Finansdepartementet legg fram forslag om å endre Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2005. Endringa gjeld vedtaket § 3-5
fjerde ledd om skatt på utbytte og renter på grunnfondsbevis
til personleg aksjonær busett i utlandet.
Etter § 3-5 fjerde ledd i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2005 skal det svarast 25
pst. skatt på aksjeutbytte og renter på grunnfondsbevis
som blir utdelte til skattytar som høyrer heime eller er
busett i utlandet (kjeldeskatt på utbytte). Dersom skattesatsen
etter skatteavtale med framand stat skal vere lågare, er
det den som skal gjelde.
EFTA-domstolen kom 23. november 2004 med ei rådgjevande
uttale om høvet mellom EØS-avtalen og norske reglar
om kjeldeskatt på utbytte frå norske selskap til
aksjonær heimehøyrande i utlandet.
Spørsmålet var lagt fram for
EFTA-domstolen av Frostating lagmannsrett i ei av de såkalla
parkeringssakene. I desse sakene var aksjar i norske selskap registrerte
på selskap heimehøyrande i Noreg i samband med
utdelinga av utbytte, medan dei var på utanlandske hender
før og etter dette. Likningsstyresmaktene såg
dette som eit illojalt forsøk på å omgå kjeldeskatten på utbytte
og skar gjennom dei formelle eigarhøva, slik at kjeldeskatt
vart pålagt.
EFTA-domstolen konkluderte i si uttale med at
dei norske reglane strir mot EØS-avtalen artikkel 40 om frie
kapitalrørsler. Grunnlaget for dette er at kjeldeskatten
inneber ei ulik handsaming av aksjonærar heimehøyrande
i Noreg og aksjonærar heimehøyrande i utlandet.
Godtgjeringsreglane i skattelova § 10-12 hindrar økonomisk
dobbelt skattlegging ved at skatten som fell på utbyttet,
blir utlikna av eit godtgjeringsfrådrag. Dermed blir det
berre teke ut skatt ein gong av overskotet som er grunnlaget for
utbyttet, i form av den skatten selskapet betaler av overskotet
sitt. Godtgjeringsreglane gjeld berre aksjonærar som er
heimehøyrande i Noreg. På denne måten
blir økonomisk dobbelt skattlegging hindra for aksjonærar
heimehøyrande i Noreg, medan aksjonærar heimehøyrande
i utlandet må svare kjeldeskatten på utbyttet
utan godtgjeringsfrådrag. EFTA-domstolen fann ingen tunge
omsyn som kan grunngi denne ulike handsaminga.
Skattereforma har frå og med inntektsåret
2004 ført til lik handsaming av utbytte til selskapsaksjonærar, anten
selskapa høyrer heime i Noreg eller i annan EØS-stat.
For personlege aksjonærar blir aksjonærmodellen innført
frå og med inntektsåret 2006, slik at godtgjeringsreglane
framleis gjeld for inntektsåret 2005. Aksjonærmodellen
sikrar lik handsaming av utbytte til norske personlege aksjonærar,
anten utbyttet kjem frå eit norsk eller eit utanlandsk
selskap. Når det gjeld utbytte frå norsk selskap
til utanlandsk personleg aksjonær, viste departementet
i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) til den over nemnde prosessen. Departementet uttala
at det på bakgrunn av utfallet av denne prosessen ville
vurdere spørsmålet om høvet mellom kjeldeskatt på utbytte
til utanlandske personlege aksjonærar og aksjonærmodellen.
Uttala frå EFTA-domstolen er rådgjevande,
slik at lagmannsretten ikkje er bunden av vurderingane til EFTA-domstolen.
Før uttala frå EFTA-domstolen var spørsmåla
uavklart. EF-domstolen har ikkje tatt stilling til høvet
mellom dei fire fridomane og nasjonale reglar om kjeldeskatt på utbytte.
At EFTA-domstolen bygger på ei nyare rettsutvikling syner
seg mellom anna ved at EFTA-domstolen på fleire punkt stør
seg på heilt ferske dommar frå EF-domstolen.
