1. Innledning

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2005 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg II hittil i år.

Budsjettpolitikken er forankret i retningslinjer som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens petroleumsfond. Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.

En fullstendig beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for statsbudsjettet blir foretatt to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet foretas som et ledd i en helhetlig gjennomgang av norsk økonomi, blant annet ved hjelp av makroøkonomiske modeller.

I Nasjonalbudsjettet 2005 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2005 anslått til 66,4 mrd. kroner. Anslaget ble nedjustert med 1,1 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2005, til 65,3 mrd. kroner. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble anslaget ytterligere nedjustert med 3 mrd. kroner som følge av oppjusterte anslag for skatter og avgifter mv. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble dermed anslått til 62,3 mrd. kroner i 2005 både i Nasjonalbudsjettet 2006 og i Regjeringens tilleggsproposisjon.

De endringene som foreslås i forbindelse med nysalderingen, bidrar til økte utgifter og reduserte inntekter utenom skatter og avgifter på i alt drøyt 1 1/2 mrd. kroner i 2005 i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2006. Samtidig bidrar anslagsendringer til å øke statsbudsjettets skatte- og avgiftsinntekter i 2005 med drøyt 1/2 mrd. kroner. Disse endringene i bevilgninger og anslag bidrar isolert sett til å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2005 med om lag 1 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2006. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan etter dette anslås til 63,3 mrd. kroner.

Regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle underskuddet i 2005 i forbindelse med statsregnskapet for 2005 og Revidert nasjonalbudsjett 2006, som en del av en ny, samlet gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi.

Det oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet for 2005 anslås nå til 70,6 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med drøyt 3,7 mrd. kroner. Denne reduksjonen skyldes i stor grad reduserte utgifter under regelstyrte ordninger i folketrygden på 4 mrd. kroner. I tillegg bidrar økte utbytter og netto renteendringer til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med om lag 1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte skatte- og avgiftsinntekter med 1 mrd. kroner.

Netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten er økt med om lag 78,5 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysalderingen. Dette skyldes blant annet at skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er økt med 42 mrd. kroner fra saldert budsjett, mens inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er økt med 33,1 mrd. kroner, begge deler i hovedsak som følge av høyere oljepris enn opprinnelig lagt til grunn.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås nå til 2 pst. fra regnskap 2004 til anslag på regnskap 2005. Den nominelle underliggende utgiftsveksten er på 4,7 pst. I Nasjonalbudsjettet 2005, som ble fremmet høsten 2004 av Regjeringen Bondevik II, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til om lag 1 3/4 pst. Anslaget var uendret i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Anslag på regnskap 2005 viser et oljekorrigert underskudd på 70,6 mrd. kroner, som er 10,1 mrd. kroner lavere enn i 2004. Fra regnskap 2004 til nysaldert budsjett 2005 har inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto økt med 32,7 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsinntektene har økt med 35,3 mrd. kroner. Fra regnskap 2004 har utgiftene utenom petroleumsvirksomhet økt med om lag 24 mrd. kroner, hvorav veksten i folketrygdens utgifter utgjør om lag 5,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2005 anslås nå til 283 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Petroleumsfondet, avsettes dermed netto 212,4 mrd. kroner i Petroleumsfondet i 2005. Fondets renteinntekter og utbytte anslås til 40,9 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond anslås dermed til 253,3 mrd. kroner.

Tabell 1. Statsbudsjettet og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2004 og 2005 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 6,3 mrd. kroner i 2005, mot 39,1 mrd kroner i 2004. Den store reduksjonen fra 2004 må ses i sammenheng med avdragsprofilen på statens gjeld med relativt små avdrag i 2005. I 2005 får statskassen 12,5 mrd. kroner i inntekter fra salg av aksjer i Statoil ASA. Inntektene fra denne finanstransaksjonen overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond.

Tabell 2. Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2004 og 2005 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås nå til 2 pst. fra regnskap 2004 til anslag på regnskap 2005, jf. omtale ovenfor.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden, jf. tabell 3. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2004 til 2005 gjelder dette:

• – Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

• – Ekstraordinær nedbetaling av fylkeskommunal gjeld i forbindelse med at ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg er flyttet fra fylkeskommunene til staten og kommunene. Utgiftene på statsbudsjettet øker i forbindelse med reformen ettersom de nevnte sektorene tidligere ble delvis finansiert med fylkeskommunale skatteinntekter.

