Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om
jordbruksoppgjøret i 2004, med forslag om endrede bevilgninger
på statsbudsjettet for 2004 og andre vedtak i forbindelse
med oppgjøret.
St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk
og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst.
S. nr. 167 (1999-2000) slutter flertallet i næringskomiteen
seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret
skal baseres på de mål og retningslinjer som er
trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling
av St.meld. nr. 19 (1999-2000). Meldingen legger vekt på landbrukets
samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt.
Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter
hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering
av mat- og landbrukspolitikken.
Næringskomiteens flertall forutsatte
at behovet for å forenkle virkemiddelsystemet blir fulgt
opp av forhandlingspartene. Flertallet var videre enig i at en slik forenkling
ikke kan gjennomføres uten at det vil slå ulikt
ut for enkeltbruk. Slike utslag må aksepteres for at en
nødvendig forenkling skal kunne gjennomføres. Videre
ligger Stortingets behandling av de løpende jordbruksoppgjør
til grunn for forhandlingene i 2004.
Jordbrukets krav ble lagt fram 26. april 2004.
Statens tilbud ble lagt fram 4. mai. Den 15. mai ble Statens forhandlingsutvalg
og Jordbrukets forhandlingsutvalg enige om jordbruksavtale for 2004-2005. Hovedtrekkene
i avtalen er beskrevet i kapittel 6 i proposisjonen.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la
26. april 2004 fram et felles krav som innebar økte inntektsmuligheter
for jordbruket i form av et netto rammebehov på 300 mill.
kroner. Kravet ble fordelt med 175 mill. kroner i økte
bevilgninger på kap. 1150 og 125 mill. kroner i målprisøkninger.
I tillegg hadde jordbruket disponert 144 mill. kroner i ledige midler
på avtalen og foreslo enkelte endringer i skattesystemet utenfor
avtalen, begrunnet i behovet for å stimulere ny næringsutvikling.
I oppbyggingen av rammen la jordbrukets forhandlingsutvalg
stor vekt på merknaden fra flertallet i næringskomiteen
ved behandlingen av fjorårets oppgjør om at det
er naturlig at jordbruket får beholde en vesentlig del
av produktivitetsgevinsten.
I fordelingen av kravet hadde jordbruket prioritert virkemidler
som gir direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Storfekjøttproduksjonen
var prioritert, både økonomisk og i virkemiddelutformingen.
Jordbruket krevde videre konkrete og målrettede tiltak
for å legge forholdene til rette for næringsutvikling
basert på gårdens ressurser; tilgang på kapital,
fjerning av flaskehalser, utmarksbasert næringsutvikling,
inkl. bioenergi, sikre grunneiernes rettigheter.
Statens tilbud ble lagt fram 4. mai i 2004.
Tilbudet hadde en samlet ramme på -495 mill. kroner, inklusive disponering
av 165 mill. kroner i ledige midler på avtalen. For øvrig
rammen var fordelt med 150 mill. kroner i reduserte målpriser,
og 510 mill. kroner i varig reduksjon i bevilgningsrammen.
Tilbudet prioriterte strukturtiltak og harmonisering av
regelverket i melkeproduksjon mellom organisasjonsformer, næringsutvikling
og modernisering av bygdeutviklingsmidlene, miljøtiltak
og hensynet til næringsmiddelindustrien. Det ble bl.a.
foreslått å avvikle aktivitetskravet
for samdrifter og det tilhørende ekstra driftstilskuddet.
Det ble foreslått å avvikle avstandskravet for
samdrifter og beløpstaket i husdyrtilskuddet. Videre ble
det foreslått å øke andelen melkekvoter
som kan omsettes direkte mellom produsenter. Fordelingen av rammen
hadde en profil tilsvarende den som har vært lagt til grunn
ved de siste jordbruksavtalene.
I møte mellom partene 6. mai meldte
Jordbrukets forhandlingsutvalg i særskilt arbeidsdokument
at staten måtte komme med avklaringer på to punkter, behandling
av effektiviseringsgevinsten og strukturtiltakene for at forhandlinger
kunne komme i gang. Statens forhandlingsutvalg la 6. mai fram et
særskilt arbeidsdokument med sine vurderinger av disse spørsmålene.
Deretter var det uformelle kontakter mellom partene.
På grunnlag av kontaktene mellom partene,
og det nye tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda for jordbruket, ble
det startet formelle sonderinger fra 11. mai. Den 15. mai ble forhandlingene
avsluttet gjennom en underskrevet sluttprotokoll. Styrene i Norsk
Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag meddelte i brev
av henholdsvis 15. og 26. mai at de hadde godkjent avtalen. Avtaleteksten
følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.
For perioden 1999-2003 er totalt jordbruksareal
i drift estimert til å bli redusert med 0,2 pst. Nedgangen i
jordbruksarealet skyldes reduksjon i arealet med korn og oljevekster
og spesielt andre åpen åkervekster.
Statistisk sentralbyrå la fram forsinkede
resultater fra arbeidsforbrukstellingen i jordbruket i 2003, etter
at krav og tilbud var lagt fram i forhandlingene. Samtidig konstaterte
byrået feil ved tellingen i 2001. De nye tallene viser
en klart mindre reduksjon i arbeidsforbruket etter 1999 enn det
som partene har lagt til grunn de siste 2-3 årene. Basert
på de nye tallene fra SSB reviderte Budsjettnemnda for
jordbruket den 11. mai 2004 sin tallserie fra 1999 til 2003, og
utarbeidet nye prognoser for arbeidsforbruket i jordbruket
i 2004 og 2005. De reviderte tallene viser at antall årsverk
i jordbruket i 2003 var 5 200 årsverk høyere enn
tidligere anslått.
Etter de nye tallene sto jordbruket for 3,6
pst. av samlet sysselsetting i 2003, målt som årsverk
i jordbruket relativt til sysselsatte normalårsverk.
Totalt antall jordbruksbedrifter har gått
ned fra 99 400 til 58 000 (-40 pst.) i perioden 1989 til 2003. Fra 1999
til 2003 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 pst. og en
stadig større andel har over 200 dekar. Fra og med 1999
har det også vært en reduksjon i antallet jordbruksbedrifter
mellom 200 og 300 dekar. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift
på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til
178 dekar i 2003. Arealet på de jordbruksbedriftene som
går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved
salg eller utleie.
Antall jordbruksbedrifter med melkeproduksjon
er redusert med 19 pst. i perioden 1999 til 2003, og utgjorde i
2003 17 500 jordbruksbedrifter. I samme periode er antallet samdrifter
i melkeproduksjonen mer enn doblet.
Det har gjennomgående vært
en sterk strukturutvikling i alle produksjoner de senere årene.
For korn har gjennomsnittsarealet per jordbruksbedrift økt
med 24 pst. fra 153 dekar i 1999 til 190 dekar i 2003. Gjennomsnittlig
antall verpehøner pr. bruk har i samme periode økt
med 38 pst., fra 783 til 1 086. I 2003 var gjennomsnittlig besetningsstørrelse
39 for jordbruksbedrifter med purker, og har dermed økt
med 32 pst. i perioden. Andelen kumelkprodusenter med kvote over 100
000 liter har økt fra 12 pst. i 1985 til 29 pst. i 2003.
I perioden 1989-2003 har reduksjonen i antall
jordbruksbedrifter relativt sett vært størst på Østlandet
og i Nord-Norge. I 2003 var 41 pst. av jordbruksbedriftene lokalisert
på Østlandet, 9 pst. i Nord-Norge, 14 pst. i Agder/Rogaland,
14 pst. i Trøndelag, og 22 pst. på Vestlandet.
Reduksjonen i jordbruksareal i drift har i hovedsak foregått
på Østlandet.
Etter 2001 har markedet i langt større
grad vært i balanse. Melkekvotene ble økt med
1 pst. fra 2002 til 2003. Også for kjøtt er markedsbalansen
vesentlig bedret, og det har delvis oppstått situasjoner
med markedsunderskudd, spesielt for storfe.
Landbruksdepartementet har en rekke virkemidler for å bidra
til næringsutvikling i landbruket. Noen forvaltes på sentralt
nivå, andre fylkesvis eller lokalt i kommunene. Noen av
ordningene vedtas i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
Tabell: Oversikt over innvilgningsrammene
næringsutvikling i 2003. Mill. kroner.
Ordning for næringsutvikling
i landbruket | 2003 |
Kompetansetiltak (KIL) | 8,0 |
Kvalitetssystemer i landbruket
(KSL) | 22,5 |
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler | 286,0 |
Skogbruk (nærings-
og miljøtiltak, landsdekkende tiltak) | 103,0 |
Bioenergi | 15,0 |
Sum innenfor
jordbruksavtalen | 434,5 |
Overføring til
Samisk utviklingsfond (SUF) | 2,0 |
Verdiskapingsprogram for
matproduksjon | 95,0 |
Konkurransestrategier for
norsk mat (inkl. merkeordninger og off. strategier) | 27,5 |
Sentrale bygdeutviklingsmidler | 39,0 |
Tilskudd til Utviklingsfondet
for skogbruket | 3,4 |
Tilskudd verdiskapingstiltak
i skogbruket | 39,0 |
Sum utenfor
jordbruksavtalen | 205,9 |
Sum totalt til næringsutvikling | 640,4 |
I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte
i 2003 med en låneramme på 500 mill. kroner og
rentestøtte på 5 prosentenheters reduksjon i avtalt
rentenivå på opptatt lån.
