Olje- og energidepartementet legg i proposisjonen fram endra plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet, omtala som Statfjord seinfase-prosjektet, og plan for anlegg og drift av gasseksportrørleidningen Tampen Link.
Olje- og energidepartementet viser til at Statfjord, som
vart bygt ut i perioden 1976 til 1985, er det største oljefeltet
i Nordsjøen, og ligg på avgrensingslina for kontinentalsokkelen
mellom Noreg og Storbritannia. Utnytting og -transport av petroleum
frå Statfjordfeltet er regulert av Statfjordtraktaten.
Statfjord seinfaseprosjektet inneber at produksjonen frå feltet
skal leggjast om frå olje til gass gjennom trykkavlasting
i reservoara, som krev omfattande modifikasjonar og ombygging av
plattformene. Boring av nye brønnar skal ta til i januar
2006 og vil halde fram til 2011. Frå 2007 vil gass bli
eksportert til Storbritannia via ein ny gasseksportrørleidning,
Tampen Link.
Statfjord seinfaseprosjektet gjer det mogleg å forlengje
produksjonen frå feltet til ca. 2018, og ein ventar at utvinningsgraden
vil auke til 68 pst. for olje og 74 pst. for gass, som er svært
høgt både i nasjonal og internasjonal samanheng.
Reservane som kjem inn under seinfaseprosjektet, det vil seie produksjon
frå og med 2005, utgjer om lag 80 mill. Sm3 oljeekvivalentar
(o.e.). Så sant at seinfaseprosjektet blir sett i verk,
blir det mogleg å produsere store delar av reservane som
er att, primært gass. Desse reservane vil ikkje bli like
godt utnytta utan eit slikt prosjekt.
Dei totale investeringane som knyter seg til
Statfjord seinfase-prosjektet, er av operatøren, Statoil,
sett til 16,1 mrd. 2005-kroner. Statoils utrekningar viser at Statfjord
seinfase er eit lønnsamt prosjekt med ein noverdi på 9,9
mrd. kroner (7 pst. diskonteringsrente, før skatt).
Operatøren har utarbeidd ei konsekvensutgreiing
for Statfjord seinfase-prosjektet. Konsekvensutgreiinga gjev ei
oversikt over verknader som ein ventar at gjennomføringa
av endra plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet vil få for
anna næringsverksemd og allmenne interesser, medrekna naturmiljøet.
Utgreiinga viser mellom anna korleis det er teke omsyn til miljøet gjennom
utforminga av tekniske løysingar. Utgreiinga peikar òg
på framlegg frå rettshavarane til tiltak for å bøte
på problem.
Operatøren har vidare blant anna utført
studiar av elektrifisering av Statfjordfeltet. Konklusjonen av studiane
er at elektrifisering må reknast som eit uaktuelt tiltak
for Statfjord seinfaseprosjektet på grunn av uforsvarleg
høge investeringskostnader. Energibehovet for feltet vil
dessutan bli vesentleg redusert på grunn av seinfaseprosjektet.
Utgreiinga har vore til offentleg høyring,
og det har ifylgje departementet ikkje kome fram noko som skulle tilseie
at endra PUD for Statfjordfeltet ikkje bør bli godkjend.
Operatøren opplyser at Statfjord seinfaseprosjektet vil
gje ein samla sysselsetjingsverknad på 79 300 årsverk
i perioden 2005-2026, om lag 44 300 i utbyggingsfasen,
19 500 i driftsfasen og 15 500 i avslutningsfasen. Årsverka
vil kome i Statoils drifts-organisasjon på land og til
havs og i leverandørindustrien.
Olje- og energidepartementet sluttar seg til
vurderingar frå Oljedirektoratet ang. geofaglege, -reservoarmessige,
utbyggingstekniske, miljømessige og økonomiske
forhold i samband med Statfjord seinfase-prosjektet. Departementet
set fylgjande vilkår for godkjenning, jf. petroleumslova § 10-18
andre -leddet:
– Rettshavarane
skal gjennomføre ein ny -forkastingsanalyse for dei forkastingane
som er kritiske for dei regionale trykkeffektane som følgjer
av Statfjord seinfase-prosjektet, og som skal leggjast fram for
Oljedirektoratet innan 31. desember 2005.
