I Dokument nr. 8:32 (2004-2005) vert det fremja følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ved bruk av avbøtende tiltak som ivaretar sikkerheten straks sørge for at forbindelsen mellom Øst- og Vestlandet, E134 over Haukeli, holdes åpen for tungtransport med høyde opp til 4,20 m."
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til vedlagt fråsegn frå Samferdselsdepartementet, ved statsråden, datert 23. desember 2004. Komiteen viser vidare til vedlagte svar frå departementet på spørsmål frå komiteen, jf. brev av 15. januar 2005, 15. februar 2005 og 23. februar 2005.
Komiteen vil peike på at E134 er det viktigaste hovudvegsambandet frå Austlandet til store delar av Rogaland og Hordaland. Blir næringslivet i desse delane av Rogaland og Hordaland tvinga til lange omkøyringsvegar, vil dette føre til ekstra kostnader. Dette vil vere svært negativt for eit konkurranseutsett næringsliv. Komiteen er difor oppteken av at det må finnast løysingar på situasjonen på E134 som tek i vare trafikktryggleiken, samstundes som næringstransportar framleis skal kunne bruke vegen.
Komiteen er kjend med at det no er kontakt mellom Statens vegvesen og representantar for næringslivet, og at det på ei synfaring og møte mellom Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Haukelivegen AS og Statens vegvesen den 17. februar 2005, kom fram at det skal setjast i verk planlegging og gjennomføring av utbetring/utviding av tunnelane.
Komiteen er vidare kjend med at lokale og regionale interesser og næringslivet framleis meiner at E134 snarast må tilretteleggast for bilar opp til 4,20 meter.
Komiteen er kjend med at det også elles i landet finst ei rekkje tunnelar i liknande uavklarte situasjonar. Komiteen er vidare kjend med at Statens vegvesen er i ferd med å vurdere samtlege tunnelar med tillaten høgde under 4,2 meter på alle dei viktigaste vegane i landet. Komiteen ser det som positivt at Statens vegvesen har gått i dialog med næringslivet i denne saka.
Komiteen er oppteken av at dei utbetringane som blir sett i verk, så langt råd er, tek i vare næringslivet sine interesser. Det blir hevda frå anleggsbransjen at gode/optimale løysingar ikkje nødvendigvis blir dei dyraste.
Komiteen meiner difor at det er viktig at ulike løysingar blir vurderte i samband med anbodsinnhentinga.
Komiteen vil be om å bli orientert om saka på ein eigna måte i vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremme følgende forslag:
"Statens vegvesen legger ut for anbud utbedring av Haukelitunnelene med høyde minimum 4,20 meter basert på de ulike løsninger som er presentert."
Forslag frå Framstegspartiet:
Statens vegvesen legger ut for anbud utbedring
av Haukelitunnelene med høyde minimum 4,20 meter basert
på de ulike løsninger som er presentert.
Tilrådinga frå komiteen vert fremma av Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:32 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind Vaksdal, Arne Sortevik, Lodve Solholm, Sigvald Oppebøen Hansen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Magnhild Meltveit Kleppa om straks å innføre avbøtende tiltak for at vogntog med høyde over 4 m kan passere Haukelitunnelene - blir å leggje ved protokollen.
Jeg viser til brev fra Samferdselskomiteen datert
14. desember 2004, vedlagt Dokument nr. 8:32 (2004-2005) Forslag
fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind Vaksdal,
Arne Sortevik, Lodve Solholm, Sigvald Oppebøen Hansen,
Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Magnhild Meltveit Kleppa om
straks å innføre avbøtende tiltak for
at vogntog med høyde over 4 meter kan passere Haukelitunnelene.
Det fremkommer mer konkret i forslaget at Regjeringen,
ved hjelp av tiltak som ivaretar sikkerheten, straks må sørge
for at E134 over Haukelifjell holdes åpen for kjøretøy
inntil 4,2 meter.