• – Økte utgifter som følge av at kommunal selskapsskatt overføres som rammeoverføring til kommunene.

• – Reduksjon i rammeoverføringer til kommunene som følge av økt kommunal skatteandel. Siden satsen for fellesskatten som inntektsføres på statsbudsjettet endres tilsvarende, innebærer ikke denne justeringen noen svekkelse av statsbudsjettet.

• – Overgang til nye budsjetteringsprinsipper for enkelte statlige virksomheter.

• – Netto økte utgifter som følge av kompensasjon til offentlig forvaltning ved omlegging av arbeidsgiveravgiften og elavgiften.

• – Dagpenger til arbeidsledige er i utgangspunktet holdt utenfor ved beregning av den underliggende utgiftsveksten fordi endringer i dagpengeutbetalingene er sterkt avhengig av konjunkturutviklingen. Det ble vedtatt innstramminger i regelverket fra 2003. Disse regelverksendringene har budsjettvirkninger for 2004 og 2005 som skal inngå ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten.

• – Endring i regelverket for merverdiavgift som påvirker utgiftssiden med tilsvarende endring på inntektssiden.

• – Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.

• – Merutgifter som påløper som følge av merinntektsfullmakter.

Tabell 3. Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2004 til nysaldert budsjett for 2005 (mill. kroner og prosentvis endring)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 4 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2005 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2004. Tabell 5 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 4. Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2005 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2005 viser et oljekorrigert underskudd på 70,6 mrd kroner, som er drøyt 3,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2005.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett reduserer inntektene (ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner) med 0,4 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er reduserte anslag for skatter og avgifter med 1 mrd. kroner og en netto økning av utbytte og renteinntekter med 0,7 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2005 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2005 er vedtatt eller foreslått redusert med 4,2 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Bak dette nettotallet er det mange utgiftsøkninger og utgiftsreduksjoner av ulik størrelse. Gjennom året er bevilgningene under folketrygden satt ned med til sammen knapt 4 mrd. kroner, hvorav 2,4 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkl. denne proposisjonen) som innebærer en svekkelse av budsjettbalansen med til sammen 0,8 mrd. kroner. Dette gjelder bl.a. følgende saker:

• – Nødhjelp til jordskjelvkatastrofen i Asia mv. med til sammen 560 mill. kroner.

• – Økt rammetilskudd til kommunene med 300 mill. kroner i forbindelse med ordningen med merverdiavgiftskompensasjon.

• – Forslag om økte bevilgninger til ordningene med stykkprisfinansiering i spesialisthelsetjenesten med til sammen 704 mill. kroner.

• – Investeringstilskudd til fase 1 i utbyggingen av St. Olavs hospital i Trondheim med 2,9 mrd. kroner.

• – 268 mill. kroner til den statlige toppfinansieringen av ressurskrevende brukere i kommunene.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 283 mrd. kroner, som er 78,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2005, og 22,9 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Etter at det er overført 70,6 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 212,4 mrd. kroner i Petroleumsfondet. Inklusive renteinntekter og utbytte i Statens petroleumsfond på 40,9 mrd. kroner anslås overskuddet i Petroleumsfondet i 2005 til 253,3 mrd. kroner.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble kapitalen i Statens petroleumsfond anslått til om lag 1 312 mrd. kroner ved utgangen av 2005. Anslaget var blant annet basert på en samlet netto overføring fra statsbudsjettet til Statens petroleumsfond i år på om lag 213,6 mrd. kroner. Anslagene i denne proposisjonen innebærer isolert sett en reduksjon i netto overføringer fra statsbudsjettet til Petroleumsfondet i 2005 på 1,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i tilleggsproposisjonen. Lavere anslåtte inntekter fra petroleumsvirksomheten trekker statens petroleumsinntekter ned med 0,2 mrd. kroner, mens økt oljekorrigert underskudd trekker nettooverføringene til Petroleumsfondet ned med 1 mrd. kroner.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens petroleumsfond var 1 280,5 mrd. kroner ved utgangen av 3. kvartal. Endelige tall for kapitalen i Petroleumsfondet ved utgangen av året vil bli presentert i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2005.

