger for
ulike oppvarmingsløsninger basert på ulike teknologier
og energikilder krever individuelle vurderinger av de enkelte prosjekter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 varslet innføringen
av et nytt system for el-avgiften for å dempe økningen
i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder
og vannbåren varme. Dette vil bidra til å styrke
arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energiproduksjon
og energibruk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en svakt
utbygd infrastruktur for varmedistribusjon er et betydelig hinder
for å kunne ta i bruk og veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder
som bioenergi, avfall, spillvarme og varmepumper. Flertallet mener
at det er nødvendig med en egen satsing på utbygging
av infrastruktur for varmedistribusjon, og viser til målet
om å øke fjernvarmekapasiteten med 4 TWh/år
innen 2010.
Flertallet viser også til
at en egen satsing på utbygging av fjernvarmerør
er et viktig supplement til Enovas satsing for å nå målet
om 4 TWh/år vannbåren varme basert på nye
fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper innen 2010.
Komiteen mener bruk av biobrensel
har mange miljømessige fortrinn. Biobrenslene er fornybare
så lenge uttaket ikke overstiger tilveksten av biomasse,
og er en CO2-nøytral energikilde
og ikke bidrar til farlige klimaendringer. Næringsstoffene
som frigjøres ved bruk av biobrensel kan resirkuleres til
naturen. Bruk av lokalt biobrensel innebærer mindre transportbehov
enn fossile brensler. Produksjon av biobrensel i jordbruket reduserer
også nedleggingen av dyrka mark og bidrar til å holde
kulturlandskapet åpent.
Komiteen vil videre vise til
de store mulighetene som ligger i å bruke biomasse til
oppvarming, og at det må være et mål å ta
en langt større del av denne i bruk til energiformål.
Dette vil bidra til mer miljøvennlig energiproduksjon,
og skape mange nye arbeidsplasser, spesielt i distriktene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at effektiv
utnyttelse av biobrensel er en viktig forutsetning for å oppnå en miljøvennlig
omlegging av energiforsyningen, der økt bruk av miljøvennlig
varme til erstatning for elektrisk oppvarming står sentralt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må utarbeides
en mer offensiv handlingsplan for trinnvis konvertering av oppvarming
fra oljekjeler til oppvarming med mindre forurensende energikilder.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:46 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Karin
Andersen, Ingvild Vaggen Malvik, Kjetil Bjørklund
og Heidi Sørensen om tiltak for 4 000 nye arbeidsplasser
gjennom økt satsing på bioenergi, og mener forslagene
som reises i dokumentet vil bidra til økt bruk av biobrensel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at forskning
på bioenergi er en viktig forutsetning for økt
bruk, og vil derfor prioritere forskning innenfor denne energiformen. Flertallet viser
til at det flere steder i landet finnes dyktige og kompetente miljøer
innen dette fagfeltet - spesielt innenfor råstoff og ressurser,
avfallsforbrenning og generell bioenergiforbrenning. Dette potensialet
må omsettes i anvendt forskning og utvikling, og på denne
måte bidra til økt verdiskapning innen området.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har som
mål å øke tilgangen på biobrensel
slik at målene knyttet til miljøvennlig oppvarming
kan nås. Disse medlemmer mener videre at
satsingen på bioenergi blir vel ivaretatt i de overordnede
strategiene som gjelder for energiomleggingen og næringsutviklingen innen
jord- og skogbrukssektoren.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004) la fram
en strategi for konvertering av oljefyring, og at komiteen i den
forbindelse ikke hadde noen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil foreslå:
"1. Stortinget
ber Regjeringen forskriftsfeste at alle nye bygg over 1000 m2 skal
bygges ut med vannbåren varme. I dag gjelder dette kun
statlige bygg.
2. Stortinget ber Regjeringen innføre
en statlig lånegarantiordning for bygging av infrastruktur
for vannbåren varme så raskt som mulig.
3. Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en mer offensiv handlingsplan enn det Regjeringen har lagt fram
for trinnvis konvertering av oppvarming med oljekjeler til oppvarming
med nye fornybare energikilder.
4. Stortinget ber Regjeringen legge fram
en handlingsplan for industrialisering av bioenergi i Norge.
5. Stortinget ber Regjeringen implementere
EUs rådsdirektiv 2003/30/ef og sette
i verk en opptrappingsplan for bruk av biodrivstoff.
6. Stortinget ber Regjeringen utvide Den
Norske Stats Husbanks støtteordninger for installering
av vann- og luftbåren varme."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norge bør sette seg som mål å øke
bioenergiforbruket med 10 TWh innen 2010. Bioenergi er fra 1998
den største fornybare energikilde i Norden med en årlig
varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Sverige alene
bruker 90 TWh bioenergi i året, og Danmark som har svært
små skogressurser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruket
av bioenergi er på 15 TWh. Det er realistisk nesten å tredoble
bruken av energi basert på biomasse her i landet.
Disse medlemmer viser til at
landbruksminister Sponheim sier at "økt bruk av bioenergi
kan skape 6 000-8 000 nye arbeidsplasser i distriktene" (jf. landbruksminister
Sponheim, 1. april 2004). Hele 70 pst. av det norske oppvarmingsbehovet
i dag blir dekket med elektrisitet, så hvis mange går
over til bioenergi vil det frigjøre store mengder elektrisitet,
redusere følsomheten for svingninger i strømprisen
og attpåtil være bra for klimapolitikken.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om å sette
av 10 mill. kroner til kompetanseutvikling omkring bioenergi i Revidert
nasjonalbudsjett, i form av for eksempel støtte til NoBio,
ENOVA, Innovasjon Norge og prosjekter som Energigården
og Grønn varme og andre som arbeider for økt bruk
av bioenergi."
"Stortinget ber Regjeringen innføre
støtteordninger som gjør folk mindre avhengig
av strøm til oppvarming, lik de som er innført
i Sverige. Oppvarming ved hjelp av vannbåren varme, bioenergi,
solenergi og varmepumper må kvalifisere til støtteordninger
når disse fortrenger oppvarming ved hjelp av strøm
eller fossil oppvarming."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at tiden for nye
store vannkraftutbygginger er forbi, og viser i denne sammenheng
til Innst. S. nr. 263 (2000-2001) der flertallet uttaler:
"Flertallet mener at hensynet til kommende generasjoners
naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging,
og at vi lar de fleste vassdrag som står igjen forbli urørt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
om at Fremskrittspartiet ikke støttet denne flertallsinnstillingen,
men tok til orde for ytterligere vannkraftutbygging der dette ikke
medførte alvorlige inngrep i naturen. Til tross for utallige
advarsler fra den fremste ekspertise vi har på området,
valgte Stortingets flertall å følge daværende
statsminister Jens Stoltenbergs utsagn i nyttårstalen om
at tiden for vannkraftutbygginger var over. Bremsene var imidlertid
satt på tidligere. Øvre Otta-utbyggingen er et
eksempel på dette, der Arbeiderpartiet sørget
for en halvering av utbyggingen. Saltfjellet/Svartisen-utbyggingen
ble også etter dette avslått i sin helhet, og
Sauda-utbyggingen ble halvert. Fremskrittspartiet sto helt alene
om å støtte disse prosjekter i sin helhet.
Disse medlemmer viser til de
mange signaler fra bl.a. NVE og Statnett om at gapet mellom tilbud
og etterspørsel på kraft stadig øker. Disse
medlemmer viser også til at representanter fra
Fremskrittspartiet ved gjentatte anledninger har kommet med lignende
advarsler gjennom mange år uten at dette er blitt tatt
alvorlig. Den situasjonen vi hadde sist vinter, med en eksplosjonsartet
utvikling i strømprisen samt fare for utkobling og rasjonering,
må derfor ikke ha kommet som noen overraskelse. Mange år
med jevn økning i strømforbruket uten at strømproduksjonen
er øket tilsvarende, gjør at situasjonen blir
forverret for hvert år, og Regjeringens "tiltak" i meldingen
vil ikke på noen måte bedre situasjonen.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at innsatsen
for å modernisere, oppruste og utvide eksisterende vannkraftverk
må økes, men viser til at det fra rene opprustingsprosjekter
vil tilgangen på ny kraft være forholdsvis liten,
om lag 1 TWh. Det er først ved utvidelse at kraftpotensialet
bidrar i vesentlig grad.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen legger opp til en endring av industrikonsesjonsloven
som vil medføre at grensen for konsesjonsplikt vil være
om lag 5 MW.
For øvrig viser komiteen til
de respektive partienes merknader ved behandling av Ot.prp. nr.
54 (2003-2004) - om endringer i lov om erverv av vannfall, bergverk
og annen fast eiendom mv. og lov om vassdragsreguleringer.
Komiteen har merket seg den økende
interessen det er fra flere hold, blant annet grunneiere, om å bygge mikro-,
mini- og småkraftverk og mener at slike kraftverk kan være
et viktig bidrag i kraftforsyningen. Slike kraftverk kan også gi
inntekter til grunneiere og bidra til bosetningen i distriktene.
I flere tilfeller kan slike kraftverk kreve store investeringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil be Regjeringen
vurdere å forenkle saksbehandlingsrutinene for mini- og mikrokraftverk
ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet mener det er et behov for enklere
og raskere saksbehandling for søknader om bygging av vannkraftverk. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen sørge for at
enda flere saker kan behandles og godkjennes av NVE. For eksempel
kan det vurderes om søknader om mikro- og minikraftverk
kan avgjøres av lokale myndigheter eller på regionalt
nivå i NVE. Dette for å redusere saksbehandlingstiden
som i dag i mange tilfeller er altfor lang.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en ytterligere forenkling i behandlingen av søknader om
vannkraftproduksjon, for eksempel mikro- og minikraftverk kan avgjøres
av NVE regionalt eller av lokale myndigheter."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen den senere
tid har foreslått en rekke tiltak for en enklere saksgang
for mikro-, mini- og småkraftverk, og vil peke på følgende:
– Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått delegert
konsesjonsmyndighet for konsesjoner etter vannressursloven opp til
5 MW, fra tidligere 1 MW.
– Det er i Ot.prp. nr. 54 (2003-2004),
som ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen, foreslått å heve
grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven til 4
000 naturhestekrefter.
