Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at fødende kvinner som ønsker det, ved medvirkning av fødeavdelinger/helseforetak, skal kunne få blod fra navlestrengen tappet, nedfrosset og lagret på kvalitetssikret måte, med henblikk på mulig fremtidig bruk av stamceller i behandling av sykdom."
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at forskning i de senere år har vist at stamceller fra mennesker og dyr har evnen til å utvikle seg til ulike typer av spesialiserte celler som kan utnyttes i behandling av sykdom og skader som har ført til tap av spesialiserte celler og vev. Det framholdes videre at stamceller som er tappet, nedfrosset og oppbevart på riktig måte, beholder evnen til å utvikle seg til spesialiserte celler i årevis. Det understrekes at navlestrengsblod er en kilde til stamceller som kan utnyttes uten at det er til skade eller ubehag for giver-individet (den nyfødte).
Det vises til at stamceller fra andres navlestrengsblod, fra beinmarg og perifert blod er brukt i behandling av sykdom, og at en norsk ekspertgruppe under Senter for medisinsk metodevurdering har funnet at den kliniske effekten av transplantasjon med stamceller fra navlestrengsblod er likeverdig med transplantasjon av stamceller fra beinmarg eller perifert blod, i hvert fall hos barn.
Det uttales at den største fordelen ved å kunne bruke individets egne stamceller høstet fra navlestrengsblod er at en unngår problemer med vevsuforlikelighet, som kan være uoverstigelige hvis en bruker celler fra ubeslektet giver.
Forslagsstillerne påpeker at tappede og nedfrosne stamceller fra navlestrengsblod kan bli til nytte også for andre familiemedlemmer, og at selv om transplantasjon av stamceller fra eget navlestrengsblod ikke er noen etablert behandlingsmetode i dag, og selv om ingen i dag kan si hvor viktig slik behandling vil bli i framtida, så vil stamcelle-behandling for en del tilstander kunne komme til å bli den eneste mulighet for helbredelse.
Det vises til at muligheter for å sikre stamceller fra navlestrengsblod er etablert mange steder i verden, oftest i privat regi, med betydelige kostnader for det enkelte par. Forslagsstillerne mener det ikke er klart at omkostningene ved å sikre stamceller fra navlestrengsblod hører hjemme i helsevesenet i dag, men at det offentlige først og fremst bør ha som oppgave å sørge for at det blir mulig for dem som ønsker det, å sikre stamceller fra navlestrengsblod ved å fjerne hindringer og ved å sikre at det er forsvarlig medisinsk tilsyn med og kontinuitet i virksomheten. Det uttales at hensynet til kontinuitet i arbeidet kan tale for at tapping, nedfrysning og lagring av navlestrengsblod legges til et offentlig laboratorium for å hindre at prøver går tapt ved konkurs eller lignende.
Det vises til at det også i Norge er private firmaer som tilbyr sikring av navlestrengsblod, men at visse sykehus har nedlagt forbud mot at medarbeidere fra firmaer kommer inn i fødeavdelingen for å tappe slikt blod. Forslagsstillerne mener at selv om et slikt forbud kan være velbegrunnet ut fra infeksjonsforebyggende eller andre hensyn, er det et overgrep mot kvinnen å hindre henne i å sikre navlestrengsblod fra den nyfødte.
Forslagsstillerne mener at Stortinget bør slå fast at det skal være et hovedprinsipp at forholdene legges til rette for at fødende kvinner som ønsker det, skal kunne få blod fra navlestreng tappet, nedfrosset og oppbevart for mulig framtidig bruk, og at tilretteleggingen skal være en plikt for fødeavdelinger/helseforetak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, registrerer at forslaget gjelder
hvorvidt det offentlige skal ha plikt til å medvirke i
forbindelse med tapping og oppbevaring av blod fra navlestrengen
til nyfødte barn med henblikk på senere mulig
autolog transplantasjon av multipotente stamceller. Komiteen bemerker
at autolog transplantasjon i denne sammenheng innebærer
at nedfrosne stamceller føres tilbake til den personen
som de opprinnelig ble avgitt fra, i motsetning til allogen transplantasjon
som innebærer at mottaker ikke er samme person som giver.
Komiteen merker seg at helse-
og omsorgsministeren mener at det offentlige ikke kan påta
seg ansvar for kvaliteten på private tjenester og heller
ikke garantere for videre oppbevaring ved eventuell konkurs eller uhell. Komiteen merker
seg også at det er igangsatt arbeid med utarbeidelse av
retningslinjer for hvordan helseforetakene skal forholde seg til
private aktørers tilbud om innsamling og oppbevaring av
navlestrengsblod.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til høringsnotat
fra Legeforeningen av 4. april 2005, hvor det påpekes
at autolog transplantasjon per i dag verken i Norge eller i utlandet er
ansett å være en etablert behandlingsmetode. Den eventuelle
framtidige nytteverdi av navlestrengsblod ved behandling av sykdommer
er avhengig av til dels omfattende forskning, og den må derfor
i dag betegnes som svært usikker.