Anslag på regnskap 2005 viser et brutto finansieringsbehov på 6,3 mrd. kroner, som er 9,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, jf. tabell 5. Dette skyldes i stor grad redusert utlånsvekst i Statens Pensjonskasse og Husbanken med til sammen 3,7 mrd. kroner, økt tilbakebetaling i Husbanken med 2,3 mrd. kroner og salg av aksjer i Cermaq med om lag 1,3 mrd kroner. I tillegg innebærer statens salg av aksjer i Hydro, Telenor og Yara i forbindelse med selskapenes tilbakekjøp av egne aksjer til å redusere finansieringsbehovet med om lag 2,3 mrd kroner.

Tabell 5. Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2005 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter redusert med om lag 3 995 mill. kroner. Folketrygdens inntekter er redusert med om lag 921 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med om lag 3 074 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2005. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2005 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

I saldert budsjett for 2005 ble det bevilget 239 745,1 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt reduksjoner i bevilgningene på i alt 1 605,4 mill. kroner:

• – En reduksjon på 4 890,8 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 og Innst. S. nr. 240 (2004-2005).

• – En økning på 3 288,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2005, jf. St.prp. nr. 72 (2004-2005) Om trygdeoppgjøret 2005.

• – En reduksjon på 2,6 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -2 425,9 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2005, jf. St.prp. nr. 20 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, St.prp. nr. 12 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet, og St.prp. nr. 21 (2005-2006) Barne- og familiedepartementet.

Tabell 6. Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2005 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 7. Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2005 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Anslag på regnskap 2005 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 1 mrd. kroner høyere enn anslått i Gul bok 2006. Etter framleggelsen av Gul bok 2006 innebærer ny informasjon om utgiftsanslagene for de regelstyrte ordningene i folketrygden reduserte utgifter. I motsatt retning trekker utgiftsøkninger fremmet i denne proposisjonen og i omgrupperingsproposisjoner fremmet av andre departementer, herunder forslaget om 2,9 mrd. kroner i investeringstilskudd til fase 1 i utbyggingen av St. Olavs hospital i Trondheim. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås redusert med 0,2 mrd. kroner i forhold til i Gul bok 2006.

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd.

1.1 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at denne innstillingen er avgitt på bakgrunn av foreløpig versjon av St.prp. nr. 29 (2005-2006). Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet for folketrygden i 2005 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at finanspolitikken som ble ført i forrige stortingsperiode bidro til rekordlav rente og konkurransedyktig kronekurs, noe som er positivt både for husholdninger med store lån og for arbeidsplasser og næringsliv.

Disse medlemmer er overrasket over at Fremskrittspartiet i sine merknader til nysalderingen viser at partiet fortsatt ikke har tatt inn over seg at bruken av oljepenger påvirker renten og kronekursen. Det klare råd fra de økonomiske miljøene som følger norsk økonomi er at det bør vises tilbakeholdenhet i bruken av oljepenger, både av hensyn til finansiering av fremtidige pensjoner og av hensyn til presstendensene i økonomien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås til 70,6 mrd. kroner, som utgjør en reduksjon av underskuddet på 3,7 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt høsten 2005. I tidligere år har avviket vært enda større. For statens inntekter har anslagene vært enda mindre treffsikre. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 283 mrd. kroner, som er 78,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2005.

Dette understreker at det verken er mulig eller nødvendig å forsøke å finsikte økonomien, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder budsjettbehandlingen. I forbindelse med forhandlinger om statsbudsjettet, fremholder til enhver tid de regjerende partiene nødvendigheten av å ikke bruke mer oljepenger enn det som opprinnelig er foreslått av Regjeringen. Dette først og fremst fordi det angivelig er viktig av hensyn til rente og kronekurs. Når man så ett år senere foretar en nysaldering av budsjettet, er det åpenbart ikke like viktig å forholde seg til den samme "stramheten" som i det opprinnelige budsjettet.

Disse medlemmer konstaterer derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært statsbudsjett.

Disse medlemmer konstaterer videre at anslaget for den reelle underliggende utgiftsveksten har økt fra 1,75 pst. i Nasjonalbudsjettet for 2005 til 2 pst.

2. Forslag om endringer i skatter og avgifter

2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter

2.1.1 Sammendrag

Tabell 2.1 Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 515,3 mrd. kroner i 2005, som er om lag 1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Revisjonen av skatte- og avgiftsanslagene er basert på opplysninger for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2004 for personlige skattytere og etterskuddspliktige skattytere.