– Det legges opp til en vesentlig
heving av grensen for fritak for samlet planbehandling.
Disse medlemmer viser til at
alle disse tiltakene vil gi raskere saksbehandlingsrutiner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil be Regjeringen vurdere en lånegarantiordning
eller andre finansieringsordninger for utbyggere av mikro- og minikraftverk.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en lånegarantiordning eller andre finansieringsordninger
for utbyggere av mikro- og minikraftverk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag fra Fremskrittspartiet høsten 2003, der det
ble foreslått å øke grensen for småkraftverk
tilsvarende 10 MW, men unngå at det samtidig innebar en
vridning i skatteinntektene fra kommune til stat. Alle øvrige
partier stemte imot forslaget.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:71 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg om tiltak
for å sikre økt vannkraftproduksjon, der det ble foreslått
en betydelig forenkling i saksbehandlingsrutinene for små-,
mini- og mikrokraftverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at potensialet som ligger
i vassdrag som ikke er vernet må utbygges først,
og at det derfor ikke må åpnes for mikro-, mini-
og småkraftverk i verna vassdrag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
i tillegg understreke betydningen av å se et nedbørsområde
i sammenheng når det gjelder å gi tillatelse til
mindre vannkraftanlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at stortingsflertallet har åpna
for utbygging av mikro- og minikraftverk i verna vassdrag når
disse ikke medfører vesentlige inngrep i naturen. Disse
medlemmer ser ingen grunn til å utsette å gi
slike tillatelser.
Disse medlemmer viser til flertallsmerknad
i klimameldinga som blei behandla i juni 2002:
"Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til at Stortinget ved flere anledninger har uttrykt støtte
til økt bruk av mikro- og minikraftverk. I vassdrag som
vernes mot tradisjonell kraftutbygging, må det likevel
kunne tillates bygging av slike småkraftverk når
disse ikke medfører vesentlige inngrep i naturen."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
varsler at den i budsjettet for 2005 vil vurdere endringer i grunnrenteskatten
med sikte på at skatten skal virke mer nøytral
i forhold til investeringsbeslutninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Dokument nr. 8:44 (2003-2004)
- forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Hallgeir
H. Langeland og Siri Hall Arnøy om tiltak for å øke
bruken av turbiner i lokale vannverk for å utnytte energien
til kraftproduksjon. Flertallet har merket seg at
det allerede er installert turbiner i vannverk og mener det er et
uutnyttet potensial i å utnytte vannstrømmen i
større vannverk til kraftproduksjon. Flertallet mener
denne fornybare energikilden må utnyttes der det er hensiktsmessig
og at Enova må støtte slike prosjekter. Når
ordningen med grønne sertifikater for ny fornybar energi
kommer, må de også komme inn under denne ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dokument
nr. 8:44 (2003-2004) og vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
i verk tiltak som sørger for utnytting av energien i vannverk
til kraftproduksjon. Slike tiltak kan være teknologikrav
og -støtte, tilskuddsordninger, opplysningskampanjer, støtte
til forskning og utvikling og inkludering i markedet for grønne
el-sertifikater."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at tiltak for å utnytte kraftpotensialet
i vannverk må sees i sammenheng med de foreslåtte
tiltakene overfor mini- og mikrokraftverk og opprettelsen av et
pliktig marked for el-sertifikater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det her ligger et uutnyttet potensiale, og at dette ble tatt
opp i Stortingets spørretime av representanten Øyvind
Vaksdal 3. mars 2004. Det vises også til forslag fra Fremskrittspartiet
høsten 2003 om teknologinøytrale støtteordninger
for vannkraft som ble nedstemt av de øvrige partier.
Komiteen viser til
at spørsmålet om et pliktig sertifikatmarked for
fornybar elektrisitet ble drøftet i St.meld. nr. 9 (2002-2003)
Om innenlands bruk av naturgass mv. Her gikk Regjeringen inn for å ta
del i et internasjonalt marked for sertifikater. Stortinget sluttet seg
til hovedtrekkene i denne politikken og bad "Regjeringen ta initiativ
til - fortrinnsvis - et felles norsk-svensk pliktig grønt
sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt
sertifikatmarked, med sikte på å legge frem et
konkret forslag for Stortinget så snart som mulig, og senest
våren 2004".
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at et internasjonalt
sertifikatmarked vil være med å danne et grunnlag
for utvikling av mer fornybar elektrisitet i Europa. Det vil også være
med å legge grunnlaget for verdiskaping i Norge, som har
både vannressurser og vindressurser.
Komiteen mener det
er avgjørende viktig at investeringer i ny fornybar energi
ikke stopper opp i påvente av et slikt marked, og komiteen legger
til grunn at alle som investerer i prosjekter fra og med 1. januar 2004,
og som ellers vil bli tilkjent grønt sertifikat, får det. Komiteen viser
i denne sammenheng til pressemelding fra olje- og energiminister
Einar Steensnæs der han uttaler:
"Jeg vil understreke at de som bygger ut kraftproduksjon
nå ikke skal tape på det ved en innføring
av et marked for grønne sertifikater. Sertifikatberettigede anlegg
for elektrisitetsproduksjon med byggestart etter 1. januar 2004
vil ha mulighet til å delta i et system for grønne
sertifikater, selv om et slikt system måtte bli etablert
etter dette tidspunktet."
Komiteen støtter dette.
Komiteen har også merket
seg flere henvendelser om at investeringer som er gjort i fornybar
energi før 2004 også må tilkjennes grønt
sertifikat, og viser til at Regjeringen vil vurdere denne problemstillingen
i forbindelse med saken om grønne sertifikater som Regjeringen
har varslet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
den usikkerheten som har oppstått ved at Regjeringen har
utsatt innføringen av et grønt sertifikatmarked
til 2006. Disse medlemmer viser til at et flertall
på Stortinget flere ganger har understreket viktigheten
av å få innført et pliktig grønt sertifikatmarked
for ny fornybar energi, og mener at det bør innføres
tidligere enn 1. januar 2006.
Disse medlemmer mener dette bør
kunne iverksettes, om mulig ett år tidligere, fra 1. januar
2005.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem det nødvendige lovforslag om innføring av
et pliktig norsk-svensk sertifikatmarked så snart som mulig.
Alle anlegg med byggestart etter 2004 og som kvalifiserer for det,
må kunne omfattes av ordningen."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti legger vekt på at saken
om et grønt sertifikatmarked får en rask og god
fremdrift, men har forståelse for at mange forhold må komme
på plass før markedet kan tre i kraft. Det må settes
av tilstrekkelig tid til å utarbeide det omfattende lov-
og forskriftsverk et sertifikatmarked krever. Disse medlemmer ser
det som viktig at lovarbeidet skal følge de vanlige prosesser,
og at det gis rimelig tid til høring blant berørte
parter. Det er viktig at lovarbeidet reflekterer at markedet som
blir dannet blir robust og forutsigbart. Bare slik kan aktørene
i markedet få de stabile rammebetingelsene som kreves for å gjøre investeringer.
Med normal prosess for å forberede en lovproposisjon vil
en proposisjon kunne legges fram for Stortinget tidligst i løpet
av våren 2005.
Disse medlemmer vil videre peke
på at etableringen av sertifikatmarkedet innebærer
et samarbeid med svenske myndigheter. Framdriften i et slikt samarbeid
må følge en naturlig progresjon. Disse
medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen
er gjort kjent med at Regjeringen tar sikte på at markedet
skal tre i kraft fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding
om saken før sommeren. Disse medlemmer legger
til grunn at det blir redegjort for de mest sentrale problemstillingene
knyttet til etableringen av et sertifikatmarked i denne meldingen. Disse
medlemmer forutsetter også at det forberedes en
lovproposisjon om saken. Disse medlemmer mener at
Stortingets drøfting av disse spørsmålene
må knyttes til behandlingen av stortingsmeldingen og senere
odelstingsproposisjonen om det juridiske rammeverket.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at ikke investeringer i ny, fornybar energi stopper opp
inntil et slikt sertifikatmarked er på plass, og viser
til at statsråd Einar Steensnæs har varslet at
det skal komme en overgangsordning for prosjekter som blir satt
i gang fra 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg i utgangspunktet positive til et grønt sertifikatmarked.
Disse medlemmer viser til at
en bred koalisjon av næringsliv og miljøverninteresser ønsker
innføring av grønne sertifikater. Systemet kan
være utløser for økt kraftproduksjon
samt gi insentiver til utvikling av mer miljøvennlige teknologier. Disse
medlemmer vil derfor legge vekt på utformingen
og internasjonal utbredelse av sertifikatmarkedet. Valg av hvilke
teknologier som skal gis grønne sertifikater og målsetningene
om disse teknologienes andel av den totale kraftproduksjonen, vil
være avgjørende. En streng teknologidefinisjon
(som for eksempel ekskluderer vannkraft) kombinert med store ambisjoner,
kan medføre at det blir bygd ut en rekke kostbare og marginale moderne
kraftverk, som medfører symbolske miljøgevinster,
men høye samfunnsøkonomiske kostnader og høye
kraftpriser til forbruker.
Disse medlemmer finner det riktig å minne
om at ekstrakostnadene med grønne sertifikater til slutt havner
hos forbrukerne, noe erfaringene fra Sverige bekrefter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til Stortingets vedtak i Innst. S. nr.
122 (1999-2000) hvor det er gitt konsesjon for tre gasskraftverk,
og at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser
fra disse enn det som er vanlig i andre EØS-land.
Flertallet viser til at Norge
har betydelige energiressurser. Norge rår over nesten 1/3
av Vest-Europas vannkraftproduksjon, halvparten av gassreservene,
og 3/4 av oljereservene. Samtidig bor bare 1 pst. av Vest-Europas
befolkning i Norge. Vi har i over hundre år utnyttet energiressursene,
og vi har bygget opp kompetanse og teknologi i verdensklasse. Utbygging
av gasskraftverk, og utvikling av miljøvennlig teknologi
for bruk av naturgass vil være en videreføring
av denne tradisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at bare en liten del, ca.
