Den nye toppfinansieringsordningen for ressurskrevende
brukere er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Sosialdepartementet.
Det er for 2004 avsatt 1,2 mrd. kroner på overslagsbevilgningen
til formålet. For en nærmere omtale av ordningen
vises det til rundskriv U-12/2003.
Kommunene hadde frist til 15. april med å rapportere regnskapsførte
lønnsutgifter knyttet til den enkelte bruker. Fortsatt
mangler innrapportering fra rundt 100 kommuner. En foreløpig
prognose over innmeldte utgifter knyttet til toppfinansieringsordningen
for 2004 viser et høyere beløp enn det avsatte
beløpet på 1,2 mrd. kroner. Sosial- og helsedirektoratet
vil be kommunerevisjonen i utvalgte kommuner foreta en gjennomgang
av innrapporterte utgifter, herunder kontrollere om kriteriene for
tilskudd er oppfylt, før tilskudd for 2004 utbetales. Før
denne kontrollen er gjennomført og alle kommuner har kommet
med sine rapporter, er det imidlertid uklart hvor stort bevilgningsbehovet vil
kunne bli.
Sosialdepartementet vil avvente gjennomgangen
til kommunerevisjonen og tall fra de gjenværende kommunene
og eventuelt komme tilbake til saken, i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen
høsten 2004. Videre vil ordningen bli omtalt i forslag
til statsbudsjett for 2005.
Stortinget har ved behandlingen av forslaget
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)
bedt Regjeringen evaluere ordningen fortløpende. Regjeringen
tar sikte på å presentere et opplegg for evaluering
i forslag til statsbudsjett for 2005.
Stortinget har også bedt Regjeringen
om at fylkesmennene skal ta hensyn til særlig tyngende
utslag for enkeltkommuner ved fordeling av skjønnsmidler.
I retningslinjene for fordeling av skjønnsmidler vil fylkesmennene
bli bedt om å ta hensyn til dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke at finansieringsordningen
for ressurskrevende brukere er en overslagsbevilgning og at økt behov
eller flere brukere skal kompenseres. Disse medlemmer er
opptatt av at beregningsgrunnlaget for kommunale utgifter ikke snevres
inn, men reflekterer det reelle behovet. Disse medlemmer viser til
at forskrift om individuelle planer trådte i kraft 1. juli 2002.
Dersom den enkelte brukers behov skal stå i sentrum, er
det naturlig at disse planene danner utgangspunkt for kostnadsberegninger
til en statlig toppfinansiering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at organisasjoner som arbeider med aktiv virksomhet
og opplæring for multihandikappede, som døvblinde,
har dårlig økonomi. Dette medlem vil understreke
at døvblindhet vanskelig kan sammenlignes med annen sykdom,
og at det derfor vil kreve store ressurser for tilrettelegging og
for å drive organisasjonsarbeid i en slik organisasjon.
Det offentlige bør etter dette medlems oppfatning
ved å yte driftstilskudd sikre at disse organisasjoner
kan fortsette det frivillige arbeidet. Etter hva dette medlem har
fått opplyst er det to organisasjoner som arbeider for
de døvblindes interesser, FNDB og LSHDB, og det er viktig
at begge disse organisasjonene blir sikret offentlige driftstilskudd.