I det opprinnelige budsjettopplegget anslås skatte- og avgiftsinntektene med utgangspunkt i anslag på regnskap for året før. Statsregnskapet for 2004, som forelå våren 2005, viste imidlertid at skatte- og avgiftsinntektene i 2004 ble betydelig lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Det var i hovedsak skatteinntektene fra etterskuddspliktige skattytere som ble lavere enn tidligere anslått. Skatte- og avgiftsanslagene for 2005 ble bl.a. på denne bakgrunnen nedjustert i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Videre medvirket lavere anslag for pris- og lønnsvekst i 2005 til at skatte- og avgiftsinntektene ble nedjustert i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

I forkant av Nasjonalbudsjettet 2006 kom det ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2005, som viste en raskere vekst i løpende skattetrekk og arbeidsgiveravgift enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005. I tillegg økte også etterskuddsskattene fra bedrifter sterkere enn tidligere lagt til grunn. Anslaget for statsbudsjettets skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge ble dermed oppjustert i Nasjonalbudsjettet 2006, sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Anslaget for statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter i 2005 er i denne proposisjonen oppjustert med drøyt 1/2 mrd. kroner i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2006. Oppjusteringen er først og fremst knyttet til noe høyere anslåtte inntekter fra merverdiavgift enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2006.

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i 2005 anslås i denne proposisjonen til 287,1 mrd. kroner, som er en reduksjon med knapt 0,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til 149,8 mrd. kroner i 2005, som er en økning med knapt 0,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 78,4 mrd. kroner i 2005, som er drøyt 1,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Reduksjonen i særavgiftene er blant annet knyttet til lavere inntekter fra dokumentavgiften. I Gul bok for 2005 ble det lagt opp til at eiendomsoverdragelser i forbindelse med omdanningen av Statkraft SF til aksjeselskap skulle medføre en ekstraordinær innbetaling av dokumentavgift på 1,5 mrd. kroner i 2005. Dette anslaget er nå redusert til 0,3 mrd. kroner.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2005 anslås nå til 169,0 mrd. kroner, inkludert CO2-avgift. Anslaget er 42,0 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) er oppjustert med 42,4 mrd. kroner. Oppjusteringen av anslagene for skatteinnbetalingen kan i all hovedsak tilskrives høyere oljepriser enn lagt til grunn i saldert budsjett. En uventet sterk økning i etterspørselen etter olje, liten ledig produksjonskapasitet og uroligheter i flere viktige produsentland har bidratt til den høye oljeprisen i 2005.

Innbetalt avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,4 mrd. kroner. Dette er 0,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslaget for produksjonsavgift er økt med 0,2 mrd. kroner, noe som skyldes høyere oljepris og høyere salg av avgiftspliktig olje enn forutsatt. Anslaget for arealavgift er satt ned med 0,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett fordi hoveddelen av innbetalingen forskyves til 2006.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2004 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar de endrede provenyanslagene for skatter og avgifter til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i saldert budsjett har økt med ca. 35,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet fra tobakksavgiften foreslås nedjustert med 9,1 pst. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har gode tall for salg av tobakk gjennom grensehandel, taxfree eller smugling. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør interessere seg mer for sammenhengen mellom sviktende avgiftsbelagt omsetning og størrelsen på avgiftene.

Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet for engangsavgift for motorvogner foreslås oppjustert med 13,4 pst. uten at det levnes en kommentar fra Regjeringen.

Disse medlemmer registrerer at inntektsprovenyet fra dokumentavgift foreslås nedjustert med 19,2 pst. som følge av budsjettert avgift i forbindelse med omdannelse av Statkraft SF.

2.2 Endringsvedtak for inntektsåret 2005 av skattørene for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere

2.2.1 Sammendrag

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), avsnitt 1.3.2 Kommuneøkonomien og avsnitt 2.3.21 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt.

Som omtalt i tilleggsproposisjonen for 2006 vil Regjeringen vurdere inntektssystemet for kommunene, og i den sammenheng vil det også bli vurdert om det er hensiktsmessig at selskapsskatt skal være en del av kommunenes inntektsgrunnlag.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell. Tilføringen av selskapsskatt i 2005 og 2006 er basert på likningstall for henholdsvis inntektsåret 2002 og 2003, med en kommunal andel som utgjør 4,25 pst. av totalt 28 pst. skatt. Fordelingen på kommuner er basert på en kopling av data for skatt i de enkelte foretakene og sysselsettingens fordeling etter arbeidssted.