1 pst., av den norske gassproduksjonen brukes innenlands. Bruk av
naturgass er nødvendig både for å skape
arbeidsplasser, og vi er avhengig av å ta i bruk gass for å sikre
en tilstrekkelig innenlands kraftproduksjon slik at vi slipper å importere
kull- og kjernekraft. Produksjon av gasskraft i Norge vil derfor bidra
til å redusere de totale klimautslippene i Norden, og disse
medlemmer har merket seg at det i St.meld. nr. 18 (2003-2004)
slås fast at underskudd av kraft i Norge fører
til økt produksjon av blant annet kullkraft i våre
naboland. Produksjon av gasskraft i Norge vil derfor føre
til reduksjon i utslipp av klimagasser i globalt. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng blant annet peke på det paradokset at
det nå er vedtatt bygging av gasskraftverk i Göteborg,
og at Norge i neste omgang kan bli importør av denne kraften.
Disse medlemmer mener at gasskraftverk
vil bidra til industriell og teknologisk utvikling, og viser til at
det i 2000 og 2001 ble gitt konsesjon til tre gasskraftverk i Norge
og at disse fortsatt ikke er bygget. Disse medlemmer er
også kjent med at konsesjonene til Naturkraft og Industrikraft
Midt-Norge er blitt forlenget en gang. Disse medlemmer mener det
er viktig at gasskraft blir realisert, og at det derfor er uheldig
at disse konsesjonene så langt ikke er benyttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke inndra konsesjoner, men vil heller ta til orde for ytterligere
konsesjoner for gasskraft uten krav til CO2-håndtering. Disse
medlemmer er forundret over at Arbeiderpartiet åpenbart
føler seg forpliktet av Sem-erklæringen med maksimalt
3 konsesjoner, og viser til at man vil inndra konsesjoner som ikke
er i bruk, og flytte disse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet vil minne om at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Høyre i vedtak av 9. mars 2000 fastslo at norske gasskraftverk
skulle underlegges samme rammebetingelser som andre innen EØS-området,
og disse medlemmer tar det som en selvfølge
at disse partier fortsatt støtter dette.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå lanseres nye gasskraftprosjekter, og mener dette
reflekterer både behovet og mulighetene som ligger i å ta gassen
i bruk til energiformål. Disse medlemmer merker
seg med interesse at også energiselskaper står bak
flere av de selskapene som nå er interessert. Eksempelvis
Lyse Energi, Skagerak Energi, Hammerfest Energi med flere og Statoils
foreløpige planer om gasskraftverk på Mongstad
og Tjeldbergodden. Disse medlemmer mener myndighetene
må stille seg positiv til konsesjonssøknader til
disse prosjektene, uavhengig av om de tre konsesjonene til gasskraftverk som
allerede er gitt blir tatt i bruk eller ikke.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag finnes tre
gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk basert på konvensjonell
teknologi for levering av kraft til industri og alminnelig forsyning.
Ingen av disse konsesjonene er foreløpig benyttet. En vesentlig
forutsetning for slike gasskraftverk er en gasspris som gir lønnsom
produksjon i forhold til forventet prisutvikling i kraftmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
noe forundret over regjeringspartienes "bekymring" for de tre gasskraftkonsesjonene som
ikke er benyttet, og at dette etter sigende bare skal skyldes forhold
mellom gasspris og kraftpris. Man har åpenbart ikke forstått
de klare signaler fra selskapene om usikkerhet rundt kostnader med
fremtidige utslippskrav, samt de klare negative politiske
signaler Regjeringen og Stortingets flertall sender ut.
Disse medlemmer viser også til
at den totale energiutnyttelsen i et gasskraftverk påvirker
lønnsomheten, og varierer i forhold til potensielle
plasseringer. Derfor er det misvisende å gi inntrykk av
at gasskraftverk er ulønnsomt alle steder i Kongeriket
Norge, selv om det foreløpig ikke har vært tilstrekkelig lønnsomhet
på de tre stedene hvor konsesjoner er gitt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at et absolutt krav til bruk av naturgass i Norge er at dette kan
skje innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser. Det betyr
at en eventuell økning i CO2-utslippene
på et område må motsvares av reduksjoner
på andre områder enten i Norge, gjennom kjøp
av utslippskvoter, utslippskreditter i utviklingsland
eller felles gjennomføring av klimatiltak i andre land,
slik Kyoto-avtalen åpner for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at Stortingets flertall, alle partier bortsett fra
Fremskrittspartiet, under behandlingen av Klimameldingen la til
grunn at alle nye konsesjoner for bygging av gasskraftverk skulle medføre
krav om CO2-håndtering. Dersom
et slikt krav opprettholdes, forsvinner mulighetene for å bygge
gasskraftverk i Norge i løpet av de neste 8-13 årene.
Disse medlemmer mener kraftforsyningen
til norsk industri og norske forbrukere ikke kan vente på CO2-håndteringsteknologi så lenge
før man gir nye konsesjoner for gasskraftverk. Disse
medlemmer ønsker derfor at Stortinget gir et nytt
signal om at CO2-håndtering
ikke skal være et krav for nye gasskraftkonsesjoner.
Disse medlemmer er noe forundret
over Arbeiderpartiets argumentasjon angående gasskraftverk
og CO2-utslipp. I enkelte sammenhenger
kan det virke som om partiet har snudd med hensyn til krav om CO2-håndtering. Det er likevel
en rekke andre punkter i partiets klimapolitikk som ikke henger
sammen med merknadene i denne innstillingen. Da Stortinget behandlet
klimameldingen, ønsket Arbeiderpartiet et enda strengere
utslippsregime enn det som ble vedtatt med stemmene fra regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti. En slik politikk vil gjøre
det urealistisk å tro at gasskraftverk skal kunne realiseres.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets klimapolitikk ble bekreftet i Aftenposten 15. april 2004.
I innstillingen til klimameldingen kan man lese at Arbeiderpartiet
mente det var viktig at "Norge setter i verk tiltak som gir vesentlige
utslippreduksjoner før det internasjonale kvotesystemet
trer i kraft fra 2008". Videre hevdes det at norsk industri skulle
gjennomføre utslippreduksjoner i Norge, og ikke ha særlig
mulighet til å gjøre tilsvarende, men mer kostnadseffektive utslippsreduksjoner
i utlandet. Man ønsket riktignok at dette skulle skje gjennom
avtaler med prosessindustrien fremfor et kvotesystem, men selve
kostnadene med å redusere CO2-utslipp
blir ikke lavere av den grunn, spesielt ikke når Arbeiderpartiet
hadde ambisjoner om utslippreduksjoner på 30 pst., mot
Regjeringens 20 pst. Dermed står det klart at dersom gasskraft
skal bygges innen Arbeiderpartiets klimapolitikk, må norsk
industri betale for utslippsreduksjonene i Arbeiderpartiets klimapolitikk. Disse
medlemmer setter store spørsmålstegn ved
helhetstanken i denne politikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener at miljøvennlig bruk av naturgass er viktig for å styrke
forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge. Flertallet har
derfor som mål å etablere rammebetingelser som
gjør det mulig å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering.
Videre viser et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til at det nå vil
bli opprettet et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi
i Grenland, slik disse partiene tidligere har vært enige
om.
Dette flertallet har med interesse
merket seg mulighetene som ligger i å øke utvinningsgraden
på norsk sokkel ved å injisere CO2 i
havbunnen. Slike prosjekter vil eventuelt ha behov for store mengder CO2, som for eksempel kan komme fra et gasskraftverk med
CO2-håndtering. Dette
flertallet mener at det bør legges til rette for
at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter for
bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke
utvinningsgraden på norsk sokkel kan realiseres, og at
den miljømessige gevinsten tillegges stor vekt ved slike
prosjekter.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
utredningen av CO2-injeksering i olje-
og gassfelt på sokkelen, og at den samfunnsøkonomiske
og miljømessige gevinsten tillegges stor vekt."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at en helt klar forutsetning for å ta naturgassen
i bruk til energiformål og andre formål er at
gassen er tilgjenglig. Flertallet mener derfor at
det er behov for en utbygging av infrastruktur for transport av
gass, og at staten må delta i finansieringen av slik infrastruktur. Flertallet viser
til flertallsmerknad i Innst. S. nr. 167 (2002-2003) om innenlands
bruk av naturgass mv.:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, mener det er nødvendig at staten deltar i
finansieringen av infrastruktur. Flertallet vil peke på at
investeringsbeslutninger knyttet til slike anlegg må bygge
på langsiktige og forutsigbare rammebetingelser."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet mener et statlig infrastrukturselskap,
eller statlige selskaper som allerede eksisterer og som har i oppgave å delta
sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur
for transport av naturgass, er den beste måten staten kan
bidra til dette. Selskapet må tilføres en betydelig
egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
selskapet i første omgang må tilføres
3 mrd. kroner i egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
selskapet i første omgang må tilføres
egenkapital på 5 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener Norge må bli et foregangsland i å utvikle
teknologi som kan redusere utlippene fra gasskraft. Det er derfor
behov for betydelig større innsats på dette området
enn hva som er tilfelle i dag. Flertallet støtter
at det etableres et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive
fram miljøvennlig bruk av gass til energiformål
inkludert CO2-håndtering. Flertallet mener
derfor at et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig
gassteknologi må opprettes snarest.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om satsingen
på gasskraft med CO2-håndtering
og opprettingen av et innovasjonsselskap før sommeren.
Flertallet viser i denne sammenheng
til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, og til Stortingets vedtak under behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (2003-2004):
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke bruken
av gass innenlands på en miljøvennlig måte. Innovasjonsselskapet
i Grenland gis i oppdrag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram
for å drive frem miljøvennlig bruk av gass til
energiformål inkludert CO2-håndtering. Det vurderes
også en eventuell utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte
bruk av gass i industrielle prosesser og løsninger for
hydrogen som energibærer. Selskapet etableres i løpet
av 2004. Det må snarest etableres en støtteordning
for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, og
partene ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om dette senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det må tilføres kapital slik at satsingen på å utvikle
gasskraftverk med CO2-håndtering
kan økes, også hydrogen og petrokjemi.
