Fiskeriavtalen er forankret i Hovedavtalen for fiskenæringen
inngått 3. juni 1964 mellom Fiskeridepartementet og Norges
Fiskarlag. Gjennom Hovedavtalen innledet myndighetene og Norges
Fiskarlag et nærmere samarbeid med sikte på tiltak
som kunne øke lønnsomheten i fiskenæringen
slik at fiskerne kunne oppnå en inntekt minst på linje
med inntektene i andre yrker og slik at næringen etter
hvert kunne gjøres uavhengig av statlige støttetiltak.
Støttebeløpene har gått
fra svært høye nivåer på 1980-tallet,
til nivået for 2004 på 50 mill. kroner.
Store deler av fiskerinæringen har
nå god lønnsomhet. Det ble i 2003 fastsatt ordninger
for strukturering som omfatter hele den helårsdrevne fiskeflåten.
Dette legger grunnlaget for en lønnsom utvikling i hele flåten,
og det er Regjeringens vurdering at målene i Hovedavtalen
er oppfylt. Fiskerinæringen er i mange sammenhenger best
tjent med å framstå som mest mulig subsidiefri.
Forhandlingsformen er dessuten lite egnet når støtteomfanget
nå er blitt såpass begrenset.
På bakgrunn av dette foreslår
Regjeringen at Hovedavtalen for fiskerinæringen sies opp,
jf. forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil i forbindelse
med forslaget til statsbudsjett for 2005 ta stilling til hvilke ordninger
som evt. skal videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2004 mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, omtalt i innstillingens kapittel 1.3, og går
imot Regjeringens forslag til vedtak XIII.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
med forbauselse registrert at Regjeringen foreslår å avvikle
Hovedavtalen for fiskerinæringen (fiskeriavtalen) av 1964,
herunder garantilottordningen. Disse medlemmer ser
på fiskeriavtalen som en viktig samarbeidsavtale mellom
Staten og fiskerinæringa, samtidig som den også er
en økonomisk avtale.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget gjennom de overordna fiskeripolitiske mål har
gitt fiskerinæringa en spesiell rolle i nærings-
og distriktspolitikken. Fiskerinæringa spiller en viktig
rolle for norsk økonomi, og er i dag ei subsidiefri næring
med et svært stort potensial.
Disse medlemmer vil imidlertid
vise til at en del av de overordna fiskeripolitiske mål
kun kan nås gjennom fortsatt statlige bidrag på enkelte
områder. Disse medlemmer vil i denne forbindelse
peke på føringstilskudd, garantilott, sosiale
tiltak, strukturtiltak mv. Disse medlemmer går
med bakgrunn i dette imot at fiskeriavtalen skal sies opp, og at
garantilotten avvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Hovedavtalen for fiskerinæringen har utspilt sin
rolle som næringspolitisk virkemiddel. Selv om Hovedavtalen
sies opp, kan staten gjennomføre målrettede strukturtiltak
innenfor fiskerisektoren.
Disse medlemmer slutter
seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak XIII
pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti går
imot Regjeringa sitt forslag til romartal XIII om å seie
opp Fiskeriavtalen og avvikle garantilottordninga. Desse
medlemene viser til at Fiskeriavtalen er ein lønsemds-
og samarbeidsavtale mellom staten og Norges Fiskarlag. Desse medlemene meiner
Regjeringa ikkje kan godtgjere at lønsemda i fiskerinæringa
er vesentleg betra i forhold til situasjonen då løyvinga
for 2004 vart vedtatt. Vidare viser desse medlemene til
at løyvingane over Fiskeriavtalen til føringstilskott,
garantilott og tilskott til selfangst er relativt små beløp,
men at desse tiltaka har stor næringsmessig effekt.
Desse medlemene viser til at
lineegningstilskottet vart avvikla for 2004. Lineegningstilskottet
er eit viktig bidrag for å holde oppe linedrifta som fører
til at råstoff av den beste kvaliteten blir gjort tilgjengeleg
for norske fiskeforedlingsbedrifter.
