Dokument nr. 12:16 inneholder seks alternative
forslag til § 100 første ledd:
Alternativ 1 er Ytringsfrihetskommisjonens forslag som
lyder:
"Ytringsfrihed bør finde
Sted."
Forslaget slår fast ytringsfriheten
som en rettslig bindende norm. Samtidig står utsagnet som
en politisk forpliktende erklæring om at Norge skal være
et åpent samfunn der den enkelte har frihet til å ytre
seg og holde seg orientert.
Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 ved
at ordet "bør" er byttet ut med "skal". Denne moderniseringen bryter
med den tradisjonelle språkbruken i Grunnloven der ordet
"bør" brukes i betydningen "skal".
Alternativ 3 fokuserer på ytringsfriheten
som en individuell rettighet og avspeiler ikke den samfunnsmessige
begrunnelsen for ytringsfrihet. Det som kan tale for denne løsningen,
er særlig pedagogiske hensyn samt forholdet til annet,
tredje og femte ledd som også er individorienterte.
Formuleringen i alternativ 4 tilsvarer alternativ
3, bortsett fra at begrepet "informasjonsfrihed" er føyd
til avslutningsvis. Med "informasjonsfrihed" siktes det her både
til det kommisjonen har betegnet informasjonsfrihet og offentlighetsprinsippet.
Formuleringen avspeiler det reelle virkeområdet i større
grad enn alternativ 3, men fjerner seg i større grad fra
den nåværende utformingen av Grunnloven § 100.
Alternativ 5 svarer til gjeldende grunnlovsbestemmelse
og er således ikke medienøytral.
Også alternativ 6 tar utgangspunkt
i gjeldende grunnlovsbestemmelse, men utvider forbudet mot forhåndskontroll
til å omfatte muntlige ytringer.
Justisdepartementet gir i St.meld. nr. 26 (2003-2004) sin
tilslutning til at første ledd i § 100 bør
inneholde en prinsipperklæring om ytringsfriheten. Selv
om bestemmelsen neppe har selvstendig rettslig betydning, understreker
den en hovedregel og et utgangspunkt. Dette kan ha en særlig
funksjon i forhold til departementets forslag til bestemmelse om
inngrep i den klassiske ytringsfriheten, informasjonsfriheten og
retten til taushet, fordi den bestemmelsen ikke uttrykkelig slår fast
disse frihetene, men bare beskriver på hvilke vilkår inngrep
kan gjøres i dem.
Departementet tilrår at alternativ 1 vedtas. Dette alternativet
er i samsvar med språkbruken ellers i Grunnloven, og får
frem at ytringsfriheten både har en samfunnsmessig og individuell
begrunnelse, noe som er i samsvar med både Ytringsfrihetskommisjonens
og departementets prinsipielle tilnærming til spørsmålene.
Komiteenslutter seg til at paragrafens første
ledd bør inneholde en prinsipperklæring om ytringsfriheten som
understreker hovedregelen og det prinsipielle utgangspunkt. Komiteenviser til at denne prinsippbestemmelsen
i liten grad vil ha selvstendig rettslig betydning, men at den naturlig
bør tjene som en tolkingsfaktor ved eventuell tvil om den
nærmere rekkevidden av paragrafens øvrige ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at landets viktigste skriftlige ytring om at Norges innbyggere har
ytringsfrihet, er lite tilgjengelig for folk flest pga. Grunnlovens
språkform. Disse medlemmer er innforstått
med at Grunnlovens språkdrakt av historiske årsaker
er som den er, og at stortingsbehandlingen av denne saken ikke er
egnet til at Stortinget igjen tar opp grunnlovsspråket.
Likevel vil disse medlemmer foreslå at fanfarebestemmelsen
i Grunnloven § 100 første ledd blir "Ytringsfrihed
skal finde Sted", jf. andre alternativ til første ledd,
og ikke "Ytringsfrihed bør finde Sted" slik Regjeringen
foreslår. Den alminnelige leser av bestemmelsen vil med
dette umiddelbart forstå meningen med teksten om ytringsfrihet. Disse
medlemmer viser til at flere av de andre grunnlovsbestemmelser uttrykker
skal med ordet "skal" og ikke "bør".