Stortingsrepresentantene Audun Bjørlo
Lysbakken, Heidi Grande Røys, Magnar Lund Bergo og Kjetil Bjørklund
har den 27. april 2004 fremmet følgende forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om at låntaker får forkjøpsrett
til fordringen på samme vilkår som långiveren
er villig til å selge for til tredjepart.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
til lovendringer som styrker kontrollen av form og innhold i markedsføring
av usikret kreditt, slik at de reelle betingelsene for kunden kommer
klart fram.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
til lovendringer som pålegger utlåner frarådingsplikt etter
mønster av finansavtaleloven § 47, også ved relevante
former for utlån som reguleres av kredittkjøpsloven.
4. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til en gjennomgang av om praktiseringen av finansavtaleloven § 47
om fraråding fungerer tilfredsstillende.
5. Stortinget ber Regjeringen utrede endringer
i lov om foreldelse av fordringer med sikte på å vurdere om
loven kan endres for å avhjelpe situasjonen til skyldnere
som har sittet særlig lenge med gjeld de ikke kan betjene.
6. Stortinget ber Regjeringen utrede adgang
til personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter
mønster av amerikansk konkurslovgivnings kapittel 7."
I begrunnelsen for forslaget vises det til at
norske husholdningers gjeldsbelastning er den høyeste på over ti år.
Forrige gang vi i Norge opplevde kombinasjonen av høy arbeidsledighet
og en for høy gjeldsbelastning endte tusenvis av mennesker
opp som gjeldsofre. Det er nå påkrevd med politiske
tiltak for å unngå at dette skjer en gang til.
Det avgjørende for å unngå en ny gjeldskrise
er at det føres en økonomisk politikk som reduserer
arbeidsledigheten, en pengepolitikk som ikke bidrar til at husholdningene
låner over evne og at trykket i boligmarkedet reduseres.
De tiltak som foreslås har i hovedsak
to målsettinger. Det ene er å hindre at flere
får gjeldsproblemer, det andre å avhjelpe de som
likevel havner i en slik situasjon. For dem som allerede er gjeldsofre,
har Norge en gjeldsordningslov. Forslagene som fremmes her vil styrke
debitors stilling hvis man får betalingsproblemer. Ordninger
som skal ivareta hensynet til dem med alvorlige gjeldsproblemer,
må utformes slik at de ikke kan misbrukes av folk som vil
unndra seg sine forpliktelser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til det fremlagte forslaget fra representantene Audun Bjørlo
Lysbakken, Heidi Grande Røys, Magnar Lund Bergo og Kjetil
Bjørklund om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise.
Komiteen vil understreke at det
er et grunnleggende prinsipp at alle låntakere skal gjøre
opp for seg. Komiteen vil likevel bemerke at antallet gjeldsforhandlinger
er stigende. Komiteen ser det som svært
viktig å hindre at mennesker ender opp som gjeldsofre.
Gjeldsbelastningen til husholdningene er i dag høyere enn
på mange år da utlånsveksten de siste årene
har vært betydelig større enn veksten i husholdningenes
inntekter. Man ser videre tegn som tyder på at også de
med forholdsvis høy inntekt kan havne i gjeldsproblemer.
Dersom arbeidsledigheten stabiliserer seg på et høyt
nivå, samtidig som man får et fall i boligmarkedet,
kan dette få dramatiske konsekvenser for mange låntakere. Komiteen mener
at antallet personer med for høye lån i forhold
til betalingsevne er et grunnleggende problem, og at det derfor
bør iverksettes tiltak for å forbygge at flere
får gjeldsproblemer.
Komiteen viser videre til at
et forslag om at livsoppholdssatsene for personer under gjeldsordning settes
til 85 pst. av minstepensjon, nylig ble vedtatt av Stortinget (Innst.
S. nr. 171 (2003-2004)).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av en
ansvarlig økonomisk politikk som sikrer lav rente og kronekurs
for å trygge arbeidsplassene og sikre økt verdiskapning.