I Norge er det ingen generell høydebegrensing
for kjøretøy, men alle tunneler, underganger eller
andre hindringer der tillatt høyde er under 4,5 meter skal
skiltes med største tillatte høyde. Fastsetting
av tillatt høyde gjøres både av hensyn
til sikkerheten og for å unngå skade på byggverk
og utstyr som er montert i tilknytning til vegen.
Til sammenligning er maksimal tillatt høyde
på kjøretøy i de fleste land i Europa
normalt 4,0 meter.
Jeg vil påpeke at det er trafikantenes
klare ansvar å følge trafikkreglene. Politiet
har hittil ikke prioritert å kontrollere om kjøretøyene
er for høye. Statens vegvesen kan kontrollere kjøretøyene,
men har ikke annen sanksjonsmyndighet enn å politianmelde
trafikanter som velger å kjøre ulovlig.
I St.meld. nr. 58 (1984-85) Om norsk vegplan
1986-89, ble problemer med lave tunneler og underganger omtalt.
Ved inngangen til perioden 1986-89 var det 90 underganger/bruer
og vel 55 km tunneler som ikke kunne trafikkeres av kjøretøyer
med høyde 4 meter. En fant det da riktig å konsentrere
seg om disse hindringene på stamvegnettet. Målsetningen
var at en innen 1990 som et minimum skulle kunne trafikkere stamvegnettet
med kjøretøyer med høyde inntil 4 meter. Denne
målsetningen er oppfylt, med unntak av rv 70, som ble opptatt
som stamveg fra 2004. Begrensinger i tillatt høyde er vist
med forbudsskilt, og på kart som blir ajourført
og utgitt årlig.
Overtredelser av høydebegrensingene
i Haukelitunnelene har økt mye i omfang de siste årene.
Andelen tunge kjøretøy med høyder over
tillatte 4,0 meter er økt til nærmere 60 %,
og de høyeste kjøretøyene er målt
til 4,3 meter. Problemet er at de høye kjøretøyene
må kjøre sentrisk for å kunne ta seg
gjennom tunnelene. Dette utgjør en fare i trafikken. Det
er registrert en rekke alvorlige hendelser og nestenulykker på denne vegstrekningen
fordi andre trafikanter har møtt tunge kjøretøy
som kjører midt i vegen gjennom tunnelene. Dette skaper
en stor risiko for både møteulykker og også påkjørsel
bakfra. Slike ulykker vil være spesielt kritiske inne i
tunneler. Et eksempel på dette er ulykken som oppstod i
Seljestadtunnelen i 2001, der fire mennesker ble alvorlig skadd.
Ulykken skjedde da en personbil kjørte inn i et saktegående
tungt kjøretøy. Kjøring med for høye
kjøretøy vil i tillegg lett kunne føre til
påkjørsler og skader på tunnelhvelv og
tekniske installasjoner i tunnelene, noe Statens vegvesen har registrert
flere eksempler på i Haukelitunnelene.
På bakgrunn av denne uheldige utviklingen
har Statens vegvesen valgt å gjennomføre systematiske
kontroller for å forebygge alvorlige hendelser og ulykker. Transportører
med for høye kjøretøy blir rådet
til å velge alternative ruter inntil vognparken er tilpasset
de gjeldende begrensninger. Skulle noen likevel velge å bryte
høydebegrensningene, vil disse bli anmeldt til politiet.
Alternativ rute vil være Rv 13 via Odda og Voss og videre
E16 via Lærdal/Valdres eller Rv 52 over Hemsedal
og Rv 7 Hallingdal, evt motsatt retning. Tyssedaltunnelen på Rv
13 er utvidet til å kunne trafikkeres med kjøretøy
opptil 4,2 m.
Som et midlertidig tiltak arbeider Statens vegvesen nå med å få til
et system med tidsavgrenset kjøring på nattetid
med kjøretøy med høyde opptil 4,1 meter
i løpet av den nærmeste fremtid. For å sikre
at denne trafikken skal kunne gjennomføres på en
forsvarlig måte, er det under utarbeiding et opplegg som
blant annet omfatter redusert fartsgrense og skilting for å varsle andre
trafikanter om at høye biler kjører sentrisk i
deler av tunnelene, og at midtlinjen fjernes og sideoppmerkingen
trekkes inn nærmere midten av vegen.
