Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Unni Hennum Lie, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til forslaget i Dokument nr. 8:63 (2003-2004) og til Justisdepartementets vurdering av forslaget i brev til komiteen av 5. mai 2004. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Det er etter komiteens oppfatning svært viktig at flyten i straffesakskjeden er god. Domstolenes bevisvurdering blir best og mest rettssikker om den skjer kort tid etter gjerningstidspunktet. Straffens formål nås videre mest effektivt om reaksjonen kommer i nær tilknytning til den straffbare handling. Komiteen støtter på denne bakgrunn intensjonen bak forslaget.

Komiteen mener at det er et beklagelig faktum at saksbehandlingstiden i domstolene for behandling av straffesaker, i mange tilfeller er lang. En raskere behandling av straffesakene vil etter komiteens oppfatning styrke straffens preventive virkning og også styrke tilliten til rettssystemet. Videre mener komiteen at en kortere saksbehandlingstid for straffesaker vil redusere belastningen for den fornærmede og andre pårørende.

Komiteen er kjent med at departementet i flere år har arbeidet for å sikre en hurtigere straffesaksbehandling. I 1999 ble det for eksempel nedsatt to arbeidsgrupper som skulle se nærmere på saksbehandlingstiden i straffesaker fra anmeldelse er mottatt til fullbyrdelse er iverksatt. Det er dessuten nedsatt andre arbeidsgrupper i den senere tid, og det har vært arrangert flere møter og symposier hvor sentrale aktører i straffesakskjeden har vært representert.

Komiteen har merket seg at denne innsatsen har resultert i flere konkrete tiltak som hver på sitt vis bidrar til bedre flyt i straffesakskjeden. Det vises i denne forbindelse til oversikten i vedlagte brev fra departementet, over alle lovendringene som har blitt vedtatt siden 1. januar 1999 og som har som formål å sikre en raskere straffesaksbehandling. Videre vises det til oversikten samme sted over lovtiltak som er under arbeid og til andre typer tiltak som er iverksatt. Komiteen vil imidlertid påpeke at det fortsatt er behov for forbedringer.

Komiteen viser til at enkelte straffesaker blir etterforsket grundigere enn nødvendig. Dette er uhensiktsmessig. Domstolene muliggjør i enkelte tilfeller omstendelige rettsprosesser. Rettens administrator har et ansvar for at prosessen ledes slik at unødig tid og ressurser ikke brukes. Det er viktig for komiteen å fremheve at både politiet og domstolene har et ansvar for å gjennomgå sine arbeidsmetoder og rutiner med sikte på økt effektivitet.

Komiteen vil dessuten påpeke at domstolene har mulighet for en sterkere styring av straffesakene med hjemmel i dagens lovgivning. Straffeprosessloven åpner for eksempel for økt bevisavskjæring i forhold til gjeldende praksis. Det er etter komiteens mening viktig at dommerne bevisstgjøres og skoleres slik at de på en best mulig måte kan styre prosessen i straffesaker.

Komiteen vil fremheve at rettssikkerhetshensyn er grunnleggende i straffeprosessen. Det er viktig at rettsprosessen er betryggende. Men hensynet til en betryggende rettsbehandling må til enhver tid veies opp mot hensynet til effektivitet. Komiteen mener at det i Norge er mulig å tillegge hensynet til effektivitet større vekt enn det som gjøres i dag uten at dette vil gå på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet.

For å få til en grundig gjennomgang av ytterligere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden hos politiet og i domstolene, vil komiteen fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en samlet tiltakspakke for å redusere straffesaksbehandlingstiden som blant annet inneholder en gjennomgang av påtalemyndighetenes organisering, vurdering av avskjæringsregler for bevisføring og større grad av skriftlighet i domstolene, mulige endringer i prosess­reglene, gjennomgang av reglene om advokatsalær og en utredning av tidsfrist for uttak av tiltale og beramming av straffesak."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forslagsstillerne mener at det må vurderes om ikke statsadvokatene skal involveres i etterforskningen, og i noen grad styre denne når noen er siktet i straffesaken. Flertallet viser til at straffeprosessloven § 225 åpner for at Riksadvokaten og vedkommende statsadvokat kan gi pålegg om å iverksette etterforskning og om hvordan denne skal gjennomføres. Bestemmelsen praktiseres strengt. For eksempel i alvorlige og kompliserte saker om økonomisk kriminalitet som hører under ØKOKRIM, leder imidlertid en statsadvokat ofte etterforskningen. Flertallet vil fremheve at det forhold at statsadvokatene i begrenset utstrekning deltar i etterforskningen per i dag, har sine fordeler også ut fra rettssikkerhetshensyn. Det er etter flertallets oppfatning hensiktsmessig at statsadvokatene kun i et mindretall av straffesakene har vært involvert i saken når de senere skal ta standpunkt til etterforskningsmaterialet, enten ved avgjørelsen av påtalespørsmålet eller ved klage.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det bør vurderes om ikke statsadvokatene skal involveres i etterforskningen, og i sterkere grad styre denne.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil påpeke at en lovfestet maksimumsfrist for å ta ut tiltale i alle straffesaker, har uheldige sider ved seg. Det er viktig å være klar over at det er store variasjoner i straffesakenes art og omfang. En lovfestet maksimumsfrist, slik forslagsstillerne legger opp til, vil måtte være ganske lang for å fange opp de sakene hvor det er behov for mer langvarig etterforskning. En slik fristregel vil følgelig kunne bli uten reell betydning for de mer ordinære straffesakene.