Dette er en viktig forutsetning for å hindre at det oppstår
en ny gjeldskrise i landet. Disse medlemmer viser
til at det i løpet av Samarbeidsregjeringens regjeringstid
er ført en økonomisk politikk som bl.a. har redusert
boligrenten fra ca. 8 pst. til under 3 pst.
Det har utviklet seg en uheldig praksis med
videresalg av gjeld. Låntaker kan ikke motsette seg dette,
og har heller ikke rett til å kjøpe sitt eget
lån til samme pris. For låntaker vil dette ofte
føles utrygt. Det kan også stilles spørsmål
ved rimeligheten i at et låneforhold skal kunne overføres
til en hvilken som helst finansinstitusjon, uten at den andre parten
i låneforholdet skal kunne motsette seg dette.
Forslagsstillerne viser til at forrige gang
dette ble behandlet i Stortinget (Innst. O. nr. 84 (1998-1999)), gikk
et flertall i komiteen inn for at låntakeren burde ha mulighet
til å kjøpe fordringen på samme vilkår
som det långiveren er villig til å selge fordringen
for til en tredjepart. Fordi flertallet ikke var i stand til å samles om
hvordan dette skulle gjøres i praksis, ble dette imidlertid
ikke vedtatt.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at i behandlingen av
finansavtaleloven (Innst. O. nr. 84 (1998-1999)) gikk et flertall
inn for at låntaker skulle få anledning til å kjøpe
fordringen på samme vilkår som långiveren
var villig til å selge fordringen for til en tredjepart.
Gjennom den senere behandling av spørsmålet (Ot.prp.
nr. 26 (2000-2001)) ble imidlertid en slik forkjøpsrett
frarådet, da mange av høringsinstansene gikk imot. Endringer
i inkassoloven ivaretar også mange av de hensyn en forkjøpsrett
vil omhandle. Flertallet er bekymret for at en forkjøpsrett
vil kunne svekke betalingsviljen og virke svært urettferdig
overfor de som betaler sin gjeld med renter til rett tid. Flertallet viser
til at forkjøpsrett i hovedsak er relevant i tilfeller der
fordringer har vært misligholdt over lengre tid som følge
av betalingsvansker, og således blir omsatt til underkurs
av bankene. Flertallet er bekymret for at en innføring
av forkjøpsrett vil gjøre det vanskeligere for
vanlige mennesker å ta opp lån.
Flertallet vil på denne
bakgrunn ikke støtte punkt 1 i forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at det er stor variasjon i hvordan videresolgte lån
håndteres mellom de ulike aktørene, og det finnes
mange eksempler på at låntakere blir behandlet
på en urimelig måte. Dette medlem vil
stille spørsmålstegn ved om det er rimelig at
et låneforhold til en bank skal kunne overføres
til en hvilken som helst finansinstitusjon, uten at den andre parten
i låneforholdet skal kunne motsette seg dette. Det bør
slik sett være rimelig at låntaker gis tilbud
om å kjøpe fordringen på samme vilkår
som det långiveren er villig til å selge fordringen
for til en tredjepart. Låntaker som avtalepartner har her
en mer beskyttelsesverdig interesse enn den tredjepart som ønsker å kjøpe
fordringen. Dette medlem vil understreke at flertallet
ved behandlingen av Innst. O. nr. 84 (1998-1999) var enig i departementets
vurdering av at det kan framstå som støtende at
fordringen selges til et så lavt beløp at låntakeren
selv kunne hatt mulighet til å innfri lånet med
et tilsvarende beløp. Dette medlem vil til
slutt fremheve at regelen om forkjøpsrett i lovteksten
bør begrenses til å gjelde forbrukerforhold.
Dette medlem vil derfor gå inn
for punkt 1 i forslaget.
Omfanget av usikret kortsiktig kreditt har vært økende
de siste årene. Usikrede lån har høyere
rente enn lån med sikkerhet. De siste årene har
renter på over 20 pst. ikke vært uvanlig for forbrukslån.