Flertallet merker seg videre
at det i Legeforeningens høringsnotat vises til at sannsynligheten
for at et nyfødt barn vil komme til å få behov
for egne stamceller senere i livet er meget liten, og beregninger
som er foretatt, anslår at sannsynligheten er på 0,005
prosent.
Komiteen viser videre
til at Helse- og omsorgsdepartementet etter vedtak i Stortinget
9. juni 2004 ga Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede
spørsmålet om opprettelse av biobanker for navlestrengsblod
i Norge. I rapporten fra utvalget som ble nedsatt av Sosial- og
helsedirektoratet, uttales det at det for tiden ikke foreligger
"kjente studier eller kasuistikker som rapporterer erfaringer etter
autolog transplantasjon av stamceller fra navlestrengsblod". Flertallet
i rapporten konkluderte med at det ikke var faglig grunnlag for å lagre
navlestrengsblod for senere autolog transplantasjon, uavhengig av
om slik lagring ble organisert offentlig eller privat, nasjonalt
eller internasjonalt. Dette ble begrunnet i at den ordning som i
dag foreligger, dekker behovet i Norge. Rikshospitalet tilbyr i
dag pasienter fra hele landet behandling med navlestrengsblod fra
et nyfødt søsken, og det kan også skaffes
vevstypeforlikelig navlestrengsblod fra blodbanker i 21 land i verden
for øvrig.
Komiteen viser også til
at det hersker stor usikkerhet med tanke på hvor lenge
stamceller fra navlestrengsblod kan lagres nedfrosset. Det blir
i rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet sagt at den dokumenterte
oppbevaringstid i nedfrosset tilstand med hensyn til klinisk effekt
i dag kun er 10 år.
Sannsynligheten for å få bruk
for egne nedfrosne stamceller er i dag meget liten, og nytteverdien
i framtida er også er høyst usikker, i motsetning
til en internasjonal biobank der sjansen for at noen gjennom allogene
transplantasjoner skal kunne nyttiggjøre seg blodproduktet
i framtida vil være langt større.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil i tillegg påpeke
at de medisinske fagmiljøene i inn- og utland er enige
om at autolog transplantasjon av stamceller fra navlestrengsblod
ikke har noen plass i medisinsk behandling i dag. Dersom en pålegger
det offentlige helsevesen å bidra ved tapping av navlestrengsblod
og nedfrysing av stamceller, vil det utad kunne gi en økt
legitimitet av dette som et faglig dokumentert og godt tiltak som
alle blivende foreldre bør gjennomføre. Det offentlige
vil på denne måten bidra til å skape
en uriktig trygghetsfølelse hos foreldrene i forhold til
deres barn, mens det i realiteten vil være private aktører
som tjener penger på gravide pars usikkerhet.
Komiteen mener imidlertid
at foreldre som ønsker det, fortsatt skal ha mulighet til å få tappet
navlestrengsblod av sitt nyfødte barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at
på bakgrunn av til dels aggressiv markedsføring
fra private aktører i forhold til tapping og oppbevaring
av stamceller fra navlestrengsblod bruker i dag sykehusene ressurser
på blant annet veiledning til blivende foreldre om dette.
Komiteen mener derfor
at det er behov for retningslinjer for hvordan samspillet mellom
det offentlige og den private aktør skal gjennomføres
uten at det offentlige tappes for ressurser. Komiteen merker
seg at utarbeidelse av slike retningslinjer er igangsatt av Regjeringen,
og vil understreke nødvendigheten av at dette arbeidet
sluttføres raskt slik at det bringes klarhet i hvordan
den enkelte sykehus- og fødeenhet skal håndtere
disse utfordringene.
I forhold til spørsmål om
etablering av biobanker for allogene transplantasjoner i Norge viser komiteen til at
det i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 71 (2003-2004)
ble vedtatt å be Regjeringen om å utrede opprettelse
av biobanker for navlestrengsblod. Rapporten fra det utvalget som
da ble nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet, konkluderte med
at opprettelsen av slik biobank i Norge ikke ville være
den mest hensiktsmessige løsning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser i denne sammenheng til at konklusjonen ble truffet på bakgrunn
av at framtidig inntektspotensial ble vurdert som lite, og forventet
nytteverdi i framtida var usikkert.