– Operatøren skal overvake
den regionale trykkutviklinga etter oppstarten av nedblåsinga,
og resultata skal formidlast regelmessig til dei utvinningsløyva
som blir påverka av trykkfallet i Statfjordfeltet. Operatøren
skal utarbeide ein plan for innhald og gjennomføring av
overvakinga, som skal leggjast fram for Oljedirektoratet til godkjenning
innan 1. mars 2006.
Med utgangspunkt i utrekningane som ligg til
grunn i den endra utbyggingsplanen for Statfjordfeltet, meiner Olje-
og energidepartementet at Statfjord seinfaseprosjektet er samfunnsøkonomisk
lønnsamt og robust. Departementet meiner òg at
prosjektet kan gjennomførast innanfor akseptable rammer
for miljø og tryggleik.
Hovudtrekka i endra plan for utbygging og drift
av Statfjordfeltet er elles omtala i proposisjonen.
Tampen Link er ein planlagd rørleidning
mellom Statfjordfeltet og FLAGS-rørleidningen på britisk
kontinentalsokkel, og som gjer transport av rikgass fra Statfjord
til St. Fergus i Storbritannia mogleg. Dette er den føretrekte
eksportløysinga for gass frå Statfjord seinfase-prosjektet.
I tillegg til å ha kapasitet til å transportere
den norske delen av gassen som blir produsert på Statfjord,
skal rørleidningen dimensjonerast for å kunne
eksportere andre gassvolum til Storbritannia.
Ferdigstillingsdatoen for Tampen Link fell saman med
oppstartsdatoen for gasseksport frå Statfjord seinfase-prosjektet,
som er planlagd til oktober 2007.
Tampen Link er omfatta av "Rammeavtale mellom Norge
og Storbritannia om legging og drift av samt jurisdiksjon over undersjøiske
-tilknytningsrørledninger" av 25. august 1998.
Det inneber at utbygginga av Tampen Link krev løyve frå begge
lands styresmakter.
Dei totale investeringane med å byggje
Tampen Link-rørleidningen, inkludert undervassaktivitet
og modifikasjonar på Statfjord B, er estimerte til 1,49
mrd. 2005-kroner.
Operatøren Statoil har utarbeidd ei
konsekvensutgreiing for Tampen Link, og i høyringsfråsegnene
til denne har det ikkje kome fram noko som tilseier at plan for
anlegg og drift av Tampen Link ikkje bør bli godkjend.
Med utgangspunkt i dei økonomiske utrekningane som
ligg til grunn i plan for anlegg og drift (PAD) meiner departementet
at utbygginga av Tampen Link er eit samfunnsøkonomisk lønnsamt
og robust prosjekt. Utbygginga gjer det mogleg å gjennomføre
Statfjord seinfase-prosjektet, og den vil vere viktig for å auke fleksibiliteten
i det norske gasstransportsystemet. Departementet meiner at utbygginga
kan gjennomførast innanfor akseptable rammer for miljøet,
fiskeria og tryggleiken.
Olje- og energidepartementet gjev fylgjande
vilkår for at Tampen Link blir bygd:
1. Tampen Link-fasilitetane
skal innlemmast i Gassled, seinast når drifta av Tampen
Link startar opp.
2. Statoil ASA skal vere operatør
for Tampen Link fram til oppstarten av gassfyllinga i rørleidningen. Gassco
AS skal då overta som operatør.
3. Skifte av operatør krev godkjenning
frå departementet.
4. Dei generelle reglane for tilgjenge
og tariffar fastsette av styresmaktene vil gjelde for Tampen Link.
5. Løyvet til Tampen Link gjeld
til 30. september 2032.