Det ble gitt tilsagn på i alt 166,1
mill. kroner innenfor rentestøtteordningen i 2003 og 0,4
mill. kroner kom til utbetaling i løpet av året.
De sentrale bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) nyttes
til prosjektrettet virksomhet og tiltak av landsomfattende karakter.
Midlene nyttes i hovedsak til kunnskapsutviklingsprosjekter innen
næringsutvikling. Sentrale BU-midler er f.o.m. 2004 tatt
ut av Jord-bruksavtalen.
Menn utgjør 87 pst. av personlige brukere,
mens kvinner kun utgjør 13 pst., en endring fra hhv. 93
pst. og 7 pst. i 1979. Størst andel kvinner finner vi på mindre
bruk. Generelt er lang utdanning vanligere blant kvinner enn blant
menn som eier eller driver gårdsbruk, og lang utdanning
er vanligere jo større gården er for begge kjønn.
Statistikk for pensjonsgivende inntekt i jordbruk, skog
og fiske viser at menn har høyere inntekt enn kvinner,
både når det gjelder primærnæring,
lønnsinntekt og annen næring. Kvinners pensjonsgivende inntekt
har de siste årene ligget på om lag to tredeler
av mennenes. Kvinnene henter i større grad inntekten sin fra
lønnsinntekter. De siste årene har andelen av inntekten
fra primærnæringer blitt redusert noe for kvinner.
Mens 29 pst. av mennene henter over halvparten av bruttoinntekten
sin fra næringsinntekten, gjelder det samme kun for 14
pst. av kvinnene. Det er en langt større andel av mennene
(35 pst.) som har næringsinntekt over 170 210 kroner enn
tilsvarende andel blant kvinnene (19 pst.). Det er de med inntekt over
170 210 kroner som ville kunne utnytte et maksimalt inntektsfradrag
fullt ut.
Arbeidet med både det nasjonale og
de fylkesvise miljøprogram har startet opp. Bevilgningsmyndighet for
forskrifter Spesielle miljøtiltak jordbruket (SMIL) er
lagt til kommunene. Den nye SMIL-forskriften er mer overordnet enn
de tidligere forskriftene. Dette innebærer at kommunene
får muligheten til å prioritere de miljøutfordringene
de ser i sin kommune. Miljøplan er nå et krav
for alle som mottar produksjonstilskudd.
I proposisjonen er gitt en oversikt over resultatene
og innsatsen på et utvalg miljøområder
som jordbruket berører. Spesielt ser vi en økende
interesse for tiltak som retter seg mot å bevare biologisk
mangfold. Dette er tiltak som det har blitt fokusert spesielt på fra
fylkesmannen de senere årene, og dette ser nå ut
til å slå ut på søknadsomfanget
og bevilgningene.
Genressursutvalget for kulturplanter, Genressursutvalget
for skogstrær, Genressursutvalget for husdyr samt Norsk
Genressursråd videreførte i 2003 arbeidet med
forvaltingen av landbruksgenetiske ressurser i Norge i henhold til
de respektive handlingsplaner. Det ble i 2003 igangsatt og videreført
prosjekter for i alt 6,3 mill. kroner innenfor genressursområdet.
Andel økologisk areal (inkl. karensareal)
av totalt jordbruksareal har økt fra 3,2 pst. i 2002 til
3,7 pst. i 2003. For å nå målsetningen
må rundt 120 000 daa omlegges årlig i de resterende
6 år. Det har vært vekst innenfor de fleste produksjoner.
Det økologiske grønnsaksarealet har økt
med 47 pst. Det ble i 2002 igangsatt et nasjonalt pilotprosjekt
innen økologisk frukt- og bærproduksjon som man
nå kan forvente seg resultater fra. I 2003 ble det også etablert
et nasjonalt pilotprosjekt innen økologisk veksthusproduksjon. Økologisk kornareal
har økt med 40 pst. og levert mengde korn til mølle
er fordoblet. Den største andelen av kornet avregnes som
fôrkorn. Omsetningen av økologisk korn til mat
har også økt betydelig. Selv om den økologiske kornproduksjonen
har økt betydelig, vil det være en utfordring å dekke
behovet for økologisk mat- og fôrkorn når
alt fôr i økologisk husdyrproduksjon skal være økologisk
fra 2005.
Markedsutviklingen for de fleste varer er ikke tilfredsstillende
og utviklingen i markedet for økologiske produkter går
saktere enn ønsket. Dette gjelder spesielt for melk og
kjøtt der synkende andeler av den økologiske produksjonen
når fram til forbruker som økologisk produkt.
Den beste balansen mellom produksjon og omsetning er innenfor den økologiske eggproduksjonen,
der 80 pst. av produksjonen omsettes som økologisk vare.
Nasjonale pilotprosjekter som omhandler storhusholdning
viser at storhusholdninger kan ha potensial til å være
en vesentlig markedsaktør for økologisk produksjon.
I løpet av 2003 har det særlig vært mye omtale
av og interesse for de to prosjektene som går på økologisk
mat i sykehus og økologisk mat til storkantiner.
Budsjettnemnda har budsjettert med en kostnadsreduksjon
på 2,8 pst. i 2004. Driftskostnadene er budsjettert å synke
med 2,9 pst. Dette skyldes først og fremst lavere strømpriser.
Kapitalkostnadene er budsjettert til å synke med 2,8 pst.,
hovedsakelig på grunn av fortsatt reduksjon i realrente
fra 2,5 til 2 pst. samt reduksjon i kapitalslitet.
Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes
med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, avgitt
fra Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen omfatter inntekter
fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer.
Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del
tilleggsnæringer er ikke med, bortsett fra kjøreinntekter
for utstyr som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylens
normaliserte regnskaper vil derfor ikke gi et fullstendig bilde
av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede inntektsforhold.
Figuren nedenfor viser vederlag til arbeid og
egenkapital pr. årsverk etter normaliserte regnskaper i
Totalkalkylen. Totalkalkylen gjøres opp før skatt.
Fra og med inntektsåret 2000 ble det innført et
skattefradrag for jordbruket, og dette kommer ikke inn i Budsjettnemndas
beregninger. Jordbruksfradraget ble utvidet i 2002 til et inntektsavhengig
fradrag. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er lagt til i
figuren.
[Figur:]
Prisstigningen er prognosert til 1 pst. i 2004.
Kombinert med en prognose på fortsatt rentereduksjon i 2004,
forventes de totale kostnadene å gå noe ned. Videre
prognoseres reduksjon i antall årsverk.
Budsjettnemnda for jordbruket har på bakgrunn
av driftsgranskingene beregnet årlig produktivitetsendring
de siste 8 år, inkludert arbeidsforbruk, for hovedproduksjonene.
Produktivitetsendringene pr. årsverk utgjør for
korn minus 200 kroner, melk og storfeslakt 2 100 kroner, 8 400 kroner
for korn/gris og 1 000 kroner for sau. Beregningene indikerer
at den betydelige produktivitetsframgangen vi har hatt i kornproduksjonen
de senere årene har stoppet opp.
Netto overføringer i faste kroner var
høyest i første halvdel av 1980-årene
og er redusert fram til 1997. Budsjettoverføringene økte
i perioden 1998-2000 når det er tatt hensyn til inntektsfradraget
i jordbruksinntekt. Siden 2000 er overføringene redusert
noe hvert år. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea,
Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten
blant OECD-landene.
Norge er et av de land med størst andel
produksjonsnøytral støtte i forhold til total
støtte. Det siste tiåret har det skjedd en betydelig
dreining i virkemiddelbruken fra pristilskudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler
både i Norge og andre land. Dette har vært gjort
bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjonsdrivende effekt
og for å redusere intensiteten i produksjonen.
Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger
i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markedsordninger
og handelspolitiske rammebetingelser har stor betydning for næringsmiddelindustri
og omsetning, og landbrukspolitikken må ha fokus på alle ledd
i kjeden fra jord til bord. Foredlings- og omsetningsleddene er
viktige både for sysselsetting og verdiskaping og for inntektsmulighetene
i jordbruket. Regjeringen ønsker reell konkurranse i verdikjeden
for å opprettholde produksjon og verdiskaping i Norge.
Store deler av næringsmiddelindustrien
er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende
grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens
utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til jordbrukets
avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes.
Ifølge NILF 2003 var omsetningen av
nærings- og nytelsesmidler i dagligvare- og storhusholdningsmarkedet
i 2001/2002 104 mrd. kroner (ekskl. mva). Av dette kom
51,4 mrd. kroner fra omsetning av norskproduserte jordbruksvarer.
Fra 1. juli 2001 ble merverdiavgiften på matvarer redusert
til 12 pst. fra 1. juli 2001. Momsreduksjonen kom i all hovedsak
forbrukerne til gode ved at matprisene ble redusert med ca. 9 pst.
Reformen bidro dermed til tilsvarende reduksjon i prisforskjellene
til nabolandene. Etter reformen, fra juli 2001 til og med mars 2004,
har matprisene steget 3 prosentpoeng mer enn konsumprisindeksen.
Blant annet i et grensehandelsperspektiv har
relativ utvikling i matprisene i Norge i forhold til nabolandene betydning.