Fra og med 2007 la regjeringen Bondevik II opp til å tilføre selskapsskatten via et nytt felleskommunalt skattefond (skattefondsmodell), basert på likningstall og skattører for inntektsåret 2005. Denne modellen la bindinger på det framtidige systemet og innebar at inntektene fra kommunal selskapsskatt for den enkelte kommune ikke vil være kjent på forhånd. For å unngå de framtidige bindingene på systemet og sikre at fordelingen av inntekter på den enkelte kommune kan gjøres kjent på forhånd gjennom kommuneproposisjonen, foreslås det at dagens ordning med tilføring via rammetilskudd videreføres inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet. Denne endringen innebærer at skattørene for det felleskommunale skattefondet reduseres fra 4,25 pst. til null både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006. Satsen for fellesskatt til staten økes tilsvarende fra 23,75 pst. til 28 pst. både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006.

Endringene for inntektsåret 2006 er fremmet i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), mens endringen for inntektsåret 2005 fremmes i denne proposisjonen, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

3.1 Finansdepartementet

3.1.1 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringsskiftet har gitt merutgifter for Statsministerens kontor. I den anledning foreslås bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, økt med 1 130 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.2 Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter med 21,1 mill. kroner, hovedsakelig som følge av regjeringsskiftet. Økningen skal blant annet dekke etterlønn, flytteutgifter for politikere, sikkerhetstiltak, noe økte lønnsutgifter og dessuten utgifter til politisk ledelses reisevirksomhet.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1600 Finansdepartementet post 1 Driftsutgifter, blir redusert med 5,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.4 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter endringer i alkoholloven fikk toll- og avgifts­etaten fra 1. juli 2005 nye oppgaver med registrering og kontroll av bevillingshavere for import og engrossalg av alkohol. Oppgavene lå tidligere under Sosial- og helsedirektoratet. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), ble bevilgningene på kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet post 1 Driftsutgifter, og kap. 3720 Sosial- og helsedirektoratet post 04 Gebyrinntekter, redusert som følge av endringene. Til dekning av toll- og avgiftsetatens merutgifter etter endringene foreslås det at bevilgningen på kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.5 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslags­bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter dekker bl.a. skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), ble denne posten økt med 6,4 mill. kroner til 93,5 mill. kroner. Utviklingen videre i 2005 viser at økningene av tvangsfullbyrdelsesgebyrene fra 1. juli 2004 og 1. januar 2005 har gitt større utslag enn forutsatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på post 21 med ytterligere 11,5 mill. kroner til 105,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.6 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Volumet av brukerfinansierte oppdrag i Statistisk sentralbyrå har økt noe mer enn forutsatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter, med 11,3 mill. kroner. Inntektsbevilgningen på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag, foreslås økt med samme beløp.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.7 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med i alt 17,3 mill. kroner. Av dette gjelder 16,0 mill. kroner tredjepartskostnader som viderefaktureres kundene, og 1,3 mill. kroner nødvendige utviklingstiltak i etaten, jf. omtale nedenfor.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vil i 2005 ha 7,0 mill. kroner i økte tredjepartskostnader ved drift av nytt lønns- og personalsystem og 9,0 mill. kroner i økte tredjepartskostnader ved implementering for kunder av nytt lønns- og personalsystem. Disse tredjepartskostnadene blir viderefakturert til kundene. Det foreslås derfor tilsvarende økninger på kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring postene 1 Økonomitjenester og 2 Andre inntekter, med hhv. 7,0 og 9,0 mill. kroner.

Teknologien som benyttes for innrapportering og avleggelse av statsregnskapet, er i ferd med å bli foreldet. SSØ har derfor satt i gang et arbeid med å oppgradere den tekniske plattformen for regnskapet. Merbehovet i 2005 er anslått til 0,6 mill. kroner.

Det er videre igangsatt en grundig analyse av SSØs kostnadsstruktur for å bedre grunnlaget for videre arbeid med økonomiopplegget for etaten. Merbehovet i 2005 er anslått til 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning og post 72 Tilskudd til private og ideelle virk­somheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

En generell ordning for kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren ble innført fra 1. januar 2004. Kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner bevilges over kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, mens kompensasjon til enkelte private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen, bevilges over samme kap. post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter.