Hovudtrekka i plan for anlegg og drift av Tampen Link
er elles omtala i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Grethe G. Fossum, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll,
fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og
Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg
og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland og Jørund Leknes, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar
Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger,
viser til at Regjeringen i denne proposisjonen legger frem endret
plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet og plan for anlegg
og drift av Tampen Link.
Komiteen viser til at rettighetshaverne
i Stafjord Unit har behov for å forlenge utvinningstillatelsen utover
2009 som følge av planer om forlenget drift av feltet.
Disse planene innebærer at produksjonen skal legges om
fra olje til gass gjennom trykkavlastning i reservoarene.
Statfjord senfaseprosjektet innebærer
at det er mulig å forlenge produksjonen fra feltet til
ca. år 2018, og at forventet utvinningsgrad vil øke
til 68 pst. for olje og 74 pst. for gass. Forlenget levetid og økt
utvinningsgrad er viktige målsettinger for norsk petroleumspolitikk,
og komiteen er meget fornøyd med det foreliggende
prosjektet og viser til at forventet utvinningsgrad er høy
både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Komiteen viser til at prosjektet
vurderes å ha en robust økonomi, og at de samlede
investeringer beløper seg til 16,1 mrd. 2005-kroner. Videre
viser komiteen til at prosjektet vil ha en betydelig
sysselsettingsvirkning i løpet av perioden 2005-2026.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, understreker
at Olje- og energidepartementet vurderer prosjektet til å kunne gjennomføres
innenfor akseptable rammer for miljø og sikkerhet.
Flertallet viser til at det er
blitt utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet der blant
annet konsekvenser for annen næringsvirksomhet og allmenne interesser,
herunder naturmiljø, har blitt belyst. Konsekvensutredningen
har vært på offentlig høring. Flertallet viser
til at det gjennom denne prosessen ikke har fremkommet momenter
som gjør at prosjektet ikke bør godkjennes.
Som følge av at feltet ligger
på grenselinjen mellom Norge og Storbritannia, viser komiteen til
at endret plan for utbygging og drift for Statfjordfeltet må godkjennes
av styresmaktene i begge land i henhold til Statfjordtraktaten av
16. oktober 1979.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er første gang denne metoden brukes på norsk
sokkel for å øke utvinningsgraden. De utvinnbare
tilleggsvolumene i Statfjord senfase tilsvarer et mellomstort felt
på norsk sokkel; 32 milliarder kubikkmeter gass, 25 millioner
fat olje og 60 millioner fat kondensat.
Disse medlemmer anser det som
svært positivt at det investeres i økt utvinningsgrad
og reduserte utslipp på norsk sokkel.
Disse medlemmer registrerer at
Statoil vil utvikle og ta i bruk ny teknologi som reduserer
utslippene av NOx med 30 pst., og CO2 med 25 pst. i forhold til i dag. Videre
vil strømbehovet bli redusert, og rensingen av vann vil
bli betydelig bedre. Det er imidlertid ikke godt nok slik at Norge
når sine NOx-forpliktelser, at
null utslipp til sjø blir en realitet og CO2 deponeres og
tas i bruk som trykkstøtte for økt utvinning.
Disse medlemmer påpeker
at miljøforbedringene i forbindelse med Statfjord senfase
først og fremst skjer på grunn av avgiftsregimet
og miljøkrav på norsk sokkel. Dette viser at ved å legge
rammebetingelsene til rette for miljøinvesteringer, så vil
oljeselskapene respondere. Dette bør i langt sterkere grad
gjøres for å realisere elektrifisering og bruk
av klimagassen CO2 i meroljeutvinningen
på Statfjord og ellers på norsk sokkel.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Dokument nr. 8:39 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene
Hallgeir H. Langeland, Ingvild Vaggen Malvik, Øystein Djupedal,
Inge Ryan og Lena Jensen, om en mer aktiv politikk for økt
utvinningsgrad og bedre ressursutnyttelse på norsk sokkel
samt lavere lokale og globale miljøutslipp.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006 foreslå tiltak som sørger
for at Statfjord elektrifiseres, tar i bruk deponering av klimagassen
CO2 for meroljeutvinning og realiserer
null utslipp til sjø i forbindelse med Statfjord senfaseprosjektet."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i St.prp. nr. 65 (2002-2003) sa:
"Norsk offshorerettet verkstedsindustris konkurranseevne
er blitt svekket de siste årene, blant annet på grunn
av dyre lønnsoppgjør, høy rente og høy
kronekurs. Store forskjeller i lønnskostnader for industriarbeidere
mellom norske verksteder og deres konkurrenter innenfor EØS-området
har medført at norske verksteder i mindre grad enn tidligere
kan møte konkurransen fra land med relativt lave industriarbeiderlønninger
når det gjelder oppdrag med stor andel av fabrikasjon.
