Fiskeri- og kystdepartementet legger med dette
frem melding om gjennomføring av lov av 14. desember 1951
nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven) og
lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksport av
fisk og fiskevarer (fiskeeksportloven), samt relevante saker som
er av særlig interesse å legge frem for Stortinget. Meldingen
omfatter perioden 2003 og 2004. Enkelte saker fra 2005 er også inntatt.
Den forrige meldingen om gjennomføring
av råfiskloven og fiskeeksportloven ble lagt frem for Stortinget ved
St.meld. nr. 17 (2003-2004) Om gjennomføring av råfiskloven
og fiskeeksportloven i 2001 og 2002. Utformingen av meldingen denne
gangen er gjort på tilsvarende måte som nevnte
melding. Det gis en redegjørelse for gjennomføringen
av og kontrollen med førstehåndsomsetningen og
en redegjørelse for gjennomføringen av eksporten.
Utdrag fra årsmeldingene til Eksportutvalget for fisk er
inntatt som vedlegg 1 i meldingen. Salgslagenes virksomhet kommer
til uttrykk gjennom vedlegg 2-7 i meldingen, hvor styrenes beretninger
er inntatt.
Den økte oppmerksomheten rettet mot
fiskejuks som følge av flere avsløringer i 2001,
førte blant annet til endringer i omsetningsregelverket.
Det ble etablert hjemmel til å pålegge den som
lander fisk i Norge uten at fisken samtidig omsettes, å utstede
en landingsseddel. Et slikt pålegg ble vedtatt gjennom
forskrift av 22. januar 2003 om opplysningsplikt ved landing
og omsetning av fisk. Forskrift av 29. juni 1990 om førstehåndsomsetning
av råfisk (råfiskforskriften) ble videre endret
18. februar 2003 slik at salgslagenes omsetningsrett nå omfatter
flere arter, deriblant leppefiskartene.
Fiskeeksportloven har inntil 2005 i svært
begrenset omfang vært gjenstand for endringer. Ved lovendring 17. juni
2005 vedtok Stortinget å omgjøre Eksportutvalget
for fisk fra forvaltningsorgan underlagt departementet, til statlig
aksjeselskap. Det nye selskapet ble iverksatt fra 1. september
2005.
Ved vedtakelsen av forskrift av 22. januar
2003 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk ble det
innført krav til å utstede landingsopplysninger
ved landing av fisk som samtidig ikke blir omsatt. Formålet med å kreve
opplysninger ved landing av fisk, i tillegg til å kreve
opplysninger ved førstehåndsomsetning, er å bidra
til at myndighetene er oppdatert med ressursuttaket og således
kan drive en mest mulig effektiv ressurskontroll. Salgslagene og
Fiskeridirektoratet har vært i dialog om salgslagenes utforming
av nye landings- og sluttsedler, og alle salgslagene har nå fått godkjent
sine nye sedler.
Førstehåndsomsetningen av
notfanget sei har over flere år bydd på utfordringer
for fiskere, salgslag og landindustri. Kvotene har vært
betydelige, deltakelsen i fisket stor og flåten er svært
effektiv. Samtidig har norsk landindustri i perioder ikke klart å ta
unna tilstrekkelige kvanta notfanget sei. For å få fisket
kvotene samt avviklet fisket på en hensiktsmessig måte,
har salgslagene derfor måttet anvende alternativer i førstehåndsomsetningen.
Departementet har etter årlige søknader
fra Norges Råfisklag siden 2002 gitt salgslaget dispensasjon
til å benytte russiske kjøperfartøy i
førstehåndsomsetningen av notfanget sei i 2002,
2003, 2004 og 2005. Dispensasjonen er hvert år avgrenset
til et nærmere angitt kvantum. Departementet har satt som
vilkår for de dispensasjoner som er gitt at notfanget sei
først er tilbudt norske kjøpere, og at gjeldende
minstepriser og øvrige norske bestemmelser overholdes.
Videre forutsettes det at seien fraktes direkte til Russland og
er beregnet for det russiske markedet.
Råfisklovens system innebærer
at fangster som er landet i Norge ikke kan føres ut av
landet, dersom fangstene ikke i første hånd er
omsatt gjennom eller med godkjenning av et salgslag. Det foreligger
med andre ord et transittforbud. Hvorvidt fisken er tilvirket eller ikke
er uten betydning.
