I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) Om
innleie av slepefartøy for Nord-Norge og budsjettmessig inndekning
for 2004 ble det framholdt at Regjeringen ville nedsette en hurtigarbeidende
arbeidsgruppe for å utarbeide en mer langsiktig modell
for å dekke slepekraftbehovet i nord-områdene.
Det kan ikke forventes vesentlige endringer når det gjelder
det kommersielle grunnlaget for privat slepekapasitet i Nord-Norge
i 2004-2005. Det vil derfor i 2004-2005 fortsatt være en
statlig oppgave å sørge for tilstrekkelig slepekapasitet
i deler av Nordland og i hele Troms og Finnmark.
Ut fra meteorologiske forhold, erfaringer fra
de første fire månedene med statlig slepeberedskap,
samt de robuste overvåknings- og rapporteringsrutinene som
nå er etablert, vil det være hensiktsmessig med
en differensiering av slepefartøyene i sommer- og vinterhalvåret.
Regjeringen anbefaler at det i vinterhalvåret (1. oktober-1.
april) bør være tre slepefartøyer med tilstrekkelig
slepekapasitet i Nord-Norge, og at det i sommerhalvåret
(1. april-1. oktober) er tilstrekkelig med to slepefartøyer
med nødvendig slepekapasitet i Nord-Norge.
En ny vurdering av slepebåtberedskapen
bør foretas i løpet av 2005 for å få nærmere
vurdert forhold relatert til etableringen av private slepebåtressurser
knyttet til Snøhvit-feltet, terminalen på Melkøya
og petroleumsaktivitetene i Barentshavet. Det vil gi det nødvendige grunnlaget
for vurderingen av slepebåtberedskapen i Nord-Norge fra
2006.
Slepefartøyet "Skandi Beta" leies inn
av Kystverket i henhold til kontrakt ut 2004. KV "Nordmand Trym" eller
tilsvarende fartøy videreføres i den statlige
oljevernberedskapen ut 2004. I tillegg settes et tredje kystvaktsfartøy
inn i den statlige slepebåtberedskapen fra 1. oktober 2004.
"Skandi Beta" leies i henhold til kontrakt fram
til 1. april 2005. Et nytt slepefartøy leies inn av Kystverket fra
1. oktober 2005. KV "Nordmand Trym" eller tilsvarende fartøy
beholdes i den statlige slepebåtberedskapen ut 2005. Det
nye kystvaktsfartøyet som leies inn 1. oktober 2004 videreføres
ut 2005.
Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning
på 6,5 mill. kroner til inndekning av utgifter til leie
av et nytt fartøy fra 1. oktober 2004 og til økte
bunkersutgifter som følge av utvidet operasjonsområde
for fartøyene i sommerhalvåret.
Det vises til omtale under kap. 900 post 21.
For å dekke Fiskeridepartementets del av kostnadene til
et minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken, fremmes det forslag
om å redusere bevilgningen på kap. 1062 post 1
med 433 000 kroner.
Samlet fremmes det derfor forslag om at bevilgningen
på kap. 1062 post 1 økes med 6,067 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 1062 post 1 med i alt 6,067 mill. kroner.
Det islandske fiskefartøyet Gudrun
Gisladottir grunnstøtte og sank utenfor Vestvågøy
i Lofoten i juni 2002. I medhold av forurensingsloven er det fattet
vedtak om at fartøyet skulle tømmes for olje av
rederen innen 15. oktober 2002, og heves og fjernes innen 1. mai
2003. Verken fristen for tømming av olje eller fristen
for heving og fjerning av vraket er blitt overholdt av rederiet,
og den 30. september 2003 ble det besluttet å iverksette
en statlig aksjon for å heve vraket samt fjerne olje og
last. På denne bakgrunn ble det i St.prp. nr. 34 (2003-2004)
fremmet forslag om å øke bevilgningen på kap.
1062 post 21 Spesielle driftsutgifter med 11 mill. kroner. Stortinget
sluttet seg til dette.
Arbeidet med hevingen av Gudrun Gisladottir
startet den 15. oktober 2003 etter at det var inngått avtale
med entreprenøren Seløy Undervannsservice AS.
Hevingskontrakten ble inngått som en fastpriskontrakt med fastsatte
utbetalinger knyttet til forskjellige stadier i fremdriften. I kontrakter
av den type som Kystverket har inngått med Seløy
Undervannservice AS, er det vanlig at oppdragsgiveren skal svare
en nærmere fastsatt kompensasjon for den tiden værforholdene
gjør det umulig å utføre arbeid ("standby
rate" for værhindring). Krav til værforholdene
er på samme måte skissert i kontrakten.