Videre kan offentlig støtte i flere konkurrentland bidra
til å øke konkurranseforskjellene ytterligere.
Ulike nasjonale krav til HMS på byggeplasser i Europa samt
klimatiske forskjeller kan i visse situasjoner også bidra
til å påvirke norske offshorerettede verksteders
konkurransesituasjon."
Disse medlemmer er fortsatt bekymret
for konkurranseevnen til norsk verkstedindustri, og har merket seg
at Statoil har tildelt viktige kontrakter i Snøhvit-utbyggingen
til utenlandske leverandører. Disse medlemmer mener
dette, i tillegg til å sette arbeidsplasser i fare, kan
hemme utviklingen av norsk miljøteknologi for økt
utvinningsgrad, CO2-deponering og null
utslipp til sjø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at staten
skal bruke sin eiermakt til å sikre at kvalifiserte norske
leverandører ikke blir forbigått ved tildeling
av kontrakter. Myndighetene må aktivt sikre at selskap
som tildeles verftskontrakter til norsk sokkel, ikke mottar statssubsidier
og oppfyller norske krav til HMS og arbeidstakerrettigheter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
ordninger som sikrer at selskap som tildeles verftskontrakter til
norsk sokkel, ikke mottar statssubsidier og oppfyller norske krav
til HMS og arbeidstakerrettigheter."
Komiteen viser til at Tampen
Link er en planlagt rørledning mellom Statfjordfeltet og
FLAGS-rørledningen på britisk kontinentalsokkel,
som vil muliggjøre transport av rikgass til St.Fergus i
Storbritannia. Rørledningen planlegges ferdigstilt innen
oktober 2007. Denne rørledningen vil dimensjoneres for
gassvolum utover produksjonen på Statfjordfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til Olje- og energidepartementets vurdering av Tampen Link
som et samfunnsøkonomisk, lønnsomt og robust prosjekt.
Videre har flertallet merket seg at denne løsningen
gjør det økonomisk mulig å realisere
Statfjord senfaseprosjektet, samtidig som det bidrar til å øke
fleksibiliteten i det norske gasstransportsystemet.
Flertallet viser til at det er
foretatt konsekvensutredning av prosjektet og at en høringsrunde
er gjennomført.
Flertallet har merket seg de
innvendinger som er kommet mot at riksgass transporteres til Storbritannia og
frykten for at dette vil redusere vår mulighet til innenlands
verdiskaping. Flertallet har forståelse for
disse synspunkter, men vil understreke at operatøren har
foretatt analyser av ulike alternativer for gasstransportløsninger.
Det påpekes at det ikke er tilstrekkelig eksisterende transportkapasitet
for den forventede gassmengden fra Statfjord senfaseprosjektet i
det norske transport- og prosesseringssystemet (Gassled område
A - Statpipe og Kårstø). Om Statpipe/Kårstø ble
valgt som eksportløsning istedenfor Tampen Link, ville
investeringene knyttet til gasseksportløsning fra Statfjord
senfase øke med minimum 1,2 mrd kroner. Investeringer i
Statpipe/Kårstø-alternativet vil ikke
gi lønnsomhet i Statfjord-senfaseprosjektet. Det er de
kommersielle selskapene selv som har ansvaret for å komme
frem til transportløsninger og avsetning av sin gass på markedsmessige
vilkår. Myndighetene bør heller ikke instruere
et selskap til å investere i løsninger det ikke
er investeringsvillighet for, eller å pålegge noen
selskap å avsette eller transportere sin gass et utvalgt
sted.