EU har helt siden EØS-forhandlingene
tidlig på nittitallet uttrykt ønske om at EU-fartøyer
må gis adgang til å transittere fisk gjennom Norge.
Saken ble først løst ved EØS-utvidelsesavtalen
hvor norske myndigheter aksepterte å tillate transitt av
EU-fanget fisk. Dersom dette innfris vil EU på sin side
iverksette en tilleggskvote for fryste pillede reker som kan eksporteres
tollfritt til EU.
Det er pr. dags dato to spørsmål
som gjenstår å løse. Det ene spørsmålet
gjelder hvorvidt den fisken som skal transitteres skal veies i Norge
ved landing. Norske myndigheter har lagt til grunn at slik veiing
bør skje. Dette vil også være i overensstemmelse
med det kontrollsamarbeidet og den enighet man ellers har med Kommisjonen
på fiskeriområdet. Det andre spørsmålet gjelder
opprinnelsen på den fisken som kan transitteres. Kommisjonen
mener at ikke bare fisk fanget av EU-fartøyer skal være
omfattet, men også fisk som er fanget av fartøyer
fra tredjeland og som deretter er omlastet til et EU-fartøy.
I praksis vil dette være russisk-fanget fisk. En slik løsning
er ikke i samsvar med de forutsetninger Norge gikk inn i forhandlingene
med.
Råfiskloven er ikke til hinder for
at det inngås langsiktige avtaler mellom kjøper
og selger. Det har vært og er imidlertid store variasjoner
med hensyn til hvilke omsetningsformer som benyttes av de forskjellige salgslagene,
og i hvilken grad inngåelse av langsiktige avtaler aksepteres.
Departementet har i perioden 2003-2005 i samarbeid med
næringen drøftet hvordan det bedre kan legges
til rette for slike avtaler. I hvitfisksektoren har det i noen salgslag
lenge vært tillatt med avtaler av mer langsiktig karakter,
mens i pelagisk sektor har auksjon vært den i hovedsak
gjeldende omsetningsform.
I forbindelse med arbeidet med St.meld. nr.
19 (2004-2005) Marin næringsutvikling. Den blå åker, initierte
departementet et toårig prøveprosjekt mellom salgslagene
og landindustrien for å teste ut langsiktige avtaler. Prøveprosjektet
er nå iverksatt, og det er lagt til rette for slike avtaler
både i pelagisk sektor og i hvitfisksektoren. Prosjektet
vil bli evaluert i neste stortingsmelding om gjennomføringen
av råfiskloven og fiskeeksportloven, som skal legges frem
i 2007.
Fiskeri- og kystministeren oppfordret på Nor-Fishing i
2004 næringen til å etablere en meklingsinstans
som en prøveordning. Målsettingen med en slik
prøveordning skulle være, innenfor råfisklovens
system, å finne frem til mekanismer som kan gi bedre helhetsløsninger i
forholdet mellom fiskerne og industrien når det gjelder
uenighet ved fastsettelse av pris og oppgjørsregler.
Næringen ble i St.meld. nr. 19 (2004-2005)
nok en gang oppfordret til å komme til enighet om et prøveprosjekt
med en meklingsinstans. Som oppfølging av Stortingets behandling
av nevnte stortingsmelding inviterte fiskeri- og kystministeren
næringen til et møte for å drøfte
de nærmere rammene for et slik prøveprosjekt.
Fiskesalgslagene, FHL, NSL og Norges Fiskarlag ble i juni 2005 enige
om rammene for et toårig prøveprosjekt med en
meklingsinstans. Partene har primo november 2005 ennå ikke
blitt enige om eller utpekt en meklingsinstans.
Når hensynet til avtaket krever det,
eller for å oppnå en hensiktsmessig utnyttelse
av fangstene, kan salgslagene innføre midlertidige forbud
mot fangst eller påby innskrenkninger i fisket. Dette er
fastslått i råfiskloven § 5.
I meldingsperioden er det ikke gjennomført reguleringer
utover det som er normalt.
Salgslagene kan dirigere fangster til bestemte
kjøpere og til bestemt anvendelse når dette anses
nødvendig av hensyn til avtaket og gjennomføring
av fisket. Dette er fastslått i råfiskloven § 6.
Dette virkemiddelet har i meldingsperioden vært anvendt
av Norges Råfisklag i seinotfisket.