SIFO gjennomførte i 2004 en spørreundersøkelse
om grensehandel og konkluderte med at grensehandelen økte
signifikant fra 1999 til 2003 målt som andelen av befolkningen
som handlet, handlehyppighet og beløp. Den ble svakt redusert
fra 2003 til 2004.
Ifølge SSBs forbruksundersøkelser
har forbruket som går til mat og drikke vært synkende
i mange år. Andelen som gikk til mat var 10,1 pst. (11,3
inkl. alkoholfrie drikkevarer). Jordbruksavtalene har gitt prisøkning
på råvarene de siste årene; 300 mill.
kroner i 2001, 475 mill. kroner i 2002 og 200 mill. kroner i 2003.
Det utgjør hhv. ca. 2 pst., 3 pst. og vel 1 pst. økning
i råvareprisene til industrien. I sum kan utslaget i forbrukerprisene
på mat anslås til om lag 11/2 pst.
Den norske næringsmiddelindustrien
blir i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse.
Graden av konkurranse varierer mellom varegrupper. Spesielt utsatt
er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med
råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen
har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner
i 1995 til 4,3 mrd. kroner i 2003. Økningen var særskilt
stor fra 2002 til 2003, med en vekst på 0,4 mrd. kroner.
Omsetningstall fra varehandelen viser en økende markedsandel
for bearbeidede landbruksvarer. For norsk næringsmiddelindustri
er det en utfordring å beholde/øke sin
markedsandel innenfor dette voksende markedet. Dette vil også være
svært viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både
primærprodusenter og foredlingsindustri. For avsetning
for norske råvarer og sikring av norsk industri er det
viktig at RÅK-industrien har rammebetingelser som gjør
det interessant å investere i Norge.
Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter
tollsatser for handel med bearbeidede landbruksvarer mellom Norge og
EU. Prisforskjellene på råvarer mellom Norge og aktuelle
importland, f.eks. EU, har økt de seneste årene.
For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen
blir dette kompensert med utbetaling av tilskudd. Prisutjevning
skjer i form av tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon)
eller prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes
til fremstilling av ferdigvarer.
Fra 1. januar 2004 ble det iverksatt endringer
i markedsordningen for melk. TINE er samlet sett den klart dominerende
aktøren i det norske melkemarkedet, men aktører
som f.eks. Synnøve Finden og Q-Meieriene øker
gradvis sine markedsandeler. Med de endringer som ble iverksatt
fra 2004 har aktørene fått mer likeverdige konkurransebetingelser,
noe som bør føre til en skjerpet konkurransesituasjon
og på sikt et mer balansert melkemarked.
Jordbruket er inne i en svært aktiv
periode når det gjelder utvikling av nye matprodukter.
For å følge opp arbeidet med å kommersialisere
produktmangfoldet som er under utvikling, ble det våren
2004 lagt frem en ny strategi for Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
med et sterkere fokus på hele verdikjeden, særlig
de siste leddene og med fokus på markedsorientering. Etablering
og bygging av merkeordningen "Beskyttede betegnelser" er en viktig
strategi for å utvikle nye produkter som bidrar til matmangfold
for forbrukerne. Merkeordningen ble opprettet i juli 2002.
Landbruksavtalen i WTO legger viktige rammebetingelser
for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter
på tre områder: markedsadgang, internstøtte
og eksportsubsidier. Det pågår nå nye
forhandlinger. Inntil en ny landbruksavtale er ferdigforhandlet
vil Norge være bundet av forpliktelsene i dagens landbruksavtale.
Forhandlingene gjennomføres etter prinsippet om at ingenting
er bestemt før alt er bestemt ("single undertaking") og skal
etter den opprinnelige planen sluttføres senest 1. januar
2005.
På landbruksområdet sier ministervedtaket
fra Doha at WTOs medlemsland, uten å foregripe forhandlingsresultatet,
forplikter seg til omfattende forhandlinger med sikte på vesentlig
forbedring av markedsadgangen, reduksjoner av alle former for eksportsubsidier med
sikte på gradvis å avskaffe dem, samt vesentlig reduksjon
av handelsvridende intern støtte. Spesiell og differensiert
behandling av utviklingsland skal være integrert i alle
deler av forhandlingene. Ikke-handelsmessige hensyn vil bli tatt
hensyn til i forhandlingene som fastsatt i landbruksavtalen.
WTOs femte ministerkonferanse som fant sted
i Cancún i Mexico 10.-14. september 2003, skulle være
en midtveisgjennomgang og gi de nødvendige politiske direktiver
for sluttfasen i forhandlingene. Konferansen ble imidlertid avsluttet
uten at det var mulig å komme til enighet om en ministererklæring
som omfattet samtlige områder i Doha-erklæringen.
Singapore-spørsmålene var den direkte utløsende årsaken
til konferansens sammenbrudd. Samtidig var landbruk en viktig underliggende årsak
til sammenbruddet. Toneangivende utviklingsland var svært
misfornøyde med forslaget til løsning på landbruksområdet
som for en stor del var basert på et fellesforslag fra
EU og USA fra august 2003.
Den daværende hovedrådsformann
gjorde et forsøk på å samle støtte
til et omforent rammeverk i desember 2003 uten at dette lyktes.
Det er nå lagt opp til flere forhandlingsmøter
før sommeren 2004. Forhandlingsformannen for jordbruk har
tatt sikte på å få enighet om et rammeverk
for landbruksområdet innen slutten av juli. WTOs medlemsland
støtter denne målsetningen. Fra norsk side vil
arbeidet mot et øvre tolltak og økte tollkvoter
bli prioritert. I tillegg vil det også arbeides for at
hensynet til norske nøkkelprodukter ivaretas i en tollreduksjonsformel.
I disse spørsmålene vil samarbeidet i G10-gruppen
(Bulgaria, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mauritius, Norge,
Sveits, Sør-Korea, Taiwan) stå sentralt. Videre
vil en særlig arbeide for en bedre løsning for
blå støtte.
Landbrukspolitikken er ikke er en del av EØS-avtalen,
men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for
norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere
områder. Prisutviklingen på landbruksproduktene
i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften
til i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt
både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen
av EUs landbrukspolitikk har også betydning for graden
av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i internasjonale prosesser
som WTO-forhandlingene.
Som en videreføring av landbruksreformen
i Agenda 2000 ble det i juni 2003 vedtatt nye, større endringer
i EUs landbrukspolitikk.
I henhold til EØS-avtalens artikkel
19 skal EU og Norge søke å fremme handelen med
landbruksvarer. I desember 2002 kom Norge og EU-kommisjonen til enighet
om en avtale om utvidet handel, som bl.a. innebærer økte
gjensidige tollfrie importkvoter for ost. Stortinget ga sitt samtykke
til avtalen gjennom St.prp. nr. 71 (2002-2003). Avtalen ble implementert
fra 1. juli 2003.
Protokoll 3-avtalen inneholder en klausul om å avvikle
gjenværende industribeskyttelse i tollsatsene innen 1.
juli 2004 med åpning for unntak. Forhandlinger ble avsluttet
med et utkast til avtale mellom EU-kommisjonen og Norge 20. desember
2002. Avtalen ble imidlertid ikke akseptert av EUs medlemsland.
Forhandlingene ble videreført vinteren
2004. Kommisjonen og Norge ble her enige om enkelte justeringer og
Kommisjonen vil nå legge fram avtalen på nytt
for godkjenning i medlemslandene. En avtale vil for deler av næringsmiddelindustrien
medføre økt konkurranse på hjemmemarkedet.
Samtidig vil også muligheten for eksport til EU-markedet
forbedres for en del norske produkter.
Effektivisering og strukturrasjonalisering vil
over tid gi reduksjon i kostnadene i vareproduksjonen. Dette er nødvendig
for at jordbruket skal være konkurransedyktig i en framtid
med økende handel og internasjonalisering i industri- og
handelsleddene og fortsatt være i stand til å produsere
fellesgodene samfunnet etterspør og som er hovedbegrunnelsen
for overføringsnivået. Regjeringen mener effektiviseringen
må kombineres med ny næringsutvikling for at målet
om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres.
Årets jordbruksavtale skal bidra til å nå målene
med Landbruk Pluss. Spesielt skal de økte avsetningene
til næringsutvikling, investeringsstøtte, kommunale midler
og moderniseringen av BU-midlene gi økt fleksibilitet og
større måloppnåelse.
Grunnlaget for å nå målene
med Landbruk Pluss ligger i kunnskapen og det lokale engasjement.
Dette forutsetter en kombinasjon av forenkling av virkemidlene og økt
lokal tilpasning og desentralisering i gjennomføringen.
Prosjektet skal forsterke desentraliseringen av myndighet og oppgaver
til kommunene utover det som følger av St.meld. nr. 19
(2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet og Stortingets behandling av
denne, jf. Innst. S. nr. 268 (2001-2002).
Det er viktig at jordbruksavtalen settes inn
i denne hovedtenkingen. Virkemidlene på avtalen må spille sammen
med verdiskapingsprogrammene på kap. 1149 og andre virkemidler,
slik at de til sammen stimulerer vekst og mangfold med utgangspunkt
i landbrukets og bygdenes ressurser.
Inntektsøkningen pr. årsverk
fra 2002 til 2003 er i årets materiale beregnet til 83/4 pst.