Fleksibilitet i transportsystemene kan utnyttes
til å optimalisere verdien av norsk gass til det markedet
som gir høyest pris. Flertallet vil understreke
behovet for å utnytte infrastrukturen på en mest
mulig effektiv måte. Kostnadsnivået er en sentral
utfordring for å sikre langsiktig utvikling av petroleumsressursene. Effektive
løsninger bidrar til å gjøre norsk sokkel attraktiv
for investeringer og dermed sikre høy, langsiktig aktivitet.
Flertallet viser til at Olje-
og energidepartementet stiller seg bak denne vurderingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at langsiktig ilandføring
av rikgass til Norge er avgjørende for å opprettholde
og utvikle norsk terminal-, fraksjonerings- og petrokjemisk industri.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens
forslag om å transportere rikgass direkte fra feltet til
St.Fergus i Storbritannia. Dette bryter med at rikgass fra norsk sokkel
til nå har vært ilandført til Norge og
behandlet i norske terminalanlegg. Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag i proposisjonen innebærer en åpning for
en (varig) rikgass-lekkasje i Tampen-området, som vil redusere
Norges mulighet til innenlands verdiskaping, og som vil kunne få negative
konsekvenser for norsk terminalindustri og petrokjemisk industri.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til det betydelige engasjement som
både LO, NHO og Norsk Gassforum har vist med hensyn til ilandføring
av rikgass fra sokkelen, og viser i den forbindelse til brev fra
de foran nevnte organisasjoner til Stortinget og de politiske partiene
datert 21. januar 2005.
Flertalletviser
også til brev til Stortinget angående foreliggende
sak, datert 23. mai 2005, signert fylkesordførerne
i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal,
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland.
Brevet uttrykker stor uro over den transportløsning som
er foreslått for Statfjord senfase.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at Regjeringens forslag om å muliggjøre transport
av gass til St.Fergus i Storbritannia kan stå i veien for
målet om økt bruk av naturgass innenlands til å sikre
verdiskaping og sysselsetting i framtida.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet registrerer at Statoil, som operatør
og største eier, lar sin andel av gassen gå til St.Fergus.
Dette styrker etter disse
medlemmers syn økonomien i "rikgass-lekkasjen"
fra Tampen Link. Sett ut fra norske muligheter til industriutvikling,
samt norsk økonomi, er en slik beslutning svært
uheldig og lite forståelig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
Statoil har full anledning til å ta sin gass gjennom Statpipe
til Kårstø uavhengig av hva de andre eierselskapene
vil. Statoil valgte etter disse medlemmers mening
en slik beslutning for sine gassvolumer i Skarv i Norskehavet, noe
som bidro til at Skarv får en "norsk transportløsning".
Disse medlemmer er informert
om at det for Statoil er liten forskjell i lønnsomheten
mellom en "norsk løsning" til Kårstø og
St.Fergus-løsningen. For statens direkte interesser (SDØE/Petoro)
gir Kårstø-løsningen best økonomi
pga. SDØE/Petoros eierskap i de norske transportsystemene.
Når Petoro på vegne av SDØE i denne situasjonen
aksepterer en løsning til St.Fergus, betyr det etter disse
medlemmers syn at Norge i praksis "sponser" en rørledning
som tar verdifull rikgass bort fra norsk industri og inn i britisk industri.
Disse medlemmer viser videre
til at St.prp. nr. 53 (2004-2005) ikke inneholder samfunnsøkonomiske vurderinger
av effektene av at en betydelig mengde rikgass går til
utlandet uten behandling i norske terminalanlegg, og at rikgassen
dermed heller ikke blir tilgjengelig for norsk petrokjemisk industri.