Disse medlemmer viser til Revidert
nasjonalbudsjett 2004, der dette vil bli behandlet nærmere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det aller meste av våre gassressurser i dag blir
sendt ut av landet uten at vi får noen videreforedling
eller verdiskaping i Norge. Det som er fått til av innenlands
bruk av gass både som energikilde og som råstoff
ofte er på tross av, i stedet for ved hjelp av, sentrale
myndigheter.
Disse medlemmer minner om at
Stortinget våren 2000 ba Regjeringen om en helhetlig strategi
for bruk av gass i Norge. To regjeringer brukte så to og
et halvt år før Stortinget fikk gassmeldingen
til behandling høsten 2002. Denne inneholdt imidlertid
svært lite konkrete tiltak om økt bruk av gass.
Fremskrittspartiet fremmet da et eget dokument 8-forslag om statlig
myndighetsansvar for hovedrørledninger for gassdistribusjon,
og ville legge inn 5 mrd. kroner som statskapital i et "statnettselskap"
for gass, jf. Dokument nr. 8:59 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Vaksdal, Øyvind Korsberg og Per Sandberg.
Disse medlemmer vil også minne
om at regjeringspartiene gikk til Sosialistisk Venstreparti under behandlingen
av gassmeldingen og inngikk en avtale som medførte en ytterligere
utsettelse på minimum to år mht. satsing på bruk
av gass innenlands.
Disse medlemmer viser til intervju
med Hydros generaldirektør Eivind Reiten i Teknisk Ukeblad
nr. 12/2004 der han uttaler blant annet:
"Dessuten er det vanskelig å vite hva politikerne
vil. Norge har rotet seg inn i en CO2-psykose. Usikkerheten knyttet
til CO2-spørsmålet er for stor til at noen tør satse
på å utnytte gassen i Norge."
Disse medlemmer mener det snarest
må ryddes opp i denne politisk skapte usikkerhet, slik
at innehaverne av konsesjonene forhåpentligvis kan foreta
en investeringsbeslutning.
Disse medlemmer mener videre
at det må åpnes for ytterligere konsesjoner for
bygging av gasskraftverk uten CO2-håndtering.
Disse må baseres på BAT, og selvfølgelig
kunne påkobles teknologi for CO2-håndtering,
når eller dersom dette skulle bli økonomisk forsvarlig.
Disse medlemmer tar på det
sterkeste avstand fra krav til CO2-håndtering
som det politiske flertall er så opptatt av. Det finnes
pr. i dag ikke teknologi på dette området som
er kommersielt forsvarlig, og det vil heller ikke være
slik teknologi tilgjengelig før tidligst om 8-13 år
ifølge den ekspertise vi har på området (Sintef/IFE).
Disse medlemmer mener derfor
at krav til CO2-håndtering egentlig
er et signal om at man ikke ønsker gasskraft i det hele
tatt, eller at man i beste fall skyver avgjørelsen foran
seg i ytterligere 8-13 år. Stortingets vedtak om at norske
gasskraftverk skal underlegges de samme rammebetingelser som andre
innen EØS området, er fortsatt gjeldende, og må etter disse
medlemmers mening medføre at myndighetene må dekke
eventuelle ekstrakostnader som følge av særnorske
utslippskrav.
Disse medlemmer mener at negative
politiske signaler, usikkerhet med hensyn til kostnadene med fremtidige
utslippskrav, i tillegg til forholdet gasspris/strømpris
og manglende infrastruktur, er de viktigste årsaker til
at gasskraftverk ikke er bygget i Norge. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:62 (2003-2004) fra Fremskrittspartiet om en tiltaksplan for
bygging av gasskraftverk i Norge, som Stortinget har til behandling,
og der de nødvendige politiske grep er foreslått.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en ny gjennomgang av forsyningssikkerheten og kraftbalansen, og fremme
forslag om å legge forholdene til rette for en betydelig økning
av kraftproduksjon og effekt, basert på følgende:
– Kartlegge
kraftpotensialet i tidligere reduserte eller avslåtte vannkraftprosjekter,
gjennomgå disse på nytt, og fremme ny sak til
Stortinget.
– Kartlegge kraftpotensialet ved
opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk og fremme forslag
til virkemidler som kan realisere dette potensialet.
– Utarbeide skatteinsentiver som
stimulerer til økt vannkraftproduksjon.
– Sørge for at det legges
til grunn teknologinøytrale virkemidler ved bruk av eventuelle
støtteordninger for kraftproduksjon.
– Gi klare forsikringer om at
man i Norge ikke skal ha strengere utslippskrav mht. såkalte
klimagasser, enn det man har innen EØS-området,
samt åpne for at de gjennomføringsmekanismer som
ligger i Kyoto-avtalen skal kunne utnyttes fullt ut.
– Sikre at naturgass gjøres
tilgjengelig ved at man ved statlig deltagelse foretar vurderinger,
utredninger og finansiering av infrastruktur for naturgass.
– Åpne for tildeling
av flere konsesjoner for bygging av gasskraftverk basert på BAT,
men uten krav til CO2-håndtering.
– Styrke samarbeidet mellom nordiske energimyndigheter,
samt sikre Statnett som systemansvarlig nødvendige virkemidler
for å bedre utvekslingsmekanismene mot utlandet, i tillegg
til nødvendige virkemidler som gjør dem i stand
til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder.
En egen sak om punktene over legges frem for
Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader samt Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 167,
(2002-2003) fra energi- og miljøkomiteen om innenlandsk
bruk av naturgass mv.
For øvrig viser disse medlemmer til
at gassforliket mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene
innebar at Regjeringa skal legge fram en stortingsmelding som utreder
behovet for infra-strukturtiltak for naturgass i løpet
av vårsesjonen 2004, og mener at diskusjonen om innenlandsk
bruk av naturgass naturlig hører hjemme i forbindelse med
behandlinga av den meldinga.
Komiteen har merket
seg den store interessen det er for å bygge ut vindkraft,
og at det foreligger mange planer om vindkraftanlegg.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets
vedtak om at det innen 2010 skal produseres 3 TWh fra vindkraft. Utbyggingen
av vindkraft er avhengig av økonomiske støtteordninger
for at det skal være mulig å bygge ut. Flertallet mener
et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi
vil være et viktig virkemiddel for økt utbygging
av vindkraft.
Komiteen har merket
seg at det til enkelte vindkraftprosjekt er konflikter i forhold
til Forsvaret, i forhold til fugleliv, turisme, friluftsliv, i forhold
til naturinngrep og andre miljøhensyn.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har også merket
seg at kraftproduksjon fra vind kan medføre store investeringer
i overføringsnettet dersom det bygges ut for mye vindkraft
i enkelte deler av landet. Flertallet mener at hensyn
som her er nevnt også må vurderes nøye
ved utbyggingen av vindkraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i tillegg påpeke at kraft fra vindmøller er en
svært ustabil kraftforsyning, og at dette vil gi store
utfordringer for systemoperatør. I tillegg til at vindkraften
i norsk målestokk vil gi marginale kraftmengder, må vi
i tillegg huske på at denne kraftproduksjonen ikke er lønnsom
uten støttetiltak.
Disse medlemmer er motstandere
av at kraftproduksjon skal subsidieres, men vil likevel hevde at dersom
man skal bruke midler på dette må det legges teknologinøytralitet
til grunn, slik at midlene brukes der de kaster mest av seg i form
av økt produksjon.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag fra Fremskrittspartiet høsten 2003 om teknologinøytrale støtteordninger
for økt vannkraftproduksjon, som ble nedstemt av de øvrige
partier.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Norge bør sette seg et mål om å produsere
5 TWh vindkraft årlig innen 2010. Det er på høyde
med andelen vindkraft Danmark har av sin totalproduksjon i dag,
og vindforholdene i Norge er faktisk enda bedre. NVE har gitt konsesjon
til vindkraftanlegg med en samlet produksjonskapasitet på ca. 1,8
TWh/år, og det er forhåndsmeldt prosjekter
med en samlet produksjonskapasitet på over 5 TWh/år.
Norge er et langstrakt land med mye vind. I Norge har vi bygd ut
godt under 1 TWh vindkraft i dag. Regjeringens målsetting
er å bygge ut 3 TWh innen 2010. Disse medlemmer påpeker
at i forhold til søknadsmassen, behovet og ikke minst potensialet
er dette en alt for lav målsetning. Det teknisk-teoretiske
potensialet i Norge er utrolige 1 400 TWh/år,
mens et realistisk utbyggingsnivå kan de neste tiårene
være flere titalls TWh, når man har tatt de nødvendige
hensyn til miljø, infrastruktur, lokale kraftbehov og nett-
og anleggskostnader.
Flaskehalser i overføringsnettet kan
bli en utfordring for utbygging av vindkraft i Norge. I Finnmark
finnes det pr. i dag kun overføringskapasitet for 2-3 vindkraftparker.
I tillegg har flere vindkraftutbygginger vist seg å være
kontroversielle, med innsigelser fra Direktoratet for Naturforvaltning,
Forsvaret og Riksantikvaren, samt protester fra naturvernorganisasjonene. Disse medlemmer mener
dette viser behovet for en helhetlig plan for utbygging av vindkraft
i Norge, som blant annet skal ha til formål å legge
føringer på videre forsterkning av sentralnettet.
Planprosessen må imidlertid ikke være til hinder
for fortløpende behandling av enkeltkonsesjoner.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en helhetlig plan for utbygging av vindkraft i Norge. Planarbeidet
skal ikke være til hinder for fortløpende behandling
av enkeltkonsesjoner. Planen skal konkretisere hvordan man vil nå et
mål om 5 TWh vindkraft innen år 2010."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge
er en del av et nordisk kraftmarked og at vi de senere år
har vært avhengig av å importere kraft. Gode overføringsforbindelser
med de andre landene i dette markedet er derfor helt nødvendig
og bidrar til en effektiv utnyttelse av kraftressursene i Norden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, ser at et styrket nordisk samarbeid på dette
området er sentralt for en videreutvikling av markedet,
og har merket seg initiativet fra de nordiske energiministrene om å utrede
om det kan være hensiktsmessig med en eller annen form for
mer forpliktende samarbeid mellom sentralnettselskapene i Norden. Dette
flertallet mener det kan være både fordeler
og ulemper med et felles sentralnettselskap. Derfor er det nødvendig
at alle sider utredes nøye, og det vises i denne sammenheng
til at rammebetingelsene, oppbyggingen og eierstrukturene for sentralnettene
er ulik.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser behovet for å bygge ut forbindelsene
mellom de nordiske landene, slik det foreligger planer om. Men disse
medlemmer ønsker ikke en utvikling i retning av
et felles nordisk nettselskap. Dette er uhensiktsmessig av flere årsaker.