Sjølv om norske styresmakter argumenterte
for EFTA-domstolen for at kjeldeskatten på utbytte var
i tråd med EØS-avtalen, ser departementet det
slik at uttala frå EFTA-domstolen klargjer høvet
mellom kravet til frie kapitalrørsler og kjeldeskatt på utbytte. Departementet
vil derfor ikkje i dei vidare tingingane for norske domstolar argumentere
mot at denne forståinga av dei folkerettslege pliktane
etter EØS-avtalen må leggast til grunn for utforminga
av norske skattereglar framover.
Etter EØS-avtalen artikkel 3 pliktar
medlemsstatane lojalt å treffe tiltak som er naudsynte
for å oppfylle avtalen. Departementet arbeider med ei tilpassing
til aksjonærmodellen av reglane om kjeldeskatt på utbytte til
fysiske personar busett i annan EØS-stat med tanke på inntektsåret
2006 og framover. Dette vil vere eit varig tiltak for å oppfylle
dei krava som EØS-avtalen stiller på bakgrunn
av uttala frå EFTA-domstolen. Trass i dette snart komande
systemskiftet finn departementet det sikrast i høve til
lojalitetsplikta at også reglane om kjeldeskatt for 2005
blir tilpassa uttala frå EFTA-domstolen. Ei slik endring
vil etter departementet si vurdering innebere ei lojal gjennomføring
av norske folkerettslege pliktar etter EØS-avtalen. Ettersom krava
etter EØS-avtalen på dette punktet først
vart avklart med uttala frå EFTA-domstolen 23. november 2004,
vurderer departementet det slik at uttala frå EFTA-domstolen
ikkje gjer det naudsynt å betale attende kjeldeskatt som
er innbetalt i følgje Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2004 og tidlegare år.
Departementet foreslår at lik handsaming
av innanlandske og utanlandske personlege aksjonærar blir gjennomført
ved at Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 blir
endra slik at det gjer unntak frå plikta til å svare
kjeldeskatt på lovleg utdelt utbytte for personleg aksjonær
som er busett i EØS. Det same gjeld plikta til å svare
skatt av renter på grunnfondsbevis, jf. forslag til endring
av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 § 3-5
fjerde ledd nytt tredje punktum.
Departementet anslår på usikkert
grunnlag at ei avvikling av kjeldeskatten på utbytte til
personleg aksjonær busett i EØS vil redusere skatteinntektene med
om lag 10 mill. kroner for inntektsåret 2005.
Kjeldeskatten for 2005 blir innbetalt 15. mars,
15. mai, 15. juli, 15. september, 15. november 2005 og 15. januar
2006 for dei to månadene før. Inntil Stortingets skattevedtak
blir endra, vil plikta til å innbetale kjeldeskatt gjelde.
I og med at departementet foreslår at fritaket skal gjelde
for heile 2005, vil ei endring av Stortingets skattevedtak i tråd
med forslaget innebere at trekt og innbetalt kjeldeskatt må betalast
attende.
Fritaket for kjeldeskatt på utbytte
til personleg aksjonær busett i EØS er eit unntak
frå hovudregelen om kjeldeskatt. Aksjonæren må derfor
dokumentere at han er omfatta av fritaket. Dette må gjerast
anten på trekkstadiet eller på refusjonsstadiet.
Der selskapet har trekt kjeldeskatt, men enno
ikkje innbetalt trekket til skatteoppkrevjaren, gjer selskapet og
den utanlandske personlege aksjonæren opp seg i mellom
dersom den reelle eigaren er kjend for selskapet og aksjane ikkje
er registrerte ved ein utanlandsk forvaltar.
Der selskapet har trekt og innbetalt kjeldeskatt,
blir tilhøva parallelle med tilfella der det blir trekt
og innbetalt 25 pst. kjeldeskatt, medan det seinare viser seg at aksjonæren
har rett til ein lågare sats etter skatteavtale. Dersom
den personlege aksjonæren godtgjer å ha rett til
ein lågare skattesats etter skatteavtale, blir differansen
betalt attende etter ei ordning med refusjon frå skattestyresmaktene.