Fra 2003 til 2004 har Budsjettnemnda for jordbruket budsjettert
med en inntektsøkning pr. årsverk på 81/2 pst.,
inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget.
Markedsbalansen har de siste årene
vært bedre enn på lenge. Med mindre unntak ligger
det ikke vesentlige økte inntektsmuligheter for jordbruket
i forbedring av markedsbalansen. Derimot ligger det betydelige muligheter
i ny næringsutvikling som faller utenfor avgrensingen av
Totalkalkylen for jordbruket, og i spesialmarkeder, lokale varianter
mv.
Moderate inntektsoppgjør skal bidra
til å bringe lønns- og kostnadsutviklingen mer
på linje med våre handelspartnere. Det er videre
nødvendig med en stram budsjettpolitikk bl.a. for å bedre
rammebetingelsene for konkurranseutsatt næringsvirksomhet.
Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at jordbruket
har betydelig nytte av en økonomisk politikk som bidrar
til et lavt rentenivå. Grunnlagsmaterialet tilsa videre
en vesentlig lavere ramme enn i fjorårets oppgjør,
slik også jordbrukets krav la til grunn.
Avtalens ramme er 170 mill. kroner lavere enn
rammen for inneværende avtale. Ved vurdering av rammens
størrelse har partene lagt til grunn prognoser og vurderinger
som vist i proposisjonen. Partene konstaterer at jordbruksavtalen
for 2004 innebærer en anslått inntektsøkning
i jordbruket pr. årsverk for perioden 2002 til 2005 som
i prosent er høyere enn for andre grupper i samfunnet.
Partene konstaterer videre at jordbruksoppgjøret for 2004,
sammen med virkningen av de tidligere års oppgjør,
innebærer at jordbruket i perioden 2002-2005 har fått
beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten og at produktivitetsgevinsten dermed
kommer næringen til gode.
Målprisene økes marginalt,
innenfor en ramme på 40 mill. kroner. Målprisene
på matkorn reduseres med 8 øre pr. kg. Fôrkorn
reduseres med 5 øre pr. kg. Målprisene på de
fleste kjøttvarer reduseres noe, mens målprisene
på melk og frukt og grønt økes noe. AMS
(gul støtte) i WTO-avtalen vil bli nær uendret
som følge av avtalen. I tillegg til de beskrevne endringene
i målprisene videreføres ordningen med prisnedskriving
til RÅK-industrien. Myndighetene vil følge utviklingen
i konkurransesituasjonen nøye. Det forutsettes at den foreslåtte
målprisreduksjonen på matkorn kommer melbasert
næringsmiddelindustri og forbrukerne til gode. Det er en
oppgave for alle aktører i melmarkedet å bidra
aktivt til kostnadsreduksjon. Statens landbruksforvaltning vil,
med utgangspunkt i sin forvaltning av tollvernet, få de
nødvendige fullmakter for å forsterke prisovervåkningen
i hele verdikjeden for korn/matmel.
Internasjonale forhold legger i økende
grad føringer for utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken. Spesielt
vil en ny WTO-avtale, slik de ulike forslag nå ligger,
kunne få stor betydning for utformingen av landbrukspolitikken
framover. Det vil kunne gjelde både tilskuddsordningene
i nivå og innretning, og markedsordningene.
Selv om det nå er uklart på hvilket
tidspunkt en ny WTO-avtale vil tre i kraft, og hvilket omfang den
vil få, synes likevel retningen i en slik avtale klar.
Regjeringen mener gradvise tilpasninger i tide vil være
et viktig bidrag til at det norske landbruket i fremtiden skal kunne
oppfylle sine samfunnsoppgaver.
Fra 2004 ble nasjonalt miljøprogram
etablert. Fra og med 2005 etableres det regionale miljøprogram
og en miljørettet økonomisk virkemiddelpakke på regionalt nivå.
Det er videre lagt til grunn at alle foretak som søker
og mottar produksjonstilskudd skal ha sin egen miljøplan.
I tråd med Landbruk Pluss-satsingen
innebærer avtalen en modernisering av bygdeutviklingsmidlene. Denne
moderniseringen skal bidra til en forsterket nærings- og
eiendomspolitikk, inkludert en videre effektivisering av norsk landbruk.
I avtalen er det avsatt 85 mill. kroner til et investerings- og
omstillingsprogram i melke- og storfeproduksjon. Det er en økning
på 20 mill. kroner. Øvrige fylkesvise BU-midler økes
med 20 mill. kroner. Videre moderniseres regelverket for investeringstilskudd.
Avtalen innebærer at virkemidlene samles
i én pott som fordeles regionalt. Omleggingen trer i kraft
1. januar 2005. Landbruksdepartementet vil løpende evaluere
effekten av virkemidler knyttet til næringsutvikling og
vurdere tilpasninger ut fra endringsbehov.
Avtalen øker handlingsrommet og gir
mer likeverdige muligheter for å utvikle produksjonen og øke produksjonsomfanget
uavhengig av organisasjonsform og grader av samarbeid i melkeproduksjonen,
slik flertallet i næringskomiteen påpekte ved
behandlingen av fjorårets avtale. Som følge av
avtalen blir også mulighetene og regelverket for melkeprodusenter
mer det som gjelder for andre produksjoner. Hva partene er blitt
enige om, er nærmere omtalt i proposisjonen.
Forvaltningsansvaret for en del virkemidler
over LUF ble overført til kommunene fra 2004. Midlene fordeles
til kommunene via Fylkesmannen med utgangspunkt i de premisser som
er trukket opp. Rammen for kommunale midler forutsettes utvidet
fra 105 mill. kroner til 115 mill. kroner for 2005.
Satsingen på økologisk jordbruk
videreføres. Bevilgningene økes med 5 mill. kroner.
Resultatrapporteringen viser at utviklingen på markedssiden
ikke er tilfredsstillende. Det skal legges opp til en mer effektiv bruk
av prosjektmidlene, med vekt på markedstiltak og bedre
samspill med de store markedsaktørene.
Det ble fra 1. januar 2004 iverksatt endringer
i markedsordningen for melk. Endringene berørte markedsreguleringen,
importvernet og prisutjevningsordningen for melk. Det er etablert
et administrativt og regnskapsmessig skille mellom råvarehåndtering
og videreforedling i TINE. Det er fastsatt en målpris på melk
som er knyttet opp mot dette skillet (noteringspunktet). Videre
ble markedsregulators forsyningsplikt betydelig utvidet, både
til produksjon av ikke-flytende og flytende melkeprodukter. Fra
2005 av legges til grunn at særskilte konkurransemessige
reguleringer i regi av landbruksmyndighetene avvikles.
På grunnlag av fallende antall kvotebaserte
geitmelksprodusenter er det i avtalen definert noen satsingsområder
for å styrke de eksisterende produksjonsmiljøene. I
andre områder kombineres satsing på lokal foredling med
tilbud om en frivillig omstillingspakke, jf. kapittel 7 i proposisjonen.
Samtidig er det avsatt inntil 8 mill. kroner i 2005 til et flerårig
prosjekt for å gjennomføre sykdomssanering i geiteholdet.
Dette kombineres med økning i andelen produksjonstilknyttede
inntekter. I sum skal endringene bidra til en sikrere framtid for geiteholdet,
friskere geiter, bedret melkekvalitet og lavere samfunnsøkonomiske
kostnader.
Storfekjøttmarkedet viser tendenser
til mer varig underdekning med norske råvarer. Næringskomiteens flertall
påpekte i fjor (Innst. S. nr. 288 (2002-2003)) at det er
et mål å dekke etterspørselen etter varer
det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende
handelspolitiske rammer. Storfekjøttproduksjonen prioriteres
i avtalen. Fjorårets omlegging til tilskudd til lammeslakt
i saueholdet var vellykket og forsterkes i avtalen.
Det ble i 2003 fastsatt en ny forskrift om Omsetningsrådets
myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer.
Regjeringen vektlegger at alle markedsregulatorer følger
opp bestemmelsene som er fastsatt om forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt
med grunnlag i forskriften.
Fordelingsprofilen baseres på prinsippene
fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Sem-erklæringen,
med sikte på å bidra til en gradvis omstrukturering
og effektivisering i jordbruket. En noe større andel av
midlene søkes kanalisert mot bruk der produksjonen har
stor betydning for inntekt og sysselsetting. Den geografiske differensiering
opprettholdes.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal,
fra Høyre, Ivar Kristiansen, Erlend Nornes, og Anne Kathrine Slungård,
fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve
Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær
Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser
til at det foreligger en framforhandlet avtale mellom staten og
jordbruksorganisasjonene. Avtalen innebærer bl.a. at målprisene økes
tilsvarende 40 mill. kroner, og at bevilgningene over kap. 1150 reduseres
med 410 mill. kroner i 2005. Videre utgjør 200 mill. kroner
i disponering av ledige midler på avtalen en del av avtalerammen
på minus 170 mill. kroner totalt. Komiteen konstaterer
at partene er enige om at dette legger grunnlag for en inntektsøkning
i jordbruket på vel 3 pst. Videre er partene enige om at
jordbruket beregnes å få en inntektsøkning
i perioden 2002 til 2004 på om lag 18 pst. pr. årsverk
og at næringen i perioden 2002 til 2005 dermed har fått
beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten.
Når det gjelder fordeling
av produktivitetsgevinsten, viser komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til avtalen mellom partene.