Operasjonen med heving av det islandske fartøyet Gudrun
Gisladottir er blitt vesentlig dyrere, og har tatt vesentlig lengre
tid enn forutsatt da Kystverket inngikk avtale med operatøren
Seløy Undervannservice AS. I det alt vesentlige skyldes
dette ugunstige værforhold i perioden fra arbeid på stedet
startet med klargjøring til heving. Som følge
av kontraktens vilkår om kompensasjon ved umulige arbeidsforhold,
er det frem til 7. mai 2004 utbetalt om lag 17,1 mill. kroner. Ved
overslag over hevingsoperasjonens totale økonomiske ramme
må det tas hensyn til muligheten for tilfredstillende værforhold
basert på statistiske vær- og bølgedata.
Det foreligger ikke statistiske vær- og bølgedata for
posisjonen der Gudrun Gisladottir er sunket. På bakgrunn
av vind- og bølgeerfaringer fra omkringliggende målepunkter,
og i lys av erfaringene så langt på arbeidsstedet,
vil operasjonens totale ramme bli i størrelsesorden 30
mill. kroner, hvorav 12,5 mill. kroner er knyttet til fastpriskontrakt
for heving og tømming av vraket og resterende kostnader
er knyttet til kompensasjon for værhindring. Dette innebærer
en merkostnad på om lag 19 mill. kroner i forhold til den
opprinnelige bevilgningen på 11 mill. kroner. Denne merkostnaden kan
Kystverket ikke dekke innenfor egne rammer.
Vraket av Gudrun Gisladottir representerer et
mulig forurensingspotensial i et område hvor det foregår
stor marin verdiskaping. Samtidig vil en stans av hevings- og tømmeoperasjonen
pr. 10. mai 2004 medføre at det i henhold til inngått
kontrakt vil påløpe ytterligere kostnader, slik
at samlet kostnad vil bli om lag 20 mill. kroner. I tillegg kommer
kostnader knyttet til eventuell tømming av bunkersolje.
Stans av aksjonen på et senere tidspunkt vil øke
kostnadene utover dette.
Samlet sett vurderes situasjonen derfor slik
at hevings- og tømmeoperasjonen bør
gjennomføres til tross for at kostnadene blir større
enn forutsatt. Kystverket vil utnytte alle muligheter for å søke
dekning av kostnadene for operasjonen hos de ansvarlige for vraket.
Det fremmes derfor forslag om at kap. 1062 post
21 Spesielle driftsutgifter økes med 19 mill. kroner for å dekke økte
kostnader knyttet til heving og tømming av Gudrun Gisladottir.
Lasteskipet mv. Rocknes havarerte den 19. januar 2004
ved Vatlestraumen ved Bergen. Havariet gjorde det nødvendig å iverksette
en omfattende oljevernaksjon både på sjø og
på land. Sjøaksjonen ble avsluttet 30. januar
2004. Strandaksjonen pågår fortsatt.
Etter forurensningsloven er forurenser ansvarlig
for kostnader for begrensning av og opprenskning av oljesøl.
Det vil bli krevd refusjon for statens kostnader ved oljevernaksjonen
fra ansvarlig forurenser i samsvar med relevante lovbestemmelser.
Kap. 1062 Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter skal
dekke utgifter til aksjoner til bekjempelse av akutt forurensning.
Posten ble i saldert budsjett 2004 bevilget med 3,4 mill. kroner.
Bevilgningen skal dekke tiltak for å rydde opp i mindre,
akutte forurensningssituasjoner.
Kongen har fullmakt til å disponere
midler utover gitt bevilgning på kap. 1062 Kystverket post
21 Spesielle driftsutgifter, så sant tiltaket må treffes
uoppholdelig og ikke kan forelegges Stortinget på forhånd. Ved
Rocknes-ulykken var det behov for straks å iverksette
tiltak for å begrense miljøskadene. Ved kronprinsregentens
resolusjon av 30. januar 2004 ble Fiskeridepartementet derfor gitt
samtykke til å utgiftsføre inntil 70 mill. kroner
ut over bevilgningen på kap. 1062 post 21.
De samlede kostnadene for hele aksjonen er anslått til
91,5 mill. kroner. Det er anslått at om lag 87,5 mill. kroner
av disse kostnadene er påløpt pr. 10. mai 2004. Det
er fortsatt usikkerhet knyttet til anslaget. Dette gjelder særlig
i forhold til kostnadene for rengjøring og behandling av
oppsamlet masse.
På bakgrunn av det foreliggende anslaget
for kostnadene knyttet til Rocknes aksjonen foreslås det
at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter økes
med 91,5 mill. kroner. I tillegg kommer forslag til økt
bevilgning på 19 mill. kroner knyttet til heving og tømming
av Gudrun Gisladottir, jf. omtale over. Samlet foreslås
bevilgningen på posten økt med 110,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 1062 post 21 med i alt 110,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at fiskeriminister Svein Ludvigsen har besluttet
at tråleren Gudrun Gisladottir, som ligger sunket i Nappstraumen,
ikke skal heves. Båten er tidligere besluttet hevet, bl.a.
etter anmodning fra Statens Forurensningstilsyn, fordi den representerer
en forurensningsfare.
