Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Lars Peder Brekk, og frå Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til at hovudpunkta i meldinga er at det blir gjort greie for gjennomføring av og kontroll med førstehandsomsetninga og gjennomføring av eksporten av sjømat i 2003 og 2004. Nokre andre saker og enkelte saker frå 2005 er også kommenterte.
Komiteen viser til handsaminga
av St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling.
Den blå åker og ei rekkje andre utgreiingar på 90-talet,
der langsiktige leveringsavtalar mellom fiskar og industri vart
drøfta. I St.meld. nr. 19 (2004-2005) og under handsaminga
i Stortinget vart det slått fast av fleirtalet, alle bortsett
frå medlemene frå Framstegspartiet, at råfiskelova
skal liggje fast, men at det for å modernisere omsetninga
av fisk skulle kunne etablerast ei forsøksordning med langsiktige
salgsavtaler på 2 år. Fiskeri- og kystdepartementet
initierte i juni 2005, som oppfølging av handsaminga i
Stortinget, eit møte mellom partane som førte
til ei ramme for prøveprosjektet. Komiteen viser
til at prosjektet er sett i gang og at det er lagt til rette for
slike avtaler både i kvitfisksektoren og i pelagisk sektor. Komiteen er
tilfreds med at vedtaket er følgt opp. Komiteen vil
peike på at fiskeforedlingsindustrien må sikrast
stabil tilgang på råstoff. Komiteen vil
peike på at langsiktige avtaler innen rammene av råfisklova
er viktig. Komiteen vil elles vente med konklusjonar
til evalueringa av prøveprosjektet som vil kome i samband
med stortingsmeldinga om gjennomføringa av råfisklova
og fiskeeksportlova i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling. Den blå åker,
Innst. S. nr. 192 (2004-2005).
Komiteen viser til rapporten
Auka verdiskaping i fiskeindustrien frå 2004 der det vart
foreslått å opprette ein meklingsinstans som med
bindande verknad kan fastsette minsteprisar, omsetningsordningar,
sals- og betalingsføresetnader og eventuelt andre forretningsmessige
forhold som partane ikkje vert samde om. Rapporten grunnar forslaget
om å opprette ein meklingsinstans med den ulikevekta som
råfisklova inneheld ettersom salslaga einsidig kan fastsetje
minsteprisar mv. om salslaga og industrien ikkje vert samde om dette
gjennom forhandlingar. Næringa har ved fleire høve
blitt oppmoda av styresmaktene om å etablere ei prøveordning.
Målet med å etablere ei slik ordning, skulle vere,
innanfor råfisklovas system, å finne mekanismar
som kan gi betre heilskaplege løysingar i forholdet mellom
fiskar og industri når det gjeld fastsetjing av pris og
oppgjersreglar.
Komiteen viser til at sist Stortinget
oppmoda næringa om å kome til semje om å opprette
ein meklingsinstans, var i samband med handsaminga av St.meld. nr.
19 (2004-2005) Marin næringsutvikling. Den blå åker. Komiteen er
kjend med at fiskeri- og kystministeren har teke initiativ overfor
partane for å få på plass eit prøveprosjekt. Komiteen er
vidare kjend med at det vart semje mellom partane om viktige punkt,
men at ei endeleg ramme for eit prøveprosjekt ikkje ligg
føre. Komiteen ser fram til at det blir
klarlagt kva forhold som skal inn i meklingsinstituttet og at desse
blir implementerte innan 12 månader etter at prøveprosjektet
er iverksett som føresett i meldinga og i avtalen mellom
partane. Komiteen vil
understreke at målet er å få etablert
eit prøveprosjekt med betre heilskapsløysingar
ved usemje om pris og oppgjersreglar.
Komiteen ser det som svært
positivt at eksporten av norsk sjømat etter fleire år
med nedgang auka i 2004 til 28,2 mrd. kroner. Om lag 95 pst. av
norsk sjømat blir eksportert. Komiteen vil
også peike på at sjølv om dei næraste
landa, EU og Russland, saman med Japan er dei største marknadane
for norsk sjømat, går eksporten vår til
over 150 land. Komiteen er også kjend med
at den positive utviklinga heldt fram i 2005 og at eksportverdien
av norsk sjømat då steig til 31,7 mrd. kroner,
som er ny rekord.
Komiteen har også merka
seg den viktige rolla som Eksportutvalget for fisk (EFF) har i arbeidet
med marknadsføring. I tillegg til dei som arbeider i Noreg har
EFF eigne tilsette i åtte andre land. Komiteen vonar
at den nye organiseringa av EFF som vart sett i verk i 2005 vil
gi eit klarare skille mellom politisk tilsyn og utøvande
verksemd og at dette vil gi EFF endå betre vilkår
for å utføre det gode og viktige arbeidet dei gjer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarparitet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at den nye organiseringa skal skape eit klårare
skilje mellom tilsyn og utøvande verksemd, og ber om ein
gjennomgang av dei erfaringane ein har med den nye organiseringa,
og ber Regjeringa kome attende med dette på ein høveleg
måte.
Komiteen vil peike
på at det er svært viktig at styresmaktene held
fram og intensiverer arbeidet med å få betre tilgang
til marknadane for norsk sjømat både i WTO-forhandlingane
og i frihandelsavtaler gjennom EFTA. Det er spesielt viktig å finne
løysingar på dei særskilde problema vi
møter i viktige marknadar som EU, Russland og USA. Komiteen vil
også peike på at eksport av sjømat dessutan
står overfor dei same utfordringane som andre eksportnæringar
og at ein politikk med sikte på gunstig kronekurs, låge
renter og andre gode rammevilkår også i framtida
vil vere avgjerande for lønsemd og positiv marknadsutvikling
for norsk sjømat.
Komiteen vil streke under at
sjølv om det aller meste av norsk sjømat blir
eksportert, er det viktig å auke satsinga også på heimemarknaden.