På litt lengre sikt er det satt i gang
et arbeid med sikte på utbedring av tunnelene slik at disse
i løpet av ett år skal kunne åpnes for
alminnelig ferdsel med fri høyde opptil 4,1 meter. Statens
vegvesen har foretatt grundige vurderinger av hvorvidt det er mulig å åpne
E134 over Haukelifjell for fri ferdsel for kjøretøy
høyere enn 4,1 meter. Konklusjonen på disse vurderingene
er at dette kun vil være mulig på lang sikt, og
vil kreve svært store investeringer. Vegvesenet vil imidlertid
prioritere å igangsette arbeid med plangrunnlag for utbedring
og ombygging av E134, slik at dette kommer med i arbeidet omkring
neste revisjon av Nasjonal transportplan.
Jeg vil vise til at Statens vegvesen har gjennomgått situasjonen
nøye og gjort sine faglige vurderinger ut fra de foreliggende
forutsetningene. Det er positivt at Statens vegvesen arbeider med å finne
løsninger på kort sikt, for på den måten å best
mulig avhjelpe situasjonen. Samtidig vil jeg understreke at høydebegrensingene
i tunnelene på E134 over Haukeli har vært konstante
i lang tid, mens det i den senere tid har vist seg at en økende
andel av tunge kjøretøyer bryter mot disse høydebegrensingene.
Bakgrunnen for at situasjonen har oppstått er med andre
ord at enkelte transportører har tatt seg til rette, og
med overlegg spekulert i å bryte høydegrensene.
Dette viser en helt uakseptabel holdning, og manglende respekt for
trafikkskilt og arbeidet som gjøres for å øke
trafikksikkerheten i Norge. I tillegg til at slik atferd er ulovlig,
medvirker det også til at seriøse aktører
i transportbransjen, som holder seg innenfor høydebegrensingene
får vanskeligere for å hevde seg i konkurransen.
Som nevnt over konkluderer Statens vegvesen
med at det på kort sikt vil la seg gjøre å tillate
tidsbegrenset kjøring for kjøretøy på inntil
4,1 meter, samt at det innenfor en horisont på ett år
skal kunne være fri ferdsel for kjøretøy
opp til 4,1 meter. Forslaget i Dokument 8:32 (2004-2005) går
ut på at det straks skal åpnes for fri ferdsel
for kjøretøy på inntil 4,2 meter. Dette
forslaget går utover det Statens vegvesen har funnet forsvarlig,
og jeg vil understreke at det må finnes svært
tungtveiende grunner dersom man på politisk grunnlag skal overprøve
en fagetats sikkerhetsmessige vurderinger. Etter min gjennomgang
av saken kan jeg ikke se at slike argumenter foreligger i denne
saken, og jeg kan dermed ikke tilrå at forslaget i Dokument
8:32 (2004-2005) tas til følge.
Eg syner til brev frå Samferdselskomiteen
datert 10. januar 2005. I samband med Dokument nr. 8:32 (2004-2005)
Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind
Vaksdal, Arne Sortevik, Lodve Solholm, Sigvald Oppebøen
Hansen, Oddbjørg Ausdal Starrfeldt og Magnhild Meltveit
Kleppa om straks å innføre avbøtende
tiltak for at vogntog med høyde over 4 meter kan passere
Haukelitunnelene, viser Samferdselskomiteen i brevet til at det
i ein artikkel i avisa Varden 8. januar 2005 kjem fram andre opplysingar
enn det som er lagt til grunn i mitt brev til komiteen av 23. desember
2004. På den bakgrunn etterlyser komiteen grunnlaget for
følgjande opplysingar:
Statens vegvesen gjennomførde i 2004
to kontrollar av tunge køyretøy på Seljestad
der det vart registrert høgder på kjøretøya.