Ved innføringen av ordningen ble det gjort anslag på hvor store utbetalingene ville bli på de to postene. Tallgrunnlaget for å beregne omfanget av kompensasjonen til private og ideelle virksomheter var forholdsvis usikkert, og omfanget av denne delen av kompensasjonsordningen har vist seg å være betydelig større enn anslått. På grunnlag av regnskapstall per begynnelsen av oktober 2005 og utbetalingene mot slutten av 2004, er det grunnlag for å justere bevilgningene for 2005. For kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift foreslås det derfor at tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner reduseres med 530 mill. kroner, fra 9 730 til 9 200 mill. kroner. Tilskuddet til private og ideelle virksomheter foreslås økt med 510 mill. kroner, fra 390 mill. kroner til 900 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.9 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av nye anslag og renteforutsetninger foreslås bevilgningen på posten redusert med 233,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av nytt anslag foreslås bevilgningen på posten redusert med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.11 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett for 2005 er det under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 01 Driftsutgifter bevilget 8 338,4 mill. kroner. Ved salderingen av budsjettet for 2005 ga Stortinget en fullmakt til Regjeringen til å redusere departementenes drifts- og investeringsutgifter med 112,8 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon på kap. 2309. Innsparingen ble fordelt på departementene i tråd med fullmakten, og Stortinget ble orientert om fordelingen i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Midlene ble samtidig tilbakeført til kap. 2309. Etter denne tilbakeføringen utgjorde bevilgningen på kap. 2309 til sammen 8 451,2 mill. kroner.

I St.prp. nr. 65 (2004-2005) ble det foreslått å redusere bevilgningen på kap. 2309 med 1 935,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, bl.a. som følge av at anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2004 til 2005 ble satt ned med 3/4 prosentpoeng i forhold til Nasjonalbudsjettet 2005. Regnet i forhold til bevilgningen inkludert tilbakeføring av 112,8 mill. kroner, ble det foreslått en nedsettelse på 2 048,2 mill. kroner. I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 ble bevilgningen på kap. 2309 satt ned med ytterligere 1 028,2 mill. kroner. Nedsettelsen omfattet bl.a. følgende innsparingsfullmakt på 78,2 mill. kroner:

"Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 78,2 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24) samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Ny saldering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 78,2 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 78,2 mill. kroner til kap. 2309."

Innsparingen på 78,2 mill. kroner er nå fordelt slik det fremgår av oversikten gitt i eget vedlegg. Etter tilbakeføringen av denne innsparingen utgjør bevilgningen på kap. 2309 dermed 5 453,0 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet dekke tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene anslått til i alt 4 029,7 mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2005 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, er 23,8 mill. kroner for lavt. Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 må settes ned med 4 053,5 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

Det er per 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 6,4 mill. kroner direkte på kap. 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året, og samlet omfang av overskridelsessamtykker, er usikkert. På denne bakgrunn bør det i likhet med praksis fra tidligere år gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 5 402,7 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør 4 053,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.12 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeids­takere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 73 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 254 (2004-2005) ble kap. 2315 bevilget med 510,0 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2005 av lønnsoppgjøret for 2005 er 23,8 mill. kroner høyere enn opprinnelig antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 økes med 23,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.13 Kap. 4602 Kredittilsynet

Post 1 Bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2005 er Kredittilsynet tildelt 1,7 mill. kroner. Ettersom virksomheten er selvfinansiert, foreslås kap. 4602 Kredittilsynet post 01 Bidrag fra tilsynsenhetene, økt med samme beløp, fra 154,3 til 156,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.14 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1618 Skatteetaten. Høyere tvangsfullbyrdelsesgebyrer har medvirket til høyere inntekter på kap. 4618 Skatteetaten post 05 Gebyr for utleggsforretninger. Bevilgningen foreslås økt med 4,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 1 Salgsinntekter og post 2 Spesialoppdrag

Sammendrag

En stadig større del av Statistisk sentralbyrås publikasjoner legges ut på dets nettsider der bruken er gratis, og salgsinntektene blir derfor stadig redusert. Det er også nylig besluttet at abonnementsordningen for publikasjoner skal opphøre fra 2006. Abonnementsordningen er basert på forskuddsbetaling, med inntektsføring året før. Det foreslås derfor at bevilgningen under post 1 Salgsinntekter nedsettes med 1,5 mill. kroner.