Flertallet har merket
seg at det i perioden 2002 til 2004 spesielt er redusert arbeidsforbruk
og redusert realrente som gir økt inntekt, beregnet pr. årsverk. Dette
viser betydningen for sektoren av forhold som ligger utenfor forhandlingene.
Renta er nå på et historisk lavt nivå.
Det er viktig at arbeidet med kostnadsreduksjoner fortsetter, slik
at jordbruket kan tåle en viss renteøkning igjen
på sikt. God utnytting av markedsmulighetene, økt
mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige
kostnadstilpasninger vil i økende grad få betydning
for en tilfredsstillende inntektsutvikling i jordbruket. Flertallet har
merket seg at markedsbalansen for jordbruksråvarer nå er
bedre enn på svært mange år. Det har stor
betydning at en god markedssituasjon videreføres og at
markedsmulighetene utnyttes offensivt. Videre vil flertallet peke
på, slik det framgår av proposisjonen, at det
ligger inntektspotensial i å øke utnyttingsgraden
av jordbruksfradraget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om
norsk landbruk og matproduksjon, og Innst. S. nr. 167 (1999-2000)
hvor et bredt flertall la følgende inntektsmålsetting
til grunn for landbruket:
"For å sikre at landbruket skal kunne utføre
de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, mener
et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale
vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen."
Videre skrev det samme flertallet:
"Dette flertallet mener det må føres
en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i
jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje
med andre grupper i samfunnet."
I St.prp. nr. 66 (2003-2004) er det vist til
at inntektsøkningen for næringen, inkludert skattefradraget
for jordbruket, er 18 pst. pr. årsverk i perioden 2002
til 2004. Det er også opplyst at den sterke inntektsveksten hovedsakelig
er å finne i to forhold; redusert realrente på lånt
kapital og økt produktivitet. Samtidig viser statistikk
at i perioden etter at St.meld. nr. 19 (1999-2000) ble behandlet,
har inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper økt
fra 135 000 kroner pr. årsverk i 2000 til 160 000 kroner
pr. årsverk i 2004.
Disse medlemmer viser videre
til at dersom stortingsflertallets målsetninger for næringen
skal nås, så er det viktig at næringen
også får beholde produktivitetsgevinsten. Det
ble da også klart presisert fra flertallet, alle unntatt
Fremskrittspartiet, i næringskomiteen ved behandlingen
av jordbruksoppgjøret i 2003:
"Dette flertallet finner det naturlig at jordbruket
får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten. Dette
kan sikre en mer akseptabel og sammenlignbar inntektsutvikling,
samtidig som produktivitetsgevinsten blir en drivkraft som kommer
næringen til gode."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Regjeringen, gjennom statens tilbud i jordbruksforhandlingene,
ikke forholdt seg til stortingsflertallets klare merknader når
det gjelder inntektsmålet for landbruket. Disse
medlemmer har merket seg at partene i jordbruksavtalen likevel
kom fram til en enighet om at jordbruket får beholde det
vesentlige av produktivitetsgevinsten for perioden 2002-2005. Disse
medlemmer legger til grunn at jordbruket også får beholde
en vesentlig del av produktivitetsgevinsten for det aktuelle året
det forhandles om en ny jordbruksavtale.
Disse medlemmer har videre merket
seg at partene innen den avtale rammen legger til grunn at jordbruket
skal kunne få en inntektsvekst på 3 pst. fra 2004
til 2005. Dette på tross av at den økonomiske rammen
for årets jordbruksavtale er-170 mill. kroner, inkludert
en disponering av 200 mill. kroner i ubrukte midler fra 2003-budsjettet.
Inntektsveksten forutsetter at
– Produksjon,
markedsinntekter og tilskudd på 3 300 bruk som går
ut av drift fra 2004 til 2005 overføres gjenværende
51 200 bruk.
– Bruk som går ut av
drift bruker 4 160 årsverk for å produsere det
volumet som overføres gjenværende produsenter.
Arbeidsinnsatsen for de gjenværende produsenter må ikke øke
med mer enn 860 årsverk. De må med andre ord effektivisere
driften.
– Den generelle prisstigningen
kan ikke overstige 2 pst. i 2005.
– Realrenta må ligge
lavere i 2005 enn i 2004. Med en prisstigning på 2 pst.
kan det nominelle rentenivået ikke øke mer enn
0,5 pst. i 2005 i forhold til 6. juni 2006 volumreduksjoner på kostnadssiden,
dvs. at produksjonskostnadene pr. produserte enhet må reduseres
med 0,9 pst. i 2005 og kapitalslit med 2 pst. slik at jordbruket
til sammen kan spare inn 220 mill. kroner i kostnader.
– Disponeringen av 200 mill. kroner
i "engangsmidler" med en styrking av likviditeten på LUF
i 2004 med 150 mill. kroner, en styrking av fondskapitalen til skadefondet
med 40 mill. kroner i 2004 og en avsetning på 10 mill.
kroner til digitale markslagskart i 2004, forusettes å gi
jordbruket 200 mill. kroner i inntektsvekst i 2005.
Disse medlemmer vil påpeke
at det skal svært små utslag til før
noen av forutsetningene ikke slår til slik som forutsatt.
Samtidig er det grunn til å påpeke at det er bruksnedgang
og lavere rentenivå som de siste årene har gitt
en inntektsøkning for jordbruket. På samme måte
som det er forutsetningene for inntektsutviklingen neste år.
Disse medlemmer viser til at årlige
jordbruksforhandlinger er en stor og krevende oppgave. Disse medlemmer mener
det bør vurderes å legge opp til 2-årige
avtaler for å skape større forutsigbarhet i næringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den fremforhandlede avtalen mellom staten og jordbrukets
organisasjoner innebærer en redusert ramme med 170 mill.
kroner og redusert budsjettstøtte med 410 mill. kroner,
mens målprisene økes med 40 mill. kroner. Disse
medlemmer har videre merket seg at de tre hovedmålene
som trekkes frem er en fortsatt effektivisering av landbruket, overføringene
tilpasses de norske posisjoner i forhandlingene i WTO og en forenkling
av tilskudds- og erstatningsordninger.
Disse medlemmer mener Regjeringen
i årets jordbruksoppgjør ikke gir helt nødvendige
signaler til jordbruket om nødvendigheten av en kraftig
kursomlegging for å få en utvikling som presser
næringen til sterkere effektiviseringskostnadskutt som
grunnlag for styrket konkurransedyktighet og lavere matvarepriser. En
utsettelse av denne prosessen vil være skadelig for jordbruket
på sikt. Disse medlemmer minner om at flere
forslag fra departementet som for eksempel forslag om en dobling
av maksimalkvoten på kumelk, muligheter for kvoteleie og
reduserte målpriser gikk i retning av mer fleksible kostnadseffektive
løsninger som også ville lagt grunnlaget for reduserte
rammer. Disse medlemmer registrerer at departementet frafalt
viktige forslag som ville stimulert til en mer effektiv produksjon
av jordbruksvarer. Dissemedlemmer mener
de få resultater som går i retning av mer fleksible
og kostnadseffektive løsninger er langt fra tilstrekkelig
til å oppnå et helt nødvendig tempo i tilpasningen
av norsk jordbruk til en internasjonal konkurransesituasjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det var et bredt flertall
som under behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) la til grunn
at man ville få en moderat strukturutvikling i landbruket.
Statens tilbud til bondeorganisasjonene og den framforhandlede avtalen
bryter med denne forutsetningen.
I løpet få av år
vil disse strukturtiltakene forme et helt annet og mer industrielt
landbruk enn det distriktslandbruket vi har i dag. Det er i strid
med folkets oppfatning. En ny undersøkelse viser nemlig
at 84 pst. av det norske folk vil opprettholde familielandbruket
slik vi kjenner det i dag. Disse medlemmer viser
til at statens tilbud vil svekke landbrukets rolle i distrikts-
og bosettingspolitikken, noe som for øvrig fremkommer på side
35 i statens tilbud til landbruksorganisasjonene:
"… en årlig reduksjon på 6 % i
antall jordbruksbedrifter og arbeidsforbruk som vi nå ser,
vil redusere det tradisjonelle landbrukets rolle i norsk distrikts-
og bosettingspolitikk."
Disse medlemmer vil peke på at
statens tilbud i jordbruksforhandlingene var av en slik karakter
at det ville forsterke bruksnedgangen ytterligere. Særlig
forslaget til endringer i kvotereglene for melk ville på sikt bidra
til store strukturendringer i melkebrukene.
Disse medlemmer mener at det
er uheldig for jordbruket at rammevilkårene for næringen
i så stor grad kan bli endret gjennom en enkelt jordbruksavtale. Strukturspørsmål
i jordbruket er av en slik karakter at det må eksistere
en grense for hvor store endringer som kan presses igjennom i et
jordbruksoppgjør. Årets tilbud fra staten i jordbruksforhandlingene,
var i så måte et tilbud som gav organisasjonene
små andre valg enn å forsøke å dempe
de verste utslagene av tilbudet.
De strukturelle grep som er gjennomført
de siste årene, gjenspeiles i økt bruksavgang. Disse
medlemmer mener at det landbruket minst av alt har behov
for nå er ytterligere tiltak som forsterker bruksavgangen.