Finansieringsselskapene reklamerer ofte med kort saksbehandlingstid
og enkle krav til låntaker. Det er grunn til å stille
spørsmålstegn ved om dette fører til
uforsvarlig kredittvurdering. Regelverket om markedsføring fokuserer
særlig på kredittyters opplysningsplikt. Det voksende
omfanget av ufullstendig og aggressiv markedsføring tyder
imidlertid på at denne plikten enten ikke overholdes godt
nok, eller ikke er streng nok. En styrket kontroll av markedsføringens
form og innhold er derfor nødvendig.
Komiteenmerker
seg at omfanget av usikret kortsiktig kreditt har vært økende
de siste årene. Markedsføring av usikret kreditt
i form av forbrukslån, betalingsutsettelse og kontokreditt
som ikke i tilstrekkelig grad gir informasjon om rentenivå og
pris, må i sterkere grad kontrollerers for å forbygge
at enkeltmennesker får gjeldsproblemer. Komiteenmener en aggressiv markedsføring
av forbrukslån med skyhøye renter ikke er ønskelig.
Komiteenvil
på denne bakgrunn støtte punkt 2 i forslaget.
Finansavtaleloven slår fast at utlåner
har en frarådingsplikt når forholdene tilsier
at låntaker ikke bør ta opp lån. Det
er viktig å overvåke at frarådingsplikten blir
tilstrekkelig håndhevd. Kredittilsynet har ansvaret for å overvåke
dette markedet, men den individuelle kredittvurderingen overvåkes
ikke på samme måte. I tillegg gjelder frarådingsplikten
bare utlån som kommer inn under finansavtaleloven. Kontokredittkjøp reguleres
av kredittkjøpsloven. Denne kreditten benyttes gjerne uten
at kunden er klar over at den effektive renten er svært
høy. Det er derfor behov for bedre samordning av reglene
i finansavtaleloven og kredittkjøpsloven, slik at frarådingsplikten
gjelder i alle relevante tilfeller.
Komiteen viser til at finansavtaleloven § 47
slår fast at utlåner har en frarådingsplikt
når låntakers økonomiske evne eller andre
forhold tilsier at lån ikke bør innvilges. Kredittkjøp
reguleres ikke av denne bestemmelsen. Komiteen ser
derfor behov for bedre samordning av reglene i finansavtaleloven
og kredittkjøpsloven, slik at frarådingsplikten
gjelder i alle relevante tilfeller. Komiteen ønsker
således å innføre en frarådningsplikt
for kredittyter i kredittkjøpsloven etter mønster
av finansavtaleloven. Dette er for å unngå at
kredittyter spekulerer i høyere risiko, og at kortsiktige
kreditter dermed gis til personer som av økonomiske eller
andre forhold ikke bør innvilges lån eller kreditt.
En slik frarådningsplikt etter kredittkjøpsloven
vil også legge større ansvar på utlåner
i forbindelse med kredittvurdering, og er et viktig forebyggende
tiltak for å unngå en ny gjeldskrise.
Komiteen vil på denne
bakgrunn støtte punkt 3 i forslaget.
Vedrørende finansavtaleloven § 47,
er komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, ikke kjent med hvorvidt frarådningsplikten fungerer
tilfredsstillende. Flertallet mener det bør være
i departementets interesse å holde et våkent øye med
hvordan dette fungerer i det daglige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at frarådingsplikten nødvendigvis må være
sammenfallende med et negativt svar på en låne-
eller kredittsøknad. Det vil være totalt selvmotsigende
at en kredittinstitusjon samtidig skal innvilge og fraråde
ett og samme lån/kreditt til en og samme søker.
En fraråding ligger implisitt i et negativt svar på en
låne-/kredittsøknad uavhengig av den relativt
nyinnførte bestemmelsen i finansavtalelovens § 47.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil på denne
bakgrunn ikke støtte punkt 4 i forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til finansavtaleloven § 47 som slår fast at utlåner
har en frarådingsplikt når forholdene tilsier
at låntaker ikke bør ta opp lån. Det
er viktig å overvåke at frarådingsplikten
blir tilstrekkelig håndhevd. Kredittilsynet har ansvaret
for å overvåke lånemarkedet, men den
individuelle kredittvurderingen overvåkes ikke på samme
måte. Slik det er i dag, gjelder frarådingsplikten
bare utlån som kommer inn under finansavtaleloven. Kontokredittkjøp
faller ikke inn under finansavtaleloven, men reguleres av kredittkjøpsloven.
