Jeg viser til spørsmål fra
stortingsrepresentant Sonja I. Sjøli, datert 14. juni 2004.
"Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har blitt
kjent med at Barne- og familiedepartementet har foretatt en kartlegging
av situasjonen for barn som er norske statsborgere og som oppholder
seg i Spania. Komiteen ber om at rapporten oversendes familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen.
Komiteen ber også om
Statsrådens vurderinger av situasjonen og forslag til eventuelle
tiltak."
Med bakgrunn i opplysninger i NRK-Brennpunkt
i februar 2004 om at norske barn som utsettes for omsorgssvikt mens
de bor i Spania ikke får hjelp fra spanske barnevernmyndigheter,
var en delegasjon med representanter fra henholdsvis Barne- og familiedepartementet,
Utdannings- og forskningsdepartementet og fylkesmannen i Oslo og
Akershus i april i år på en fem dagers reise i
Spania.
Formålet med reisen var å undersøke
hvordan det spanske barnevernet fungerer og se på mulige
samarbeidsrutiner mellom norske og spanske myndigheter. I tillegg ønsket
delegasjonen å diskutere med de norske skolene, sjømannskirkene
og konsulatene hvordan man kan styrke situasjonen for barna som
får problemer.
Vedlagt følger delegasjonens rapport
fra reisen.
Slik jeg ser det bekrefter innholdet i rapporten tidligere
opplysninger til Barne- og familiedepartementet om at det spanske
barnevernet er organisert og fungerer omtrent som i Norge. Blant
annet har skolen meldeplikt til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt,
og barn som trenger det vil få hjelp uavhengig av statsborgerskap.
Også etter spansk barnevernlovgivning skal det iverksettes
hjelpetiltak før man går til eventuell omsorgsovertakelse.
Gjelder det utenlandske statsborgere vil man i samarbeide med vedkommende lands
myndigheter undersøke muligheten for å sende barnet
tilbake til hjemlandet. Dette har skjedd med ett norsk barn de siste årene.
Ifølge det opplyste fra ambassaden ble barnet i denne saken sendt
hjem til Norge etter et utmerket samarbeid mellom spanske og norske
barnevernmyndigheter. Generelt har imidlertid spanske barnevernmyndigheter
svært liten erfaring med saker der nordmenn har vært
involvert ettersom få bekymringssaker har vært
meldt til spansk barnevern.
Nedenfor følger en oversikt over de
tiltak som er foreslått i rapporten og som det kan være
hensiktsmessig å iverksette:
De norske skolene
Skolene bør bygge opp et samarbeide
med spanske barnevernmyndigheter og andre myndigheter som har ansvar
for barn. For å sikre god kommunikasjon med spanske myndigheter
bør skolene legge vekt på å ansette folk
med god kompetanse i spansk. Skolene må rapportere til
UFD v/fylkesmannen i Oslo og Akershus hvordan man følger
opp skolens ansvar etter friskoleloven og spansk barnevernlovgivning
om å melde mistanke om omsorgssvikt til barnevernet.
Utdannings- og forskningsdepartementet
Møtet med skolene avdekket at ikke
alle er kjent med dette ansvaret. UFD vil derfor instruere de norske
skolene om deres forpliktelser etter loven samt påse at lovverket
følges i forbindelse med tilsynet av skolene.
De norske konsulatene
De norske konsulatene uttrykte i møtene
med delegasjonen stor vilje til å bistå så vel
skolene, sjømannskirkene og eventuelt andre i møte
med spanske barnevernmyndigheter. Dette gjaldt generelt og i forhold
til konkrete saker. Vi vil gjennom Utenriksdepartementet og den
norske ambassaden i Madrid be konsulatene ta initiativ til at det
igangsettes jevnlige kontaktmøter mellom partene. Formålet
er å bygge ned den skepsisen som enkelte har til spansk
barnevern samt legge til rette for at det kan utarbeides rutiner
for håndteringen av barnevernssaker, herunder om samarbeidet
med spanske myndigheter.
Veileder
Erfaringene fra delegasjonsbesøket
tilsier at svært mange vil kunne ha meget god nytte av
en veileder om barn og unges rettigheter og muligheter for hjelp
dersom det oppstår problemer under et utenlandsopphold. Utdannings-
og forskningsdepartementet har derfor i samarbeid med Barne- og
familiedepartementet påbegynt arbeidet med en slik veileder,
som vil bli ferdigstilt i løpet av annet halvår
2004.
Veilederen vil blant annet ha aktuelle lovhenvisninger,
opplyse om hvem som skal kontaktes dersom det oppstår problemer
og om mulighetene for å få bistand fra de norske
utenriksstasjonene, samt gi en oversikt over nyttige adresser og
nettsteder. Sjømannskirkene vil bli omtalt og vi vil ha
egne kapitler om helse, forsikring og trygd. Barnevernet i Spania
og samarbeidet med norske barneversmyndigheter vil bli viet særlig oppmerksomhet
på grunn av de store koloniene av nordmenn som er bosatt
der. I den forbindelse vil vi understreke betydningen av å lære
seg spansk og for øvrig sette seg inn forholdene på stedet.
Barn som går på spanske skoler synes å være
bedre integrert enn barna i de norske skolene, og det er ingen grunn
til å anta at de spanske skolene ikke oppfyller sin meldeplikt
til barnevernet. Et av siktemålene med veilederen er imidlertid at alle som kommer i kontakt med norske barn
man oppfatter at har problemer skal bli motivert til å melde fra.
Dermed vil man kunne hjelpe også de barna som ikke går
på skolen enten fordi de er under skolepliktig alder eller
av andre grunner.
Diakonstillinger
Det bør vurderes å opprette
en diakonstilling som skal ha hovedfokus på barn og barnefamilier
ved flere sjømannskirker.
Oppfølging av
saker som meldes til spanske barnevernmyndigheter
Den kontakten som er oppnådd mellom
norske og spanske myndigheter ved delegasjonsbesøket, gir grunn
til å regne med at de lokale barnevernsmyndighetene vil
følge opp henvendelser om norske barn som antas å ha
behov for hjelp. Dersom skolen eller andre som melder saker opplever
at det lokale barnevernet ikke følger opp barna tilfredsstillende,
må dette tas opp med konsulatet og eventuelt ambassaden, som
eventuelt vil ta det opp med departementet i Spania og med BFD.
Hvis dette ikke fungerer må vi vurdere saken på nytt.