Det er gjennomført 4 inspeksjoner i
NSM samt foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved
to av Forsvarets klareringsmyndigheter, samt av to klareringsmyndigheter
i sivil sektor. I tillegg er VDI-sentralen inspisert. Det er avholdt
møte i NSM i forbindelse med utarbeidelse av inspeksjonsprosedyrer.
Gjennomgangen på stikkprøvebasis
av negative avgjørelser som ikke er påklaget,
har også i 2003 vist seg som en adekvat kontrollmetode.
Kontrollen av slike saker fra lokale klareringsmyndigheter har i
flere tilfeller avdekket mangler ved saksbehandlingen hos klareringsmyndigheten.
I enkelte saker har det også vært grunn til å stille
spørsmål ved avgjørelsen.
Med virkning fra 1. januar 2003 ble Nasjonal
Sikkerhetsmyndighet opprettet som eget direktorat, administrativt
underlagt Forsvarsdepartementet. Fra samme dato ble Forsvarets Overkommando/Sikkerhetsstaben (FO/S)
nedlagt, og hoveddelen av ressursene ble overført det nye
direktoratet. Utvalget redegjør her nærmere for
regler om "fordeling av ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste
og Nasjonal sikkerhets-myndighet" samt fordeling av rammebestemmelser
og ansvar mellom Justis- og Forsvarsdepartementet samt rapporteringskanaler.
Ressurser fra FO/S ble fra 1. januar
2003 overført til en nyopprettet Forsvarets Sikkerhetsavdeling
(FSA), med oppgave å ivareta en egen sikkerhetskompetanse innen
Forsvaret. FSA er også tillagt utøvelsen av Forsvarssjefens
ansvar for den forebyggende sikkerhetstjenesten i Forsvaret. FSA
er klareringsmyndighet for egne ansatte, og for enkelte andre militære
avdelinger.
Utvalget orienterte i 2001 Justisdepartementet
og Forsvarsdepartementet om enkelte problemstillinger knyttet til
forestående makulasjon av gammelt arkivmateriale hos klareringsmyndighetene.
Departementene ga den gang ingen tilbakemelding til utvalget. Kassasjonsreglene
ble vedtatt slik de var foreslått av NSM, og trådte
i kraft 1. januar 2002.
Med bakgrunn i innsynsanmodning fra en person som
hadde fått innsyn i PSTs arkiver og gjennom det forstod
at opplysninger om ham også måtte være arkivert
i NSM ble det besluttet å utsette makulering inntil det
var avklart med Forsvarsdepartementet hvordan man burde forholde
seg til en slik anmodning. Etter at saken var utredet konkluderte
departementet med at det er meget viktig at en enkeltperson som ønsker
det, får vurdert innsyn i en sak som angår vedkommende
selv. Departementet besluttet at makulering skulle utsettes til
Innsynsutvalget er ferdig med sitt arbeid i 2006. På utvalgets
spørsmål har NSM gitt uttrykk for at det bør
unngås at andre klareringsmyndigheter skal kunne fortsette
makuleringsarbeidet i denne situasjonen, og at en tilsvarende makuleringsstopp
derfor vil bli innført for samtlige klareringsmyndigheter.
Utvalget kjenner ikke bakgrunnen for at kassasjonsreglene
først ble innført, uten at berørte departementer foretok
noen nærmere vurdering av de kryssende hensyn som gjorde
seg gjeldende. Situasjonen kan nå være at mye
av det aktuelle materialet som har vært arkivert ved de
lokale klareringsmyndighetene allerede er makulert. Det er uavklart
hvilken praksis NSM vil følge ved behandling av anmodninger
om innsyn i gamle saker. Den innsynsanmodningen som startet saken,
er etter det utvalget har fått opplyst fortsatt til behandling.
Utvalget vil følge opp disse spørsmålene videre
i 2004.
I meldingen for 2002 redegjorde utvalget for
følgende to problemområder når det gjaldt
klareringsmyndighetenes saksbehandling:
– Mangel
på regler eller retningslinjer for nedtegning av supplerende
saksopplysninger som innhentes muntlig.
– Hvorvidt det bør skje
noen form for kontroll hos klareringsmyndighetene av informasjon
fra kredittopplysningsbyråer.
Begge disse punktene er fulgt opp av NSM og
Forsvarsdepartementet, og det ble i 2003 gitt instruks til klareringsmyndighetene
om at alle kildeopplysninger som innhentes muntlig, skal bekreftes
skriftlig av kilden. NSM har overfor departementet gitt uttrykk
for at denne regelen kan forsinke saksbehandlingen, og at den kan
synes å gå lenger enn nødvendig. På utvalgets spørsmål
er det understreket at regelen følges fullt ut.