Bevilgningen på post 2 Spesialoppdrag foreslås økt med 11,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.16 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester og post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring. Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Økonomitjenester, foreslås økt med 7,0 mill. kroner. Samme kap. post 2 Andre inntekter, har ikke bevilgning for 2005 og foreslås ført opp med 9,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.17 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 81 Bøter, inndragninger, post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. og post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

På grunnlag av nye anslag foreslås det følgende endringer av bevilgningene under kap. 4634 Statens innkrevingssentral:

• – Post 81 økes med 20,0 mill. kroner

• – Post 84 reduseres med 20,0 mill. kroner

• – Post 85 økes med 15,0 mill. kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), ble post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. økt med 15 mill. kroner. Nedjusteringen nå skyldes særlig at fristen for innsending av regnskap var senere i år enn tidligere. Dette var med på å redusere andelen ikke leverte regnskaper ved fristutløp fra 9,9 pst. til 4,7 pst.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.18 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

I saldert budsjett for 2005 er det under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 851,1 mill. kroner. Av dette var 600 mill. kroner knyttet til ekstraordinære eiendomssalg i Statsbygg (Vestbanetomten) og 200 mill. kroner knyttet til inntekter fra fornyelse av GSM-konsesjoner. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) ble bevilgningen økt med til sammen 160 mill. kroner, hvorav 150 mill. kroner i forbindelse med tilbakeføring av midler fra Norsk garantiinstitutt for skip og borefartøyer.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det gjort rede for at hoveddelen av Vestbanetomten vil bli solgt først i 2006, mens kulturdelen av tomten, felt D, fremdeles ble forventet solgt i 2005. På grunn av at planarbeidet i Oslo kommune har tatt lengre tid enn tidligere antatt, synes det nå klart at heller ikke kulturdelen vil bli solgt i 2005, jf. omtale i omgrupperingsproposisjonen til Moderniseringsdepartementet (St.prp. nr. 16 (2005-2006)). Dette medfører reduserte inntekter på kap. 5309, post 29 med 600 mill. kroner.

Under dette kapitlet inntektsføres i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn om lag 50 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2005. På bakgrunn av regnskapstall pr. 30. september og forventede inntekter i 4. kvartal, anslås slike uforutsette inntekter nå til vel 185 mill. kroner. Tilbakeførte tilskuddsmidler mv. som gjelder Utenriksdepartementet utgjør en vesentlig del av disse merinntektene.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter redusert med 466,3 mill. kroner til 543,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.19 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag

Bevilgningen dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Som følge av at det bare er regnskapsført 40 000 kroner på denne posten i årets tre første kvartaler, foreslås bevilgningen redusert med 7,7 mill. kroner fra 10,4 mill. kroner til 2,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.20 Kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Foreslått revisjon av Statens Pensjonskasse innebærer at bevilgningen bør reduseres med 0,534 mill. kroner, jf. Moderniseringsdepartementets omgrupperingsproposisjon (St.prp. nr. 16 (2005-2006)). Posten foreslås derfor redusert med 0,534 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.21 Kap. 5584 Andre avgifter

Post 70 Etterslep, utgåtte avgifter

Sammendrag

På denne posten føres alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område, jf. St.prp. nr. 34 (2003-2004). Det foreslås bevilget 1,0 mill. kroner under post 70 Etterslep, utgåtte avgifter.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.22 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 82 Av innenlandske verdipapirer, post 83 Av alminnelige fordringer, post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank og post 88 Av utlån under opptrekk

Sammendrag

På grunnlag av nye anslag og renteforutsetninger foreslås det følgende endringer av bevilgningene under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:

• – Post 82 foreslås redusert med 144,928 mill. kroner

• – Post 83 foreslås redusert med 50,0 mill. kroner

• – Post 86 foreslås økt med 518,668 mill. kroner

• – Post 88 foreslås redusert med 30,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.23 Krigsinvalidehjemmet Bæreia - ettergivelse av lån

Sammendrag

Staten har ytt tre lån på til sammen 3,4 mill. kroner til Krigsinvalidehjemmet Bæreia i Kongsvinger. For to av lånene, hver på 0,3 mill. kroner, står Krigsinvalideforbundet som skyldner. For et lån på 2,8 mill. kroner står Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia som skyldner. Lånene er avdragsfrie.

Lånene inngår i en aktivamasse som ble overført til Folketrygdfondet i 1971 da Rikstrygdeverkets eldre fondsmidler ble inkorporert i folketrygden. I statens kapitalregnskap inngår lånene i kontogruppe 611016 Folketrygdfondet som omfatter den kapital som staten har skutt inn i fondet. Lånene forvaltes av Rikstrygdeverket. Rente av lånene har vært betalt av Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia til Rikstrygdeverket som igjen har gjort opp med Folketrygdfondet. Krigsinvalidehjemmet har indirekte fått driftsstøtte fra staten ved støtte til oppholdsutgifter ved institusjonen.