Flertallet viser til at begrunnelsen
som er gitt av fiskeriministeren er økonomiske. Flertallet legger til
grunn at miljø og forurensningsfaren i et viktig fiskeriområde
må veie tyngst og forutsetter at tråleren blir
hevet som tidligere forutsatt.
For å finne rom for nødvendige
tilleggsbevilgninger fremmes det forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 30 Maritim infrastruktur med
9,5 mill. kroner. Dette vil medføre lavere utbyggingsaktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og
går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere
kap. 1062 post 30 med 9,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at for å sikre sysselsetting og vekst på lang sikt,
er det er nødvendig å satse på å bygge
ut infrastrukturen. Disse medlemmer mener derfor
at bevilgningene til maritim infrastruktur ikke bør reduseres med
9,5 mill. kroner, fordi en reduksjon blant annet vil medfører
at den permanente oppmerkingen av Tjeldsundet blir utsatt til 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ikke er skjedd noe siden budsjettet for 2004 ble vedtatt
som tilsier at det skal brukes mindre midler til maritim infrastruktur. Disse
medlemmer mener det er viktig at utbygging av en sikker
kystled fortsetter med uforminsket styrke og går på den
bakgrunn imot Regjeringens forslag om en reduksjon på 9,5
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at departementet i svar på spørsmål
nr. 35 opplyser at permanent oppmerking av Tjeldsundet utsettes
til 2005. Dette medlem mener dette er galt og vil
derfor gå imot kuttet. Ytterligere utsettelser vil bare
bidra til at nødvendig oppmerking langs kysten skyves ut
i tid.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
verken Stortinget eller Regjeringen prioriterer fiskerinæringen
og dets infrastruktur på en måte som står
i forhold til fiskerinæringens betydning for nasjonaløkonomien.
Dette medlem mener at havner
og farleder trenger en omfattende oppjustering. Blant annet trengs det
i overkant av 50 mill. kroner bare til oppjustering av fiskerihavn-anleggene
i Herøy kommune i Nordland, Stamsund havn, Vestvågøy
kommune i Nordland, Nordmela havn, Andøy kommune i Nordland,
Havøysund havn, Måsøy kommune i Finnmark
og Gryllefjord havn i Troms.
Dette medlem har flere ganger
pekt på særskilte farleder som har vært
under utredning i mange år uten at disse er fulgt opp i
praksis.
Dette medlem mener at Stadt skipstunnel
vil ha stor betydning for å sikre seilasen for småskipsfarten og
for fiskebåtene. En tunnel som gjør at mange fiskebåter
og fraktebåter slipper å gå rundt "Stadt",
vil trolig være med på å redde menneskeliv
i løpet av noen få år. Tunnelen vil også bety
en samferdselsmessig revolusjon for hurtigbåtforbindelsen.
Båtene fra Bergen stopper i dag i Selje i Nordfjord. Med
tunnelen kan båtene gå direkte fra Bergen til Ålesund.
For brønnbåttransporten, som er en nødvendig
del av oppdrettsnæringen - en svært viktig del
av den moderne fiskerinæringen, vil tunnelen bety en mye
tryggere transportsituasjon.
Dette medlem viser til sitt Reviderte
nasjonalbudsjett for 2003, og vil derfor fremme forslag om å bevilge
10 mill. kroner til anleggsstart for Stadt skipstunnel.
Dette medlems rammeforslag gir
også rom for en bevilgning til oppstart av arbeidet med
en tunnel til øya Hidra ved Flekkefjord. Samtidig foreslår
dette medlem at det bevilges 3 mill. kroner til utredning av en
småbåtkanal over Lista-landet ved Spangereid og
en tilsvarende kanal ved Sigersvold fra Listafjorden over Farsund-halvøya.
Dette medlem mener Hidra bør
få fastlandsforbindelse som vil sikre bosetningen langs
kysten.
Dette medlem vil peke på at
havstykkene det her er snakk om er såpass harde at det
også kan være svært vanskelige sommerstid.
Dette medlem går i mot
Regjeringens forslag.
Pga. lavere utbetalingstakt enn forutsatt, vil
det bli mindre utbetalinger i 2004 enn budsjettert. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen på kap. 1062 Kystverket post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg
med 10 mill. kroner i 2004. Det fremmes samtidig forslag om å øke tilsagnsfullmakten
i 2004 fra 20 til 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 1062 post 60 med 10,0 mill. kroner, og viser til forslag
til vedtak V pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at det foreslås at bevilgningene
reduseres pga. lavere utbetalingstakt. Det ligger flere prosjekter
klar for utbygging og utbetalingstakten kan øke ut over året.
Posten kan videre overføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at det er under de årlige budsjetter Stortinget
behandler tilsagnsfullmakter, og disse medlemmer finner
det ikke riktig å øke tilsagnfullmakten fra 20
mill. kroner til 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens medlem fra Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1062 | | Kystverket (jf. kap. 4062) | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg,
kan overføres, forhøyes med | 53 000 000 |
| | fra kr 27 400 000 til kr
80 400 000" | |