For det første er reguleringsregimene i Norden forskjellige,
og vi har ingen felles regulatorisk myndighet. Dette vil gjøre
politisk styring av et slikt gigantselskap vanskelig, om ikke umulig, å styre.
For det andre vil et felles nordisk nettselskap fokusere sentrale
deler av de nordiske landene. Disse medlemmer frykter
at behov for utbygging og forbedring i mindre tett befolkede områder
dermed vil bli skadelidende. For det tredje vil opprettelsen av
et felles nordisk nettselskap sannsynligvis innebære en
sentralisering av virksomheten, slik vi har sett store nordiske nettselskaper
gjøre de senere årene. Dermed forsvinner lokalkjennskap
og kompetanse, beredskapen svekkes og tiden for å gjenopprette
strømforsyningen ved utfall blir forlenget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at det nordiske kraftmarkedet har
et svært stort innslag av vannkraft. Markedet er derfor
svært sårbart for nedbørssvikt. Vinteren
2002/2003 viste dette, da det ble importert betydelige
mengder kraft fra for eksempel Tyskland, Polen og Russland. En bør
derfor vurdere nye løsninger for eventuelt å se
hvordan en kan knytte det nordiske markedet sterkere til andre deler
av Europa. Utvekslingskapasitet er for Norges del langt mindre enn
andre land i våre deler av markedet som det er naturlig å sammenligne
oss med. Dette gjør det krevende å kunne utligne
de betydelige variasjonene i kraftproduksjon i våte og
tørre år. Flertallet har merket
seg at Regjeringen ikke ga konsesjon til å bygge en kabel
mellom England og Norge. Flertallet har også merket
seg at Statnett har planer som om å bygge en kabel mellom
Norge og Nederland til vurdering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til de problemer det har vært
med forsyningssikkerheten internasjonalt den siste tiden, bl.a.
på grunn av manglende vedlikehold og tilsyn. Mørkleggingen
av New York, London, Nord-Italia og ved Øresund viser at
det ikke må gambles med forsyningssikkerheten.
Dette flertallet viser til at
Regjeringen i liten grad har omtalt kraftsystemets robusthet i forhold
til system- og driftsfeil. Dette flertallet viser
til flere store driftsforstyrrelser i ulike land, som førte
til at strømmen ble borte over store områder i
flere timer. Slike driftsforstyrrelser er svært uheldig,
og kan i verste fall ramme liv og helse. I Norge har det historisk
sett vært mange driftsforstyrrelser, men de har vært
relativt små og har hatt små konsekvenser. I vinter
opplevde vi imidlertid at store deler av Rogaland og Hordaland - inkl.
Bergen - ble mørklagt etter utfall.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det internasjonalt de
senere årene har vært økende oppmerksomhet
på sikkerheten i elektrisitetsforsyningen. En sentral problemstilling
i denne forbindelse har vært knyttet til omfattende, men
relativt kortvarige avbrudd i strømforsyningen. Disse
medlemmer viser til at allerede i innledningen til St.meld.
nr. 18 (2003-2004) avgrenses meldingen til å drøfte
sårbarheten for svikt i nedbøren i et vannkraftdominert
kraftsystem, og at meldingen derfor ikke tar opp politikken for å redusere faren
for denne typen strømavbrudd.
Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at dette er et viktig område som myndighetene
har fokus på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener
en av de største svakhetene ved denne meldingen er at den
ikke omhandler nettet, ut over å starte en prosess mot
et felles nordisk nettselskap. Kundene i Norge og andre sentral-/vesteuropeiske
land har opplevd omfattende utkoblinger de siste årene,
ikke som følge av mangel på kraft, men som følge
av svakheter ved nettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen endrer sin utbyttepolitikk vedrørende Statnett
SF ved at utbyttet for andre året på rad er økt
fra 50 til 90 pst., og at dette svekker lånemarkedets tillit
og øker Statnetts finansieringskostnader. Stortinget
har tidligere slått fast at det er viktig at statsforetakene
har stabile og forutsigbare rammevilkår, og disse
medlemmer kan ikke se at Regjeringens politikk er i samsvar
med dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at vi i flere år i Norge
har økt utnyttelsen av eksisterende nett uten store investeringer.
Dette er blant annet et resultat av inntektssystemet for nettselskapene,
som har lagt opp til en betydelig effektivisering av virksomhetene. For å unngå en økende
risiko for slike store utfall i Norge de kommende årene,
har bl.a. Statnett understreket betydningen av at inntektsreguleringen
av nettvirksomheten i større grad må oppmuntre
selskapene til å prioritere forsyningssikkerheten.
Disse medlemmer mener reguleringen
i større grad må ta hensyn til at nettvirksomheten
nå står overfor store nyinvesteringer i enkelte
regioner. Generelle effektiviseringskrav, som har vært
stilt overfor alle nettselskap i mange år, bør
ikke videreføres. Derimot bør det vurderes å belønne
effektive selskaper, for eksempel ved at gevinst oppnådd
ved kostnadsreduksjoner kan beholdes i selskapet under forutsetning
av at midlene investeres i virksomheten.
Disse medlemmer vil i tillegg
understreke betydningen av at regulering av monopoldelen (nettet) må innbefatte
pålegg om at selskapene må ha ansatt nødvendig
personell for å sikre forsvarlig drift og vedlikehold av
nettet.
Disse medlemmer er opptatt av
at staten skal opptre som en ansvarlig eier, og legger derfor til
grunn at det etableres og praktiseres en langsiktig utbyttepolitikk
for Statnett fra og med regnskapsåret 2004.
Disse medlemmer mener at dersom
foretaket skal kunne legge opp en finansiell strategi innenfor rimelig
langsiktige rammer, er det viktig at det utbyttet eier tar ut er
stabilt, forutsigbart og på et nivå som er vanlig
i næringslivet for øvrig. Det er videre viktig
at staten i sin utbyttepolitikk legger til rette for gode insentiver
til effektiv drift og bidrar til motivasjon blant Statnetts ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004), hvor det heter følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet legger vekt på at det skal
praktiseres en utbyttepolitikk for Statnett SF som ivaretar hensynet
til Statnetts investeringsnivå fremover, insentiver til
effektiv drift og forholdet til Statnetts brukere."
Komiteen mener det
er av stor betydning at ansvarsvarsområdene mellom systemansvarlige,
rasjoneringsmyndighetene og departementet er klare. Spesielt er
dette viktig i situasjoner med knapphet på kraft. Komiteen har
merket seg at Regjeringen legger opp til at Statnett nå skal
kunne vurdere å ta i bruk nye virkemidler ved utøvelsen
av systemansvaret, og at Statnett derved får et utvidet
ansvar. Komiteen støtter dette og viser
til Statnetts ansvar for å vurdere behovet for reservekraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti,viser til at slik kraft
kan være fra mobile gasskraftverk. Flertallet vil
understreke viktigheten av at slike kraftverk kan installeres raskt,
og at saksbehandlingen hos de aktuelle myndigheter ikke forsinker
tilførsel av ny kraft i en anstrengt situasjon.
Komiteen anbefaler
at det blir lagt til rette for å kunne bruke uutnyttet
kapasitet ved eksisterende vannkraftverk som tørrårssikring.
Dette kan bidra positivt i en knapphetssituasjon. For eksempel kan
systemansvarlige gjøre en avtale med kraftverk med flerårsmagasiner
som bidrar til å øke den installerte effekten
i kraftverket, og at denne økte kapasiteten holdes som
en reserve for systemansvarlige i en svært anstrengt kraftsituasjon. Komiteen viser
til at det for eksempel ved Svartisen kraftverk finnes en uutnyttet
magasinkapasitet. Det bør derfor gjennomføres
en gjennomgang av dette og andre mulige prosjekter som kan være
samfunnsøkonomisk lønnsomme og som kan gjennomføres
uten miljømessige negative inngrep.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at denne nye rollen og det utvidede ansvaret til Statnett krever
en bred og helhetlig gjennomgang av hvordan systemansvaret best skal
utøves. Dette må Stortinget ta stilling
til etter en grundigere gjennomgang. I tillegg til ansvarsmessige og
organisatoriske vurderinger er det en rekke tenkelige strategier
for hvordan behovet for reservekraft kan oppfylles. Det er i det
norske systemet allerede et velfungerende marked for utkoblingskontrakter
som kan videreutvikles, dette såkalte negawatt-markedet bør
være et hovedbein i Statnetts arbeid for å skape
fleksibilitet i kraftforsyningen. Dette markedet bidrar også til å redusere
behovet for større overføringskapasitet i systemet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er et stort potensial i å øke
momentaneffekten i systemet ved å installere større
eller ekstra turbiner i eksisterende vannkraftanlegg, som eksemplifisert
i Dokument nr. 8:65 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild
Vaggen Malvik, Inger S. Enger og Hallgeir H. Langeland. Dette bør
vurderes som en investeringsmulighet for Statnett for å ha
tilgjengelig reservekraft. Det finnes i næringslivet og
offentlige institusjoner en stor mengde back-up-anlegg som, uten å redusere
deres primære beredskapsfunksjon, også kan trekkes
inn som reservekraftanlegg på samme måte som de
skisserte mobile gasskraftverkene. Det er sannsynlig at å inngå leveringskontrakter
med eierne av disse for kortere perioder med behov for reservekraft,
vil være vesentlig billigere enn å investere i
mobile gasskraftverk som sjelden vil bli brukt. Sist, men ikke minst,
bør det vurderes om Statnetts ansvar også kan
oppfylles ved å bidra til å realisere strategisk
viktige, men ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme,
vannkraftproduksjonsprosjekter. Slike bidrag må fra Statnetts
side vurderes opp mot alternative kostnader ved å sikre
reservekapasitet. Det finnes for eksempel en rekke opprustings-
og utvidelsesprosjekter i denne kategorien som vil ha små miljøkonsekvenser.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en stortingsmelding om hvordan Statnetts systemansvar skal utføres.