Disse medlemmer vil påpeke
at dette ut fra Regjeringens næringsnøytrale politikk
ikke er overraskende, men peke på at dette er en svakhet
med den foreliggende proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
forundret over Arbeiderpartiets handlemåte og merknader
i denne sak. Stortinget behandlet for kort tid siden både
Gassmeldingen (St.meld. nr. 47 (2003-2004)), samt Dokument nr. 8:9
(2003-2004) fra Arbeiderpartiet, som omhandlet nettopp råvaresituasjonen
for norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri.
Disse medlemmer finner grunn
til å minne om at Arbeiderpartiet da ikke støttet
verken sitt eget forslag som var fremmet for å utarbeide
strategier for å sikre råstofftilgangen, eller
de innspill som kom fra LO/Nopef om å analysere
tilførselssituasjonen for norsk gassindustri i et langsiktig
perspektiv, der sammenhengen mellom ulike utbyggings- og transportløsninger
for naturgass, og den effekt ulike løsninger vil ha på mulighetene
for industrielle effekter på land, skulle vurderes.
Disse medlemmer minner om både
merknader om disse spørsmål som Fremskrittspartiet
sto alene om, samt forslag fremmet av Fremskrittspartiet som Arbeiderpartiet
aktivt stemte imot under Stortingets behandling (jf. Innst. S. nr.
135 (2004-2005)), og registrerer at Arbeiderpartiet også denne
gang skifter mening i slike viktige spørsmål fra
dag til dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil
peke på at det i forbindelse med utredninger av transportløsninger
ikke stilles krav til oljeselskapene om samfunnsøkonomiske
analyser av de ulike løsninger som utredes. Det kreves
heller ikke analyser av hvilke effekter ulike løsninger
vil ha for industriell utvikling på land. Disse
medlemmer finner dette uheldig, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å pålegge
oljeselskapene å legge fram samfunnsøkonomiske
analyser/vurderinger av de ulike transportløsninger
som utredes i framtidige utbyggingssaker."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Dokument nr. 8:9 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene
Rolf Terje Klungland, Asmund Kristoffersen, Sigvald Oppebøen
Hansen og Tore Nordtun om utarbeidelse av strategier som kan bidra
til at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri får
tilgang på råvarer.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 167 (2002-2003). Her viste komiteens flertall,
bestående av alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti,
til at bare en liten del (ca. 1 pst.) av naturgassen Norge produserer,
brukes innenlands. Komiteen understreket den gang betydningen av å øke bruken
av gass i Norge.
Økt bruk av naturgass kan danne grunnlaget
for flere arbeidsplasser, økt verdiskaping, mer forskning,
ny industriutvikling, økt energiproduksjon, samt at gassen kan
bli en viktig innsatsfaktor i forbrennings- og transportsektoren.
Flertallet viste også i Innst. S. nr. 167 (2002-2003) til
at de påviste gassressursene på sokkelen gjør
Norge til en stor gassprodusent de neste femti til hundre årene. Å ta
en større del av gassen i bruk i industriell sammenheng
vil derfor legge grunnlaget for helt nødvendige langsiktige
industriarbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Statoil er en kommersiell
aktør som skal omsette sin gass på markedsmessige
vilkår basert på kommersielle forhandlinger. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen ikke kan pålegge
Statoil å avsette eller transportere sin gass et spesielt
sted. At staten er en majoritetseier i Statoil, kan ikke
forsvare at Statoil skal velge en dyrere løsning for avsetning
av sin gass enn de andre selskapene.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at dette synspunkt også er i tråd med den brede
politiske enighet som vekslende regjeringer har ført på dette
området.
Hvis gassen fra Statfjord senfase-prosjektet
skal sendes til Kårstø, vil dette medføre
tilleggsinvesteringer på 1,2 mrd. kroner, siden det ikke
er nok ledig kapasitet i Kårstøanleggene. At Skarv
ser ut til å bli eksportert via Kårstø,
vil fylle opp kapasiteten på Kårstø ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
den norske petroleumsvirksomheten er organisert ved at de operative aktivitetene
gjennomføres av kommersielle selskaper. Disse selskapenes ønske
om høyest mulig verdiskaping og effektivitet vil i kombinasjon
med et godt rammeverk også gi den høyeste verdiskaping
og effektivitet for samfunnet.