En økning i bruksavgangen vil også hemme muligheten
til å utvikle tilleggsnæringer og dermed styrke
bygdesamfunnene. Det er derfor etter disse medlemmer oppfatning
viktig å unngå at det også i neste års
forhandlinger tas nye strukturelle grep. Disse medlemmer vil
i den sammenheng vise til at Stortinget behandlet nye konsesjonsgrenser
for svin og fjørfe i Ot.prp. nr. 94 (2002-2003) og at det
samme ville vært naturlig når det gjelder statens
forslag til endringer i reglene om melkekvoter.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om at større strukturgrep innen landbrukspolitikken
må forelegges Stortinget til behandling, og ikke tvinges igjennom
over forhandlingsbordet under jordbruksforhandlingene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram eventuelle spørsmål om større endringer
i strukturpolitikken til ordinær behandling i Stortinget."
Disse medlemmer mener at en viktig
forutsetning for økt verdiskaping i landbruket er stabilitet
og forutsigbarhet i rammevilkårene for næringen.
Derfor er det helt sentralt at overordnede spørsmål
om struktur undergis stortingsbehandling. Gjennom høringsrunder og
offentlig debatt om forslagene vil dermed Stortinget få den
nødvendige informasjon til å legge de føringer som
flertallet mener det er behov for i landbrukspolitikken.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at også årets
jordbruksavtale er inngått med en viss økning
i målprisene og relativt betydelig reduksjon i bevilgningene over
statsbudsjettet. Det er likevel lagt vekt på å sikre konkurransevilkårene
for næringsmiddelindustrien. Det er viktig å opprettholde
en konkurransedyktig næringsmiddelindustri i
Norge. Målprisendringer må derfor gjøres
i avveiningen mellom hensynet til inntektsmuligheter for jordbruket,
konkurransekraften til foredlingsindustrien og hensynet til forbrukerne. Flertallet mener
det over tid bør legges opp til en politikk som gir større
forutsigbarhet for at forskjellene i råvarekostnader til
andre land ikke økes. Det bør derfor søkes
løsninger som gir mer robuste rammevilkår for
industrien og kan ta høyde for svingninger i valutakursene
og reduserte råvarekostnader i konkurrerende land. Flertallet vil
spesielt be partene ta hensyn til den konkurranseutsatte RÅK-industrien
ved detaljutforming av avtalebestemmelser framover.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ser positivt på at partene, innenfor rammen av en viss
målprisøkning, har prioritert å redusere
målprisene på korn, med tilskuddskompensasjon
til kornprodusentene. Kornprisene er viktige både for den
konkurranseutsatte mel- og bakevareindustrien, og kraftfôret
er en viktig kostnadsfaktor i husdyrholdet. Dette flertallet forventer
at reduserte kornpriser gir seg tilsvarende utslag i form av lavere
mel- og kraftfôrpriser. Resultatkontrollen tyder på at
det er mulig å opprettholde et stort åpent jordbruksareal
med lavere og mer konkurransedyktige kraftfôrpriser enn
det vi historisk har hatt i Norge. Det legger til rette for lavere
råvarepriser framover. Samtidig vil dette flertallet peke på at
det må sikres tilstrekkelig lønnsomhet i kornproduksjonen
slik at arealbruken kan opprettholdes og at grunnlaget for grovfôrbasert
husdyrhold i distriktene kan videreføres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
partene er enige om at ordningen med eksportrestitusjon til eksportmarkeder
fases ut, med grunnlag i begrenset effekt av ordningen og et stramt
budsjettopplegg. Flertallet finner det også riktig,
med grunnlag i internasjonale forhandlinger, at denne type ordninger ikke
prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at målprisene økes i årets
avtale selv om økningen er mindre enn i de foregående
avtaler. Så lenge det eksisterer et system med en jordbruksavtale,
mener disse medlemmer at målprisene må legges
på et lavere nivå. Disse medlemmer vil
hevde at økte målpriser vil bidra til økt
grensehandelslekkasje og svekket konkurranseevne for kjøttindustrien.
Dette kommer i tillegg til den nye matvareavgiften og mulig opphør
av pakkemetoden med CO-pakkegass som vil bidra til en forverring
av situasjonen.
Disse medlemmer mener utviklingen
er bekymringsfull fordi råvareprisforskjellene med Europa øker. NILFs årlige
rapport, "Mat og Industri", viser at prisene på matvarer
som kjøtt og ost flater ut eller reduseres i EU, mens prisstigningen
er markant her hjemme. Tall fra SIFO viser også en betydelig prisstigning
på norsk mat og en høyere prisstigning enn den
generelle prisveksten. Prisene stiger mer enn i Sverige siden oktober
2002 som er referansepunktet i undersøkelsen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har nedfelt en intensjon i Sem-erklæringen
om å etablere konkurransedyktige priser i tillegg til reduserte
prisforskjeller mellom Norge og EU på matvarer. Denne intensjonen
er ikke oppfylt. Disse medlemmer mener denne utviklingen
må snus slik at konkurransedyktigheten kan bedres for norske
bønder og næringsmiddelindustri. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets særmerknader,
generelle merknader, som viser hvordan det er mulig å starte
en tilpasning av jordbruket som gir grunnlag for en sterkere næringsmiddelindustri
og en volumproduksjon som bedre tåler utenlandsk konkurranse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til de pågående forhandlingene i WTO, og til at
Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens forhandlingsmandat. Flertallet støtter
Regjeringen i valg av strategi med et nært samarbeid med
G10-landene. I pressemelding fra Landbruksdepartementet 30. april 2004
understreker landbruksministeren at denne gruppen ikke kan akseptere
at det etableres et øvre tolltak og at det legges opp til
en obligatorisk økning i tollkvotene. Han sier videre at
tollreduksjonsformelen må gi tilstrekkelig fleksibilitet
til å verne om våre mest sensitive produkter som
er nødvendig for å ivareta våre "non-trade
concerns", dvs. sikre kulturlandskap, levende bygder og nasjonal
matvareberedskap. Flertallet støtter disse
intensjonene, og understreker samtidig betydningene av å ha
et nært forhold til landbrukets organisasjoner i forhandlingene.
Flertallet ser positivt på det
omfattende miljøarbeid og omlegging av miljøvirkemidlene
som har vært gjort i avtaleregi de siste årene.
Miljøprogrammene og miljøplaner på alle
bruk vil riktig brukt kunne bidra til økt konkurransekraft
og økt tillit til norske produkter, redusert miljøbelastning
og videreutvikling av et åpent vakkert kulturlandskap. Flertallet er
tilfreds med at dette arbeidet i årets oppgjør
kan konkluderes med at miljøstøtten knyttet til
miljøprogrammene nå tilfredsstiller kravene til
grønn støtte i gjeldende WTO-avtale.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er enig i at ordninger under miljøprogrammene
innrettes slik det er gjort i årets jordbruksavtale med
sikte på å tilfredsstille kravene til grønn
støtte i gjeldende WTO-avtale.
Disse medlemmer mener imidlertid
det vil være helt feil å tilpasse norsk landbruk
til et framtidig forhandlingsresultat i WTO før forhandlingene
er avsluttet, både fordi man ikke vet hva forhandlingsresultatet
blir, og fordi man gjennom en slik tilpasning ikke vil ha mulighet
til å opprettholde et landbruk som er tilnærmelsesvis
likt det småskala multifunksjonelle landbruk et flertall
i Stortinget så langt har støttet opp om.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at man med dagens tilskudds- og støtteordninger
søker å tilpasse overføringene til de
norske posisjonene i forhandlingene i WTO. Disse medlemmer mener
likevel at en betydelig omlegging av landsbrukspolitikken vil være
det viktigste for å sikre jordbrukets overlevelsesevne.
En gjennomregulert landsbruksnæring med videreføring
av administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive
støtteordninger vil være ødeleggende
i et helt nødvendig arbeid med å utvikle fleksible
og kostnadseffektive markedsløsninger. Disse medlemmer vil
hevde at utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske
kriterier må ha topp prioritet og må utvikles
før tollvernet faller.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at partene har kommet fram til enighet om en omfattende
pakke med endringer i rammebetingelsene i melkeproduksjonen. Flertallet har merket
seg at den innebærer mer likeartede utviklingsmuligheter
for ulike organisasjonsformer i melkeproduksjonen gjennom harmonisering
av dagens regelverk for samdrifter og andre organisasjonsformer. Flertallet er
enig i at aktivitetskravet til samdriftene har vært det
viktigste grunnlaget for å yte større tilskudd
til samdrifter enn enkeltmannsforetak med samme driftsomfang. Ønske
om større tilskuddsutmåling bør ikke
være grunnlaget for valg av organisasjonsform og investeringer
som skal avskrives over lang tid.
Flertallet er positiv til samdrift.
Gjennom avtalen økes fleksibiliteten også for
samdrifter på noen områder, bl.a. ved at aktivitetskravet
bortfaller. Flertallet viser til at avtalen innebærer
avvikling av aktivitetskravet for samdrifter i melkeproduksjonen,
og har merket seg at partene er enige om å vurdere forutsetningene
for et kontrollerbart aktivitetskrav fram til 1. januar 2005. Samtidig
mener flertallet at forutsigbarhet i rammebetingelsene
er viktig. For det store flertall av samdrifter som har tilpasset
seg gjeldende regler er det derfor viktig at avtalen legger opp
til avvikling av ekstratilskuddet over tid. Samtidig bør
overgangen fra 1. juli håndteres fleksibelt slik at endringene
ikke unødvendig griper inn i planer som er lagt i næringen.