Den første høgdemålinga fann stad i mars
2004, i samband med ein ordinær tungbilkontroll. Konklusjonen
var at over ein tredjepart av køyretøya var for
høge, men slik statistikken er laga kan ein ikkje fastslå kor
mange køyretøy som var for høge. Årsaka
til dette er at i statistikkane til Statens vegvesen for tungbilkontroll
vert eit vogntog rekna som to køyretøy (køyretøyeiningar),
ettersom bil og tilhengjar har ulike registringsnummer, medan det
under høgdemålinga berre vart målt på det
høgaste punktet på kvart vogntog, dvs. ein gong
pr. vogntog. Det vart kontrollert 270 tunge køyretøyeiningar,
der nokre er enkle lastebilar, medan vogntog som nemt er rekna som
to einingar. Det var 92 køyretøy som var for høge.
Dette gjer eit resultat på 34 prosent, men jf. argumentasjonen over
er den reelle delen større, utan at ein kan seie kor stor.
I september 2004 vart det gjennomført
ein ny kontroll på Seljestad, denne gongen berre for å kontrollere høgdene
på dei tunge køyretøya. Ved denne kontrollen vart
kvart vogntog rekna som eitt køyretøy. 64 køyretøy
vart kontrollerte, og av desse var 41 for høge. Dette gjev
eit resultat på 64 prosent. 13 køyretøy
vart ikkje målt, ettersom dei var klart lågare
enn fire meter. Om ein tek desse 13 med i reknestykket, vert resultatet
53 prosent som var for høge.
Det er på bakgrunn av desse målingane
eg i brevet av 23. desember 2004 skreiv at "Andelen tunge kjøretøy med
høyder over tillatte 4,0 meter er økt til nærmere 60 %".
Når det er skrive "økt til", er bakgrunnen at
før opninga av den nye vegen langs Åkrafjorden
i 2000, var det her tunnelar som la fysiske avgrensingar på bruken
av høge køyretøy.
Målingane som det er vist til ovanfor
gir ikkje grunnlag for nokon fullgod statistikk, men viser uansett
at det er mykje ulovleg køyring. Det er uansett ulovleg å køyre
i strid med offentlege trafikkskilt. Det er ekstra farleg når
dette skjer med for høge køyretøy i tunnelar, og
enda farlegare når tunnelane er lange og det er mange som
køyrar ulovleg. Omsynet til trafikktryggleiken gjer at
den ulovlege køyringa som har funne stad i tunnelane på E134
over Haukeli ikkje kan aksepterast. Eg vil her også vise
til intensjonane i det komande EU-direktivet om tryggleik i tunnelar.
I brevet frå Samferdselskomiteen er
det vidare vist til eit utsagn i avisa Varden frå distriksvegsjefen
i Voss og Hardanger distrikt. Då distriktsvegsjefen uttalte
seg til avisa, var det målingane frå mars i fjor
som var grunnlaget for hans utsagn.
Når eg i brevet av 23. desember 2004
viser til at "det er registrert en rekke hendelser og nestenulykker", byggjer
dette på erfaringar og rapporteringar til Statens vegvesen.
Særs alvorleg er det når tankbilsjåførar
fortel om kor nære dei har vore ei ulukke i samband med
at høge køyretøy har kryssa midtstripa
inne i tunnelane. Eg meinar det er viktig å ta trafikktryggleik
alvorleg, og ikkje vente på store ulukker før
ein handterar slike utfordringar.
Sidan brannen i Seljestadtunnelen i 2000 er
det i tunnelane på Haukeli registrert 35 skader der årsaka
er påkøyring av utstyr i tak og vegger. Kostnadane
er i overkant av 2,5 millionar kroner, inkludert reparasjonane etter
Seljestadbrannen som åleine kom opp mot ein million kroner.
Dette er også uttrykk for farlege situasjonar.
