17.5.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 22,1 mill. kroner som følge av omdisponering til post 22 Større IT-prosjekter. Omdisponeringen knytter seg til refusjoner fra andre offentlige samarbeidspartnere i forbindelse med AltInn-prosjektet. Utgiftene til dette prosjektet er ført på post 22 Større IT-prosjekter, jf. omtale under post 22.

Det er vedtatt endringer i regelverk om offentliggjøring av skattelister, jf. Innst. O. nr. 60 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 34 (2003-2004). Skattelistene skal publiseres på skatteetatens hjemmeside. Listene vil være tilgjengelig i tre uker, og det vil være mulig å foreta enkeltsøk på skattytere som søker kjenner navn og adresse til. Utviklingskostnadene for en slik løsning er anslått til 2,2 mill. kroner. I tillegg kommer årlige drifts- og utviklingskostnader på 0,8 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 1 med 3,0 mill. kroner.

Det er vedtatt å overføre prøvingen av ekteskaps-vilkårene fra Den norske kirke og notarius publicus til folkeregistrene, jf. Innst. O. nr. 17 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 103 (2002-2003). Endringen trer i kraft fra 1. oktober 2004. Endringen vil medføre behov for 10 nye årsverk ved folkeregistrene, og bevilgningsbehovet i denne forbindelse er anslått til 4,5 mill. kroner (helårsvirkning).

For 2004 foreslås det å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 1,119 mill. kroner, hvorav 394 000 kroner overføres fra kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, og 725 000 kroner overføres fra kap. 340 Kirkelig administrasjon post 1 Driftsutgifter.

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. O. nr. 19 (2003-2004) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) om å konkurranseutsette kommunal revisjon med virkning fra 1. juli 2004. Det ble gjort unntak for kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen, som ble vedtatt overført til staten. Vedtaket innebærer utvidede kontrolloppgaver for skatteetaten og utvidede revisjonsoppgaver for Riksrevisjonen. Nedenfor beskrives økonomiske og organisatoriske konsekvenser for skatteetaten.

Saken ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. Det ble der anslått at ca. 10 pst. av kommunerevisjonenes ressursbruk, det vil si 36 mill. kroner pr. år, går med til de oppgavene som skal overføres til staten. Ved behandlingen av proposisjonen vedtok Stortinget, basert på forannevnte foreløpige beregninger, å redusere kommunenes rammetilskudd for 2004 med 18 mill. kroner, som ble omdisponert til kap. 1618 Skatteetaten (halvårsvirkning, jf. ikrafttredelse 1. juli 2004).

På bakgrunn av ny gjennomgang har Skattedirektoratet anslått kommunenes kostnader forbundet med kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen til 29 mill. kroner på årsbasis, det vil si 14,5 mill. kroner på halvårsbasis.

Sluttføring av skatteregnskapet pr. 30. juni 2004 vil kreve revisjonsarbeid etter denne dato. Kompensasjonen for dette arbeidet anslås til verdien av halvannen måneds arbeid lik 3,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter reduseres med 7,0 mill. kroner, og at dette beløpet tilbakeføres til kommunene, jf. omtale under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene post 60.

En arbeidsgruppe med representanter fra skatteetaten og kommunerevisorene har utredet hvordan overtakelse og ivaretakelse av all kontroll med den kommunale skatteoppkreverfunksjonen kan håndteres på en betryggende måte.

Skatteoppkreverfunksjonen består av innkreving av skatt mv., arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet. Basert på gruppens utredning har Skattedirektoratet fremmet forslag til hvordan de nye oppgavene best kan innpasses i skatteetaten.

Oppfølging og kontroll med skatteoppkrevers innfordring og arbeidsgiverkontroll gjennomføres allerede i dag av samtlige skattefogdkontorer. Skattedirektoratet finner det derfor hensiktsmessig å utnytte og utdype dette samarbeidet ved en overtakelse av kommunerevisjonens oppgaver på disse områdene.

Finansdepartementet har sluttet seg til at styrking av kontrollen med skatteoppkrevernes innkreving og arbeidsgiverkontroll blir tillagt alle 18 skattefogdkontorer.

Skatteetaten skal videre ta over all kontroll og oppfølging av de lokale skatteregnskapene. Den eksterne kontrollen og bekreftelsesfunksjonen er tillagt Riksrevisjonen.

Skatteetaten har begrenset erfaring og kompetanse på å kontrollere regnskaper i den utstrekning det her er tale om. Skatteetatens kontroll med skatteregnskapet må derfor styrkes når det gjelder personale, kompetanse og metodikk.

Finansdepartementet har i samsvar med Skattedirektoratets tilrådning, besluttet at kontrollen med skatteregnskapet ivaretas best ved å styrke et fåtall skattefogdkontorer. Formålet er å bygge opp store nok fagmiljøer med nødvendig spisskompetanse for å sikre en betryggende kvalitet på et nytt og viktig kontrollområde. Slik styrking vil bli lagt til skattefogdkontorene i henholdsvis Troms (Tromsø), Sør-Trøndelag (Trondheim), Hordaland (Bergen), Telemark (Skien) og Oslo/Akershus (Oslo). Det er i denne sammenheng blant annet lagt vekt på kostnadseffektivitet, geografisk spredning og balanse med hensyn til antall skatteoppkrevere/kommuner og størrelse på skatteinngangen.

I tillegg til forslagene ovenfor foreslås en budsjettreduksjon på 4,0 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen under post 1 Driftsutgifter redusert med 28,981 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1618 post 1 med i alt 28,981 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener det er svært godt dokumentert at det store omfanget av svart økonomi, svart arbeid og økonomisk kriminalitet kan reduseres betydelig om det settes inn større ressurser i kontroll og straffeforfølging. Disse medlemmer mener Skatteetaten har en nøkkelrolle, og viser til etatens egne anslag om at kostnader til nye kontrollårsverk kan tjenes inn ti ganger. Disse medlemmer etterlyser en helhetlig plan for en sterkere innsats på dette feltet, men mener det uansett vil lønne seg å ansette flere kontrollører.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

17.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Posten omfatter blant annet skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. Det er for 2004 avsatt 63 mill. kroner under denne posten. Regnskap for 2003 viser imidlertid et forbruk på ca. 77 mill. kroner, og det ventes at budsjettbehovet for 2004 vil være minst på nivå med regnskapet for 2003. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 21 Spesielle driftsutgifter med 14 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1618 post 21 med 14,0 mill. kroner.

17.5.3 Post 22 Større IT-prosjekter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 22 Større IT-prosjekter med 17,1 mill. kroner, blant annet som følge av omdisponering fra post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1618 post 22 med 17,1 mill. kroner.