Antallet gjenlevende krigsinvalider og dermed brukere av Krigsinvalidehjemmet er blitt stadig mindre. Fra 1. januar 2005 ble eiendommen Bæreia overført til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke bl.a. med det vilkår at krigsinvalider skal sikres fortsatt bruk så lenge det er aktuelt. Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia ble vedtatt oppløst 24. mai 2005.

På denne bakgrunn foreslås det at lånene i anledning krigsinvalidehjemmet avskrives, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kap. 7 Komiteens tilråding.

3.2 Statens petroleumsfond

3.2.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett for 2005 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 204 477 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 283 012 mill. kroner. Overføringen til Statens Petroleumsfond vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2004, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Post 96 Finansposter overført til fondet

Ifølge petroleumsfondsloven inkluderes salgsinntekter for staten ved salg av aksjer i Statoil ASA i Petroleumsfondets inntekter. Brutto inntekter til staten fra salg av Statoilaksjer i 2005 utgjør 12 478,3 mill. kroner, som foreslås bevilget under kap. 2800 post 96 Finansposter overført til fondet.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avhendelsen av aksjer i Statoil ASA prinsipielt ikke stiller seg annerledes enn avhendelse av eierandeler i et hvilket som helst annet selskap, slik disse medlemmer også påpekte i Innst. O. nr. 131 (2000-2001) om lov om endring i lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond.

Disse medlemmer viser til at det til enhver tid er Stortingets privilegium å avgjøre hvor meget av statens årlige kontantstrøm som skal overføres Petroleumsfondet. Å føre inntektene fra aksjesalg i Statoil ASA inn i fondet gjerder uansett ikke midlene inne, og disse medlemmer mener at midlene står seg godt som kontantbeholdning i Norges Bank.

3.2.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 74 342 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 70 593 mill. kroner. Det foreslås at det kun tilbakeføres nok midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2005. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond redusert med 3 749 mill. kroner i denne proposisjonen, til 70 593 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 46 (2005-2006) vedrørende Helse- og omsorgsdepartementet og Fremskrittspartiets bevilgningsforslag i denne på til sammen 165 mill. kroner. I tillegg foreslår disse medlemmer å sette av 1 mrd. kroner til å nedbetale sykehusgjeld, jf. forslag under kapittel 4.2 nedenfor. Disse medlemmer foreslår at dette dekkes inn ved økt bevilgning fra kap. 5800 post 50. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 5800 post 50 med 1,165 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

3.3 Statens finansieringsbehov

3.3.1 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at ny­saldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 6 289 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

4. Andre merknader og forslag fremmet under komiteens behandling

4.1 Investeringsprosjekter i helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 2,9 mrd. kroner under kap. 732 post 81, jf. Innst. S. nr. 46 (2005-2006), over inneværende års budsjett i stedet for å følge Stortingets vedtak om å bevilge disse midlene over en periode på 3 år. Disse medlemmer er noe forundret over dette forslaget all den tid at Stortinget nå har til behandling statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer er av den oppfatning at bevilgninger av denne størrelse burde blitt håndtert i form av en bevilgning i neste års statsbudsjett. Etter de debatter som har vært de senere år, der en antyder at en ikke kan bruke mer enn en eksakt sum penger fastlagt av den til enhver tid sittende regjering for å unngå inflasjon og renteoppgang, fremstår denne bevilgningen i et underlig lys.

4.2 Gjeldssletting i helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at Regjeringen ikke sletter noe av sykehusenes gjeld. Disse medlemmer frykter at konsekvensen blir at dette i neste omgang går utover pasientbehandlingen, samtidig som kravet om balanse innen utgangen av 2006 står fast. For å bedre sykehusenes økonomiske situasjon foreslår disse medlemmer ettergivelse av deler av sykehusgjelden.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å sette av 1 mrd. kroner til å nedbetale sykehusgjeld, jf. merknad under kap. 5800 post 50 over.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

5. Ny saldering av statsbudsjettet for 2005

Tabell 5.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2005 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 5.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2005 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Komiteen viser til tabell 5.1 og 5.2 over når det gjelder hovedtall for nysaldert budsjett 2005.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

7. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2005 dekkes ved statstilskudd.

III

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan ettergi lån på til sammen 3,4 mill. kroner til Krigsinvalidehjemmet Bæreia.

IV

Endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3 Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.