Her er den effektive renten ofte svært høy. Dette
medlem vil fremheve at det er behov for bedre samordning
av reglene i finansavtaleloven og kredittkjøpsloven, slik
at frarådingsplikten gjelder i alle relevante tilfeller.
Dette medlem vil derfor gå inn
for punkt 4 i forslaget.
Foreldelsesfristen for pengelån er
på 10 år. Avbrytelse skjer dersom debitor erkjenner
kravet uttrykkelig eller gjennom sine handlinger. Ethvert forsøk
på å gjøre opp for seg, vil da medføre
at det blir enda vanskeligere å bli ferdig med et lån
man ikke klarer å betjene. Selv om utgangspunktet er at
alle skal gjøre opp for gjelden sin, bør det vurderes
om det skal bli vanskeligere å avbryte foreldelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke
at den norske gjeldsordningsloven sikrer en full gjenomgang og opprydding
i skyldnerens økonomi. Gjennom gjeldsordningsloven har
man et tilstrekkelig lovverk for å hjelpe gjeldsoffer som
ikke har kunnet betjene sin gjeld over lengre tid.
Flertallet vil på denne
bakgrunn ikke støtte punkt 5 i forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at den alminnelige foreldelsesfrist for fordringer er på tre år.
Foreldelsesfristen for pengelån er derimot på ti år.
Det er gode grunner for at hovedreglene for foreldelse er slik.
Problemet dette medlem vil vise til, oppstår
ved avbrudd av foreldelse. Avbrytelse skjer dersom debitor erkjenner kravet
uttrykkelig eller gjennom sine handlinger. Ved slike avbrudd begynner
foreldelsesfristen å løpe på nytt. Dermed
vil ethvert forsøk på å gjøre
opp for seg, medføre at det blir enda vanskeligere å bli
ferdig med et lån man har problemer med å betjene. Dette medlem vil
understreke at utgangspunktet selvfølgelig er at alle skal
gjøre opp for gjelden sin. Likevel er det ugunstig at noen
i årevis skal slite med en gjeld de likevel ikke vil klare å betjene.
Det bør derfor vurderes om det skal bli vanskeligere å avbryte foreldelse.
Dette medlem går derfor
inn for punkt 5 i forslaget.
Ved en personlig konkurs vil restgjelden fortsatt hefte
ved skyldneren etter at dividende er utbetalt til kreditorene. I
enkelte land, som USA, har en imidlertid et system som åpner
for sletting av gjeld ved personlig konkurs. Ifølge den
amerikanske konkurslovens kapittel 7 er resultatet av konkursbehandlingen
at den delen av gjelden som ikke kan dekkes med midler boet kan realisere,
blir slettet.
I Norge er det i hovedsak gjeldsordningsloven
som skal ta seg av enkeltpersoner som havner i økonomisk uføre.
Det er imidlertid grunnlag for en debatt om hvorvidt loven er effektiv
nok. Et bidrag til debatten vil være en utredning av adgang
til personlig konkurs med sletting av gjeld i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at en utredning vedrørende adgang til personlig konkurs
med tilhørende gjeldssletting i Norge, vil sette økt
fokus på muligheten til å komme ut av et gjeldsforhold
for personer som har fått en uoverkommelig gjeldsbyrde.
Flertallet vil påpeke
utgangspunktet om at avtalt gjeld skal tilbakebetales og at hver
enkelt har et selvstendig ansvar for å foreta de nødvendige
overveielser ved stifting av gjeld. Samtidig ser flertallet at uforutsette
forhold kan medføre situasjoner som vil virke svært
tyngende for enkelte personer. Flertallet er av den
oppfatning at Stortinget bør kunne skaffe seg informasjon
om alternative modeller for å hjelpe enkeltmennesker i
en vanskelig situasjon. På denne bakgrunn vil flertallet støtte
forslaget om å utrede muligheten for personlig konkurs
og sletting av gjeld etter mønster av lovgivningen i USA.