I praksis blir det ikkje gitt renter på det refunderte
beløpet.
Departementet legg opp til at refusjon av kjeldeskatt etter
dei foreslegne endringane skal skje etter den eksisterande ordninga
med refusjon av kjeldeskatt. Dette svarer til det som vart lagt
til grunn for refusjon av kjeldeskatt på grunnlag av at
fritaksmetoden blei gjort gjeldande for inntektsåret 2004,
jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.11.3.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 § 3-5 fjerde
ledd nytt tredje punktum slik at det gjøres unntak fra
plikten til å svare kildeskatt på lovlig utdelt
aksjeutbytte og renter av grunnfondsbevis som utdeles til personlig
rettighetshaver som er bosatt i en EØS-stat.
Flertallet viser til at innføringen
av fritaksmetoden fra og med inntektsåret 2004 fjerner
usikkerheten som systemet med RISK og godtgjørelse representerer i
forhold til EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av kapital
ved at modellen medfører en likebehandling av utbytte til
selskapsaksjonærer hjemmehørende i Norge og i
annen EØS-stat. Aksjonærmodellen innebærer
fra og med 2006 at dagens RISK- og godtgjørelsessystem også kan
avvikles for personlige aksjonærer.
Flertallet legger vekt på å unngå løsninger
som har en usikker side mot EØS-avtalen. I Innst. O. nr.
10 (2004-2005) fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget
2005 - lovendringer uttalte komiteens flertall at det er en fordel
ved aksjonærmodellen at utbytte fra norske og utenlandske
aksjer likebehandles, fordi dagens regler trolig er i strid med
EØS-avtalen.
Flertallet viser videre til EFTA-domstolens
rådgivende uttalelse av 23. november 2004 som blant annet på bakgrunn
av nyere rettsutvikling konkluderer med at de norske reglene om
kildeskatt på utbytte fra norske selskaper til aksjonærer
hjemmehørende i annen EØS-stat strider mot EØS-avtalens
bestemmelser om fri flyt av kapital. Ettersom EØS-avtalen
på dette punktet først ble avklart ved denne uttalelsen
slutter flertallet seg til Regjeringens vurdering
om at uttalelsen fra EFTA-domstolen ikke gjør det nødvendig å betale
tilbake kildeskatt som er innbetalt som følge av Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004 og tidligere år.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet syner
til at det då EØS-avtalen vart inngått
vart føresett at avtalen ikkje skulle omfatte skatte- og
avgiftspolitikken. Denne medlemen syner vidare til
at norske styresmakter har argumentert overfor EFTA-domstolen med
at kjeldeskatten på utbytte er i tråd med EØS-avtalen.
Denne medlemen syner til at Regjeringa
i proposisjonen skriv at uttalen frå EFTA-domstolen er
rådgjevande, og at lagmannsretten såleis ikkje
er bunden av vurderingane til EFTA-domstolen.
Denne medlemen ser det som ei
uheldig utvikling at norske styresmakter tilpasser norsk regelverk
til EU på område vi tidlegare har stått
fast på ligg utanfor EØS-avtalen sitt verkeområde. Denne
medlemen meiner norske styresmakter bør halde fast
ved at Noreg ikkje er folkerettsleg forplikta til å gjere
endringar i dei norske skattereglane, og at eventuelle endringar
såleis ikkje vert begrunna i omsynet til EØS-avtalen.
Komiteen viser til proposisjonen
og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2005 § 3-5 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Skatt etter dette ledd svares ikke av lovlig
utdelt aksjeutbytte og renter av grunnfondsbevis som utdeles til
personlig rettighetshaver som er bosatt i en EØS-stat.
Oslo, i finanskomiteen, den 17. mars 2005
Siv Jensen
leder |
Tore Nordtun
ordfører |