Eg syner til brev frå Samferdselskomiteen
datert 8. februar 2005. I samband med Dokument nr. 8:32 (2004-2005)
Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind
Vaksdal, Arne Sortevik, Lodve Solholm, Sigvald Oppebøen
Hansen, Oddbjørg Ausdal Starrfeldt og Magnhild Meltveit
Kleppa om straks å innføre avbøtende
tiltak for at vogntog med høyde over 4 meter kan passere
Haukelitunnelene, viser samferdselskomiteen til at enkelte interesseorganisasjonar overfor
komiteen har sett fram ulike påstander om tekniske forhold
knytt til tunnelane på E134 over Haukeli. I særleg
grad gjeld dette mogelegheitene for å auke tillaten høgde
i tunnelane ved å fjerne låge punkt i tunneltaket
og/eller ved å senke køyrebanen. I tillegg
vert det hevda at utførte målingar viser at tunnelene
allereie har ei fri høgde som gjer fri ferdsle for køyretøy
opp til 4,1 meter mogeleg utan sentrisk køyring.
På bakgrunn av det ovanståande
ber komiteen om departementet sin vurdering av desse forholda, samt omfanget
av utbetringane som eventuelt må gjennomførast
for å kunne auke den tillatne høgda opp til 4,2 meter.
Etter påstandane som kom fram under
høyringa i Stortingets samferdselskomite den 2. februar
2005 opplysar Statens vegvesen at dei på nytt har gjennomgått
saka, inkludert resultata frå vegvesenet sine høgdemålingar
i tunnelane på E 134 over Haukeli. Både måleresultata
og ei konkret vurdering viser at det ikkje er tilrådeleg å tillate
køyretøy med 4,1 m høgde utan spesielle
restriksjonar. Det er ikkje nødvendig med heilt sentrisk
køyring dersom høgda på køyretøyet
er 4,1 m, men dersom ein overalt skal vera trygg på å unngå kontakt
med tunneltaket, må ein køyre inn mot midten av
vegen.
Den kritiske høgda blir etter regelverket
målt midt på den kvite kantstripa opp til tunneltaket
vinkelrett på vegbana. Det betyr at ein måler
mot det punktet i taket som øverste høgre kant
på køyretøyet vil vere nærast
når kanten av køyretøyet er på kantstripa.
I ein innerkurve vil det kritiske punktet på køyretøyet
vere nærare veggen enn på ein tilsvarande rett
strekning. Frå målet mellom kantstripa og taket
skal ein av tryggingsomsyn og behov for reasfaltering, trekkje frå 10
cm. Resultatet blir deretter avrunda ned til næraste 10
cm. Dersom høgda er under 4,5 meter vert det sett opp skilt
som angir maksimal tillaten høgde. For å kunne
tillata 4,1 meter må følgjeleg ingen målingar
vere under 4,2 meter.
Det er fleire enkeltpunkt i tunnelane som etter
Statens vegvesen sine målingar er for låge til
at ein kan tillate køyretøy med høgde
på 4,1 m utan tiltak. Dei mange skadane på tunneltaket
viser óg at høge køyretøy tek
opp i taket og skader plater, sprøytebetong og isolasjonsmateriale,
og i nokre tilfelle andre installasjonar i taket. I ein nyleg gjennomgang
av tunnelane er det registrert ureparerte skader grovt anslått
til 2,3 mill kroner.
Korkje Samferdselsdepartementet eller Statens
vegvesen er godt nok kjend med kva målemetode Norges Lastebileier-Forbund,
(NLF), har brukt i sine målingar. Haukelivegen AS har foreslått
at det gjennomførast felles måling. Etter påstandane
frå NLF har Statens vegvesen følgt opp dette ved å foreslå eit
snarleg møte på fjellet, for å gjennomgå måleresultata
og eventuelt gjennomføre nye målingar for å kunne
klare opp i saka. Eg finn dette initiativet frå Statens
vegvesen svært positivt.