Flertallet vil også vise
til at med denne relativt store omleggingen, legges grunnlag for
et rammeverk i melkeproduksjonen som kan være mer stabilt
framover. Det er viktig i en periode med stort investeringsbehov.
Uforutsigbarhet kan i seg selv bidra til å redusere investeringslyst.
Flertallet konstaterer videre
at med de avtalte harmoniseringer av regelverket kommer også melkeprodusentenes
muligheter til å utvikle sin produksjon mer på linje
med de muligheter andre produksjoner har, innenfor de rammene kvotesystemet
gir. Flertallet vil peke på at kvotesystemet
først og fremst er ment å være et virkemiddel
for å tilpasse totalproduksjonen til markedsmulighetene.
Ut over det bør systemet i minst mulig grad begrense handlingsrommet
for produsentene. Dette er ikke minst viktig for å rekruttere
nye unge utøvere, med behov for utviklingsmuligheter, til sektoren.
Flertallet vil samtidig peke
på nødvendigheten av å utvikle regelverket
og oppfølgingen av det, for å hindre tilpasninger
som ikke er i tråd med målene og intensjonene
for de enkelte ordninger.
Flertallet viser til at handlingsrommet
for enkeltbruk i melkeproduksjonen øker i avtalen, med
virkning fra 1. januar 2005. Omsetningen av kvoter holdes på fylkesnivå,
med unntak for Oslofjordregionen, som blir en omsetningsregion. Flertallet vil
peke på at den geografiske produksjonsfordelingen er helt
sentral i landbrukspolitikken. Flertallet er likevel
enig i at fylkene rundt Oslofjorden, som også har relativt
begrenset melkeproduksjon, blir én omsetningsregion. Det kan
ikke pekes på viktige distriktspolitiske eller andre landbrukspolitiske
hensyn som skulle tilsi en annen vurdering.
Flertallet viser til at avtalen
innebærer en viss utflating av strukturprofilen i areal-
og kulturlandskapstilskuddene, slik det ble forutsatt ved behandlingen
av St.meld. nr. 19 (1999-2000). Dette kompenseres de minste brukene
for gjennom økt strukturdifferensiering av husdyrtilskuddet. Flertallet har
merket seg at det bl.a. er forvaltings- og kontrollmessige hensyn
som ligger til grunn for tilpasningen, bl.a. ved at det økonomiske
incitamentet til å søke tilskudd på andre
måter enn via de reelle driftsenhetene reduseres. Flertallet ber
departementet på egnet måte legge fram for Stortinget
en vurdering av konsekvensene av endret regelverk som har strukturvirkning. Flertallet ser positivt
på at partene videreutvikler tilskuddssystemet med sikte
på forenkling og for å redusere uønsket tilskuddstilpasning. Flertallet ser
det som naturlig at arealtilskuddene differensieres med grunnlag
i regionvise kostnadsulemper, mens strukturdifferensieringen ivaretas
av husdyrtilskuddene og jordbruksfradraget. Det vil bidra til et
enklere og mer oversiktlig tilskuddssystem og formål med
de ulike ordningene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at de endringer i rammebetingelsene
som følger av årets avtale er av et omfang som
tilsier at dette ikke hører hjemme i forhandlinger mellom
avtaleparter. Endringene vil påvirke strukturen i næringa
i et omfang som tilsier at Stortinget burde ta stilling til dette
som egen sak.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til at taket for produksjon på det enkelte
bruk heves kraftig, at det åpnes for kvoteleie, at mulighetene
for direkte omsetning av melkekvote utvides og at aktivitetskravet
i samdrifter fjernes.
Disse medlemmer mener at flere
av elementene bringer oss mer i retning av et leilendingejordbruk, med
leie av både jord og melkekvoter. Dette vil redusere forutsigbarheten
og investeringsviljen i landbruket.
Disse medlemmer frykter at samdrift
mellom aktive produsenter vil bli en sjeldenhet ved at aktivitetskravet
fjernes, og vil på samme måte som komiteens flertall
be om at partene finner fram til ordninger som kan ivareta hensynet
til at vi også i framtida skal ha samdrifter med aktive
deltagere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at statens tilbud i jordbruksforhandlingene om en dobling av
maksimalkvoten for melk og muligheter til kvoteleie ble forhandlet
bort. Disse medlemmer mener at økte muligheter
for kvotesalg i avtalen langt fra er tilstrekkelig for å oppnå et
nødvendig tempo i tilpasningen av melkeproduksjonen til
en kommende internasjonal konkurransesituasjon.
Disse medlemmer mener primært
at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked
med reell konkurranse uten offentlig fastsatte melkekvoter. Disse
medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning
innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen
med omsettelige produksjonskvoter for melk. Det bør da
vektlegges at produksjonskvotesystemet praktiseres på en
måte som fører til en ønsket strukturutvikling
og kostnadssenkning i melkeproduksjonen. Dissemedlemmer vil
hevde at en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som
gjøres landsomfattende, bedrer mulighetene ytterligere
for en ønskelig strukturutvikling og kostnadssenking
i melkeproduksjonen. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk
som ikke beregnes til fylkes- eller regionnivå, men gjøres
landsomfattende."
Disse medlemmer viser til at
samdrift er en rasjonell produksjonsform som gjør det mulig
for yrkesutøvere i landbruket i fellesskap å utnytte stordriftsfordeler,
styrke lønnsomheten i produksjonen og ta ut mer ferie og
fritid. Kostnadseffektive produksjonsopplegg styrker også muligheten
for lavere matvarepriser.
Disse medlemmer registrerer at
forholdene for samdrifter legges ikke særlig til rette
ved dette jordbruksoppgjøret. Etter 1. juli 2004 aksepteres
kun 5 deltakere i samdrifter og avstandskravet på 12 km
opprettholdes. Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets
landbrukspolitikk som tilsier at markedet selv utvikler hensiktsmessige
løsninger for en konkurransedyktig produksjon. Disse
medlemmer kan derfor ikke se at det foreligger særskilte
grunner til å begrense mulighetene for samdrift.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avtalen innebærer
en betydelig modernisering og målretting av bygdeutviklingsmidlene
i tråd med Landbruk Pluss-satsingen. Flertallet vil
peke på at det er behov for endringskompetanse i landbruket
framover. Det bør legges vekt på disse utfordringene
ved disponering av kompetansemidlene i avtalen. Flertallet er
enig i at økt satsing på alternativ næringsutvikling
er like nødvendig som en mer konkurransedyktig volumproduksjon.
I dette arbeidet er det nødvendig å se alle landbrukets
ressurser samlet. Samtidig er det viktig å få alle ledd
i dette arbeidet til å arbeide samordnet og målrettet
med grunnlag i en overordnet nasjonal strategi. Flertallet ser
positivt på at det regionale ledd, koordinert av fylkesmannen,
får økt ansvar til å prioritere regionalt
innenfor nasjonale strategier.
Flertallet ser positivt på at
melke- og storfekjøttproduksjonen prioriteres særskilt
i denne gjennomgangen. Disse produksjonene er svært viktige
i landbrukets bidrag både til sysselsetting og arealbruk
i distriktene. Flertallet viser spesielt til at det
er underskudd i produksjonen av norsk storfekjøtt og har merket
seg at denne produksjonen er prioritert i avtalen ved at målprisene
ikke reduseres til tross for redusert kraftfôrpris, ved økt
storfetilskudd og økt driftstilskudd til spesialisert kjøttproduksjon.
Det er nødvendig at det også i denne produksjonen
utvikles enheter med et produksjonsomfang som gjør profesjonell
kvalitetsproduksjon og en tilfredsstillende inntektsutvikling mulig. Flertallet har
merket seg at det nå registreres en viss reduksjon i jordbruksareal
i drift. En ekstensiv produksjon som ammekuholdet kan være
et viktig bidrag til å holde kulturlandskapet åpent
med beitedyr. Flertallet ber avtalepartene følge
arealutviklingen nøye og vurdere tilpasninger i virkemiddelbruken
for å sikre at Norges begrensede jordbruksarealer holdes
i drift og gir et attraktivt og variert kulturlandskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Landbruk Pluss-strategien har som mål å forsterke
nærings- og eiendomspolitikken, overføre myndighet
i jord- og skogbrukspolitikken til regionalt og lokalt nivå og
fjerne flaskehalser som hindrer næringsutvikling på bygdene.
Disse medlemmer mener en målrettet
strategi for alternative næringer og nisjeproduksjon med gården
som utgangspunkt kan gi drahjelp til en del driftige bønder. Disse
medlemmer vil likevel understreke at dette ikke løser
problemene for volumproduksjonen i landbruket. Disse medlemmer mener
det viktigste blir å utmeisle en alternativ politikk rettet
mot hovedtyngden av norsk landbruk og næringsmiddelindustri
som kan bidra til å styrke næringens konkurransekraft
i en situasjon med økt internasjonal konkurranse.
Komiteen mener rammevilkårene
for nisjeprodusenter må bedres for å få ytterligere
fortgang på denne produksjonen. Ett av områdene
som må prioriteres er forenkling av regelverket for gårds-
og småslakterier.