Flertallet vil bemerke at resultater
av forskning på stamceller fra navlestrengsblod er avhengig
av at det nedlegges betydelig innsats på feltet. For tida
er navlestrengsblod til bruk for allogen transplantasjon tilgjengelig
i biobanker i 21 land rundt om i verden.
Flertallet mener derfor at det
er galt at Norge, som Stortinget har vedtatt at skal være
et foregangsland for forskning på stamceller fra fødte
individer (navlestrengsblod inneholder denne typen stamceller),
skal stå som tilskuer i forhold til den forskningsinnsats
som nedlegges i andre land.
Flertallet mener derfor at også Norge
bør bidra i denne forskningen, og viser i denne forbindelse
til at det ved behandlingen av Innst. O. nr. 71 (2003-2004) ble
vedtatt å be Regjeringen om å utrede opprettelse
av biobanker for navlestrengsblod og legge saken fram for Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Flertallet kan ikke se at spørsmål
omkring forskning på allogene transplantasjoner
av stamceller fra biobanker er vurdert i rapporten fra Sosial- og
helsedirektoratet. Flertallet ber derfor Regjeringen
om å tilrettelegge for økt forskningsinnsats på dette
området i tråd med Stortingets vedtak. For at
det rent faktisk skal kunne forskes på denne typen stamceller
vil det etter flertallets syn være nødvendig å etablere
en biobank for oppbevaring av slikt materiale.
Flertallet ønsker å legge
til rette for en bred stamcelleforskning i Norge og å bygge
opp kompetanse og hensiktsmessig infrastruktur for dette. Flertallet anser
at etablering av en biobank for navlestrengsblod vil være
et element i denne sammenheng.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for forskning på stamceller fra navlestrengsblod, inkludert prosedyrene
for oppbevaring og celledeling av materialet, og at det som ledd
i slik forskning etableres en biobank til formålet."
Flertallet viser til at senere års
forskning har vist at stamceller fra menneske og dyr har evnen til å utvikle
seg til ulike typer av spesialiserte celler som nerveceller, leverceller,
muskelceller osv. som kan utnyttes i behandling av sykdom. Stamceller
som er tappet nedfrosset og oppbevart på riktig måte,
beholder evnen til å utvikle seg til spesialiserte celler
i årevis. De kan derfor brukes i medisinsk behandling av
sykdom eller skade som inntreffer i mange år etter at cellene
er tappet. Navlestrengsblod er en kilde til stamceller som kan utnyttes
uten at dette er til skade eller ubehag for giver.
Flertallet viser til at en norsk
ekspertgruppe under Senter for medisinsk metodevurdering har vurdert
klinisk bruk av stamceller fra navlestrengsblod, jf. rapport i Tidsskrift
for Den norske lægeforening nr. 22 2004. Rapporten konkluderer
med at den kliniske effekt av transplantasjon ved stamceller fra
navlestrengsblod er likeverdig med transplantasjon av stamceller
fra beinmarg eller perifert blod, særlig hos barn.
Flertallet viser til at det er
relativt få stamceller en i dag kan få av navlestrengsblod,
men mener at forskningen i fremtiden ved hjelp av nye
metoder for omformering ved celledyrkning kan bidra til å løse
dette problemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at rapporten
fra ekspertgruppen ved Senter for medisinsk metodevurdering konkluderte
med at det ikke var behov for opprettelse av en egen biobank for
navlestrengsblod i Norge for å ivareta behovet i forbindelse med
allogene transplantasjoner. Denne ekspertgruppen vurderte ikke behovet
for en slik biobank for å ivareta behovet for stamceller
fra navlestrengsblod til forskning. Disse medlemmer mener
at behovet for en slik biobank eventuelt må utredes medisinskfaglig
før disse medlemmer vil vurdere å slutte
seg til en slik etablering.
Disse medlemmer viser til at
Helse- og omsorgsdepartementet har undersøkt behovet for
en forskningsbiobank for navlestrengsblod ved det ledende miljøet
innen transplantasjon og stamcelleforskning. Forskning på adulte
stamceller har vært et satsingsområde i Norge
siden 2002. For 2005 ble det bevilget 9 mill. kroner til dette formålet.
Navlestrengsblod er én av flere kilder til adulte stamceller.
I den grad forskningsmiljøet har ønsket tilgang
på stamceller fra navlestrengsblod, har dette vært
mulig å innhente i samarbeid med fødeavdelinger
og med samtykke fra de gravide. Disse medlemmer mener
derfor at behovet for en slik forskningsbiobank bør vurderes
faglig før Stortinget gjør vedtak om at den skal
opprettes. Hvis ikke risikerer en at midler som hadde gitt større resultater
i direkte forskning, brukes til å opprette en biobank som
det ikke er behov for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en fordel ved bruk av navlestrengsblod fra egen familie er at
det oppstår færre problemer med vevsuforlikhet
under behandlingen. Det er derfor, slik disse medlemmer ser
det, en stor fordel om en ved allogen transplantasjon kan bruke
stamceller fra nærmeste familie, og dette er også hovedintensjonen med
forslaget i Dokument nr. 8:54 (2004-2005).
