Kontrollen med de toll- og avgiftspliktige

Departementet har merket seg at det ifølge undersøkelsen er betydelige variasjoner i kontrollfrekvensen mellom tolldistriktene. Departementet har også merket seg at undersøkelsen viser en høy treffprosent uttrykt ved andelen feil virksomhetskontrollen avdekker, og at de virksomhetene som tidligere er blitt kontrollert, svært ofte gjorde tilsvarende og/eller nye feil da de ble kontrollert på nytt.

Det bemerkes at det ikke er et mål for etaten at samtlige, mulige virksomheter skal underlegges jevnlig virksomhetskontroll. Kontrollarbeidet på alle områdene i etaten må baseres på en målrettet utvelgelse av kontrollobjekter hvor blant annet risiko- og verdivurderinger av objektene legges til grunn. Departementet er av den oppfatning at undersøkelsens framstilling av kontrollomfanget og kontrollfrekvensen blir noe skjev. Etter departementets syn er det i undersøkelsen tatt utgangspunkt i det totale antall mulige kontrollobjekter (ca. 25 000) uten å ta hensyn til at bare en mindre del av dette antallet vil være potensielt interessant for kontroll, særlig i forhold til proveny. I dette perspektivet blir kontrollfrekvensen etter departementets syn for lav.

I Toll- og avgiftsdirektoratets redegjørelse framgår det at de 445 største virksomhetene i 2002 stod for 86 pst. av toll- og særavgiftsinntektene. De 10 største av disse 445 virksomhetene stod alene for 53 pst. av inntektene. Den største delen av objektsmassen, ca. 75 pst. av virksomhetene, stod i 2002 for mindre enn 3 pst. av toll- og avgiftsetatens samlede inntekter.

Departementet er opptatt av at ressursene til blant annet virksomhetskontroll skal være best mulig tilpasset arbeidsmengden i de forskjellige tolldistriktene.

Et av målene med den pågående omorganiseringsprosessen i etaten er nettopp å få til en bedre dimensjonering mellom oppgaver og ressurser i de forskjellige tollregionene. Finansdepartementet konstaterer at det ikke er vanskelig å se at det over noe tid har vært en klar skjevhet mellom ressurser og arbeidsoppgaver på virksomhetskontrollområdet i det provenymessig største tolldistriktet.

Departementet peker på at toll- og avgiftsetaten har brukt mye ressurser på å øke antallet tollrevisorer, og har nå nådd et akseptabelt nivå i de fleste tolldistriktene. Dette er imidlertid en gruppe med en kompetanse som er særlig attraktiv i næringslivet, gjennomtrekket er derfor stort. Dette gjelder spesielt i ett tolldistrikt.

Direktoratet har opplyst departementet om at en rekke tiltak over tid har vært iverksatt i dette tolldistriktet. Frafallet av tollrevisorer har gått noe ned de tre siste årene, og det kan nå synes som om det er en økende interesse for å utdanne seg til tollrevisor.

Finansdepartementet kan være enig i at de gjennomførte tiltakene ikke har vært tilstrekkelige til å få en tilfredsstillende situasjon i ovennevnte tolldistrikt.

Departementet peker imidlertid på at omorganiseringsprosessen vil kunne bidra til en bedre dimensjonering av ressurser i forhold til oppgaver også i dette tolldistriktet, både gjennom tildeling av frigjorte ressurser og gjennom å overføre oppgaver til andre tolldistrikter. Departementet har stor tro på at omorganiseringsprosessen og den ressursomfordelingen som vil skje i den forbindelse, vil være et viktig tiltak for å få til en riktigere fordeling av kontrollressursene og en kontrolldekning som er bedre tilpasset regionenes særegenheter. Departementet bemerker i denne forbindelse at rapporten i for liten grad synes å ta hensyn til de naturlige forskjellene tolldistriktene imellom. Toll- og avgiftsetaten satser i tillegg på å utvikle felles systemer og metodikk for å vurdere og vekte risiko slik at også etatens risikoanalyser etter hvert kan bidra til en mer målrettet ressursallokering.

Departementet er tilfreds med at toll- og avgiftsetaten gjennom en rekke år har hatt en generelt høy treffprosent i virksomhetskontrollen. Den høye treffprosenten skyldes i hovedsak god utvelgelse av kontrollobjekter, selv om manglende kompetanse om regelverket i virksomhetene kan ha en viss betydning.

Resultatene av undersøkelsen, som viser at det i stor utstrekning fortsatt gjøres feil ved gjenkontroller, kan tyde på at virksomhetene ikke prioriterer området tilstrekkelig.

Det er virksomhetenes plikt å sette seg inn i det gjeldende regelverket på området. Departementet viser til at toll- og avgiftsetaten har satset mye på å veilede og informere de toll- og avgiftspliktige, både i forbindelse med kontrollaktiviteter og gjennom temahefter, kurs for næringslivet og informasjon på nettsidene med mer.

Departementet peker også på at den kontrollutvelgelsen som skjer gjennom fastsettelseskontrollen, bidrar til å bedre kvaliteten på avgiftsfastsettelsen. En systematisk kvalitetskontroll og opplæring av deklarantene vil også ha en betydning for kvaliteten på virksomhetenes og speditørenes egendeklarering.

Departementet viser ellers til at virksomhetskontrollen har utviklet seg positivt i løpet av de senere årene. Direktoratet har i sin redegjørelse til departementet pekt på at etaten per i dag har bygd opp et robust og kompetent fagmiljø innenfor de områdene som kan være aktuelle for kontroll. Dette betyr samtidig at det er rom for forbedringer både med hensyn til objektsutvelgelsen og gjennomføringen av kontrollene, slik undersøkelsen viser.

Risikoanalyser

Både Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet sier seg enige i at det er behov for å videre­utvikle arbeidet med risikoanalyser. Det samme gjelder for arbeidet med å videreutvikle mål- og resultatstyringen av tolldistriktene.

Departementet opplyser at direktoratet er av den oppfatning at en følger opp den interne risikoen i etaten ved å gjennomgå sider ved deklarasjonsordningen og styringsparametrene for kontrollen. Den pågående regionaliseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning er også ment å styrke fastsettelseskontrollen, blant annet gjennom organiseringen i færre, men større og mer slagkraftige enheter. Direktoratet mener at de gjennom sine it-systemer og objektslister har tilstrekkelig god oversikt over de toll- og avgiftspliktige.

Sammenslåing av tolldistrikter

Finansdepartementet viser til at undersøkelsen har avdekket at tidligere sammenslåinger av tolldistrikter ikke har medført en reell styrking av kontrollvirksomheten. Det var et klart mål med sammenslåingene at administrative ressurser skulle frigjøres og benyttes til blant annet å styrke kontrollvirksomheten. Uten de nevnte sammenslåingene antar departementet at kontrollen i disse distriktene ville ha blitt svekket når det tas hensyn til de tilgjengelige ressursene til enhver tid. Departementet er derfor tilfreds med at etaten har klart å opprettholde kontrollvirksomheten i de to tolldistriktene på tilnærmet samme nivå.

Departementet viser for øvrig til at den pågående omorganiseringen omfatter mer enn rene sammenslåinger av tolldistrikter. Flytting av oppgaver, samling av kompetansepersonell og generell styrking av kontrollen er viktige sider ved prosessen, hvor målet er å få til robuste og kompetente tollregioner med bedre samsvar mellom ressurser, ansvar og oppgaver. Etter departementets vurdering vil forholdene dermed kunne legges til rette for en mer effektiv kontrollvirksomhet enn i dag.