Meldingen skal inneholde vurderinger av bruk av negawatt-markedet,
bidrag for økt momentaneffekt, leveranser fra eksisterende
back-up-anlegg og bidrag til strategisk viktige vannkraftproduksjonsprosjekter."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg forslag
nr. 1 i Dokument nr. 8:65 (2003-2004) om å bedre forsyningssikkerheten
gjennom mer samfunnsøkonomisk optimal tørrårssikring
ved å endre strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet
og disponering av flerårsmagasiner. Det er samtidig en
viktig presisering at selv om Statnett har ansvar for å sikre
momentan balanse til enhver tid - også fremover i sesongen,
har ikke Statnett som systemansvarlig et overordnet ansvar for at
kraftmarkedet fungerer effektivt.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at sentralnettet drives sikkert og effektivt, og
at Statnett har retningslinjer som ivaretar en sikker og robust
kraftoverføring. Komiteen har
merket seg behovet for å utbedre overføringsnettet
og at det flere steder er såkalte "flaskehalser" i sentralnettet.
Det er viktig at disse får særskilt oppmerksomhet.
Det er etter komiteens mening
viktig at det ved lokalisering av ny kraftproduksjon tas hensyn
til både overføringskostnader og forsyningssikkerhet.
Overføring av store mengder kraft over lange avstander
vil isolert sett kunne bidra til å gjøre Norge
mer sårbart overfor feil i overføringsnettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at vi, dersom vi ikke øker
den innenlandske kraftproduksjonen, i økende grad vil gjøre
oss avhengig av import. Dette vil også øke sårbarheten. Flertallet mener
det er avgjørende for kraftforsyningen at produksjonskapasiteten økes
og at overføringsnettet er sikkert og har en god standard.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Statnett er pålagt å investere
etter samfunnsøkonomiske kriterier og legger til grunn
at en benytter et nordisk perspektiv ved investeringer i overføringsnettet.
Komiteen mener det
ligger et betydelig potensial i å bruke energi mer effektivt.
Ikke minst i offentlige bygg og i industrien er det mye å spare. Komiteen er kjent
med at Prosessindustriens Landsforening har kommet fram til at det
er mulig å sette i verk bedriftsøkonomisk
lønnsomme tiltak som vil redusere forbruket med 2,5 TWh
i deres medlemsbedrifter, og at det vil være et ytterligere
potensial med støtte fra Enova. Komiteen er kjent med at PIL og
Enova samarbeider om den videre oppfølgingen av dette arbeidet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det fortsatt er
behov for å kartlegge og gjennomføre energisparende
tiltak. Spesielt bør det ligge til rette for å spare
energi i næringsbygg og offentlige bygg. Men flertallet vil også fremheve
viktigheten av at privathusholdningene bruker strømmen
mest mulig effektivt. Flertallet viser i denne sammenheng
til mulighetene som ligger i toveiskommunikasjon, der forbrukerne
for eksempel gis anledning til å ha et "smartere" strømforbruk
og som kan gi forbrukerne en bedre oversikt over strømforbruket.
Dette vil bidra til mer bevisste forbrukere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
selvsagt ingen innvendinger mot at bedrifter og husholdninger bruker
energien på en mest mulig effektiv måte. Disse
medlemmer viser til at norske husholdninger er på linje
med våre nordiske naboer hva gjelder energibruk, og justert
etter boligstørrelse og klima, så kommer norske
husholdninger godt ut. Det er derfor viktig at man politisk tar
hensyn til kostnader ved eventuelle ENØK-tiltak, og ikke bruker
en krone for å spare 50 øre, slik vi har sett eksempler
på.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at mange små tiltak kan medføre betydelig
energisparing. Et slikt eksempel er å innføre
en maksimumsstandard på 1 watt stand-by-power for elektrisk
utstyr som PC-er, faks, videospillere, kopimaskiner og mikrobølgeovner.
I mange land skriver så mye som 5 pst. av det totale energiforbruket
seg fra elektrisk utstyr i stand-by-modus.
Disse medlemmer vil vise til
at stand-by-funksjonen på norske TVer forbruker mer enn
0,3 TWh i dag. Dersom vi i tillegg tar med PCer, stereoanlegg og
annet elektronisk utstyr, er forbruket antakelig nærmere
0,7 TWh (Bellona). Det må derfor settes krav til hva stand-by-funksjonen
maksimalt kan forbruke av energimengden ved vanlig drift. I dag
er forbruket i mange apparater det samme enten det står
på stand-by eller er i fullt bruk.
Eksempelvis har man i USA en slik føderal
innkjøpspolitikk, med krav om 1 watt maksimumsstandard
for mange ulike elektriske produkter, noe man regner med sparer
skattebetalerne for utgifter i størrelsesorden 300 mill.
US dollar i året.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
tiltak med sikte på å gjøre 1 watt til
maksimumsstandard for "stand-by-power" for elektriske produkter."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til olje- og energiministerens
brev til komiteen med kommentarer til Dokument. nr. 8:53 (2002-2003),
angående å stille krav til energieffektivitet,
hvor det blant annet heter:
"Når det gjelder regelverket som stiller
krav til energieffektivitet, arbeides det i EU-kommisjonen med et rammedirektiv
for krav til "eco design" av sluttbrukerteknologier. Med "eco design"
forstås "the systematic integration of environmental aspects
into product design with the aim to reduce the overall environmental
impact of the product throughout its whole life cycle." Virkeområdet
er med andre ord svært vidt, og det presiseres at kravene
til energieffektivitet og de eksisterende direktiv som stiller krav
til energieffektivitet vil omfattes av direktivets virkeområde
(…)
Gjennom EØS-avtalen vil departementet
følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU. Norge
har liten produksjon av elektrisk utstyr. Det er derfor viktig at
vi forplikter oss gjennom internasjonale avtaler til å stille
strenge krav til energieffektivitet og energimerking innenfor et
større marked som EØS-området. Det nevnte
ECO-design direktivet er nå til behandling i Rådet.
Eventuelle tiltak med sikte på å gjøre
1 watt til maksimumsstandard for "stand-by-power" for elektriske
produkter bør derfor vurderes når det endelig ECO-design
direktivet er vedtatt i EU og sees i lys av en eventuell innføring
av direktivet i EØS-området."
Komiteen mener at økt
forbrukerfleksibilitet styrker forbrukernes rettigheter og bidrar
til at markedet fungerer bedre.
Etter komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstrepartis, mening bør kraftleverandørene
fortsatt kunne utforme ulike produkter og pristilbud som gjør
at hver enkelt forbruker kan kjøpe kraft på billigst
mulig måte tilpasset sitt forbruksmønster.
Komiteen viser til
at det samtidig er en utfordring å utforme produktene slik
at de er oversiktlige og at kundene lett kan orientere seg i markedet. Komiteen viser
til at bare en liten del av forbrukerne har valgt fastprisavtaler
på strøm.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dette kan
være en god måte å sikre seg mot svingningene
i kraftmarkedet og høye priser. En modell der noe av strømmen
kan kjøpes til fast pris og en overskytende del til variabel
kan være et annet alternativ.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
forslag nr. 2 i Dokument nr. 8:65 (2003-2004) om endringer i kontraktstypene
og leveringsforpliktelser til norske privatforbrukere.
Komiteen støtter
Regjeringens forslag om at tiden for skifte av strømleverandør
reduseres fra tre til to uker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil likevel peke på at kontraktstyper
i seg selv ikke bidrar til å bedre forsyningssikkerheten
og at slike endringer i hovedsak må innrettes slik at forbrukerne
unngår høye strømutgifter ved svingninger
i kraftmarkedet.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har bedt NVE utrede nærmere et pålegg
om felles fakturering uavhengig av hvilke kraftleverandør
kunden har. Dette vil føre til etterskuddsfakturering for
alle. Komiteen er
positiv til at dette utredes.
Komiteen viser til at kraftleverandørene
som kun fakturerer kraftleveranser, og derfor ikke reguleres etter
NVEs forskrifter, allerede står fritt til å fakturere månedlig. Komiteen viser
til at med virkning fra 1. oktober 2004 vil forskriften åpne
for at NVE kan ilegge pålegg om endringer i avlesnings-
og faktureringsrutinene i anstrengte situasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil be Regjeringen legge til rette for
at kraftselskapene kan ha anledning til å ha månedlige
etterskuddsvise faktureringer basert på stipulert forbruk kombinert
med kvartalsvis avregning, slik at forbrukerne kan fordele strømutgiftene
mer utover i tid, men hvor målet er automatisk måling
av reelt forbruk. En slik anledning for selskapene må gjøres
generell og ikke bare gjelde i anstrengte situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at mange forbrukere kan
oppfatte månedlige faktureringer som dyrt og unødvendig. Disse
medlemmer mener at nettselskapene bør informere
husholdningene om alternative faktureringsrutiner, slik at husholdningene
om ønskelig kan få fordelt strømutgiftene
mer utover i tid. Disse medlemmer viser til at dersom
nettselskapene foretar månedlig avlesning, kan de i henhold
til dagens regelverk velge å fakturere månedlig.
Dersom nettselskapene kun har kvartalsvis avlesning kan de, på initiativ
fra husholdningen, foreta månedlig fakturering etter nærmere
avtale med husholdningen. Det ovennevnte gjelder også for
selskaper som fellesfakturerer nettjenester og elektrisk energi.
Komiteen mener det
er behov for satsing på utbygging av toveiskommunikasjon,
og fjernavlesing i strømnettet. Dette vil ha mange fordeler.
I tillegg til å være arbeidssparende for strømkundene,
vil også utstyret som gjør det mulig å fjernavlese
forbruket gjøre det enklere å innføre
ulike modeller for differensiert prising av strøm. Toveiskommunikasjon
gir også muligheter for å redusere effekttoppene.
Eksempelvis kan nettselskapene koble ut varmtvannsberedere som alternativ
til mørklegging ved unormalt høye effekttopper.