Komiteen har merket seg at det økologiske
landbruket er økende, men at utviklingen på markedssiden ikke
er tilfredsstillende. Komiteen vil peke på at arealmålet
på 10 pst. er betinget av at det finner markedsgrunnlag
for en lik andel. Det betinger at tiltakene prioriteres med sikte
på å få en vesentlig større
andel av det som produseres som økologisk ut i markedet
og bys fram til forbrukerne som økologisk merkede varer. Komiteen er
enig i at myndighetene i samarbeid med de store aktørene
forsterker markedsinnsatsen for økologiske varer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på de
tilpasninger i velferdsordningene som avtalen innebærer. Flertallet peker
på at forenkling av ordningen med tilskudd til ferie og
fritid reduserer forvaltningsbelastningen både for brukerne
og forvaltningen. Videre ser komiteen positivt på at
partene har prioritert å styrke ordningen med tilskudd
til sykdomsavløsning og å inkludere svangerskapspenger
i ordningen. Alle disse tilpasningene er viktige forbedringer og
gir riktige signaler for utøverne i næringen.
Flertallet viser til det pågående
arbeidet for å styrke klinisk veterinærtjeneste
i næringssvake strøk. Flertallet ber
videre partene bidra til å sikre grunnlag for tilgang til
veterinærtjenester i alle områder med husdyrhold.
Flertallet viser til at partene
vil sette ned en arbeidsgruppe for å utrede en forenkling
av sonegrensene for distriktstilskudd for kjøtt og melk
fram mot jordbruksoppgjøret i 2006. Flertallet er
innforstått med at dette er et krevende arbeid, på grunnlag
av det sterkt differensierte sonesystem som pr. dato foreligger for
disse ordningene. Flertallet mener sonegrensene bør
følge administrative grenser. Flertallet viser
til behandlingene av St.meld. nr. 19 (1999-2000) hvor avtalepartene
fikk i oppdrag å forenkle virkemiddelsystemet. Flertallet ser
at denne gjennomgangen vil måtte føre til endringer
i tilskuddsutmålingen for enkeltbruk, men vil igjen peke
på at nødvendige forenklinger må gjennomføres
og det nødvendige omfang av konsekvenser for enkeltbruk
aksepteres for å komme i en situasjon med et mer oversiktlig
og forvaltbart regelverk.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 12 (2002-2003) om Dyrevern og dyrehelse som ble behandlet
av Stortinget i 2003. Behandlingen viste stor enighet om satsingen på dyrevelferd.
Komiteen vil derfor peke på betydningen
av at Stortingets vedtak og merknader følges opp og legges til
grunn i det landbruket og landbrukets næringer som følger
av de endringer årets jordbruksoppgjør fører
til.
Komiteen er opptatt av at det
er et stort fokus på dyrehelse og dyrevelferd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
resultatkontrollen fra Budsjettnemnda de siste årene viser
en viss reduksjon i arealbruken. I enkelte områder er også gjengroing
i ferd med å bli et problem. Flertallet viser
til at produksjon og vedlikehold av kulturlandskapet er et viktig
mål med landbrukspolitikken for samfunnet. Flertallet mener
avtalepartene, fylkesnivået og kommunene må prioritere
arbeidet med å opprettholde og videreutvikle kulturlandskapet. Flertallet viser
til at gjennom desentraliseringen av mange miljøvirkemidler
har regionalt og lokalt nivå fått økt
ansvar og økt myndighet til å prioritere og målrette
bruken av midlene i forhold til lokale utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det i næringen de
siste par årene er blitt skapt større optimisme.
Dette er en svært viktig forutsetning for å bidra til
rekruttering til landbruket. Statens tilbud i jordbruksoppgjøret
2004, med store forslag til strukturendringer og krav om inntektsnedgang
pr. årsverk i landbruket, bidrar ikke til å bygge
opp om optimismen i næringen. Disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av å sikre stabilitet og
forutsigbare rammevilkår for næringen, som grunnlag
for framtidig rekruttering og vekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til egen særmerknad - Generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen heller ikke denne gangen benytter muligheten til
en kursomlegging i landbrukspolitikken som kunne gitt en langt mer
effektiv produksjon, foredling og omsetning av jordbruksvarer. En
utsettelse av denne prosessen slik jordbruksoppgjøret indikerer,
vil være skadelig for jordbruket på sikt. Ved
at jordbruket tillates av myndighetene å være
fristilt fra vesentlige krav i markedet, så utvikler næringen
en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser.
Disse medlemmer vil minne om
at Fremskrittspartiets politikk innebærer at landbrukets yrkesutøvere
må basere sin virksomhet på produksjon som er
bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte særordninger.
Ved hjelp av markedsøkonomiske prinsipper vil det bli stimulert
til effektiv produksjon. Fremskrittspartiets landbrukspolitikk bygger
på en vilje til å legge forholdene til rette for
en nasjonal og lønnsom kvalitetsproduksjon basert på landets
klimatiske og topografiske begrensninger, men også på den styrken
som produksjon i et av verdens reneste miljøer gir. Disse
medlemmers resept for landbrukspolitikken er blant annet
en god økonomisk politikk med betydelige skatte- og avgiftslettelser,
bevisst satsing på infrastruktur og fjerning av hindrende
lover, regler og forskrifter. Dersom overføringene reduseres
i takt med omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være
rasjonelt og effektivt, vil nødvendig vekstkraft utløses.
Disse medlemmer viser til at
landbrukspolitikken lenge har hatt sentrale distriktspolitiske oppgaver.
Disse oppgavene har, til tross for uttellinger i milliardklassen,
langt fra nådd de politikerbestemte mål knyttet
til bosetting, sysselsetting og inntekt. Disse medlemmer mener
landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene
og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig
næringsliv og således medvirke til å forsterke
sentraliseringseffekten. Disse medlemmer registrerer
at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av offentlige
ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har
utviklet for få alternativer og dermed resultert i et begrenset
og lite variert arbeidstilbud. I særlig grad har kvinners
yrkesmuligheter vært sterkt begrenset. Disse medlemmer mener
derfor det er behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer
betingelser for jordbrukets og bygdens samlede næringsliv
gjennom å skille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken.
Disse medlemmer har den oppfatning
at den nåværende kompliserte jordbruksavtale,
hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds-
og reguleringsordninger, og hvor et stort byråkrati er
koplet til generelt uoversiktlige forhold, må erstattes
av et markedsbasert konkurransesystem. Fremskrittspartiet vil at
dagens ressursødende ordninger legges om til fordel for
miljøet, til styrke for næringsutøvere
som ønsker å forbli i yrket og til fordel for
forbrukerne.
Disse medlemmer vil minne om
Fremskrittspartiets politikk som innebærer at jordbrukssystemet
må avvikles. Jordbruksnæringen må finne
sin plass blant andre produksjoner som søker et marked
i friest mulig konkurranse med andre aktører. I en nedtrappingsfase
for støttetiltak og jordbrukssubsidier gis bevilgninger
i det ordinære statsbudsjettet. Innenfor dagens overføringssystem
vil disse medlemmer prioritere produksjonsuavhengige
støtteordninger.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"1. Forslag
til ny jordbruksavtale bifalles ikke.
2. Eksisterende ordning med jordbruksavtale
oppheves.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til jordbrukssubsidier og andre økonomiske tiltak
rettet mot jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjettet
uten forutgående forhandlinger."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag, slik at markedsreguleringen av fjørfe,
med hjemmel i omsetningsloven, oppheves."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å oppheve omsetningsloven."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om oppheving av alle særregler for beskatning av
landbruksnæringen slik at den likestilles med annen næringsvirksomhet."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
regulering av ervervsmessig husdyrhold."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
-
1. Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.
-
2. Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.
-
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre økonomiske tiltak rettet mot jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag, slik at markedsreguleringen av fjørfe, med hjemmel i omsetningsloven, oppheves.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve omsetningsloven.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av alle særregler for beskatning av landbruksnæringen slik at den likestilles med annen næringsvirksomhet.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke beregnes til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge fram eventuelle spørsmål om større endringer i strukturpolitikken til ordinær behandling i Stortinget.
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
|
Utgifter: |
|
1150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. |
|
|
50 |
Fondsavsetninger, økes med |
190 000 000 |
|
|
fra kr 348 500 000 til kr 538 500 000 |
|
|
70 |
Markedsregulering, kan overføres,reduseres med |
31 285 000 |
|
|
fra kr 250 500 000 til kr 219 215 000 |
|
|
74 |
Direkte tilskudd, kan overføres,reduseres med |
12 415 000 |
|
|
fra kr 6 778 685 000 til kr 6 766 270 000 |
|
|
77 |
Utviklingstiltak reduseres med |
4 600 000 |
|
|
fra kr 228 710 000 til kr 224 110 000 |
|
|
78 |
Velferdsordninger, kan overføres,reduseres med |
132 200 000 |
|
|
fra kr 1 633 354 000 til kr 1 501 154 000 |
|
|
|
Inntekter: |
|
4150 |
|
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. |
|
|
70 |
Tilbakebetalt tilskudd til reguleringsanlegg, bevilges med |
9 500 000 |
II
Stortinget gir Landbruksdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte jordbruksavtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2005.
Oslo, i næringskomiteen, den 10. juni 2004
Olav Akselsen
leder |
Olaf Gjedrem
ordfører |