Det ble også innført en fast
retningslinje om at det i saker hvor det anses aktuelt å nekte
sikkerhetsklarering på grunnlag av mottatte kredittopplysninger,
alltid skal gjennomføres sikkerhetssamtale.
Når NSM og Forsvarsdepartementet delte
utvalgets vurderinger av de aktuelle spørsmålene,
er det positivt at det så vidt raskt ble tatt skritt for å gjennomføre
nødvendige endringer i saksbehandlingsrutinene. Endringene
er inntatt i en saksbehandlerhåndbok for klareringsmyndigheter
som NSM utga 1. oktober 2003. Det foreligger nå relativt
detaljerte retningslinjer for klareringsmyndighetenes saksbehandling.
Forsvarsministeren besluttet i 2003 å nedsette
en arbeidsgruppe (frist mars 2005) for å foreta en gjennomgang
og evaluering av bestemmelsene om personellsikkerhet i sikkerhetsloven
og forskriftsverket. Mandat er å fremme begrunnede forslag
til endringer i lov og forskrifter som kan styrke den enkeltes rettssikkerhet
i tillegg er formalisering av adgangen til innsyn i egen klareringssak
nevnt særskilt i mandatet. Med bakgrunn i mandatet til
den nedsatte arbeidsgruppen vil en del av de forhold utvalget varslet
de ville ta opp i årsmeldingen for 2002 bortfalle.
Etter invitasjon fra arbeidsgruppen ga utvalget
i november 2003 en orientering til gruppen om sine erfaringer fra
kontrollvirksomheten.
Når det gjelder lokalisering og drifting
av VDI-systemet er dette i 2003 overført fra PST til NSM.
Utvalget har i tidligere årsmeldinger orientert om VDI-prosjektet
som er et fellesprosjekt mellom EOS-tjenestene for detektering og
varsling av uautoriserte inntrengningsforsøk i samfunnsviktige
datasystemer. Prosjektet skal videreføres og etableres
som et permanent varslingssystem. Kontrolloppgaven for utvalget
i forhold til VDI er å se til at systemet ikke fanger opp
andre typer data enn angitt i rammene for prosjektet, dvs. trafikkdata,
og at systemet ikke benyttes til andre formål enn det er
opprettet for. Det ble ikke funnet forhold som ga grunn til kritiske
merknader etter utvalgets inspeksjon av VDI-sentralen.
Utvalget har i samarbeid med NSM arbeidet med å lage
faste inspeksjonsrutiner for tjenestens elektroniske saksbehandlings-
og informasjonssystem TUSS. Siktemålet med dette er å legge
et best mulig grunnlag for effektiv kontroll i inspeksjoner både
sentralt i NSM og hos de lokale klareringsmyndigheter som er tilknyttet
systemet. I 2004 vil det også for tjenestens forebyggende
kommunikasjonskontroll (monitoringsvirksomheten) bli utarbeidet
faste inspeksjonsrutiner. Utvalgets sakkyndige deltar i dette arbeidet.
I inspeksjonsvirksomheten i 2003 er det ikke avdekket irregulære
eller kritikkverdige forhold relatert til TUSS eller til monitoringsvirksomheten.
Utvalget har foretatt som tidligere nevnt inspeksjon av
personellsikkerhetstjenesten ved Meteorologisk Institutt, ved Forsvarets
Forskningsinstitutt, hos Fylkesmannen i Buskerud, og ved Bodø hovedflystasjon.
Etter inspeksjonen ved Meteorologisk Institutt ble det bemerket
at instituttet hadde et betydelig etterslep når det gjaldt
makulering av uaktuelle saker. Saken illustrerer for øvrig
at spørsmål relatert til innsynsordningen for
PST burde ha blitt vurdert mer inngående før de
nye kassasjonsreglene ble innført, jf. ovenfor. Etter de
andre inspeksjonene hadde utvalget ingen merknader.
Utvalget har i 2003 mottatt tre klager på avgjørelser om
sikkerhetsklarering. Ingen av sakene har gitt grunnlag for kritikk
fra utvalgets side.
Komiteen ser alvorlig
på at det kan ha blitt iverksatt makulering av arkivmateriale,
før Innsynsutvalgets arbeid er avsluttet I 2006. Dette
kan medføre at arkivmateriale som burde vært åpnet
for innsyn allerede har blitt makulert. Komiteen vil
derfor understreke at makulering av slikt materiale ikke bør
finne sted før Innsynsutvalgets konklusjoner foreligger.