Med denne grunngjevinga går desse medlemene imot å seie
opp Fiskeriavtalen og avvikle garantilottordninga, og fremjar forslag
om gjeninnføring av lineegningstilskottet for andre halvår 2004
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1040 | | Fiskeristøtte
og strukturtiltak (jf. kap. 4040) | |
| 70 | Tilskudd til støtte
til fiskeriene, kan overføres, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 50 000 000 til kr
55 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil gå imot at Hovedavtalen med fiskeriene
sies opp. Det er selvsagt riktig at det etter hvert er relativt
små beløp fiskeriavtalen dreier seg om, men tiltakene
innenfor avtalen har vært viktige for mange grupper og
distrikter. Disse medlemmer mener det er galt å omtale
fiskeriavtalen som subsidier, og vil minne om at samarbeidet mellom
næringen og staten om å "smøre maskineriet".
Det er etter disse medlemmers oppfatning grunn til å minne
om at samarbeidet dreier seg om mer enn penger. Hovedavtalen er
en formalisert arena for samarbeid mellom staten og Norges Fiskarlag,
på vegne av næringen, som har hatt stor betydning.
Disse medlemmer viser videre
til kapittel 20 Andre forslag der disse medlemmer fremmer
forslag om å innta lineegnetilskuddet som egen tilskuddspost
på statsbudsjettet. I første omgang mener disse medlemmer av
bevilgningen bør være på 5 mill. kroner.
Begrunnelsen for dette er at den fisk som tas med line har den beste
kvaliteten og det bør derfor i større grad legges
til rette for en økning i denne formen for fiske.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1040 | | Fiskeristøtte
og strukturtiltak (jf. kap. 4040) | |
| 70 | Tilskudd til støtte
til fiskeriene, kan overføres, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 50 000 000 til kr
55 000 000" | |
Regjeringen foreslår å avvikle
garantilottordningen med virkning fra 30. juni 2004 jf. forslag
til romertallsvedtak. Ordningen er regelstyrt, og formålet
er å sikre en minsteinntekt for fiskere i perioder med
dårlig fiske. Årlig kostnad med ordningen har
de siste årene vært om lag 10 mill. kroner. Regjeringen
mener ordningen ikke stimulerer til omlegging i retning av et mer lønnsomt
fiske.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt denne innstillingen
i kapittel 1.3 hvor det er inngått enighet om at Garantilottordningen
videreføres. Flertallet går derfor
imot Regjeringens forslag om å avvikle garantilottordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag om å avvikle garantilottordningen
da disse medlemmer mener den ikke stimulerer til
omlegging til et mer lønnsomt fiske.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under kapittel 12.4.1.1, og går imot Regjeringa
sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til at hensynet bak ordningen med garantilott
har vært å sikre fiskerne en minimumsinntekt i
tider med dårlig fiske. Disse medlemmer mener
at behovet for en slik ordning fremdeles er til stede, selv om innmeldt
behov til ordningen de siste årene har vært forholdsvis
lavt. Disse medlemmer stiller seg også undrende
til at departementet avvikler en slik sosial ordning, med den begrunnelsen
som er gitt i svaret til Senterpartiets finansfraksjon på spørsmål
33. Der skriver departementet at
"Innføringen av strukturtiltak for kystfiskeflåten
vil ventelig bidra til å forbedre fiskernes lønnsomhet
og derigjennom redusere behovet for garantilottordningen ytterligere."
Disse medlemmer mener at det
vil være rimelig å evaluere konsekvensene av strukturtiltakene,
slik at politikken kan bygges på faktisk kunnskap, ikke antagelser.
Bevilgningen på posten brukes til kondemnering
av fiskefartøy, jf. forskrift om strukturavgift og strukturfond.
På grunn av etterskuddsvis fakturering vil inntektene fra
strukturavgiften for november og desember 2003 bli inntektsført
i 2004, samtidig som inntektene for november og desember 2004 først
vil bli innbetalt i 2005. Det oppstår dermed et periodiseringsavvik
på 8,741 mill. kroner. Regjeringen fremmer derfor forslag om
at det gis en tilsagnsfullmakt på inntil 8,741 mill. kroner
knyttet til kap. 1040 post 71, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak V pkt.
2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.