Dette flertallet ser at det er mulig å fastsette ulike fristlengder for ulike sakstyper, men mener at det er problematisk gjennom lov å fastsette frister som gir den riktige balanse mellom, på den ene side hensynet til å sikre at etterforskningen skjer effektivt og målrettet, og på den andre side hensynet til å unngå urimelig korte frister. Tilsvarende mothensyn kan etter dette flertallets oppfatning gjøre seg gjeldende i forhold til generelle frister for å avholde hovedforhandling.

Dette flertallet mener på bakgrunn av ovennevnte betraktninger at det ikke bør innføres nye frister for å ta ut tiltale eller avholde hovedforhandling nå. Dette flertallet ber imidlertid departementet følge utviklingen i straffesakskjeden nøye, og komme tilbake til spørsmålet om flere fristregler i straffeprosessen når vi har høstet ytterligere erfaringer med praktiseringen av straffeprosessloven §§ 249 og 275. Dette flertallet ber særlig departementet vurdere hensiktsmessigheten av å innføre fristregler for å avholde hovedforhandling.

Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn at Dokument nr. 8:63 (2003-2004) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil særlig fremheve frist­reglene i straffeprosessloven §§ 249 og 275. Disse reglene har per i dag vært gjeldende i ca. 18 måneder. Det er etter disse medlemmers mening for tidlig å vurdere om nevnte saksbehandlingsregler har fungert i tråd med intensjonen, og følgelig også for tidlig å vurdere tilsvarende frister innført på flere områder.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at forbedringer i straffeprosessen ikke skjer for raskt. Det er nødvendig å vurdere virkningen av vedtatte lovendringer og tiltak, før nye regler foreslås og vedtas.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til at departementet i brev til komiteen legger vekt på at det totale tidsforløpet ved behandlingen av mange straffesaker har vært klart lengre enn ønskelig og nødvendig. Dette flertallet mener denne situasjonen krever ytterligere tiltak enn det som hittil er iverksatt. Kriminalitet må bekjempes med en rask reaksjon på lovbrudd. Saksbehandlingstiden både hos politiet og i domstolene er fortsatt for lang.

Dette flertallet mener det er grunn til å tro at enkelte straffesaker i Norge blir etterforsket grundigere enn nødvendig, med den følge at domstolsbehandlingen blir for omstendelig. Her bør det foretas en gjennomgang av påtalemyndighetens organisering.

Det er også viktig å korte ned saksbehandlingstiden i domstolene, og dette flertallet mener derfor det bør vurderes å bruke avskjæringsregler for bevisføringen for domstolene mer aktivt, og større grad av skriftlighet. Det er behov for en mer aktiv prosessledelse, og mulige endringer i prosessreglene. Det bør videre utredes tidsfrister for uttak av tiltale og beramming av straffesaker utover bestemmelsene i straffeprosessloven § 249, ikke minst der siktede er i fengsel.

Dette flertallet er klar over at ressurstilførselen til domstolene er et viktig moment når det gjelder saksbehandlingstiden, og viser til de respektive partiers budsjettalternativ hvor domstoler og påtalemyndighet ble styrket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser videre til at Stortinget tidligere har fastsatt frister i straffesaksbehandlingen, særlig hvor siktede sitter fengslet eller er mindreårig. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å vurdere nærmere om en bør innføre nye frister som kan bidra til å korte ned saksbehandlingstiden. Disse medlemmer ser ikke at det er tungtveiende grunner til å vente med å innføre nye frister. Departementet har påpekt mulige ulemper ved å innføre en maksimumsfrist for å ta ut tiltale, men disse medlemmer mener dette er innvendinger som fullt ut er overkommelige. Disse medlemmer viser også til at departementet ikke mener mothensynene er like sterke når det gjelder generelle frister for å avholde hovedforhandling. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget før utgangen av vårsesjonen 2005 med lovendringer og tiltak som vil bidra til at straffesaker, der det er mulig, pådømmes i 1. instans før det er gått 6 måneder, og under enhver omstendighet innen 2 måneder etter at tiltale er tatt ut."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det er flere forhold som påvirker straffesaksbehandlingen. Selv om disse medlemmer ser at det kan stilles spørsmål ved de forslag som her fremmes, mener disse medlemmer at det er fornuftig å vektlegge tiltak som ytterligere kan fremme effektiviteten i straffesaksbehandlingen.

Disse medlemmer vil også påpeke forsvarsadvokatenes rolle når det gjelder fremdrift i straffesaker. Selv om man tidligere har begrenset mulighetene til fritt advokatvalg, bør departementet vurdere om det er ytterligere endringer som kan gjøres slik at man også her får større bevissthet og ansvar for fremdriften i saksbehandlingen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå dagens regelverk når det gjelder advokatvalg og vurdere om det kan foretas ytterligere endringer som vil bidra til å redusere saksbehandlingstiden i straffesaker.”