Siden 2002 har det pågått
en prosessevaluering av sykehusreformen i regi av Norsk institutt
for by- og regionsforskning, Rogalandsforskning og Nordlandsforskning.
Evalueringen har fokus på effektivitet og kommunikasjon
i styringssystemet, hvordan staten som eier og myndighetsutøver
utøver sin funksjon, og hvordan regionale helseforetak
og helseforetakene forholder seg til ny eierstruktur, foretaksmodellen
og den overordnede politiske styringen.
Det har hele tiden vært en forutsetning
at sykehusreformen må undergis en større, retrospektiv
og uavhengig resultatevaluering etter at omleggingen har fått virke
en tid. Helsedepartementet vil legge fram opplegget for en slik
evaluering i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Evalueringen vil ha fokus
på resultatene av reformen sett i forhold til målsetningene
som ble fremhevet ved etablering av reformen, om den valgte organisasjonsmodellen
understøtter de fremhevede målsetningene på en
god måte, samt de målsetninger som er stilt i
styringsdialogen med de regionale helseforetakene. Det vurderes å trekke
inn internasjonal ekspertise.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at det varsles
en evaluering av sykehusreformen. Disse medlemmer mener
at denne evalueringen bør starte umiddelbart, og ikke påbegynnes
først i 2005.
I rapporten "Verdig liv", utgitt av Rådet
for Psykisk Helse, beskrives en situasjon der midler for opptrappingsplanen
for psykisk helse i stedet brukes til de somatiske sykehustjenestene.
Dersom dette er riktig, er det etter disse medlemmers
mening svært alvorlig og et brudd på Stortingets
forutsetninger for gjennomføring av opptrappingsplanen.
Disse medlemmer ber Regjeringen
vurdere om det bør gjennomføres en granskning
av opptrappingsplanen for psykisk helse med spesiell vekt på hvorvidt bevilgede
midler er brukt i tråd med Stortingets forutsetninger.
Helsedepartementet arbeider for at man fra statlige helsemyndigheters
side kan iverksette et nytt meldingssystem for uheldige hendelser
i helsetjenesten. Internasjonale tall overført på norske
forhold, tyder på at det hvert år kan skje ca.
2000 dødsfall, 15 000 varige skader og 490 000 ekstra liggedøgn
per år pga. uheldige hendelser i norske sykehus. Konsekvensene
av feil er også ofte mer dramatiske i sykehus enn andre steder
i samfunnet, fordi menneskene er i en sårbar livssituasjon.
Innen luftfart, oljeindustri og kjernekraft
har en i lang tid arbeidet målrettet og systematisk med å redusere uheldige
hendelser og nesten-uhell. Helsedepartementet foreslår å innføre
et nasjonalt system for registrering, analyse og forebygging av
uheldige hendelser og feilbehandling i somatiske sykehus. Hensikten
er å opprette et meldingssystem som har kvalitetsforbedring
og ikke straffereaksjon som formål. Helsedepartementet
har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å utrede problemstillingen
og foreslå tiltak for å håndtere feil
og uheldige hendelser i tjenesten.
Helsedepartementet ønsker snarlig iverksettelse,
og vil komme tilbake med et forslag i statsbudsjettet for 2005.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Det vises til omtale under kap. 701 Forskning
post 50 Norges forskningsråd mv. Bevilgningen foreslås økt med
3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 701 post 50.
Det vises til oppfølging av Ot.prp.
nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom. To
av tiltakene er utvikling av en frivillig registerordning for alternative
utøvere i Brønnøysundregistrene og etablering
av en Infobank i Tromsø. Ved fremleggelse av St.prp. nr.
1 (2003-2004) var ikke budsjettene for disse tiltakene ferdig utarbeidet.
Det er et merbehov på 0,7 mill. kroner til frivillig registerordning
og 0,5 mill. kroner til Infobanken.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 724 post
21.
I løpet av høsten 2003 og
våren 2004 innfører Telenor en ny teknologiplattform
for det offentlige telenettet. I den forbindelse er det behov for å foreta
en oppgradering av helseradionettet. Denne oppgraderingen er en
helt nødvendig forutsetning for et fortsatt driftssikkert
helseradionett.
Oppgraderingen vil koste i underkant av 5 mill.
kroner. Kostnader til utvikling, testing og produksjon av nødvendig
software skal dekkes av Helsedepartementet, mens implementeringen
dekkes av de regionale helseforetakene siden de har ansvar for service
av helseradionettet og det er lagt inn midler i rammene til de regionale
helseforetakene til dette. Helsedepartementets finansielle ansvar
for oppgraderingen utgjør 2,7 mill. kroner. Av dette er
460 000 kroner dekket i 2003 slik at samlet behov i 2004 er 2,3
mill. kroner.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med 2,3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 720 Sosial-
og helsedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter.
Det vises til nærmere omtale under
kap. 700 Helsedepartementet post 1 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås
redusert med 0,870 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 728 post 21 med i alt 5,630 mill. kroner.