I tillegg kan en slik styring av effekttoppene spare nettselskapene
for kostnader til investeringer i forsterkning av nettet. Komiteen er
kjent med at Regjeringen avventer EBL og NVEs samarbeidsprosjekt
om toveiskommunikasjon, som avsluttes sommeren 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på faren for betydelige feilinvesteringer og mener
at vi må se resultatene av det pågående
forsøksprosjektet og evaluere disse før man eventuelt
går videre med å tilby toveiskommunikasjon til
alle forbrukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at man i andre land i større grad har tatt i bruk toveiskommunikasjon
og mener at alle landets forbrukere bør få tilbud
om dette så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg at det nasjonale utvalget
som ble nedsatt som en følge av forslaget som Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sto
sammen om i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 (NOU 2004:8 Differensiert
el-avgift for husholdninger), ikke anbefaler
at det innføres en differensiert el-avgift for husholdningene,
selv om en slik differensiering både reduserer el-forbruket
og bidrar til å motvirke uheldige fordelingsvirkninger
av en proporsjonal avgiftsøkning. Disse medlemmer vil
be om at saken forelegges Stortinget til behandling så raskt
som mulig.
Komiteen viser til
at den kraftforedlende industrien i Norge er en av de viktigste
næringene i landet. Denne industrien sysselsetter i dag
om lag 22 000 mennesker, og er en svært viktig næring
for distriktene og for mange underleverandører. Tilgang
på nok kraft til konkurransedyktige priser har vært
avgjørende for denne utviklingen.
Komiteen mener det må være
et mål at Norge klarer å opprettholde aktiviteten
i den kraftforedlende industrien, og at man derfor ikke kan ta høyde
for at kraftbalansen blir bedret av at det vil bli nedlegginger
i denne i industrien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i de
nærmeste 3 åra, i perioden fra 2004 til 2007,
utløper industrikontrakter for ca. 10 TWh i kraftforedlende
industri. I 2011 vil industrikraftkontrakter for 19,1 TWh være
utløpt. Dette kan medføre betydelig økte
utgifter for industrien med påfølgende svekket
konkurranseevne.
Flertallet mener Regjeringen
må ta initiativ til å utrede en ny generasjon
kraftkontrakter for kraftforedlende industri, tilpasset industriens
behov for kraft til konkurransedyktige priser med klare energieffektiviseringsmål
og som er innenfor EØS-regelverket.
Flertallet vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til å utrede en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri,
tilpasset industriens behov for kraft til konkurransedyktige priser
og med klare energieffektiviseringsmål innenfor EØS-regelverket."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener det er viktig at kraftforedlende industri
har konkurransedyktige rammevilkår. Begrensninger på tilbudssiden
i form av liten tilgang på elektrisk kraft og dermed høye
kraftpriser i det nordiske kraftmarkedet gir særlige utfordringer
for denne industrien som er helt avhengig av tilgang på rimelig
kraft. I dag er det utviklingen i markedet som bestemmer kraftprisen også for
store deler av denne industrien. Hensynet til denne industriens
konkurransedyktighet tilsier derfor at vi må tilstrebe
en bedre forsyningssituasjon for elektrisk kraft enn vi har i dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at industrien
i dag har om lag 19 TWh i myndighetsbestemte kraftkontrakter, hovedsakelig
med Statkraft som leverandør. Kontraktene løper
i perioden fram til 2011, men det faller fra noe volum hvert år.
De eldste kontraktene inngått for 40 til 50 år
siden har priser som i dag er gunstig sammenlignet med prisene i
kraftmarkedet. Disse medlemmer viser til at ulike regjeringer
har lagt frem forslag for å bedre krafttilgangen til industrien.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at som følge
av EØS-avtalen kan ikke myndighetene pålegge Statkraft å tilby
industrien nye kraftkontrakter til priser under nivå med
markedet. Nye kraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår
er derfor ikke aktuelt.
Mange av bedriftene har inngått langsiktige
avtaler om kraftlevering i markedet. Kraftintensiv industri har lang
brukstid, store kraftvolumer og tar ut prisen på høyt
spenningsnivå. Det medvirker til at disse bedriftene kan
oppnå lavere kraftpriser enn andre kraftforbrukere, noe
som kan gi et positivt grunnlag for videre kraftbasert industrivirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er mulig for Norge å sikre
industrien kraft til mer forutsigbare priser, samtidig som vi styrker
forsyningssikkerheten, og viser til at Prosessindustriens Landsforening
(ref. www.pil.no) mener de aktuelle løsninger vil kunne finne
sin endelige utforming innenfor EØS-avtalen. Dette krever
at det i Norge startes en prosess sammen med industrien for å finne
frem til løsninger som både er robuste i forhold
til EØS-avtalen og industriens behov for å kunne
konkurrere i et globalt marked. For den kraftforedlende industrien
er kostnader knyttet til kraft en dominerende kostnadsfaktor. Mange
konkurrenter i Europa er i dag sikret krafttilgang til langt gunstigere
priser enn det som til nå har vært utsiktene for norsk
industri.
Disse medlemmer understreker
at det ikke er snakk om subsidier, men at Norge utnytter den fleksibiliteten
som finnes i regelverket i EU/EØS. Bidrar industrien
med en såkalt Tjeneste av Allmenn Økonomisk Betydning
("Service and general economic interest") - i dette tilfellet økt
forsyningssikring - er det mulig å etablere et regime som
også ivaretar de konkurransemessige behov.
Disse medlemmer mener Regjeringen
må komme tilbake til den konkrete utformingen av et nytt regelverk
i samarbeid med industrien. Det er viktig med åpenhet i
forhold til ESA og at alle ordninger notifiseres i henhold til EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at den styringsmuligheten vi sitter igjen med i dag, er
gjennom eierskap, blant annet av Statkraft.
Det er to måter å redusere
energikostnadene til industrien på: Enten gjennom redusert
kraftpris, en mulighet stortingsflertallet har bidratt til å fjerne.
Den andre muligheten er gjennom redusert energiforbruk. ENØK-potensialet
i Norge er på 20 TWh. Baksiden av billig kraft-medaljen
var at bedriftene ikke har satset tilstrekkelig på å spare
energi. PIL og Enova har kartlagt energieffektiviseringspotensialet
for kraftkrevende industri til 5,3 TWh. I tillegg kan 1 TWh spillvarme
gjenvinnes.
Disse medlemmer vil peke på at
den opplagte løsninga er å sørge for
at Statkraft får nødvendig armslag samt
pålegg om å jobbe med energieffektivisering inn
mot norsk industri. Dette forutsetter i så fall at vi beholder
100 pst. statlig eierskap i Statkraft.
Disse medlemmer viser til at
norsk kraftkrevende industri ble bygd opp ved hjelp av tilgang på billig,
subsidiert kraft, hvor Statkraft var myndighetenes fremste instrument.
Den nye energiloven på begynnelsen av 1990-tallet innebar
en omlegging til et markedsbasert kraftsystem. I tillegg har inngåelsen
av EØS-avtalen svekket våre muligheter til å opprettholde industriarbeidsplasser
gjennom ordninger som sikrer kraftkrevende industri lave energipriser.
Som en konsekvens av stortingsflertallets beslutninger foregår
det nå en avtrapping av de langsiktige kraftkontraktene, samtidig
som det er uklarhet rundt Statkrafts videre rolle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det vil være fornuftig
med en grundig gjennomgang av energiloven for å se om den
har virket etter intensjonene, eller om det er behov for forbedringer
på enkelte punkt.
Flertallet viser til at olje-
og energiminister Einar Steensnæs vinteren 2002/2003
varslet en grundig gjennomgang av energiloven knyttet til energisikkerhet
og energiforsyning. Flertallet kan ikke se at Regjeringen
i St.meld. nr. 18 (2003-2004) har foretatt en slik grundig gjennomgang
av energiloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at departementet i forbindelse
med St.meld. nr. 18 (2003-2004) har foretatt en grundig og bred
evaluering av dagens organisering av kraftmarkedet for å se
om kraftmarkedet, og dermed energiloven og andre relevante lover,
virker etter intensjonene. Disse medlemmer viser
til at en på grunnlag av dette ikke har funnet behov for
ytterligere gjennomgang av energiloven utover en forbedring på enkelte
punkter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en grundig evaluering av energiloven, spesielt når det
gjelder oppdekningsplikten og forsyningssikkerheten, og komme tilbake
til Stortinget med eventuelle forslag til endringer."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en bred gjennomgang av energiloven, og i en stortingsmelding foreslå de
nødvendige endringer for å inkludere miljøformål
i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen.
Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere
avhengigheten til elektrisitet til oppvarming, bedre konkurransekraften
til nye fornybare energibærere, øke mulighetene
for bærekraftig energiplanlegging og -omlegging, bedre
forsyningssikkerhet for elektrisitet, redusere markedseksponeringen
for private forbrukere, og å få kontroll over
de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at forslagsstillerne av Dokument nr. 8:65 (2003-2004) - forslag
fra stortings-representantene Ingvild Vaggen Malvik, Inger
S. Enger og Hallgeir H. Langeland om å bedre forsyningssikkerheten
gjennom mer samfunnsøkonomisk optimal tørrårssikring
ved å endre strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet
og disponeringen av flerårsmagasiner, også peker
på behovet for en gjennomgang av energiloven på noen
punkter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:65 (2003-2004)
- forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Inger
S. Enger og Hallgeir H. Langeland om å bedre forsyningssikkerheten
gjennom mer samfunnsøkonomisk optimal tørrårssikring
ved å endre strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet
og disponeringen av flerårsmagasiner.
Disse medlemmer vil peke på at
mange av de store flerårsmagasinene ble satt opp med en
betydelig miljøkostnad for fisk og friluftsområder.
Det norske samfunnet har godtatt dette, for å sikre Norge
kraft i tørrår. På denne bakgrunn kan
det argumenteres for at kraftselskapene ikke kan disponere hele
kapasiteten i disse magasinene for å tjene penger, men
at de kan pålegges en mer samfunnsøkonomisk optimal
forvaltning.
Disse medlemmer vil peke på behovet
for å gjennomgå energiloven med hensyn til bedre
og mer samfunnsøkonomisk tørrårssikring.