Råfiskloven § 3 fastsetter
at fiskesalgslag med enerett til førstehåndsomsetning
skal ha en kontrollnemnd. Nemnda velges av representantskapet og
skal i perioden mellom hvert møte i representantskapet
føre kontroll med de utøvende organers virke,
herunder vedtekter og forretningsregler.
Råfiskloven § 3 andre
ledd fastsetter at Fiskeri- og kystdepartementet skal ha adgang
til å oppnevne en offentlig kontrollør i hvert
av salgslagene. Det er i dag oppnevnt kontrollører i samtlige
salgslag.
Etter den sterke fokuseringen på ulovligheter
i fiskerinæringen i år 2000 har både
saltvannsfiskeloven og råfiskforskriften blitt endret for å involvere
salgslagene i sterkere grad i ressurskontrollarbeidet.
Videre tok Fiskeridirektoratet våren
2002 initiativet til et prosjekt for å bedre harmoniseringen
av salgslagenes og fiskerimyndighetenes virke, særlig med
tanke på ressurskontroll.
Fiskeridirektoratet er primo desember 2005 i
ferd med å avslutte sin analyse av kartlagte rutiner og
kontrollarbeid hos de ulike salgslagene. Neste fase vil være å utarbeide
forslag til styrking og samordning av ressurskontrollen, herunder
behov for endringer av regelverk og rutiner, basert på de
utførte analysene.
Fiskeeksportloven trådte i kraft 1. juli
1991 og avløste den daværende fiskeeksportloven
fra 1955. Loven regulerer en rekke spørsmål knyttet
til eksporten av fisk og fiskevarer. Samtidig er den i stor utstrekning også en
fullmaktslov som gir en rekke hjemler for departementet til å fatte
ulike typer bestemmelser. Loven har inntil 2005 i svært
begrenset omfang vært gjenstand for endringer. Ved Ot.prp.
nr. 88 (2004-2005) ble det imidlertid gjennomført betydelige
endringer.
Fiskeeksportloven fastsetter blant annet etableringen av
Eksportutvalget for fisk (EFF). Ved lovendring 17. juni
2005 vedtok Stortinget å omgjøre EFF fra forvaltningsorgan
underlagt departementet, til statlig aksjeselskap. Samtidig ble
lovens ordning med godkjenning av eksportører omgjort til
en registreringsordning hvor de gamle vilkårene for godkjenning
ble avviklet slik at det nå kun er krav om betalt årsavgift
for å bli registrert. For øvrig er EFFs virksomhet
som følge av selskapsdannelsen ikke endret.
Virksomheten finansieres ved en årlig
avgift og ved en avgift på all eksport av fisk og fiskevarer.
Som følge av Lakseavtalen av 1997 var Norge forpliktet
til å pålegge laks eksportert til EU en særskilt
eksportavgift på 3 pst. i stedet for 0,75 pst. som er den
ordinære avgiften. Med virkning fra 1. januar
2004 ble eksportavgiften redusert til ordinært nivå.
Som følge av inntektsreduksjonen har EFF justert sine aktiviteter
og redusert antall ansatte.
Etter flere år med tilbakegang økte
eksporten av norsk sjømat igjen i 2004 og beløp
seg til 28,2 mrd. kroner. Dette utgjorde en økning på 7,5
pst. fra 2003. Målt i kvantum ble eksporten redusert med
ca. 150 000 tonn til ca. 2 mill. tonn. Økningen
i prisene har mer enn kompensert for denne volumreduksjonen. Fersk
fisk utgjør en økende andel av eksporten og utsiktene
for eksporten i 2005 ser lovende ut.
Norge eksporterer sjømat til nærmere
150 land i alle deler av verden. EU er fremdeles vårt desidert
største marked og i 2004 gikk nærmere 61 pst.
av eksporten til EU, målt i verdi. Eksportandelen til EU økte
med 5 prosentpoeng fra 2003. De viktigste enkeltmarkedene for norsk
eksport er Danmark, Japan, Russland og Frankrike. Russland har vist
en spesielt sterk vekst i både 2003 og 2004, og var i 2004
det tredje største enkeltmarkedet for norsk sjømat.
De viktigste produktene i eksporten i 2003 og 2004 var laks, torsk,
frossen makrell og frossen NVG-sild.