Videre vil disse medlemmer påpeke
at kostnadsnivået på kontinentalsokkelen er høyt
og høyere enn sammenlignbare petroleumsprovinser. At norsk sokkel
går over i en mer moden fase, gjør kostnadsnivået
til en stadig viktigere utfordring for langsiktig aktivitet. At
myndighetene svekker forutsigbarheten og påfører
selskapene dyre krav er således uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
en ved alle tidligere valg av transportløsninger for gass
har gjort en helhetlig vurdering, der også hensynet til
norsk næringsliv, industriell utvikling og distriktspolitiske
interesser har telt med, jf. petroleumsloven § 1-2.
Det har vært et viktig prinsipp i petroleumsforvaltningen
at ressursene skal være under norsk kontroll, og at verdiskapingen
i hovedsak skal skje i Norge. Disse medlemmer mener
at planene for Tampen Link bryter med dette prinsippet. Det er et
markert brudd med tidligere forvaltning når uprosessert
rikgass er planlagt eksportert direkte til Storbritannia. Disse
medlemmer mener at eksport av uprossesert rikgass undergraver
potensialet for innenlands verdiskaping og reduserer grunnlaget
for langsiktige arbeidsplasser i Norge.
Disse medlemmer mener det er
behov for en helhetlig gjennomgang av norsk gassinfrastruktur og norsk
gassforvaltning. Gassrørledningene har lang levetid, og
de vil spille en viktig rolle for å styre forvaltningen
av norsk gass framover. Det er nødvendig å se
flere felt og større områder i sammenheng når
en skal etablere framtidige transportløsninger. Disse medlemmer mener
det er viktig at vi holder fast på at det er breie samfunnsmessige
vurderinger som skal ligge til grunn for de vedtak som fattes. Kortsiktige bedriftsøkonomiske
kriterier må ikke bli enerådende. Disse
medlemmer mener at utbyggingsløsningene må ses
i forhold til industrielle muligheter, og bidra til å sikre
velferd, sysselsetting og et bedre miljø. Distriktspolitiske
interesser må også veie tungt, slik at fylker
og regioner kan nyte godt av naturressursene som hentes opp utenfor
egen kyst. Det må sørges for at det blir utreda
aktuelle ilandføringsmuligheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en stortingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjennomgang
av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Det ses på framtidige
transportløsninger for norsk gass der de samfunnsmessige
sidene tillegges betydelig vekt."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen etablere ordninger
som sikrer at selskap som tildeles verftskontrakter til norsk sokkel,
ikke mottar statssubsidier og oppfyller norske krav til HMS og arbeidstakerrettigheter.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere å pålegge
oljeselskapene å legge fram samfunnsøkonomiske
analyser/vurderinger av de ulike transportløsninger
som utredes i framtidige utbyggingssaker.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2006 foreslå tiltak som sørger
for at Statfjord elektrifiseres, tar i bruk deponering av klimagassen
CO2 for meroljeutvinning og realiserer
null utslipp til sjø i forbindelse med Statfjord senfaseprosjektet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget samtykkjer i at Olje- og energidepartementet godkjenner endra plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet.
II
Stortinget samtykkjer i at Olje- og energidepartementet gjev løyve til plan for anlegg og drift av Tampen Link.
III
Stortinget samtykkjer i at Petoro AS, som er rettshavar for statens deltakardel (SDØE), kan delta i anlegg og drift av Tampen Link.
IV
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjennomgang av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Det ses på framtidige transportløsninger for norsk gass der de samfunnsmessige sidene tillegges betydelig vekt.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. juni 2005
Bror Yngve Rahm
leder |
Siri A. Meling
ordfører |