Det innebærer en revurdering av manøvreringsreglementene
for flerårsmagasinene. Dette er bestemmelsene om fylling
og tapping av reguleringsmagasiner, og disse bør gjennomgås
både individuelt ut fra ressursutnyttelse og miljøhensyn,
og samlet sett i forhold til samfunnsnytten ved bedret forsyningssikkerhet
og mindre svingninger i markedsprisen. De samfunnsøkonomiske
kostnadene ved en eventuell rasjonering bør også legges
til grunn for utformingen av regelverket. Det vil blant annet kreve
en tallfesting av hvor mye den samfunnsøkonomiske
lønnsomheten kan forbedres ved å redusere spekulativ
tapping av flerårsmagasiner.
I Norge er de store vannkraftutbyggingers tid
omme. Men vi er ikke ferdige med driften av vannkraften. Vi står
dessuten foran en periode med opprustning og i visse tilfeller utvidelser
av gamle anlegg, og konsesjonsbetingelser vil bli revidert. Det
trengs i den sammenheng en generell gjennomgang av hvilke premisser som
skal ligge til grunn for disponeringen av kraftverkene og hvilke
tiltak som kan gjennomføres uten miljømessig negative
inngrep.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå disponeringen
av flerårsmagasiner. Det skal ses på mulighetene for å investere
i større installert effekt i flerårsmagasiner,
og presenteres forslag om å endre disponeringen av flerårsmagasiner
for å bedre forsyningssikkerheten og gi en bedre og mer
samfunnsøkonomisk optimal tørrårssikring
innenfor miljømessig forsvarlige rammer."
"Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer
i kontraktstypene og leveringsforpliktelsene til norske privatforbrukere,
slik at eksponeringen for prissvingninger på kraftbørsen
reduseres og norske produsenters magasintapping tar større
hensyn til forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av analysen
av strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet, og forskjellene
mellom det norske og svenske sluttbrukermarkedet. Endringene skal
være komplementære til andre virkemidler for å bedre
forsyningssikkerheten, som satsing på energieffektivisering,
omlegging til alternativ oppvarming og nye fornybare energikilder."
Komiteen vil se på slike
avtaler som et positivt bidrag til forsyningssikkerheten i anstrengte
situasjoner.
Komiteen har videre merket seg
at Regjeringen ikke ønsker å endre kravene til
minstevannstand i vannkraftmagasinene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser for øvrig til sine merknader
samt forslaget som ble fremmet i Innst. S. nr. 113 (2002-2003) fra
energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Odd
Roger Enoksen og Inger S. Enger, om minstekrav til magasinfylling
i vannkraftverk.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig
evaluering av energiloven, spesielt når det gjelder oppdekningsplikten
og forsyningssikkerheten, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle
forslag til endringer.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 2
1. Stortinget ber Regjeringen
forskriftsfeste at alle nye bygg over 1000 m2 skal bygges ut med
vannbåren varme. I dag gjelder dette kun statlige bygg.
2. Stortinget ber Regjeringen innføre
en statlig lånegarantiordning for bygging av infrastruktur
for vannbåren varme så raskt som mulig.
3. Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en mer offensiv handlingsplan enn det Regjeringen har lagt fram
for trinnvis konvertering av oppvarming med oljekjeler til oppvarming
med nye fornybare energikilder.
4. Stortinget ber Regjeringen legge fram
en handlingsplan for industrialisering av bioenergi i Norge.
5. Stortinget ber Regjeringen implementere
EUs rådsdirektiv 2003/30/ef og sette
i verk en opptrappingsplan for bruk av biodrivstoff.
6. Stortinget ber Regjeringen utvide Den
Norske Stats Husbanks støtteordninger for installering
av vann- og luftbåren varme.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å sette
i verk tiltak som sørger for utnytting av energien i vannverk
til kraftproduksjon. Slike tiltak kan være teknologikrav og
-støtte, tilskuddsordninger, opplysningskampanjer, støtte
til forskning og utvikling og inkludering i markedet for grønne
el-sertifikater.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem det nødvendige
lovforslag om innføring av et pliktig norsk-svensk sertifikatmarked
så snart som mulig. Alle anlegg med byggestart etter 2004
og som kvalifiserer for det, må kunne omfattes av ordningen.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen foreta en ytterligere forenkling
i behandlingen av søknader om vannkraftproduksjon, for
eksempel mikro- og minikraftverk kan avgjøres av NVE regionalt
eller av lokale myndigheter.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen vurdere en lånegarantiordning
eller andre finansieringsordninger for utbyggere av mikro- og minikraftverk.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå disponeringen av
flerårsmagasiner. Det skal ses på mulighetene
for å investere i større installert effekt i flerårsmagasiner,
og presenteres forslag om å endre disponeringen av flerårsmagasiner
for å bedre forsyningssikkerheten og gi en bedre og mer
samfunnsøkonomisk optimal tørrårssikring
innenfor miljømessig forsvarlige rammer.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer
i kontraktstypene og leveringsforpliktelsene til norske privatforbrukere,
slik at eksponeringen for prissvingninger på kraftbørsen
reduseres og norske produsenters magasintapping tar større
hensyn til forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av analysen
av strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet, og forskjellene
mellom det norske og svenske sluttbrukermarkedet. Endringene skal
være komplementære til andre virkemidler for å bedre
forsyningssikkerheten, som satsing på energieffektivisering,
omlegging til alternativ oppvarming og nye fornybare energikilder.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning
og sammenligning av rammevilkårene for bygging og drift
av gasskraftverk i landene innen EØS-området. Utredningen
skal blant annet fokusere på relevante miljøkrav,
prisnivå på råstoff og tilgjengelige økonomiske
insentiver. Utredningen fremlegges i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av
forsyningssikkerheten og kraftbalansen, og fremme forslag om å legge
forholdene til rette for en betydelig økning av kraftproduksjon
og effekt, basert på følgende:
– Kartlegge
kraftpotensialet i tidligere reduserte eller avslåtte vannkraftprosjekter,
gjennomgå disse på nytt, og fremme ny sak til
Stortinget.
– Kartlegge kraftpotensialet ved
opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk og fremme forslag
til virkemidler som kan realisere dette potensialet.
– Utarbeide skatteinsentiver som
stimulerer til økt vannkraftproduksjon.
– Sørge for at det legges
til grunn teknologinøytrale virkemidler ved bruk av eventuelle
støtteordninger for kraftproduksjon.
– Gi klare forsikringer om at
man i Norge ikke skal ha strengere utslippskrav mht. såkalte
klimagasser, enn det man har innen EØS-området,
samt åpne for at de gjennomføringsmekanismer som
ligger i Kyoto-avtalen skal kunne utnyttes fullt ut.
– Sikre at naturgass gjøres
tilgjengelig ved at man ved statlig deltagelse foretar vurderinger,
utredninger og finansiering av infrastruktur for naturgass.
– Åpne for tildeling
av flere konsesjoner for bygging av gasskraftverk basert på BAT,
men uten krav til CO2-håndtering.
– Styrke samarbeidet mellom nordiske energimyndigheter,
samt sikre Statnett som systemansvarlig, nødvendige virkemidler
for å bedre utvekslingsmekanismene mot utlandet, i tillegg
til nødvendige virkemidler som gjør dem i stand
til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder.
En egen sak om punktene over legges frem for
Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av forsyningssikkerheten i det norske
kraftsystemet i sin helhet, fra produksjon til sluttbruker. Denne
vurderingen skal inneholde evalueringer av følgende tema:
– økonomiske
hjelpetiltak som følge av høye strømpriser
– virkningene av energiloven med
hensyn til ressursforvaltning, forbrukere og miljø
– el-avgiften som forbruksregulerende
og energipolitisk virkemiddel
– overtapping på grunn
av strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet
– forsyningssikkerhet med hensyn
på linjebrudd
– ny politikk for energiomlegging
og effektivisering
– bruken av flerårsmagasiner.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen om å sette
av 10 mill. kroner til kompetanseutvikling omkring bioenergi i Revidert
nasjonalbudsjett, i form av for eksempel støtte til NoBio,
ENOVA, Innovasjon Norge og prosjekter som Energigården
og Grønn varme og andre som arbeider for økt bruk
av bioenergi.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen innføre
støtteordninger som gjør folk mindre avhengig
av strøm til oppvarming, lik de som er innført
i Sverige. Oppvarming ved hjelp av vannbåren varme, bioenergi,
solenergi og varmepumper må kvalifisere til støtteordninger
når disse fortrenger oppvarming ved hjelp av strøm
eller fossil oppvarming.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en helhetlig plan for utbygging av vindkraft i Norge. Planarbeidet
skal ikke være til hinder for fortløpende behandling
av enkeltkonsesjoner. Planen skal konkretisere hvordan man vil nå et
mål om 5 TWh vindkraft innen år 2010.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen om å sette
i verk tiltak med sikte på å gjøre 1
watt til maksimumstandard for "stand-by-power" for elektriske produkter.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en bred gjennomgang av energiloven, og i en stortingsmelding foreslå de
nødvendige endringer for å inkludere miljøformål
i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen.
Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere
avhengigheten til elektrisitet til oppvarming, bedre konkurransekraften
til nye fornybare energibærere, øke mulighetene
for bærekraftig energiplanlegging og -omlegging, bedre
forsyningssikkerhet for elektrisitet, redusere markedseksponeringen
for private forbrukere, og å få kontroll over
de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding
om hvordan Statnetts systemansvar skal utføres. Meldingen
skal inneholde vurderinger av bruk av negawatt-markedet, bidrag
for økt momentaneffekt, leveranser fra eksisterende back-up-anlegg
og bidrag til strategisk viktige vannkraftproduksjonsprosjekter.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
St.meld. nr. 18 (2003-2004) - om forsyningssikkerheten
for strøm mv. - vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen videreføre
utredningen av CO2-injeksering i olje-
og gassfelt på sokkelen, og at den samfunnsøkonomiske
og miljømessige gevinsten tillegges stor vekt.
III
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede
en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, tilpasset
industriens behov for kraft til konkurransedyktige priser og med
klare effektiviseringsmål innenfor EØS-regelverket.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 14. mai 2004
Bror Yngve Rahm
leder |
Sylvia Brustad
ordfører |