Disse medlemmer vil videre vise
til at tapping, nedfrysing og oppbevaring av navlestrengsblod er
en enestående mulighet for å sikre vevsforliklige
stamceller. Muligheten går tapt om stamcellene ikke sikres kort
tid etter fødselen. Det er derfor forståelig at
muligheten for å sikre slike stamceller er etablert mange
steder i verden og oftest i privat regi med betydelige kostnader
for det enkelte par. Etter disse medlemmers mening
bør ikke det offentlige lage hindringer for slike forsøk
på å ta medansvar for familiens helse. På den annen
side mener disse medlemmer at det ikke er opplagt
at det er et offentlig ansvar å ta omkostningene ved sikring
av stamceller fra navlestrengsblod, og at disse kostnadene på dette
tidspunkt bør belastes den enkelte familie. Disse
medlemmer mener imidlertid at det må være
en offentlig oppgave å sørge for at det blir mulig
for den som ønsker det, å sikre stamceller fra
navlestrengsblod ved å fjerne hindringer ved å sikre at
det er forsvarlig medisinsk tilsyn med kontinuitet i virksomheten.
Dette kan best sikres ved at det offentlige tar ansvar for tapping,
nedfrysing og lagring av navlestrengsblod ved et offentlig laboratorium.
Disse medlemmer sier seg glad
for at helseministeren i brev av 4. april 2005 til sosialkomiteen
har bekreftet at departementet vil gå inn for at alle fødende som ønsker å få tappet
navlestrengsblod for nedfrysing og oppbevaring, skal få gjort
dette ved alle offentlige sykehus, og at det utarbeides retningslinjer
for hvordan dette kan gjøres. Disse medlemmer
vil imidlertid sterkt advare mot at disse retningslinjene i for
stor grad skal bli preget av Den norske lægeforenings negative innstilling
til tapping av navlestrengsblod. Disse medlemmer mener
også at det ikke må være noen betingelse
for å få tappet navlestrengsblod at den gravide
i forkant møter opp til noen veiledningskonsultasjon hos
gynekolog, dersom dette ikke er spesifikt ønsket av den
gravide. Det vil i tilfelle påføre den gravide
enda en ekstra utgift i tillegg til det vedkommende må betale
for å få gjort denne tjenesten eventuelt av et privat
firma, og det vil innebære bruk av kostbar tid for leger.
Etter disse medlemmers mening,
bør Stortinget slå fast at det skal være
et hovedprinsipp at forholdene legges til rette for at fødende
kvinner som ønsker det, skal kunne få blod fra
navlestrengsblod tappet, nedfrosset og oppbevart for mulig fremtidig
bruk, og at tilretteleggingen skal være en plikt for fødeavdelingen
og helseforetakene. Disse medlemmer fremmer i samsvar
med Dokument nr. 8:54 (2004-2005) følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag som sikrer at fødende kvinner som ønsker
det, ved medvirkning av fødeavdelinger/helseforetak,
skal kunne få blod fra navlestrengen tappet, nedfrosset
og lagret på kvalitetssikret måte, med henblikk
på mulig fremtidig bruk av stamceller i behandling av sykdom."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at fødende kvinner som ønsker det, ved medvirkning av fødeavdelinger/helseforetak, skal kunne få blod fra navlestrengen tappet, nedfrosset og lagret på kvalitetssikret måte, med henblikk på mulig fremtidig bruk av stamceller i behandling av sykdom.
Komiteens tilråding til I fremmes av
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens tilråding til II fremmes
av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for forskning på stamceller fra navlestrengsblod,
inkludert prosedyrene for oppbevaring og celledeling av materialet,
og at det som ledd i slik forskning etableres en biobank til formålet.
II
Dokument nr. 8:54 (2004-2005) - forslag fra
stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om å sikre
at fødende kvinner som ønsker det, ved medvirkning
av fødeavdelinger/helseforetak, skal kunne få blod
fra navlestrengen tappet, nedfrosset og lagret på kvalitetssikret
måte, med henblikk på mulig fremtidig bruk av
stamceller i behandling av sykdom - vedlegges protokollen.
Oslo, i sosialkomiteen, den 3. mai 2005
John I. Alvheim
leder |
Olav Gunnar Ballo
ordfører |