Sammendrag

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PKF) ble innført fra 1. januar 2003. Særavgiften omfatter både HFK/PFK som er produsert innenlands og HFK/PFK som importeres. Avgiftsplikten ble gjort gjeldende både for gass importert i bulk og for gass som inngår i importerte produkter.

I det opprinnelige forslaget fra Regjeringen ble det lagt opp til at gjenvunnet gass ikke skulle omfattes av avgiftsplikten, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak kapittel 3.14. Bakgrunnen for dette var at det fra Regjeringens side ikke ble foreslått en refusjonsordning, og at man ikke ønsket en dobbelt avgiftslegging av gjenvunnet gass. Ved behandlingen av forslaget la Stortinget opp til at det skulle innføres en refusjonsordning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003). Avgiftsvedtaket ble tilpasset dette ved at gass gjenvunnet for salg ble avgiftsbelagt på linje med produsert og importert gass, mens gass gjenvunnet til eget bruk ble fritatt fra avgift.

I arbeidet med å utforme refusjonsordningen har Miljøverndepartementet kommet til at refusjon bør begrenses til HFK og PFK som blir levert til destruksjon. At gass levert til gjenvinning ikke skal omfattes av refusjonsordningen, blir i første rekke begrunnet med administrative hensyn. Når gass levert til gjenvinning ikke omfattes av refusjonsordningen, må gjenvunnet gass fritas for avgift ved videresalg for å unngå dobbel avgiftslegging av gjenvunnet gass. Forslaget antas ikke å ha provenykonsekvenser. Fritaket foreslås innført fra 1. juli 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår avgiftsfritak ved gjenvinning for salg, fordi man ikke ønsker en dobbelt avgiftslegging av gjenvunnet gass. Fra tidligere var gjenvinning for eget bruk fritatt. I tillegg skal en refusjonsordning omfatte gass som leveres kun til destruksjon.

Disse medlemmer mener at Regjeringens innføring av HFK/PFK-avgift og refusjonsordning hovedsakelig må oppfattes som en ren avgift, og at miljøaspektet kommer i andre rekke. Disse medlemmer viser også til at bransjen føler seg overkjørt av myndighetene, og at bransjens egen returordning ikke ble hensyntatt da avgiften ble innført. Disse medlemmer mener det er beklagelig at Regjeringen tyr til avgifter og byråkrati der bransjen selv ønsker å ta ansvar og har en fungerende løsning.

Disse medlemmer ser mange uavklarte spørsmål i forbindelse med Regjeringens forslag. Det foreligger p.t. ikke realistiske muligheter for selvstendig produksjon av HFK/PFK i Norge. Fritakene for gjenvinning og refusjon for gass levert til destruksjon innebærer at avgiften i sin helhet faller på import, betales av importørene og viderefaktureres gjennom hele leveringskjeden frem til sluttbruker. Avgiften virker utelukkende som en importavgift, noe EØS-avtalens artikkel 10 uttrykkelig forbyr.

Disse medlemmer er kjent med at ESA to ganger har henvendt seg til Regjeringen og bedt om opplysninger i saken (september 2003 og mars 2004), og at ESA vil forfølge saken og om nødvendig kjøre den i EFTA-domstolen.

Disse medlemmer viser også til at siden refusjon kun er for destruksjon av gass, kan det skape usikkerhet vedr innlevering. Det er avfallsbesitter som er berettiget refusjonen, men den utbetales til destruksjonsanlegget som så må forholde seg til returselskapene som til slutt må refundere eieren av avfallet. I tillegg vil den høye avgiften, kompliserte mottakskon-troller m/tilhørende høye kostnader, og få destruksjonssteder, skape usikkerhet rundt ordningen. For eksempel verdsetter avgiften i seg selv brukt gass så høyt at man trolig ikke vil få vesentlige mengder i retur - med mindre avfallsbesitter tilbys en returpris som er konkurransedyktig med avgiftsstørrelsen.

Etter disse medlemmers oppfatning vil heller ikke sluttbrukerleddet være tjent med en slik utvikling fordi den lett fører til uklarhet med hensyn til det potensielle ansvaret for kvalitet, sikkerhet og kostbare anleggshavarier, både vedrørende gjenvinning og destruksjon av gassene.

Disse medlemmer viser også til at EU i august 2003 fremmet forslag om en forordning om regulering av visse fluorerte gasser, herunder HFK og PFK. Forslaget bygger bl.a. på krav til inspeksjon av anlegg, utstyr for detektering av lekkasjer, kuldemediumregnskap, rapporteringsrutiner og sertifiseringsordninger og en rekke restriksjoner mht. anvendelse av gassene i ulike typer utstyr og systemer. Norge vil gjennom EØS-avtalen formentlig måtte innføre dette regelverket gjennom egen forskrift etter at forordningen er vedtatt i EU.

Det er disse medlemmers oppfatning at den kommende EU-forordningen om regulering av visse fluorerte gasser vil overflødiggjøre avgiften, og at avgiften derfor bør avskaffes og erstattes med en avtale med bransjen om effektive tiltak for å begrense bruk og utslipp av HFK/PFK.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne avgiften på HFK/PFK-gasser i statsbudsjettet for 2005, samt legge frem en sak for Stortinget om samarbeid med bransjen vedrørende effektive tiltak for å begrense bruk og utslipp av HFK/PFK."