Statens vegvesen har vurdert å dra
inn kantstripa slik at ein får ein smalare køyrebane,
og dermed større fri høgde ved kantstripa. Dette
er samstundes eit tiltak som kan auke faren for møteulukker,
og det er rekna som meir sannsynleg at heile asfaltflata blir utnytta
ved møting, uavhengig av kor kantlinja er. Tiltaket er
derfor ikkje sett på som aktuelt av Statens vegvesen.
Det er til no gjort nokre enkle tiltak for vel
to millionar kroner som gjer at ein har funne det forsvarleg å akseptere
køyretøy med høgde opp til 4,1 meter
om natta med redusert fart og sentrisk køyring. Tiltaka omfattar
nedsett fartsgrense til 70 km/t, strekningsvis 60 km/t,
gjennomgåande skilting og endringar i vegoppmerking.
Det er planlagt vidare utbetring slik at ein
kan tillata generell høgde på inntil 4,1 meter
i inneverande år. Kostnaden er berekna for Vågslidtunnelen
til om lag åtte millionar kroner medan ein for tunnelane
på vestsida reknar med å bruka om lag 18 millionar
kroner på slike tiltak. Desse kostnadene omfattar noko
meir enn berre å auka høgda. Berre for å auka
tillatt høgde er kostnaden om lag fem millionar kroner.
Det som må gjerast på mange
av dei kritiske punkta er nedtaking av sprøytebetong (brannsikring
av vass- og frostsikringa) og ta ned PE-skummet og boltane det er
opphengd i. Deretter må det utstikkande fjellet fjernast
med maskiner eller sprengast bort. Til slutt må det truleg
settjas opp ny vass- og frostsikring og ny sprøytebetong
der det er behov for det.
For å gå opp til 4,2 meter
må det gjerast vesentleg meir arbeid, ettersom det då er
større parti som må fjernast. På desse
punkta må utstyr i tunnelane takast ned før ein
kan utvide tunnelprofilet. Det fører til at ein i lengre
periodar må stengje tunnelene for trafikk.
Ei utviding til 4,2 m for Vågslidtunnelen
er førebels rekna til om lag 16 millionar kroner, medan
det for tunnelane på vestsida vil nå opp i 40-60
millionar kroner. Statens vegvesen opplyser at overslaga er svært
usikre. Bakgrunnen for dette er at det er uvisst kva som skjuler seg
bak sprøytebetongen, og kostnadane kan derfor verte høgare.
Ekstrakostnadene knytta til trafikkavvikling og periodisk stenging
av tunnelane er óg usikre.
Statens vegvesen fekk i 2004 laga ein rapport
som vurderer kostnadene med ei utviding av høgden i tunnelane
til 4,5 meter. Denne er grovt rekna til 1,2 milliardar kronar. Dette
er om lag det same som det vil koste å byggja nye tunnelar. Årsaka
til den store kostnaden er i hovudsak problema med trafikkavvikling
i anleggsperioden.
Statens vegvesen vurderer vidare at senking
av køyrebana ikkje synast å vere ein aktuell metode.
Dette skuldast at det er så mange usikre element i tilknytning til
ein slik operasjon at det er ansett som urealistisk å gjennomføre
dette utan å måtte stengje vegen over Haukeli
i lange periodar. Det krev eit stort arbeid for å halda
på bæreevna til vegkroppen slik at den kan tåla tunge
køyretøy, samstundes med at den tekniske utrustinga
som ligg under vegbanenivået óg må skaffast plass
med nye grøfter og senking av dreneringa for å leie
ut vatnet.
Eg er samstundes blitt orientert av Statens
vegvesen om at eit entreprenørfirma hevdar å kunne
gjere arbeidet med å senke køyrebana i tunnelane
relativt hurtig og rimeleg. Statens vegvesen opplyser at dei har
vurdert dette tilbodet, og finn at det er tatt viktige atterhald som
gjer heile prosjektet usikkert. I tillegg til dette er dei trafikale
kostnadene ikkje tekne med i reknestykket.