Flertallet vil påpeke
at en på nåværende tidspunkt kun støtter
en utredning av hvordan tilsvarende regler vil slå ut i
forbindelse med norske forhold, og vil komme tilbake med en konkret
vurdering av mulige reglers egnethet når utredningen foreligger
og konsekvensene beskrevet.
Flertallet vil på denne
bakgrunn støtte en slik utredning som angitt i punkt 6
i forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes bekymring
over at enkelte av ulike årsaker havner i et så stort økonomisk
uføre at de blir ute av stand til å gjøre
opp for seg. Det er derfor behov for et lovverk som kan bidra til å rydde
opp i skyldnerens økonomi, og gi muligheter til en ny start. Disse
medlemmer viser til at gjeldsordningsloven allerede i dag åpner
for at gjeldsordningsperioden kan settes til "0", dvs. at gjelden
slettes med en gang. Vilkåret etter gjeldsordningsloven § 5-2
er at det foreligger tungtveiende grunner for å sette gjeldsordningsperioden
kortere enn fem år.
Disse medlemmer vil presisere
at utgangspunktet er at gjeld som er stiftet etter avtale, skal
betales. Det er derfor viktig at en adgang til umiddelbar gjeldssanering
må knyttes til strenge kriterier som både ivaretar hensynet
til den enkelte, og som ikke virker støtende for andre
skyldnere eller samfunnet for øvrig. Disse medlemmer er
også bekymret for at et nytt rettsinstitutt, som i praksis
vil bety en umiddelbar sletting av forbruksgjeld, vil ha uheldige
virkninger på kredittmarkedet. Økt risiko for
utlånere vil trolig føre til en renteheving på denne
formen for kreditt. Disse medlemmer mener gjeldsordningsloven
balanserer disse hensynene på en tilfredsstillende måte,
og ser ikke behov for å innføre ytterligere regler
på området.
Disse medlemmer støtter
derfor ikke punkt 6 i forslaget.
Finanskomiteen fikk oversendt forslag til innstilling fra justiskomiteen ved brev av 10. november 2004, og behandlet dette i sitt møte 16. november 2004. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet, hadde ikke merknader til saken. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet la frem følgende merknad:
"Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til de merknader som framkommer fra justiskomiteen angående tiltak for å hindre en ny gjeldskrise. Disse medlemmer deler forslagsstillernes synspunkt og forslag når det gjelder pkt 1-4 samt punkt 6, men ikke når det gjelder punkt 5. Disse medlemmer slutter seg til merknadene i innstillingen i tråd med disse synspunktene. Disse medlemmer støtter i samsvar med dette flertallets forslag til vedtak, samt punktene a og b i forslaget fra mindretall."
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
-
a. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at låntaker får forkjøpsrett til fordringen på samme vilkår som långiveren er villig til å selge for til tredjepart.
-
b. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en gjennomgang av om praktiseringen av finansavtaleloven § 47 om fraråding fungerer tilfredsstillende.
-
c. Stortinget ber Regjeringen utrede endringer i lov om foreldelse av fordringer med sikte på å vurdere om loven kan endres for å avhjelpe situasjonen til skyldnere som har sittet særlig lenge med gjeld de ikke kan betjene.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
lovendringer som styrker kontrollen av form og innhold i markedsføring
av usikret kreditt, slik at de reelle betingelsene for kunden kommer
klart fram.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
lovendringer som pålegger utlåner frarådingsplikt
etter mønster av finansavtaleloven § 47, også ved
relevante former for utlån som reguleres av kredittkjøpsloven.
III
Stortinget ber Regjeringen utrede adgang til
personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster av
amerikansk konkurslovgivnings kapittel 7.
Oslo, i justiskomiteen, den 17. november 2004
Trond Helleland
leder |
Anne Helen Rui
ordfører |