Eg syner til brev frå Samferdselskomiteen
datert 15. februar 2005. I samband med Dokument nr. 8:32 (2004-2005)
Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind
Vaksdal, Arne Sortevik, Lodve Solholm, Sigvald Oppebøen
Hansen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Magnhild Meltveit
Kleppa om straks å innføre avbøtende
tiltak for at vogntog med høyde over 4 meter kan passere
Haukelitunnelane, spør samferdselskomiteen om dei vurderingane
som er gjort for Haukelitunnelane har bakgrunn i særlege
forhold knytt til desse tunnelane, eller om dei også gjeld
for tunnelar i liknande situasjon.
Årsaka til at Statens vegvesen tok
opp problema knytt til tunnelane på Haukeli var at dei
som har det daglege ansvaret for tunnelane, observerte skader i
tunnelane som er påført av høge køyretøy.
I tillegg vart dei kontakta av trafikantar som hadde vore ute for
nestenulykker ved møte med tunge køyretøy.
Dette har og tilsette i Statens vegvesen opplevd.
For å hindre alvorlege ulykker vart
problemet teke opp av Statens vegvesen Region sør og Region
vest. For å få ein betre oversikt over storleiken
på problemet, vart det først gjennomført
høgdemålingar i mars og september 2004. Dei som
då køyrde med for høge køyretøy
vart ikkje melde til politiet. Statens vegvesen har ikkje sjølv
sanksjonsmynde i slike saker. Etter at det var halde møte
med Norges Lastebileier-Forbund, og Tyssedalstunnelen på riksveg
13 var utvida til 4,2 meter fri høgde slik at denne kunne
brukast som del av omkøyringsvegen, vart det gjort kjent
at det ville bli nye kontrollar og at dei som då køyrde
ulovleg, ville bli melde til politiet. Statens vegvesen hadde håpa
at den aktuelle delen av lastebilnæringa då ville
forstå at ein ikkje kunne køyre i strid med forbodsskilt.
I ein kontroll som vart halden 1. og 2. desember 2004 vart like fullt
ti tilfelle av ulovleg køyring melde til politiet.
På bakgrunn av det som vart hevda under
høyringa i Stortinget 2. februar 2005, vart det 17. februar
arrangert eit møte på Haukelifjell mellom representantar
frå Haukelivegen AS, Norges Lastebileier-Forbund og Statens
vegvesen. Samstundes vart det gjennomført målingar
av nokre av dei kritiske punkta i Haukelitunnelen. Etter dette møtet
oppfattar eg det slik at striden kring kva som er dei faktiske høgdene
er lagt til side, og at det er forståing for at skiltinga
for største tillatte høgde er korrekt. Statens
vegvesen konsentrerer seg no om å utvide tunnelane til
tillatt fri høgde 4,1 meter. Tilbodsdokument vil bli sendt
ut 15. april og arbeidet vil bli utført i god tid før
jul.
Det er fare for at det er ulovleg køyring
med for høge køyretøy og på andre
vegar enn E134 over Haukeli. Regelverket for køyring med
høge køyretøy er sjølvsagt det
same for heile landet, og det må praktiserast likt. På bakgrunn
av røynslene frå Haukelivegen, vil Statens vegvesen
skaffe seg oversikt over forholda andre stader. Det er førebels
ikkje tatt standpunkt til korleis ein på enklast måte
skal skaffe seg denne oversikta. Saka vil bli teken opp med Norges
Lastebileier-Forbund og større transportfirma. Saka er
førebels drøfta med regionvegsjefane som er bedne
om å undersøkje forholda og vurdere utvidingar
der dette kan gjerast utan for store investeringar. I denne samanhengen kan
det bli aktuelt med målingar av høge køyretøy. Klare
brot på regelverket vil etter ei konkret vurdering og etter
samråd med Vegdirektoratet bli melde til politiet.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 17. mars 2005
Petter Løvik
leiar |
Jorunn Ringstad
ordførar |